Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Kosthold

Anti-inflammatorisk mat?

Hvilke råd vil du gi om mat/kost som virker anti inflammatorisk? Noen spesielle matvarer med ekstra god effekt. Omega 3 har vel en slik effekt? Dosering? Er det matvarer som øker inflammasjon? Takker for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 15. september 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Først må jeg påpeke at inflammasjon (kronisk betennelse) er komplekst. Inflammasjon kan være både uønsket og uønsket og livsnødvendig på samme tid! Vedvarende, lavgradig inflammasjon er imidlertid forbundet med hjerte- og karsykdom. Aterosklerose, eller åreforkalkning, kalles ofte for en inflammasjonssykdom, da inflammasjon bidrar til bl.a. avleiring av fettstoffer og til dannelse av blodpropp. Men det er fortsatt uklart om det å redusere inflammasjon faktisk reduserer risikoen for hjertesykdom, selv om en del taler for det.

Inflammatoriske stoffer i blodet produseres av bl.a. leveren og hvite blodlegemer, men også av fettvevet. Derfor er overvekt og fedme forbundet med mer inflammasjon. For å redusere inflammasjon er derfor varig vektreduksjon viktig dersom man er overvektig, spesielt om man har mye fett rundt magen. 

Kosthold med mye grønnsaker og frukt, fullkornnøtter moderate mengder enumettet fett (fra "extra virgin" olivenolje) og fiskeolje (omega-3-fettsyrer) til fordel for raffinerte, karbohydratrike matvarer med lite fiber, mettet fett og transfett, er knyttet til lavere nivåer av markører på inflammasjon. Studier har også vist at matvarer som er rike på visse plantenæringsstoffer - slik som mandler, soyaprotein og løselig fiber fra grove kornprodukter - har gunstige effekter på inflammatoriske markører. 

Kosthold

Kaffekapsler og kolesterol

Min kjære er en mann i 40-årene som tidligere har hatt et hjerteinfarkt og har blitt bypassoperert. Han går nå på blodtynnende medisiner, kolesterolsenkende medisiner og beta-blockere. Saken er at han har nylig fått en Nescafé Dolce Gusto kaffemaskin i gave av familien, før dette drakk han som oftest filterkaffe. Han drikker gjerne 3-6 kopper kaffe daglig.

Jeg har nå lest at dolce gusto kapslene inneholder 1-2% fettstoffer, mens vanlig filterkaffe kun inneholder ca. 0,2% fettstoffer, fordi de fleste fettstoffene da blir fjernet av filteret. Disse fettstoffene har jeg lest at ikke er bra for hjertet. Dette bekymrer meg. Hva mener dere eksperter? Er det greit for han å fortsette å drikke Nescafé Dolce Gusto kaffe, eller burde han gå tilbake til filterkaffe?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 01. september 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei. Kaffe inneholder fettstoffer som har en kolesteroløkende effekt. De påvirker først og fremst nivåene av LDL-kolesterol (det "dårlige" kolesterolet). 

Innholdet i kaffekapsler o.l. har ikke vært godt undersøkt. Ifølge Nestlé inneholder Dolce Gusto som du sier 1-2 % fettstoffer. Dette er mer enn vanlig filterkaffe. Undersøkelser av kaffeputer (som har et papirfilter) har funnet nivåer på lik linje med filterkaffe og pulverkaffe.

Selv om kapsler kan inneholde mer fettstoffer enn filterkaffe, inneholder kokekaffe mer enn 10 ganger mer. Fem kopper kokekaffe eller presskannekaffe per dag kan øke kolesterolnivåene med 0,2 mmol/l, men om kapselkaffe påvirker kolesterolverdiene har aldri vært undersøkt vitenskapelig.

Mitt råd er derfor å eksperimentere litt selv ved å måle kolesterolverdiene etter noen uken med Dolce Gusto-kaffe og deretter etter noen uker med vanlig filterkaffe, for å se om det er noen forskjell. 

