Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Kosthold

Omega-3 og omega-6

Hei. Hvor viktig er fettsyrebalansen mellom omega 3 og omega 6 for kroppen? Er det noe i veien for å få i seg omega 3 gjennom tilskudd som i tran eller fiskeolje i stedet for gjennom å spise fisk?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 06. mars 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

I et typisk norsk kosthold er forholdet mellom omega-3 og omega-6-fettsyrer mellom omtrent 1:4 til 1:5. Vi trenger begge typer fettsyrer. 

I mat utgjøres mesteparten av omega-6-fettsyrene av linolsyre. Noen hevder at mye omega-6 i kosten kan føre til inflammasjon (kroniske betennelser i kroppen), da linolsyren kan omdannes i kroppen til arakidonsyre, en annen omega-6-fettsyre som i sin tur kan fremme inflammasjon. Men hos mennesker blir linolsyren vi spiser i svært liten grad omdannet til arakidonsyre, og det er heller ikke påvist at det er en sammenheng mellom linolsyre i kostholdet og inflammasjon.

I dag finnes det ikke et tilstrekkelig grunnlag for å tilråde en spesifikk balanse mellom omega-3 og omega-6 i kostholdet. Både omega-6 og omega-3 er på forskjellige måter forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer. Mange vil allikevel ha nyttig av å få i seg mer omega-3 enn de gjør i dag. Omega-6 får så å si alle i seg nok av fra før, og et ekstremt høyt og ubalansert inntak av omega-6-fettsyrer er trolig ugunstig. 

En mer omfattende forklaring kan leses i denne artikkelen på Bramat.no

Vi anbefaler alle som tåler det å spise fisk flere ganger i uken - det gjelder også fisk som pålegg - fordi fisk er en god kilde til flere næringsstoffer. Men tran/fiskeoljekapsler med omega-3-fettsyrene EPA og DHA er også en effektiv måte å få i seg omega-3 på. Så lite som en teskje tran gir deg omtrent 1 gram EPA og DHA. Tar du tran eller andre fiskeoljetilskudd bør du sørge for at du ikke tar andre tilskudd med mye A-vitamin. 

Les mer om fisk, omega-3 og helse her: Trygt og sunt å spise mer fisk og LHL anbefaler omega-3.

Oppskrifter med fisk og sjømat finner du her: http://lhl.no/kosthold/alle-matoppskrifter/fiskeretter/ 

Plantemat og planteoljer inneholder også noe omega-3, men da i form av fettsyren ALA, ikke EPA eller DHA. ALA er også knyttet til lavere risiko for å dø av hjertesykdom. Rapsolje er en av oljene med mest omega-3, og har en balanse mellom omega-3 og omega-6 på ca. 1:2. 

Kosthold

Rug som alternativ til hvete eller bygg

Hvordan er det med rug-ris som alternativ til hvetebaserte produkter eller byggris. Er rugris sunnere? Har vært hos dere etter et infarkt. Har lagt om kostholdet (ned 30 kg) og sluttet med røyken.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 20. februar 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Rug hører til samme familie som hvete og bygg. Ernæringsmessig sett er det ikke store forskjeller mellom hele gryn av bygg, hvete og rug - rug har litt mer fiber og litt mer protein enn bygg, men når det gjelder vitaminer og mineraler er innholdet veldig likt.

Et fiberrikt kosthold med bl.a. rugbrød forbedrer risikoprofilen og er knyttet til lavere risiko for type 2-diabetes, og rug er mer mettende enn fint hvetemel. På den annen side har bygg godt dokumenterte, gunstige effekter på kolesterolverdier og regulering av blodsukker, så jeg tror ikke man kan hevde at det ene er bedre for helsa enn det andre. Hva du velger må nok bli et spørsmål om smak og behag.

Hjerte/kar, Kosthold

Margarin og høyt kolesterol

Det florerer mye varsko og advarsler om Vita hjertego'-produkter og lignende. Likevel blir man f.eks. på Lipidklinikken anbefalt disse produktene. Hva er riktig, og hvordan kan man vite hvilke råd man skal høre på? Hilsen en som har arvelig hyperkolesterolemi.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 13. februar 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei. Jeg vil ikke ta stilling til hva slags margarin (eller smør) alle bør spise, og anbefaler generelt flytende planteoljer som oliven- og rapsolje. Vita hjertego' margarin har en fettsyresammensetning som reduserer kolesterolet sammenliknet med smør, både totalkolesterolet og LDL-kolesterolet. Dette har vært testet og vist i flere norske kliniske studier.

