Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Rettigheter

Sykmelding og AFP

Er sykmeldt på 1 behandlingsdag i uken. Må jeg være friskmeldt før jeg søker om AFP? Jobber i offentlig sektor.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 16. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Du må stå i jobb dagen før du går over på AFP.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Førerkort klasse C1 etter hjerneblødning

Hei Jeg er en mann som hadde en ulykke i slalåmbakken. Mistet kontroll, var nok litt oppe i luften ( husker ikke helt hva som skjedde ) og landet hardt. Kompresjonsbrudd i korsryggen, brudd i nakke og et lite brudd i skallen. Hjelmen sprakk opp litt, og reddet nok livet mitt.... Men jeg dro på meg en liten hjerneblødning, mellom store og lillehjernen. Fastlegen har sagt at det er der det er minst skadelig å ha blødning, da det ikke var i selve hjernevevet. Ble overrasket da jeg fikk beskjed om kjøreforbud i 6 mnd for klasse B og 12 mnd for klasse C1 på førerkortet. Men slik er jo reglene, har jeg lært.

Nå i dag fikk jeg vite at uansett må jeg nå vente helt til 13 januar 2019 for å få tilbake kjøreretten på klasse C1. Og det passer jo dårlig da 50 % av jobben min består av å kjøre liten lastebil. Er det ufravikelig at jeg må vente helt til 13/1-19 for å få tilbake kjøreretten på C1, eller er det mulig å ta en test, eller en sjekk, for å få tilbake C1? Vet jeg har vært heldig og ikke har blitt litt mere skadet av ulykken, og ønsker å komme tilbake til hverdagen fortest mulig... så hvis det er noen som kan bidra til å få tilbake kjøreretten på C1, ville jeg blitt fornøyd.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 16. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I veilederen om førerkort og helsekrav står at ved traumatisk hjerneskade med intrakranielt hematom, skade av dura eller kontunsjon av hjernevev er helsekravene for gruppe 1 oppfylt etter seks måneder dersom relevant spesialist vurderer at det er tilfredsstillende syn, førlighet og kognitiv funksjon. For gruppe 2 og 3 er kravene tidligst oppfylt etter tolv måneder.

Du kan søke fylkesmannen om dispensasjon fra helsekravene. Det legges da vekt på at etter en samlet vurdering av helsetilstand og trafikksikkerhet vil være åpenbart urimelig å avslå en søknad. Det skal i vurderingen IKKE legges vekt på behovet for førerrett.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

 

vurdering av helsetilstand og trafikksikkerhet vil være åpenbart urimelig å avslå en søknad om

 

 

 

tilfredsstillende syn, førlighet og kognitiv funksjon.

 

 

 

 

 

 

Rettigheter

Etterbetaling av uføretrygd

Hei Jeg fikk innvilget 50% ufør september 2017, men jeg klarer ikke å jobbe i det hele tatt. Jeg har klaget og venter på svar. Har vært i tiltak nå og fått bekreftet dette. Om jeg får gjennom klagen, vil jeg få etterbetalt de siste 50% tilbake til 1.september da?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 16. april 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Hvis du får medhold i klagen og ikke har mottatt AAP i samme periode, vil du få etterbetalt uføretrygd.

Hjerte/kar

Pacemaker og pulsbelte

Hei, jeg har fått pacemaker og lurer på om jeg kan trene med pulsbelte?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 16. april 2018
Helge Istad, Overlege

Det er ingen ting i veien for at du kan trene med pulsbelte eller pulsklokke. Det du imidlertid skal være klar over er at mange av disse pulsbelte/klokkene har problemer med å gjøre riktige registreringer av hvor rask rytme du har når du har pacemaker.

Hjerte/kar

Ablasjon mot atrieflimmer

Hei! Min mor skal legges inn for ablasjon pga artrieflimmer. Hun har HCM (genetisk hjertefeil, hypertrofisk cardiomyopati). Hun har den siste tid slitt mye med artrieflimmer. Er det vanlig å utføre ablasjon? Bør pacemaker vurderes som et alternativ til ablasjon? Hvor vanlig er det med ablasjon i slike tilfeller og hva er suksessraten contra risikoen for komplikasjoner?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 16. april 2018
Helge Istad, Overlege

Det er en spesiell situasjon at din mor både har HCM og nå er tilrådd ablasjon. Det er høyt spesialiserte hjertespesialister som kan bedømme om ablasjon er nyttig og hvor suksessfullt det har vært hos denne speielle pasientgruppen. Dere må derfor snakke med hjertespesialisten som har tilrådd din mor å gjennomgå ablasjon for å få svar på de spørsmålene du stiller.