Les mer om kaffe på våre nettsider: http://www.lhl.no/om-lhl/aktuelt/2014/kaffe--godt-for-hjertehelsen/ 

Kosthold

Kosttilskudd sammen med Albyl E og Simvastatin

Kan jeg ta kosttilskuddet Avant Garden og Møllers omega-3 hjerte sammen med Albyl E og Simvastatin

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 26. august 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei. Jeg kjenner ikke til at kombinasjonen av Avant Garden og Albyl E eller Simvastatin har vært undersøkt. Ut ifra ingredienslisten kan man anta at det er trygt, men store doser omega-3 og noen urtetilskudd kan teoretisk sett påvirke blødningsrisikoen i kombinasjon med Albyl E. På generelt grunnlag er dosen i Omega-3 Hjerte sannsyligvis ikke så stor at det utgjør noen fare. 

Det beste for deg er at du uansett informerer legen din om alle kosttilskudd du ta eller planlegger å ta, ettersom medisindosen muligens må justeres dersom det er nødvendig. 

Les gjerne mer om mat, kosttilskudd og medisiner her: http://www.lhl.no/kosthold/ernaring-og-helse/medisiner-mat-og-kosttilskudd/. 

Hjerte/kar, Kosthold

Plantebasert kosthold

Hei!

Jeg har nå lest gjennom samtlige av artiklene som er lagt ut på ernæring og helse-siden (http://www.lhl.no/kosthold/ernaring-og-helse1/). Der opplever jeg at det er mye god informasjon, men at det er for mye detaljer til at hovedbudskapet blir klart nok. Hovedrådet er rett og slett alt for diffust, tvetydig og generelt: "Det beste kostrådet er å spise alt med måte." Hva dette betyr er vanskelig å si, hvis man ikke vet hva "med måte" innebærer (uprossesert/hel belgfrukt, korn, nøtter, frukt, grønnsaker og vann har vel f.eks. større "med måte"-toleranse – iaf målt i antall gram pr dag – enn f.eks. salt, sukker, mettet fett og alkohol?).

Derfor blir spørsmålet mitt: Hva er årsaken til at LHL ikke simpelthen anbefaler et 100 % plantebasert, helt og naturlig kosthold, uten tilsatt (prosesserte) karbohydrater, fett og alkohol, som det beste kostrådet? Det er etter min mening konkret, lett å forholde seg til, og oppnår – så vidt jeg kan se – samtlige av de elleve kostholdskomponentene du skrev om at forskerne ved Harvard Medical School har kunnet måle med harde tall (http://www.lhl.no/kosthold/ernaring-og-helse/bedre-kosthold-etter-hjerteinfarkt-kan-gi-lengre-liv/), med unntak av komponent nummer seks ("omega-3-fettsyrer fra fisk").

Bortsett fra vitamin b12, vitamin d og nettopp omega-3 – som befolkningen (i USA, jeg har ikke slått opp Norge) uansett burde ta tilskudd av, fordi de fleste får i seg for lite – er vel samtlige av næringsstoffene vi trenger godt dekket av et slikt allsidig, 100 % plantebasert, helt og naturlig kosthold?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 11. august 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for et godt innspill og en interessant problemstilling.

Jeg kan godt forstå at råd om “moderasjon” og “balanse” virker abstrakt og upresist. Men det er fordi vi vet mest om det grunnleggende, selv om det finnes en rekke måter å variere dette på etter individuelle behov og preferanser.

LHL anbefaler et plantebasert kosthold, i betydningen et kosthold hvor hovedtyngden utgjøres av næringstett mat fra planteriket. Vi forholder oss til målene i den nasjonale og nordiske ernæringspolitikken, som innebærer et redusert inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og et økt inntak av fisk og sjømat.

Men jeg antar at du med “plantebasert” mener et kosthold som ekskluderer all animalsk mat, inkludert fisk, egg og meieriprodukter. Dette ble tidligere sett på som eksentrisk og sært, men vi ser at det begynner å bli mer anerkjent (for eksempel gikk den nye presidenten av American College of Cardiology ut og anbefalte pasienter å spise et vegankosthold).

Et godt planlagt og balansert vegetarkosthold kan være ernæringsmessig adekvat, helsefremmende og bidra til å forebygge bl.a. hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom. Lakto-ovo-vegetariske kosthold (som inkluderer melk- og eggeprodukter) er forbundet med høyere levealder og mindre dødelighet av hjertesykdom, samt lavere kolesterol og blodtrykk.  Det har til og med vist seg å kunne bidra til å reversere koronarsykdom.