Én av margarinene, Vita hjertego' Proaktiv, er i tillegg beriket med såkalte plantesteroler som hemmer opptaket av kolesterol fra mat, og dermed senker kolesterolet med ca. 10 prosent. Denne er beregnet for personer som trenger å senke kolesterolet. 

Hvor viktig dette er kommer helt an på: 1) hvor mye margarin man spiser, og 2) hva man sammenligner det med. Er det snakk om bare et tynt lag på et par brødskiver, vil type margarin være av minimal betydning. En gjennomsnittlig nordmann spiser omtrent en spiseskje gram margarin per dag, og rundt en teskje gram smør/blandingsmargarin.

Margarin er en likevel en kilde til en- og flerumettet fett, noe smør inneholder lite av, og inneholder ikke transfett. Det finnes belegg for at å spise mer umettet fett til fordel for mettet fett og transfett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom. 

Noen mener margarin er usunt fordi det er "unaturlig", men om det er mer naturlig for mennesker å spise smør er nok også diskutabelt. Hvorvidt noe er naturlig eller ikke har heller ikke automatisk noe å si for effekt på helsa. Tidligere var margarin rikt på industrielt fremstilt transfett, men dette er nå fjernet. Merk at margarin er omtrent like kaloririkt som smør (med unntak av lettmargarin), så det er uansett noe en bør spise i små mengder dersom man passer på vekta. 

Om du vil spise margarin i det hele tatt er til syvende og sist ditt eget valg. Dersom du ikke liker det, finnes det andre måter å kontrollere kolesterolet på. Soyaprotein, løselig kostfiber (fra f.eks. havre, bygg og fiberhusk) og mandler er noen eksempler på matvarer som bidrar til å senke kolesterolnivåene. I ditt tilfelle anbefaler jeg å lytte til dem som har best kompetanse på arvelig høyt kolesterol.

Vennlig hilsen Erik

Kosthold

Pollenallergi og allergi mot frukt og nøtter

Hei. I tillegg til kols og astma har jeg pollen- og matallergi for bl.a frukt, nøtter, osv. Er det noe kostholdsråd man kan holde seg til for å få erstattet vitamin mangel? På forhånd takk

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 04. februar 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei. Ved pollenallergi kan man få problemer med enkelte typer frukt og nøtter. Har man bjørkepollenallergi er reaksjoner på hasselnøtt og mandler vanligst, samt epler, pærer, steinfrukter (f.eks. plommer), rå gulrot og selleri. 

Reaksjonene på frukt gjelder som regel fersk frukt og grønt, ikke varmebehandlet. Kokt eller stekt frukt og grønt kan derfor ofte spises av pollenallergikere.

Du trenger sannsynligvis ikke å unngå alle typer frukt eller grønnsaker, men må prøve å finne typer du tåler. De fleste med pollenallergi tåler kokte grønnsaker og friske bær (blåbær, bringebær), druer og melon. Bær er en veldig god kilde til bl.a. C-vitamin og fiber.

Fruktjuice og hermetisk frukt tåles også ofte, ettersom frukten da er varmebehandlet. Dette er også med på å dekke vitaminbehovet ditt. 

 

At du må unngå nøtter, gir i seg selv ikke risiko for mangler på vitaminer og lignende. Men dersom du må ha et veldig snevert kosthold pga. allergiene er det lurt å ta en multivitamintablett som inneholder 100 % av dagsbehovet for vitaminer. En blodprøve hos fastlegen din kan vise om du har underskudd på vitaminer eller mineraler. Det er mest relevant å sjekke nivåene av C-vitamin og folsyre. 

Hjerte/kar, Kosthold

Kokos og hjerte- og karsykdom

Hei, for 2 år siden hadde jeg et lite hjerteinfarkt og ble akutt innlagt i 5 dager. I etterkant deltok jeg på hjerteskole, og der fikk deltagerne b.l.a informasjon om at kokos burde vi ikke spise, da det var i samme kategori som palmefett og er uheldig for hjerte- kar sykdommer. Men jeg fant det i en oppskrift her på dere hjemmeside. Hva anbefaler LHL når det gjelder kokos?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 05. januar 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, først vil jeg vise til dette spørsmålet på Spør eksperten fra 2014: "Er kokosfett bra eller farlig fett?"

