Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Mann med hodepine og høyt blodtrykk

Min mann er 32 år gamle og plages ofte med for sterk hodepine. Samtidig virker han veldig bleik og som regel begynner det å renne blod fra nesen. Han føler seg slik ofte men ikke hver dag. Blodtrykket er 150/100 av og til 160. Da han kom til legen følte han seg helt normal og blodtrykket var godt. Legen har sagt at han må ikke bry seg om det. Det var ikke gjort noe undersøkelser.

Må nevne at i min manns familie har nesten alle medlemmer problemer med høyt blodtrykk og bruker medisin mot dette. Det var veldig vanskelig for ham å finne tid til å komme til lege og han ble ikke tat på alvor. Men kanskje virkelig vi må ikke bry oss om dette?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Stadig hodepine, neseblødning, blekhet og tidvis høyt blodtrykk synes jeg fortjener videre utredning. Det er vanskelig å si hva dette skyldes, eller om det i det hele tatt er noen spesiell årsak bak, men det bør sjekkes ut. Det bør tas generelle blodprøver i første omgang. 24-timers blodtrykksregistrering kan også bli aktuelt. Ta kontakt med legen igjen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Trening etter perikarditt

Hei. Etter en langvarig utredning inkl. CT og MR m.m., så mener hjertespesialisten at jeg sannsynligvis har hatt Perikarditt. Siste blodprøve viser ingen betennelse lengre, men jeg har fortsatt ekstraslag - som regel daglig. Legen har sagt det er ufarlig.

I sommer og høst, mens symptomene var verre og jeg sannsynligvis hadde betennelse i hjerteposen, måtte jeg til tider ta betablokker. Det har jeg forsøkt å unngå de siste månedene da jeg blir litt "sliten" av tablettene, og jeg har vennet meg til å leve med dobbeltslagene. Pulsen virker jevn. Er det uheldig for hjertet at det stadig "rister" i brystet, sånn at jeg burde ta medisin?

Jeg forsøkte å leve mest mulig normalt og holde meg i form under utredningen som varte fra mai til september. Visste jo faktisk ikke hvor syk jeg var! Gikk litt toppturer og trente moderat. Det førte til mye ekstraslag og tungpust, nesten astmatisk. Jeg fikk etter hvert info om at jeg burde la være med å trene med denne sykdommen, og det var positivt å oppdage at pusten ble bedre og energien kom tilbake med at jeg sluttet å trene!

Mitt spørsmål er: Når kan jeg begynne å trene igjen, og hvor mye kan jeg trene nå? Jeg har begynt å gå litt turer på 30-60 min. Takknemlig for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Vedrørende betablokker for ekstraslag: Dette er en symptombehandling. Om du tar behandlingen eller ikke, påvirker ikke hjertefunksjonen eller helsen, det er kun snakk om lindring av plager. Hvis du ikke har plager, trenger du ikke ta behandling. Men snakk med legen din for sikkerhets skyld.

Det stemmer at man skal unngå trening i forbindelse med perikarditt. Men det er gjerne snakk om trening av litt høyere intensitet.

Det er ingen klare retningslinjer for lenge man skal unngå fysisk aktivitet eller hvor mye man kan gjøre, da det ikke er forsket systematisk på det. Mange pasienter forteller om forverring ved trening og de fleste eksperter anbefaler derfor at man skal unngå trening, og ikke øke aktivitetsnivået over det som kreves for dagligdagse oppgaver. Anbefalingene sier at man forsøke seg på trening igjen når det ikke noen flere tegn til perikarditt igjen.

Hvis du er komfortabel med å lese engelsk vil jeg anbefale denne artikkelen om temaet:

http://www.acc.org/latest-in-cardiology/articles/2017/02/09/07/24/physical-activity-recommendations-in-patients-with-acute-pericarditis

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk

Hva betyr det når BT ligger på 180/110 P 68 Har ligget på dette over lang tid. Mann 68 år

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg får ofte spørsmål om høyt blodtrykk og har skrevet mye om det her på LHL sine sider (søk i søkerfeltet).

Et blodtrykk på 180/110 over tid regnes som uheldig og øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom som hjerneslag, hjerteinfarkt og nyresvikt. Det er viktig at du kontakter lege og får dette behandlet.