Næringsstoffer

På den annen side er det en viss risiko for at det å utelukke flere store matvaregrupper fører til et ubalansert og utilstrekkelig kosthold, dersom man ikke setter seg godt inn i det man gjør og velger riktig. I et typisk norsk kosthold står eksempelvis melk/yoghurt, kjøtt og ost for ca. 50 prosent av vitamin B2-inntaket, melk og ost står for 65 prosent av kalsium. Dette er riktignok næringsstoffer man kan få i seg fra plantemat alene. Slik er det imidlertid ikke med vitamin B12 og vitamin D, som du påpeker. Fisk og kjøtt er også viktige kilder til selen.

Andre næringsstoffer finnes i relativt store mengder i plantemat, men tas ikke like godt opp i kroppen som når de kommer fra animalsk mat (eksempler er jern og sink).

En pragmatisk holdning

Det finnes med andre ord utfordringer knyttet til et rent vegetarkosthold, noe som gjør at det ikke passer for alle. En annen ting vi må ta hensyn til er om kostholdet er kulturelt og sosialt akseptabelt. Ofte er det lite bærekraftig å endre kostholdet dersom man blir nødt til å spise og leve annerledes enn alle andre man omgir seg med, eller man må spise mat som er vesentlig forskjellig fra det som er lett tilgjengelig. Dette skaper enda en barriere mot å anbefale alle et 100 % vegetarkosthold.

Jeg vil også påpeke at LHLs kostholdsråd ikke bare skal gjelde for hjertesyke. I vår målgruppe finnes også de som er i ernæringsmessig risiko på grunn av sin alder og/eller sykdom, og som har som største utfordring å få i seg nok mat. Vi ønsker heller ikke bare å gi “terapeutiske” kostholdsråd, men også fremme et kosthold som er helsefremmende og positivt for majoriteten av befolkningen. Dette må selvsagt til enhver tid vurderes i lys av ny forskning. 

Vekt på helheten

Som sagt kan et fullstendig plantebasert kosthold være et veldig godt valg, men vi mener det ikke finnes et overbevisende grunnlag for en sort/hvitt-tilnærming mht. animalsk mat. Kjøtt er ikke kategorisk "bra" eller "farlig", men noen typer kjøtt er bedre enn andre. Et middelhavskosthold, eller et sunt nordisk kosthold, er for eksempel ernærings- og helsemessig sett vel så bra som et vegetarisk kosthold, og disse inneholder fisk og mindre mengder kjøtt - men mye mer frukt og grønnsaker enn det de fleste i dag spiser. Vårt hovedbudskap er at helsa blir mest påvirket av summen av det totale kostholdet, fremfor av enkeltvise matvarer og næringsstoffer.

Hjerte/kar, Kosthold

Alkohol og kolesterol

Hei Jeg legger om kostholdet for å senke kolesterolet - for forhåpentligvis å slippe medisinering. Spørsmålet mitt dreier seg om alkohol: påvirker alkoholinntak kolesterolverdiene? Er rødvin bedre enn øl? Hva med sprit? Vil "litt for mye alkohol" en gang i ny og ne ødelegge alt arbeidet jeg gjør med kostholdsomlegging og trening, eller kan jeg fortsatt tillate meg å gå ut og ta noen øl med venner en gang i blant?

Selvfølgelig vet jeg at alkohol ikke er gunstig for helga, men det handler om sosiale og kulturelle aspekter ved livet som verdsettes av mange på min alder. Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 07. august 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for gode spørsmål. Alkohol er et veldig komplekst tema, da det har så mange ulike helseeffekter og effektene varierer veldig fra person til person. 

Når det gjelder kolesterolverdier blir de ikke nevneverdig påvirket av alkohol i seg selv. Dette gjelder både vin, øl og sprit (men det er forsket mest på vin). Et moderat, regelmessig alkoholinntak (tilsvarende ca. 2 glass per dag) kan imidlertid øke HDL-kolesterolet med omtrent 0,1 mmol/l. Et høyere HDL-kolesterol er ikke å anse som skadelig, men det å ikke røyke, å trene mer og eventuelt gå ned i vekt hvis du er overvektig, vil også øke HDL-kolesterolet. 

