Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Fjerne kalsium fra åreveggene

Siden edta ikke beviseligt virker til fjerning av kalsium fra åreveggene, hvilket alternativ finnes til dette?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 21. november 2017
Helge Istad, Overlege

Når man måler kalsiuminnhold i åreveggene er dette uttrykk for at der er tilkommet avleiringer(fortykkelser) i åreveggen som inneholder kalsium. Slike kalkavleiringer i moderat grad er vanlig å finne hos personer etter 60-70-årsalder. Hos noen er de uttrykk for trange kransårer, som kan ha behov for behandling(utblokking). Dette er imidlertid avhengig av om pasienten har symptomer, og om kalkavleiringene medfører redusert blodstrøm til hjertemuskelen under fysisk belastning. Det siste kan man vurdere ved f.eks. å utføre en belastningstest(sykkel/tredemølle) hos hjertespesialist.

Medisiner som fjerner disse kalkavleiringene i åreveggen finnes ikke.

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk om natten

Hei, Jeg er 60 år og har høyt blodtrykk. Fastlegen min har tatt blodtrykk døgnmålinger. Jeg bruker Norvasc 5 mg. Målinger viser normalt blodtrykk på dagtid, men lett høyt om natta (gjennomsnitt 155/90). Skal man gjør noe med det?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 21. november 2017
Helge Istad, Overlege

Det normale er at kroppens reguleringsmekanismer sørger for at blodtrykket er lavere om natten enn om dagen. Ved noen tilstander, for eksempel når man har hatt diabetes i mange år, kan dennne normale variasjonen i blodtrykk bli borte.

Dersom man ikke finner noen spesiell forklaring på at ditt blodtrykk er høyere om natten enn om dagen så foreslår jeg at du tar din blodtrykkstablett om kvelden, i stedet for om morgenen.

Hjerte/kar

Hjerneblødning og synsvansker

Hei kan synet man mistet i hjerneblødning komme tilbake.

Mvh søster til en som er 50 og hadde hjerneblødning i helgen

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 21. november 2017
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!

Takk for spørsmålet, som dessverre ikke er så lett å svare på uten å kjenne til mere detaljer.
En hjerneblødning kan påvirke både synsbanene/synsnerven som strekker som en slags tråd fra bak øyet og gjennom hele hjernen, og området i hjernen som tolker synsinntrykkene. Hjerneblødning kan skape økt trykk i hjernen som klemmer på synsnervene, forbigående. Hvor i hjernen blødningen ligger og størrelsen på denne, vil være avgjørende for videre prognose. De som kan svare bedre på dette spørsmålet, er de som har ansvaret for behandlingen av din søster.

Du kan lese mere om synsvansker etter hjerneslag her. I denne artikkelen er det også beskrevet rehabiliteringstilbud for synshemmede etter hjerneslag, som gis på Hurdal syns- og mestringssenter.

Med ønske om god bedring for din søster!
mvh
Marita L. Bjerke

 

Hjerte/kar

EF på 22%

Hei. Eg er ein mann på 57 år. Dei 2 første hjarteinfarkt fekk eg i 1994, det seiste med hjartestopp. Det seiste stor hjerteinfarktet fekk eg i 2008. Har hatt fleire små hjerteinfarkt innimellom (8). Har mange PCI og stenting. Har ikkje vært i form på lenge, bli lagt inn på lokalt sjukehus i mai i år, hadde då gått med angina i fleire dagar, hadde også innimellom raske hjerteslag (flimmer?). Tok isotopkardiografi i september i år. Fekk ikkje tilbakemelding frå fastlege om prøvesvara. Har ein anna sjukdom som må følgast opp kvart halvår. Hadde time hjå fastlegen no i november, i den forbindelse spurte eg etter prøvesvara frå isotopkardiografi. Prøvesvara viste EF 22% ved kvile og EF 28% ved aktivitet. I 1994 var EF på 45%. Er dette noko som ein burde følgje opp?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

JA, i aller høyeste grad! EF sier noe om hjertets pumpekraft. Normal EF er over 60% og 22% regnes som en alvorlig svekkelse. Dette kalles hjertesvikt og pasienter med denne tilstanden føler seg i dårlig form; tretthet, tungpust, svimmelhet kan være noen av symptomene. Hjertesvikt skal behandles etter egne retningslinjer. Du må be fastlegen henvise deg til en kardiolog på sykehuset for videre vurdering.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hoven rundt anklene - hjerteproblem?