MVh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Smerter i brystet hos ung mann

Hei. Har hatt sterke smerter i brystbeinet (sternum?) Ved fysisk bevegelse (bevege hodet nedover, presse brystet frem osv) siden i går kveld. Dette har skjedd et par ganger før, men alltid gått over etter en dag. I dag morges har jeg i tillegg blitt kvalm, kortpustet og svimmel samt høy pulsøkning av minimal fysisk anstrengelse. Føles ut som jeg ikke får tilstrekkelig oksygen. Er 23 år, 185 cm, 85 kg og trener ca 5x i uken. Er dette noe jeg bør være bekymret over?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Brystsmerter skal alltid tas på alvor, men det er selvfølgelig ikke alltid en alvorlig årsak som ligger bak. Hos en ung og veltrent mann er eksempelvis trange blodårer svært usannsynlig. Muskelsmerter som følge av trening er langt vanligere. I hvert fall hvis smertene avhenger av bevegelse av kroppen. En annen tilstand man bør tenke på er betennelse av hjerteposen eller selve hjertemuskelen. Da er det ofte ledsagende feber, men ikke nødvendigvis. Jeg synes du skal kontakte lege og dette oppklart. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

TIA og migrene

For tre-fire uker siden hadde jeg et TIA (MR caput: «et lite ferskt corticalt infarkt parietalt høyre side. Eldre lakunært infarkt i venstre nucleus caudatus»). Fortsatt føler jeg meg sliten, har konsentrasjonsproblemer og vanskelig for å lese og å se på skjerm. Det står lite om ettervirkninger av TIA på nettet, så jeg lurer på hvor vanlig det er og i så fall hvor lenge jeg kan regne med at det varer.

Legene mente at hjerneinfarktet kan knyttes til at jeg har kronisk migrene. På sykehuset fikk jeg ikke noe informasjon om mekanismene bak koplingen mellom TIA og migrene, som er et stort mysterium for meg. Jeg lurer på hvor stor risiko det er for at jeg skal få nye migreneinduserte hjerneinfarkt og hva jeg kan gjøre for å hindre at det skjer. Siden jeg også har et eldre infarkt, tyder vel det på en gjentakelsesfare?

Etter TIA’et har jeg gått på blodfortynnende medisin, men vil det være nok for å hindre gjentakelse, og må jeg gå på medisinen resten av livet? Jeg har ekstremt lavt kolesterolnivå (totalnivå 2,8), lavt blodtrykk, røyker ikke, trener daglig, så jeg vet egentlig ikke hva jeg kan gjøre av egne tiltak for å redusere risikoen.

Spørsmålet er om det er farlig for meg å få migreneanfall? Problemet for meg i så fall er at jeg daglig blir eksponert for parfyme og stress på jobben og det er noen av migrenetriggerne, så det ville det bety at jeg ikke kan fortsette i den jobben jeg har nå. I etterkant ser jeg også at anfallsmedisinene jeg bruker under migrene, Almogran og Zomig, kanskje ikke bør brukes av de som har hatt TIA? Jeg er veldig takknemlig om dere har mulighet til å svare på noen av spørsmålene mine!

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 05. januar 2018
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!

Beklager sen tilbakemelding, noe som skyldes jule-og nyttårsstengt tjeneste.

Du har mange ubesvarte spørsmål og problemstillinger, og jeg skal forsøke å svare på alle. Først og fremst: det at du har synlige infarktforandringer på MR betyr at du har gjennomgått hjerneinfarkter, og ikke "bare" TIA. Dette kan igjen forklare at du fortsatt føler deg sliten og har konsentrasjonsvansker. Mange slagrammede beskriver at dette kan henge i i mange uker og måneder, så her må du bare være tålmodig. En varig forandring i hjernen etter et hjerneslag kan føre til å disse utfordringene vedvarer, selv om mange heldigvis synes de får bedre kapasitet over tid.

Jeg har forøvrig konferert med en nevrolog, som sier dette om risiko for deg som migrenepasient:

Når det gjelder migrene, er  risko for å få slag i henhold til noen studier doblet hvis man har migrene med aura. Det er usikkert om migrene uten aura har økt risiko for slag.   Størst evidens peker på migrene med aura ( synsforstyrrelser) osv, men også dette er omdiskutert. Mekanisme bak migrene og hjerneslag er i stor grad ukjent og et mysterium også for helsepersonell.  Eksakt mekanisme er ikke kjent. Størst risko for gjentagelse av nye slag foreligger  hvis man i tillegg står på p-piller og røyker. ( det første hvis vedkommende er kvinne). Ellers kan man ikke si noe sikkert om gjentagelsesfare desverre. 