I store mengder (mer enn 4 enheter per dag) kan alkohol derimot øke nivåene av triglyserider (fettstoffer) i blodet. Dersom du har veldig høye triglyseridnivåer kan det være nødvendig å begrense alkoholinntaket.  

Husk at et høyt alkoholinntak også øker risikoen for høyt blodtrykk, som er en annen viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Litt alkohol er knyttet til mindre hjerteinfarkt og hjertesvikt, men det er veldig doseavhengig: "lite men ofte" er bedre enn et uregelmessig og høyt inntak. På den annen side er alkohol også knyttet til høyere risiko for hjerteflimmer og hjerneslag, så det har åpenbart både fordeler og ulemper. 

Hvis du drikker litt alkohol vil det sannsynligvis ikke oppheve det positive du gjør med trening og kosthold. Dersom du prøver å gå ned i vekt, kan det allikevel være lurt å unngå alkohol helt, da det både kan gi mye overflødige kalorier og gi økt appetitt (ett glass vin eller en flaske øl gir omtrent 100-150 kalorier).

Du kan ellers drikke alkohol, men da bør du begrense det til ca. én flaske øl, ett glass vin eller ett glass sprit per dag. 

Se også dette spørsmålet: http://www.lhl.no/spor-eksperten/sporsmal/hvorfor-bare-en-enhet-alkohol-per-dag/

Lunge, Kosthold, Fysisk aktivitet

Hva er årsaken til slappheten?

Jeg er en 53 år gammel kvinne med KOLS grad II, som jeg fikk diagnostisert for 11 år siden. Jeg hadde da , heldigvis – sluttet å røyke like før. I tillegg har jeg høyt blodtrykk, dette har jeg blitt behandlet for i ca 15 år. Også øsofagitt og hiatushernie. I 1998 snorkeoperert og samtidig tonsillectomert. 2006 cholesystectomert. Også fått påvist Alfa-1 antitrypsinmangel, etter at en søster fikk dette påvist (hun har aldri røkt).

Jeg har de siste 2-3 årene (etter ”tilbake til arbeid”-opphold på Røros Rehab.), forsøkt å være i aktivitet og har også gjort noen endringer i kostholdet. Nå i vinter har jeg gått til en dyktig kiropraktor som har gjort underverker med meg. Han har rettet på mye hva gjelder bevegelse og stivhet, så mange ”vondter” jeg har gått med er blitt betydelig bedre.

Så i vår ville jeg øke aktiviteten for gjerne å gå ned noen kilo (163 cm, 82 kg), men da skjedde det samme som før – kroppen vil liksom ikke. Jeg kan være i god form en periode, og tror at nå – NÅ blir alt bra, for så å våkne den neste morgenen med en kropp som er helt tømt for energi. Da nytter det bare ikke å trene – eller så mye annet. Jeg gjør mine daglige gjøremål, det jeg er nødt til – men ikke mer. Dette innebefatter også å gå på jobb, da jeg jobber 50 % som sekretær. Så sover jeg litt ekstra og må ”ta igjen” alle andre ting senere.

Det virker som om hele kroppen er betent på et vis. Den virker væskefylt (får litt hovne føtter utover dagen), og innimellom virker det som om væsken ”stopper opp” og det verker der det føles som et hinder. Slik er jeg noen dager, også slipper det liksom taket – og da begynner rundgangen på nytt.

Når jeg kontakter fastlegen min – og sier jeg sliten, så går han direkte på psyken. Ja, jeg er sliten mentalt, men det forhindrer vel ikke andre ting? De siste to-tre årene har han aldri spurt meg om mine sykdommer eller målt blodtrykk. Jeg har blodtrykksmåler selv, så jeg vet det har gått litt ned det siste halvåret, men likevel. Jeg har, for eksempel forsøkt å si at jeg får tilbakemeldinger på at jeg snorker noe fryktelig, men får ikke inntrykk av at det er noe å bry seg om. Siste gangen jeg var der fikk jeg beskjed om at jeg ikke ville få noe uføretrygd på dette(psykiske?) siden det ikke var noen ordentlig sykdom………………

Vel, spørsmålet mitt er om KOLS kan gi slike utfall som jeg beskriver? Totalt uten energi i perioder?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 26. juni 2014
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Det er flott at du sluttet å røyke. Da vil du bevare lungefunksjonen bedre. Det er mange årsaker til følelse av nedsatt energi. Kols kan være en forklaring, men man bør nok tenke på blant annet blodtrykk og stoffskifte. Det er også medisiner som kan gi de samme problemer, så det kan være lurt å starte med gjennomgang av disse.