Én av våre oppskrifter på hjemmesidene inneholder kokosmelk (lett) (http://lhl.no/kosthold/alle-matoppskrifter/kyllingretter/kylling-tikka-masala-med-fullkornris-og-salat/), som er en viktig ingrediens i en del asiatiske retter.

Kokosmelk inneholder relativt mye mettet fett sammenliknet med både helmelk og fløte. Men den lette kokosmelken inneholder bare 1/3 av det mettede fettet i vanlig kokosmelk. 

Vi vet ikke sikkert om det å spise mer kokosfett øker sannsynligheten for å få hjerte-karsykdom. Rent kokosfett inneholder mye mettet fett, faktisk mer enn meierismør. Generelt anbefales det å få mer umettet fett enn mettet fett i kostholdet, blant annet fordi et kosthold med mye mettet fett kan øke nivåene av LDL-kolesterol.

Denne effekten varierer fra person til person, men også hvor det mettede fettet kommer fra. Noen mettede fettsyrer har liten eller ingen effekt på kolesterolnivåene i blodet. 

Kokosfett inneholder særlig mye av en type mettet fettsyre (laurinsyre) som i hovedsak øker nivåene av HDL-kolesterol, ikke LDL. Høyere nivåer av HDL-kolesterol er ikke forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. 

Det vesentlige spørsmålet er: Hvilken effekt har kokosfett sammenliknet med andre typer fett? Kokosfett ser ut til å gi mindre kolesteroløkninger enn smør, men det har også vært vist at kokosfett øker LDL-kolesterolet sammenliknet med olivenolje.

LHL anbefaler å velge annet plantefett enn kokosfett, bl.a. fordi kokosfett har svært lite umettet fett og fettløselige vitaminer, og fordi olivenolje og rapsolje har vist seg å være gunstig for hjerte-kar-helsen. Dette betyr ikke at man trenger å unngå enhver mengde kokosfett, og litt kokosmelk er det også uproblematisk å spise av og til. 

Hjerte/kar, Kosthold, Fysisk aktivitet

Blodtrykksmedisiner

Hei, jeg er en kvinne på 45 år som har startet behandling mot høyt blodtrykk. Det høye trykket ble oppdaget da jeg tok kontakt med lege etter synsforstyrrelser, samtidig som jeg følte meg uvel og opplevde et trykk i hodet. Lege mistenkte TIA og sendte meg til sykehus. Blodtrykk ble målt til ca. 210/110. På sykehus ble det tatt flere blodprøver, EKG, CT av hjerne, røntgen av lunger og ultralyd av nyrer. Ingen unormale funn avdekket. Jeg ble satt på Triatec 2,5 og tar nå en tablett hver morgen og kveld. Etter et døgn med hvile og medisin så ble trykket målt til 159/98. Om en uke skal jeg til fastlege for kontroll av blodtrykk, samt ta stilling til videre behandling. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til sterke medisiner - preparatomtalen til Triatec er jo egnet til å skremme vannet av hver og en.... Min innstilling er å behandle blodtrykket med lavest mulig doser og med medisiner som gir minst mulig bivirkninger. For meg er livskvalitet av vesentlig større betydning enn "evig liv" med plager som følge av bivirkninger. Har dere noen anbefalinger i forhold til behandling og hvilke medisiner som kan være verdt å prøve ut? Kan nevne at jeg er normalvektig, røyker ikke, trimmer jevnlig, jobber mye, formen oppleves som god. Har sannsynligvis hatt høyt blodtrykk over en lengre periode. Muligens genetisk disponert for hjerte- og karsykdommer.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 24. november 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei

Triatec er blant de mest brukte blodtrykkssenkende medikamentene vi har. Behandlingen er veldokumentert og min erfaring er at de aller fleste tolererer denne medisinen godt og har lite eller ingen bivirkninger. Så min vurdering er at du har fått bra behandling så langt for ditt høye blodtrykk. Dosen av ethvert medikament vil justeres i forhold til behandlingsrespons og man har et behandlingsmål man styrer etter. Målet for blodtrykksbehandlingen er hos ellers friske < 140/90 mmHg. Dersom man får bivirkninger av ett medikament er det mange andre mulige man kan bytte til. Noen ganger når man ikke behandlingsmålet med bare ett medikament, og det kan være bedre å behandle med to eller flere i middels dose framfor ett i maksimal dose. Flere blodtrykksmedisiner finnes av den grunn også sammen i kombinasjonspreparater slik at man kan få to blodtrykksmedisiner i en tablett. Du har middels dose av Triatec. Håper du kan slippe mer eller flere medikamenter og at du tåler medisinen bra. Dersom legen mener du bør ha mer medisin skal det ligge en god vurdering bak den avgjørelsen.