I min slekt er det mye hjertesykdommer fra slutten av 50 årene. Min mor fikk påvist hjerteklaffefeil i 60 årene og min far fikk angina i slutten av 50-årene. Jeg har fått diagnosen astma. Er hoven rundt anklene Kan denne diagnosen være feil. Kan det være hjerteproblem.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, i prinisippet kan det jo hende at astmadiagnosen er feil, eller at du har noe annet i tillegg også. Jeg synes det er god grunn til at du bør oppsøke legen din og få dette sjekket nærmere. Lytting på hjertet, EKG og blodprøver er en grei start. Røntgen av brystkassa og ultralyd av hjertet kan være aktuelt dersom legen vurderer det dithen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Alkalisk fosfatase - blodprøve

Hei. bør jeg bekymre meg for alkalisk fosfatase på 118. resten av leverprøvene var ok. mann 42

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Alkalisk fosfatalse (ALP) er en test som brukes for å påvise sykdom i lever eller skjellett. Hos unge mennesker (de under 18) er ALP betydelig høyere fordi skjellettet deres vokser. Normalverdi for de under 18 er opp til 400. For voksne/eldre er normalverdien under 105. Men her er det viktig å huske på et par ting: Normalverdien synker ikke fra 400 til 105 på dagen man fyller 18. Det er en gradvis reduksjon. For en 42-åring kan 118 være normalt.

Videre så må ALP alltid sees i sammenheng med andre leverprøver og skjellettprøver, og ikke minst i sammenheng med det kliniske bildet; pasientens symptomer og tegn. For noen kan en verdi på 118 være helt normalt, og ikke tegn på noe galt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertemedisiner og depresjon

Hei. Etter 1,5 år med utredning av hjertesykdom der jeg måtte bruke mye medisiner frem til jeg sa stopp. Medisiner gjør noe med meg slik at tankene ofte går over i depresjon og lysten til å leve blir mindre. Dette etter selv ha erfart to forsøk på å avslutte livet mens jeg gikk på betablokkere og blodfortynnende medisiner. Er idag medisinfri til tross for litt plakk på en kranseåre. Har lagt om kostholdet og vekta gikk ned og er stabil på 86 kg og høyde er 176. Er 46 år og mann. Jeg er nå henvist til Rikshospitalet i Oslo. Har hatt flere ekg målinger og diagnose er Paroxymal atrieflimmer. Jeg har til tross for alle medisiner og alle ubehag av disse samt gode målinger som viser flimmer nå måtte bruke en ny medisin Tambocor. Ikke fått den på resept ennå.

Lege på Rikshospitalet sier jeg ikke skal ha blodfortynnende pga større sjanse for blødning enn blodpropp. Det er jeg glad for. Men når det kommer til Tambocor så er jeg redd for at jeg på nytt skal ende opp med depresjoner og miste lysten på livet. Jeg har brukt flere mnd på å komme meg opp igjen etter alle bivirkninger av medisiner og føler at jeg nå er tilbake på 80% av den jeg var før utredning startet. Innerst inne har jeg bestemt meg for å ikke godta den nye medisinen. Heller leve med atrieflimmer siden jeg ikke får ablasjon. Hva er risikoen for å gjøre det jeg skriver? Jeg kan nevne at jeg før utredning på hjertet var livsglad og hadde mange planer for fremtiden. I dag så er det blitt slik at jeg heller er glad for hver dag jeg har det bra men fremtiden betyr ikke det samme som før. Om jeg skulle dø i morgen så får det bare skje. Altså har medisiner som skulle hjelpe meg ødelagt livet og tatt fra meg livsglede. Hver gang jeg tok opp mine egne antagelser om medisiner og depresjon så ble dette av lege avfeid som bakenforliggende årsaker. Medisin gjør ikke slikt. Har vært i kontakt med legemiddelverket både på telefon og e-post, har der fått god innsikt i hva medisiner kan gjøre for enkelte av oss selv om jeg nok er blant fåtallet. Depresjon var mere vanlig av betablokkere enn de fleste leger vil snakke om og dette kommer nok av at de ikke bruker mye tid på det fremfor å få skrive ut resepter.

Jeg var idag på apotek og spurte der en farmasøyt om hva jeg kunne forvente med bruk av Tambocor. De kunne ikke svare og da er jeg enda mer skeptisk til å bruke den. Valget mitt blir å nekte å ta denne. Og håpe at lege på Rikshospitalet ser dette fra min side og. Om ikke går livet videre i usikkerhet. Men det bety uansett ikke noe lengre.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for viktig innlegg og spørsmål

Dessverre er det slik at alle medisiner kan ha bivirkninger. For betablokkere er depresjon en mindre vanlig, men likevel kjent bivirkning. Pasienter rammes av bivirkninger i ulik grad. Noen merker ingenting, mens andre dessverre kan oppleve dyp depresjon.