Ettersom du har gjennomgått to infarkter, så bør du stå på både blodfortynnende og kolesterolsenkende - som er anbefalingene, og selv om du har lavt kolesterol.

Jeg ville nok forsøkt å bytte anfallsmedisin fra de  som oppgis til et NSAIDS som Cataflam ( migrene medisin). Hvis ikke dette har god nok effekt, bør du  ta det opp med nevrolog under en poliklinisk konsultasjon. 

Selv om du har lavt kolesterol, kan det være nyttig å forebygge nye hjerneslag med kolesterolsenkende, spesielt med tanke på det eldre lakunære infarktet. Dette bør du  også  ta opp med nevrolog på poliklinikken, be om en oppfølgingstime. Vi har ingen opplysninger om hva som er gjort av ytterligere undersøkelser som ultralyd halskar, vurdering i forhold til arvelighet og familiehistorikk, så du bør ta kontakt med lege på nevrologisk poliklinikk for å gjennomgå disse spørsmålene ytterligere.

Du spør forøvrig om migrenetriggere og jobb: dette er vanskelig å svare på. Hvis du har en migrene som du beskriver som kronisk, og at du har mange triggere i jobbsammenheng, så kan det jo være at man skal tenke på hva som er viktigst fremover. Man skal både ha god helse OG en hyggelig jobb.

Ellers legger jeg ved noen linker til informasjon for deg. Først en samleside som viser til mange sider om hjerneslag, og her kan du også melde deg inn i LHL hjerneslag for å få mye nyttig informasjon gjennom nyhetsbrev, medlemsblad og også facebookside som oppdateres jevnlig:


https://www.lhl.no/lhl-hjerneslag/
https://www.facebook.com/lhl.hjerneslag/

Jeg ser du fortsatt er i yrkesaktiv alder. Jeg vet ikke hvor du bor, men jeg kan anbefale seg å følge de unge nettverkene våre:

https://www.lhl.no/lhl-hjerneslag/hjerneslag-ung/
Disse er også aktive på facebook og andre sosiale medier.

Lykke til!

mvh
Marita L.. Bjerke

 

 

 

 

Hjerte/kar, Rettigheter

Uføretrygd etter vikariat

Hei, Fikk en infeksjon og måtte bytte hjerteklaff for ca. 3 år siden. Jobbet i barnehage 50% og ble sykmeldt i ca. 1 år etterpå. Den siste tiden har jeg vært vikar når det har vært behov for det, jobbet 2 d pr. uke nå før jul. Nå er vikariatet over, men kan blir spurt når de trenger folk. Jeg blir 63 år i mars, og synes det er veldig slitsomt å jobbe i barnehage etter hvert. ... Så jeg kjenner litt på det å ikke ha inntekt. Har jobba siden jeg var 17,5 år, med unntak av at jeg var hjemme og tok meg av barna fra 1983 til 1990 ca.

Ville gjerne ha noen råd om hvordan jeg skal forholde meg for f.eks. å få delvis uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger? Jeg har ikke noe særlig peiling på dette område, og forsøker å få litt mer kunnskap.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 05. januar 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Har du opptjent nye sykepengerettigheter, må du først være sykmeldt ett år før det er altuelt med AAP eller uføretrygd.

Vilkåret for å få AAP er at arbeidevnene din på grunn av sykdom er nedsatt med minst halvparten. I tillegg må du:

for å skaffe deg eller beholde arbeid som du kan utføre

  1. a)   ha behov for aktiv behandling, eller
  2. b)   ha behov for arbeidsrettet tiltak, eller
  3. c)   etter å ha prøvd tiltakene etter bokstav a eller b fortsatt anses for å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og at du får annen oppfølging fra NAV

Vilkåret for å få uføretrygd er at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst halvparten. For de fleste er det et krav om at det er gjennomført arbeidsrettede tiltak/arbeidsutprøving.

Din alder tilsier nok at NAV ikke vil kreve at du gjennomfører langvarige tiltak. Dermed blir den medisinske vurderingen særlig viktig.

Mitt råd er at du avtaler et møte med NAV slik at de kan veilede deg videre.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Rettigheter

Sykemeldt og ferie

Min mann ble som sagt i forrige spørsmål rammet av alvorlig hjertesvikt i april mnd., og har vært sykemeldt siden. Han har derfor heller ikke fått tatt ut noe ferie i 2017. Allikevel hevder arbeidsgiver at han har tatt ferie. Han får ikke overført ferien, og heller ikke økonomisk kompensasjon. Lokallaget hevder at "sånn er det bare"! For meg høres dette HELT urimelig ut, kan dette virkelig stemme??