Tretthet om morgenen og ut over dagen kan også skyldes søvnapnoe. Det er økt sjanse for dette hvis du snorker mye, men det er de lange pustestoppene som avgjør om det er normalt eller ikke. Dette kan man eventuelt utrede, og særlig hvis det er blitt observert at du tar lange pauser i pustingen når du sover. 

Hvis du er overvektig kan dette virke negativt på blodtrykk og pust, inkludert snorking og eventuelt søvnapnoe. Det er uansett viktig å prøve å trene noe regelmessig.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

 

Hjerte/kar, Kosthold

LCHF ved hjerte- og karsykdom

Svenskene sosialstyrelse har godkjent LCHF kosthold for diabetikere. Det viser også gode resultater for folk med hjerte-karsykdommer også. Hvorfor kommer ikke vi her i Norge etter med det som virker best? Er det for mye penger og prestisje som er årsaken til at myndighetene i Norge ikke vil ta inn over seg ny forskning på området?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 11. juni 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, dersom du stiller spørsmål ved de offisielle anbefalingene, må du ta opp med Helsedirektoratet. Fra side 254-263 i dette dokumentet finner du Nasjonalt råd for ernærings forskningsoppsummering om hjerte- og karsykdom fra 2011: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf.

De offisielle nordiske ernæringsrådene følger for øvrig i stor grad prinsipper fra det såkalte middelhavskostholdet, noe som har et sterkt evidensgrunnlag også mot hjerte- og karsykdom. Et "LCHF"-kosthold har imidlertid aldri vært testet vitenskapelig med forebygging av hjerte- og karsykdom som endepunkt. 

Et moderat eller strengt lavkarbokosthold kan for noen vise seg å være gunstig mht. risikofaktorer relatert til hjerte- og karsykdom (f.eks. lavere triglyserider), dette kan skyldes at man spiser mindre eller ingen søtsaker, kaker og brus og mer bladgrønnsaker o.l., ikke nødvendigvis at man spiser mye fett eller svært få karbohydrater. 

Det er viktig å huske at Socialstyrelsens først og fremst bemerker at det finnes flere typer kosthold som passer for diabetikere. Den dietten man velger må altså være tilpasset ens preferanser, og den må være noe man kan leve fornøyd med. En som f.eks. er hjertesyk bør også få oppfølging fra sin fastlege dersom han eller hun endrer kostholdet radikalt. 

Kosthold

"Hardt" fett og kolesterol

Hei, jeg har nettopp fått målt kolestrol på 5,6 og leser alt jeg finner om dette. I en artikkel her står det at en huskeregel er at usunt, mettet fett blir hardt i kjøleskapet. Er meierismør derfor usunt og vanlig stekemargarin?

I min familie er det trange årer i bena, hjerteinfarkt, hjerneblødning og sukkersyke. Jeg trener, røyker ikke, moderat bruk av alkohol, spiser mye frukt og grønt og er bevisst på mitt kosthold. Kan det være at mitt kolestrolnivå er arvelig betinget..?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 08. april 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for spørsmålet.

"Hardt fett" er en beskrivelse av fett som er hardt i kjøleskapet og i romtemperatur. Slikt fett har en høy andel mettet fett og transfett. Meierismør er hardt fett. Det anbefales å heller bruke planteoljer (oliven- og rapsolje er gode oljer) eller myk/flytende margarin i det daglige. Litt meierismør på brødskiva eller i maten er ikke livsfarlig, men dersom du bytter ut det med olje vil det være gunstig for kolesterolet. Dersom  kolesterolnivåene reduseres med ca. 10 prosent, forventes det at sannsynligheten for hjerte- og karsykdom reduseres med opptil 20 prosent. 