Du spør hvor farlig det er å akseptere paroxysmal atrieflimmer og droppe medisiner (blodfortynnende og rytmeregulerende). Det kommer an på helsesituasjonen til pasienten ellers. Hvis man er under 65 år, ikke har høyt blodtrykk, ikke har hjertesvikt, ikke har diabetes, ikke har hatt slag tidligere, ikke har hjerte- og karsykdom ellers, så er det ikke farlig å ha en ubehandlet paroxysmal atrieflimmer. Du kan i perioder få litt høy puls og bli tungpusten og svimmel, men farlig er det som regel ikke. Har du derimot to eller flere av de faktorene nevnt over, øker risikoen for hjerneslag, og da er det grunn til å forebygge det med blodfortynnende medisiner.

Hva angår ablasjon, så er dette kun en symptomlindrende behandling. Det er en behandling for de som er mye plaget med flimmer (hyppige og plagsomme anfall). Ablasjon endrer antageligvis ikke risikoen for hjerneslag.

Tambocor er et medikament som brukes for å hindre at man stadig for anfall med flimmer. Depresjon er en bivirkning som kan forekomme også med dette middelet, men i følge preparatomtalen er forekomsten av dette mindre vanlig enn ved betablokkere.

Jeg håper du har fått noen svar og at du kan den beslutningen som passer deg best i samråd med legene dine.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lav puls av metropolol

Hei, Jeg har fått påvist høyt stoffskifte og plages blant annet med høy puls og hjertebank, i den forbindelse har jeg startet med Metropolol. Jeg har ikke startet med andre medisiner enda. Første dose var 50 mg og pulsen ble liggende i underkant av 60 i nesten 2 døgn. Jeg var meget tung og slapp, jeg lot derfor være å ta neste tablett. Påfølgende natt og morgen våknet jeg med 130 i puls og tok 25 mg. Pulsen min er fremdeles rundt 60 nå, 1 døgn senere. Skal jeg ta en ny dose allikevel? Jeg var i telefonisk kontakt med lege i går og han sa at jeg skulle fortsette, men usikker på om han oppfattet helt hva som skjedde første ved første dose.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Effekten av Metoprolol er nettopp å senke pulsen, samt forhindre at den blir for høy. Men det er ulikt hvor sensitive ulike pasienter er for middelet. Noen får veldig lav puls og blir slappe selv av lave doser som 25 eller 50 mg, mens andre ikke kjenner noe selv om det går på maksdose på 200 mg. Det kan dessverre iblant være vanskelig å finne optimal dose.

Hos deg er det stoffskifte som er årsaken til den høye pulsen. Når dette har blitt bedre behandlet, vil pulsen ro seg, og behovet for pulsreduserende medisiner vil også bli borte.

I mellomtiden er du nødt til å ha tett dialog med legen din for å finne frem til en behandling som er både god og som gir lite bivirkninger. Det finnes alternativer til metoprolol og kanskje du skulle bedt legen om å vurdere andre typer. Bisoprolol er et annet medikament i samme klasse som kanskje fungerer bedre. Alternativt kan istedet prøve en såkalt kalsiumkanalblokker, eksempelvis isoptin. Dette kan du diskutere nærmere med legen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Laser og pacemaker

Hei. Jeg er mann og 27 år gammel. Hatt pacemaker i 9,5 år pga. hjertefeil fra fødselen. Bruker medisin fast hver morgen og kveld, Selo-Zok 100mg. Jeg lurer på om jeg kan ta laserfjerning av hår på kropp og ikke rett mot pacemaker f.eks ansikt, rygg, mage, arm, skuldre, armhule, legg og usikker om kan bryst? Tåler jeg laserhårfjerning mot bryst på området pacemaker eller ikke? Og sikkert laser har mange forskjellige typer f.eks IPL (Intens Pulserende Lys), Diodelaser, vanlig laser.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det foregår ingen overføring av elektrisistet eller elektrisk strøm ved slik laser-behandling og pacemakeren din blir ikke påvirket. Du kan trygt bruke slik behandling.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Liten klaffefeil og trening

Hei! Har fått konstatert en liten medfødt feil på ene hjerteklaffen på ultralyd nylig. Mitt spørsmål er om det er noen form for trening jeg bør holde meg inna? Og noen trening som kan være bra for meg?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Små klaffefeil er som regel ikke noe problem for pasienten og krever verken behandling eller begrensninger.

Jeg tar forbehold om at du ikke skriver noe om hvilken type feil det er og på hvilken klaff den sitter. Jeg antar likevel at du har fått påvist en liten lekkasje?

Jeg en liten lekkasje er det ikke noe problem å trene. Du kan godt trene med høy intensitet.

Mvh

Wasim Zahid