I tillegg er det flere ting man kan gjøre selv for å bidra til lavere BT og bedre blodtrykksregulering. Du nevner at du allerede gjør flere av disse tingene, fortsette med det! Det er viktig å ikke røyke eller snuse, trene regelmessig, holde seg normalvektig, ikke overdrive alkoholinntak, sunt kosthold med mye frukt og grønt og helst lavt saltinntak og begrense stress. Vi har alle ulik sårbarhet for å utvikle risikotilstander og sykdomstilstander. Dersom du har flere i nærmeste familie med høyt blodtrykk og/eller hjerte-/karsykdom, særlig i ung alder, er det desto viktigere å komme tidlig i gang med behandling av et høyt blodtrykk, både livsstil og medikamenter. Dette for å forebygge komplikasjoner av et høyt blodtrykk over tid.

Lykke til!

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

 

Kosthold

Svisker og Marevan

Hei; Jeg er Marevan bruker, og ligger vanligvis stabilt på 2,5 - 3,5 som INR verdi. Ved målingen i dag, hadde jeg en vesentlig høyere verdi. Jeg har spist mye svisker i senere tid, vil dette kunne gi seg utslag i en unormal høy INR verdi?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 17. november 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei,

Det er ikke kjent at å spise svisker påvirker INR-verdien når man tar Marevan. Svisker har relativt lite K-vitamin, men det kommer an på hvor mye man spiser. Én sviske har like mye K-vitamin som omtrent en femtedel av en liten brokkolibukett - m.a.o. veldig lite (ca. 6 mikrogram per sviske). Siden svisker er tørkede, er de mer konsentrerte på K-vitamin enn fersk frukt.  

Kosthold

Bruk av omega-3 sammen med Albyl og Marevan

Kjenner man til om det er negativt å benytte et "nytt" omega 3 preparat som går under betegnelsen Calanus olje når jeg går på både albyl og marevan?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 18. oktober 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei. Samspillet mellom dette preparatet og Marevan eller Albyl-E har så vidt jeg vet ikke vært undersøkt. Samtidig bruk av fiskeolje og Marevan kan øke blødningstendensen. Det samme gjelder Albyl-E. En døgndose på 1 gram omega-3-fettsyrer har kanskje ikke en slik effekt, men det er vanskelig å forutsi.

Produsenten skriver selv: "Personer som tar blod-fortynnende medisiner bør kun bruke Calanus Oil etter samråd med sin lege." 

Kosthold

Kan jeg spise mørk sjokolade hver dag?

Hei! Har arvelig høyt kolesterol og er medisinert for dette, er slank og blodsukkerverdier er veldig bra. Har hatt 2 hjerteinfarkt og har siste 3 uker vært på hjerterehabilitering, oppholdet var svært lærerikt og nyttig og føler jeg kan stole på det som ble lært der.

Var rett etter oppholdet til oppfølging hos annen hjertelege og sitter, atter en gang,med motstridende informasjon. Veldig frustrerende. En sier at mørk sjokolade (70% eller over) kunne man trygt spise og gjerne litt hver dag, oppmot 50g. En annen sier NEI, at en kan spise litt, max 1 gang per uke og at pga. kakaosmøret kan kan like gjerne spise vanlig sjokolade (med melkefett)... så,hvem har (mest) rett??

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 23. september 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, dette er en veldig interessant problemstilling. 

Personer som har arvelig høyt kolesterol anbefales som regel å spise lite mettet fett som en del av en kolesterolsenkende kost. Mettet fett generelt øker kolesterolet.