Hjerte/kar

hjerneinfarkt og førerkort

Jeg har hatt ett lett hjerneinfark for 6 måneder siden førerkortet ble inndratt. Kan fastlegen gi en tilbakemelding på min helsetilstand nå fastlegen har også tatt en test som ble godkjent men fylkeslegen forlanger en godkjent førerkortet i tillegg?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 16. april 2018
Helge Istad, Overlege

Fastlegen har fått noe utvidet anledning til å vurdere egnethet for å få tilbake førerkort etter tilfelle med hjerteinfarkt eller annen karsykdom hos en pasient. I noen tilfelle krever imidlertid fylkeslegen spesialisterklæring. Jeg kjenner ikke detaljene i din sak, ,men det høres ut som om Fylkeslegen mener du må vurderes av spesialist.

Hjerte/kar

Ablasjon for VES

Hei Jeg er blitt henvist til ablasjon for VES. Når jeg leter etter informasjon om inngrepet på nett finner jeg bare om ablasjon ved atrieflimmer. Gjelder denne informasjonen også når inngrepet gjøres pga høyt antall VES?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Nei, informasjonen for ablasjon av atrieflimmer gjelder ikke helt for VES. Det finnes noen likheter, men også noen ulikheter.

For deg som pasient vil prosedyrene for de to fortone seg nokså likt.

VES kan kommer fra ulike steder i hjertet. På forhånd har legen studert EKG-et ditt nøye for å gjøre seg opp en mening om hvor i hjertet VES-ene din kommer fra. Da kan de gå målrettet mot dette området under ablasjonen.

Under prosedyren kommer du til å være våken. Du får litt lokalbedøvelse i lysken, og det innføres hylse i en blodåre. Gjennom denne innføres elektroder og katetere opp til ulike deler av hjertet. Når legen er sikker på at hun eller han har funnet riktig område, begynner de "å brenne" der.

Hvor langvarig og hvor komplisert prosedyren blir, avhenger av hvor i hjertet de må brenne. Enkelte steder kan det være veldig vanskelig å komme til, og inngrepet kan ta lang tid. Faren for komplikasjoner avhenger også av hvor i hjertet man brenner. Brenner man på venstre side, er det større fare for blodpropp og hjerneslag. Derfors gis det godt med blodfortynnende medisiner under inngrepet.

Vanlige komplikasjoner blødning i lysken. Noen få pasienter kan få blødning rundt hjertet, mens noen ytterst få får hjerneslag. Resultatene ved ablasjon av VES kan være varierende. Det er ikke alltid man lykkes med behandlingen, og noen pasienter må fortsette med medisiner eller prøve nye forsøk med ablasjon senere.

Her er det en engelsk artikkel som går deltajert inn på ablasjon av VES. Den er ganske komplisert, men kanskje finner du noe nyttig der likevel:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4547666/

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Operasjon ved utposning på hovedpulsåren

Hva er grensemål for opprasjon ved utposing av hovedpulsåren

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det avhenger av hvor i hovedpulsåren befinner seg. Hvis det er snakk om den oppadstigende delen av pulsåren, den om går rett ut og opp fra hjertet, er grensen satt til 55 mm.

Hvis det gjelder den nedadgående delen av pulsåren (som er i brystkassa) er grensen på 65 mm.

Når det gjelder den delen av pulsåren som ligger i buken er det andre regler. Der avhenger grensen for operasjon av både alder og andre risikofaktorer. Unge og ellers friske blir operert allerede ved 40-50 mm, mens eldre med andre sykdommer kan vente til 60-70 mm.

Men det er viktig å si at alle disse tallene ikke er absolutte, men veilendende. Den endelige avgjørelsen om operasjon tas basert på en helhetlig vurdering av hver enkel pasient.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt trykk på morgen

Blodtrykket mitt er høyt om morgenen, ofte 160/110 , idag noe mer. Det er særlig det diastoliske trykket som er altfor høyt. Blodtrykket faller en del utover formiddagen, i snitt til 135-140/90-95. Jeg bruker Losartan 1 tabl. Om morgen. Ellers har jeg klaffelekkasje i Mitralklaffen, men nylig vurdert til ikke så mye at operasjon er nødvendig. Ellers ble det for 18 år siden pga angina og tett åre i hjertet satt inn en stent som fungerer fint. Bruker Metoprolol og Lipitor. Har også ifølge fastlegen ujevn pulsrytme. . Det merker jeg selv også av og til. Pulsen er i snitt ca 55, er ofte nede i rundt 45-50. Jeg er særlig bekymret for det høye morgentrykket. Bør jeg utredes videre for dette? Jeg er kvinne og 80 år. Ellers velfungerende.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, jeg synes du skal ta opp dette med fastlegen din. Hvis du har høyt blodtrykk på morgenen, kan det hende at du har det i deler av natten også. Dette kan være uhedlig.