Fete kjøttvarer (kjøtt, pølser, kjøttdeig o.l. med mer enn 10 prosent fett), kaker, kjeks og snacks har også en relativt høy andel "hardt" (mettet) fett. 

Les mer om fett her: Nye kostråd om fett.

Både høyt og lavt kolesterol kan ha en genetisk forklaring, men det antas at så mye som 80 prosent av alle tilfellene av høyt kolesterol skyldes livsstil. For noen er det en blanding mellom gener og livsstil, slik at man er mer disponert enn andre for å få høyt kolesterol. Alder er også en viktig faktor. En sykdom kalt familiær hyperkolesterolemi (også kalt Müller-Harbitz' sykdom) er en arvelig lidelse som gir svært høyt kolesterol gjennom hele livet, men siden ditt kolesterol bare er lett forhøyet, er det usannsynlig at du har den sykdommen.

Vennlig hilsen Erik Arnesen

Hjerte/kar, Kosthold

Dårlig matlyst ved hjertesvikt

Hvorfor har de med hjertesvikt dårligere matlyst og hvilke tiltak kan vi sette i gang for å bedre dette?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 01. april 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for et veldig viktig spørsmål!

Det er flere mulige årsaker til at pasienter med hjertesvikt kan få dårlig matlyst. Det kan for eksempel skyldes medikamenter, kvalme eller væskeansamlinger i buken, noe som gir en følelse av oppblåsthet og "stinnhet". Noen pasienter kan også få redusert appetitt fordi de er i lite fysisk aktivitet. 

Underernæring ved hjertesvikt er viktig å forebygge fordi det svekker hjertemuskulaturen og kan gi langsom puls. 

Forebygg underernæring med hyppige, små måltider i stedet for få og store. Store måltider er en påkjenning for hjertet. Måltidssituasjonen bør også være hyggelig og maten bør presenteres på en fristende måte. Den må selvsagt smake og lukte godt. Server gjerne maten på store tallerkener, da ser ikke porsjonen så stor ut. 

For en med dårlig matlyst er det ofte lettere å drikke enn å spise, og flytende næringsdrikker kan være nødvendig å gi som tilskudd til annen mat. Slike kan kjøpes på apoteket. 

Helseetaten i Oslo kommune har et fint idéhefte om mat for pasienter med dårlig matlyst. Det kan lastes ned gratis via denne siden: Det lille ekstra (Oslo kommune).

Vennlig hilsen Erik

Hjerte/kar, Kosthold

Hjerteinfarkt, medisiner og helsekost

Hei. Jeg hadde hjerteinfarkt for 1 1/2 år siden. Går på tablettene: Albyl E, Lipitor, Selo-Zok og Ramipril. Lurer på om jeg kan ta helsekosttablettene; K2 vitamin, og Curkumin, som det er i Gurkemeie?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 28. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen

I forhold til videre forebygging av kransåresykdom/hjerteinfarkt så anbefaler man røykeslutt, regelmessig fysisk aktivitet/trening, et hjertevennlig kosthold ("Middelhavskost"), normal vekt og forebyggende medikamentell behandling, slik som du har. Det foreligger så langt ikke vitenskapelig dokumentasjon på at kosttilskudd forebygger kransåresykdom. Dersom man ellers er frisk og ikke har spesielle vitaminmangler eller andre mangler er det ikke nødvendig å tilføre dette ekstra til kroppen gjennom helsekostpreparater. Et variert kosthold med balansert inntak av fett (lite mettet fett), mye grønnsaker, frukt, bær og fiber og magre kjøttprodukter samt fet fisk vil gi kroppen de næringsstoffene den trenger (inkl. vitaminer og gunstige forbindelser som er bra for hjertet og blodårene) Og dersom man også trener stimuleres kroppen til selv å danne antioksidanter som mange helsekostpreparater inneholder. I noen tilfeller kan også helsekostpreparater interagere ugunstig med medisiner og i verste fall redusere deres effekt eller gi bivirkninger. Dette vet man ofte lite om før man har prøvd ut preparatene. Jeg vil anbefale  å ha sunn skepsis til helsekostpreparater, mange er også dyre i bruk. Klikk på lenken for tips om hjertevennlig kosthold.