Mettet fett utgjør ca. 40 % av kaloriene i mørk sjokolade, mens melkesjokolade har noe mindre mettet fett. En stor andel av de mettede fettsyrene i sjokolade er imidlertid av en type som heter stearinsyre, og den øker ikke kolesterolet. Sjokolade inneholder også en del enumettet fett som ikke øker kolesterolet, samt en del fiber som kan senke kolesterolet.

Det finnes flere studier som viser at mørk sjokolade ikke øker kolesterolet, men disse studiene er kun utført med friske mennesker.

Jeg har forhørt meg med Nasjonal kompetansetjeneste for barn og voksne med familiær hyperkolesterolemi ved Oslo Universitetssykehus. De anbefaler å begrense mengden sjokolade til et minium, og aller helst velge annet godteri. Dersom man likevel vil spise sjokolade, oppfordrer de til å velge sjokolade som også inneholder nøtter eller gelé. Det har under halvparten så mye mettet fett som mørk sjokolade. Et annet alternativ er marsipan med sjokoladetrekk, fortrinnsvis uten tilsatt sukker.

Til syvende og sist er den avgjørende faktoren hvor mye man spiser. Selv om media ofte gir inntrykk av at sjokolade er veldig sunt (det er jo det folk vil høre), bør en fortsatt se på det som snop, og ikke et daglig "tilskudd" man absolutt må ta hver dag. Hvis du begynner å spise litt hver dag, bør du få målt kolesterolverdiene dine igjen, f.eks. etter noe måneder. 

Kosthold

Kosthold og magefett

Hvor farlig er det å legge på seg på maven? Jeg har dessverre den disposisjonen at jeg legger på meg på maven. Og selv om jeg lever normalt sunt har jeg for mye mavefett. Nå har jeg fått hjerteinfarkt og lurer på om magefettet kan være hovedårsaken til at jeg fikk hjerteinfarkt? I tillegg hva kan jeg så gjøre med dette fettet. Jeg har virkelig strevd med lavkarbo og riktig kost, men magefettet består.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 15. september 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei. Hvor på kroppen fettet er spiller en rolle, og mye fett rundt magen er skadelig. Det indikerer at det er mye fett rundt organer som hjertet og leveren. Ideelt sett bør livvidden for en kvinne være høyst 80 cm, mens en livvidde over 88 cm antyder et høy risiko for følgesykdommer. For menn er under 94 cm ideelt, mens over 102 cm angir høy risiko.

Kondisjonstrening med middels-høy intensitet kan redusere mengden fett rundt organene uavhengig av hvor mye vekt du går ned. Trening med vekter kan også bidra til å redusere magefettet. Røykere har også oftere mer magefett, selv om de kan være normalvektige. Hvorfor noen får mer magefett enn andre kommer også an på faktorer man ikke kan gjøre noe med, slik som alder og genetikk. 

Det er lite bevis for at bestemte typer mat fører til mer eller mindre magefett. Aller viktigst er det at du følger et kosthold du klarer å holde deg til. Hvis du utelukker en stor gruppe matvarer kan det bli lett å miste motet og gi opp.

På den annen side er det en fordel å spise mat du blir mett av uten å spise for mange kalorier (les mer om kalorier på våre nettsider her). Fyll opp med fibberike matvarer som grønnsaker og frukt, og magre proteinrike matvarer som ren fisk, rent kjøtt, melkeprodukter og/eller belgvekster (bønner og linser). Les mer om fiber her: Kostfiber - mer enn bra for magen!

Begrens inntaket av raske karbohydrater i form av:

  • ·         søte drikker (brus, saft juice)
  • ·         søtsaker
  • ·         frokostblandinger med mye sukker og lite fiber
  • ·         lyst brød og andre bakevarer laget på finmalt mel
  • ·         hvit ris
  • ·         hvit pasta

 

 

 

 

 

 

·          Velg heller langsomme karbohydrater i form av:

 

 

  • ·         grønnsaker
  • ·         grovt brød og knekkebrød
  • ·         frokostblandinger med mye fiber og lite sukker
  • ·         belgfrukter (bønner, erter og linser)
  • ·         bær og frukt

Det er også viktig å huske at å gå ned så lite som 5-10 prosent av kroppsvekten er gunstig for helsa.

 

 

 

 

 

 

 

Her finner du flere kostholdsråd som kan være relevant for deg: http://www.lhl.no/hjertesykdom/metabolsk-syndrom/,