Du skriver at blodtrykket går ned utover dagen når du får tatt medisinen din. Effekten av Losartan skal vare i 24 timer. Men det kan hende at du har for lav dose og at effekten har gått ut av kroppen i løpet av natten. Og at det er derfor du våkner med lavt blodtrykk. Snakk med legen din om dette. Kanskje du må øke dosen eller legge til et annet medikament?

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Oversett hjertesvikt-diagnose?

Har vi forstått legene på det kommunale legesenteret riktig? Har legene ment, ut fra pasientjournal og pasientens egne beskrivelser, at det ikke var grunnlag for å vurdere alvorlige sykdommer?

Pasienten hadde siden tidlig sommer 2017 merket at den allmenne helsetilstand etter hvert begynte å bli dårligere. Familien skjønte rett og slett ikke at helsetilstanden som etter hvert ble verre, kunne være symptomer på alvorlige sykdommer. Sykdommene kulminerte og ble påvist på sykehus nesten 4 måneder senere. 10 dager etter innleggelse på sykehuset døde pasienten. Årsak: Post-infarkt hjertesvikt. Som skyldtes hjerteinfarkt.

Pasienten hadde i mellomtiden hatt flere konsultasjoner på legesenter. Ingen av legene hadde kommet fram til noen reell konklusjon med diagnose på alvorlige sykdommer. Pasienten hadde kun lungebetennelse. Den ble behandlet uten at pasienten opplevde noen bedring i løpet av halvannen måned fram til sykehusinnleggelse.

Nedenfor vises de forskjellige symptomer som pasienten hadde og hvordan de ble behandlet.
Lungebetennelse
Legene behandlet lungebetennelse i 7 uker uten at pasientens helsetilstand ble bedre. Hovne ankler og legger
Legene konstaterte hovne bein uten å se dette i forbindelse med symptomer på alvorlig sykdom. Legene henviste ikke pasienten til sykehus for utredning og behandling.
Tung pust. Legene konstaterte tung pust, hoste og oppkast uten å gi noen begrunnelser. Legene henviste ikke pasienten til umiddelbar hjerteundersøkelse.

Legene tok ikke ad notam, heller ikke i pasientjournalen, at pasienten kom til konsultasjon to dager etter hverandre fordi pasienten hadde kvelningsfornemmelser Legene avviser i pasientjournalen at pasienten hadde hjertesvikt og lungesykdom, til tross for at nettopp dette ble påvist på sykehuset. Manglende oppfølging av Helse- og omsorgstjenesteloven Kommunen har ikke gitt pasienten lovbestemt utredning, diagnostisering og behandling av pasientens symptomer. Kommunen har ikke gitt pasienten lovbestemt legevakthjelp ved melding om akutt nød på dagtid.

Med hilsen

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. april 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det blir vanskelig for meg å kommentere spesifikt om en sak jeg ikke kjenner personlig, og kan bare svare generelt.

Hjertesvikt betyr at hjertets pumpeevne er redusert. Av en eller annen grunn har hjertet blitt svekket. Hjerteinfarkt er en vanlig årsak til hjertesvikt. Men også klaffesykdommer, ulike rytmeforstyrrelse og genetiske tilstander kan føre til hjertesvikt.

Ved hjertesvikt opplever pasienten tungpustenhet ved fysiske anstrenglser, eller ved å ligge flatt på ryggen. Tretthet og svimmelhet kan være andre symtpomer. Et problem ved hjertesvikt er at kroppen drar på seg væske. Dette kan sees i form av hevelser rundt anklene, væske i buken og væske i og rundt lungene.

Symptomene som du beskriver hos aktuelle pasienter gir mistanke om hjertesvikt. Hvorfor legene til pasienten ikke tenkte på hjertesvikt, eller om de gjorde det, men ikke så tegn på hjertesvikt, er ikke mulig for meg å si noe om.

Mvh

Wasim Zahid