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 03. januar 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

En arbeidstaker som blir helt arbeidsfør før ferie, kan kreve å få utsatt ferien til senere i året. Krav om utsettelse må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før start av avtalt ferie.

Er det ikke mulig å avvikle ferie innen utløpet av året, for eksempel på grunn av sykdom, følger det av ferieloven at alle feriedager som ikke er tatt ut skal overføres til året etter. Dette gjelder for feriedager som er regulert av ferieloven. Dvs. inntil 25 dager + 6 virkedager for de over 60.

De som har den tariffestede femte ferieuken, kan etter samtykke fra arbeidsgiver få den overført eller omgjort til lønn.

Når arbeidsgiver hevder han har tatt ut ferie, må dere be om dokumentasjon for dette.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Rettigheter

Rett til AFP når man er sykmeldt?

Hei. Etter å ha jobbet fast i en privat virksomhet, ble min mann rammet at akutt hjertesvikt i påsken. Han var meget syk, men ble operert i september. Hjertefunksjonen er fortsatt dårlig, og han har vært sykemeldt siden. Han blir 62 år i august i år, og vi lurer på om dette vil påvirke muligheten til AFP som han har tenkt på.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 03. januar 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I privat sektor er reglen at man ikke kan være 100 % sykemeldt i mer enn 52 uker de tre siste årene før man tar ut AFP. Har han siste tre år vært sykmeldt 100 % i mer enn 52 uker, må han fortsette å jobbe minst 20 % til ny beregning viser at kravet er oppfylt.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Lunge

Alder, blodtrykk, aktivitet og kols.

Er 70 år, er 186 cm høy, 85kg. Går på fjelletur 2 timer 4 ganger i uken. Ligger på 117 over og 77 under når jeg hviler. Puls 60. Er dette normalt for min alder? Ligger på 138 på 80 når jeg kommer hjem fra fjellet. Har moderat kols stabilt siste 5år. Det er 6 år siden jeg røkte sist. Er elles meget aktiv.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 03. januar 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det virker som om du er en sprek 70-åring! Det er flott med fysisk aktivitet, for det reduserer lungesymptomene ved kols. Blodtrykket på 117/77 og hvilepuls 60 slag per minutt er helt normalt. En lett økning er også helt normalt ved anstrengelser. Det er bare flott at du holder deg i aktivitet!

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Lunge

Medisiner mot pulmonal hypertensjon

Når er det nødvendig å medisinere moderat pulmonal hypertensjon? Min far har pacemaker på 11 året. Han har en EF på 51%. Han fikk idiopatisk lungefibrose diagnostisert for et år siden og medisineres for det. SaO2 94-96% i hvile. Påvist moderat pulm.hypertensjon. Han har de siste 3 årene ikke kunnet bevege seg utendørs uten å få nærsyncope flere ganger, klemt ryggen og stråling ned i magen. Pacemaker bytte er på gang. Ut i fra egen vurdering virker det som han ikke får flow til lungene ifm anstrengelse. Han har utført flere belastninger av kardiolog og lungemedisiner. Hva skal ligge til grunn for å medisinere pulm.hypertensjon?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 03. januar 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Pulmonal hypertensjon foreligger når trykket i det lille kretsløpet er forhøyet. Det kan være flere årsaker til dette, blant annet bindevevssykdom som for eksempel idiopatisk lungefibrose. De symptomene han har kan skyldes både hjertet og lunger. Behandlingen mot den tilgrunnliggende tilstand er det man først og fremst vil prøve, slik som hos din far. Hos eldre personer foreligger det oftere samtidig hjertesykdom, slik som i dette tilfellet. Behandlingsindikasjonen kan være mer komplisert i denne gruppen. Interaksjoner med andre medikamenter må også hensyntas. Bivirkninger er også viktig, blant annet faren for å utvikle for lavt blodtrykk.

Behandlingen spesifikt rettet mot pulmonal hypertensjon tar sikte på å øke funksjonsevnen. Samtidig må andre hensyn tas for å ikke å gjøre pasienten en bjørnetjeneste som følge av bivirkninger. Det at kardiolog og lungemedisiner samarbeider virker betryggende i så måte.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem