Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Årsak til gjentatt blodpropp

Hva er årsaken til at når man først har hatt en DVT, så er sjansen større til å få en eller flere DVT til i forhold til dem som ikke har hatt en DVT? Da er det snakk om at det ikke er arvelige disposisjoner inn i bilde som er årsaken til å få DVT. Men at man får det f.eks ved et beinbrudd, hormontilskudd o.l. Jeg skjønner ikke dette når den oppståtte blodproppen er behandlet så er jo blodproppen borte?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

1) Det er ikke alle arvelige disposisjoner vi kjenner til. Det kan godt hende at det finnes flere genetiske varianter som øker risikoen, men at vi bare ikke er klar over dem ennå.

2) Når du har hatt en DVT gjør det noe med der åra du hadde DVT-en i. Årer inneholder små klaffer, og disse kan blir svekket eller ødelagt av en DVT. Dette kan øke fremtidig risiko for DVT i akkurat den åra.  

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodtrykksmedisiner - flere medisiner eller økt dosering?

Hei Jeg er en mann i 50 åra som medisineres mot høyt blodtrykk og har diabetes 2. Bruker Exforge 5/160mg, Emconocor 5 mg. Mot diabetes 3x 500 g Metformin. Har fortsatt litt høyt blodtrykk hos legen på 145/75. Hjemmemåling liggende på ca 130-135/70. Legen setter meg også på Centyl 2,5mg/573mg. Er det bra? Har det ikke vært bedre å gå opp på Exforge?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Generelt bør man heller gå for flere typer enn høyere doser. Høyere doser øker faren for bivirkninger. Når det er sagt så bør man nok unngå centyl hos diabetikere da det kan føre til høyere blodsukker. Det finnes andre alternativer legen din kan velge mellom. Går man tom for alternativer, får man heller øke dosene på det man har.

Hjerte/kar

Trening med aortaaneurisme

Har Aortaaneurisme på livspulsåren. 44 mm. Kan jeg trene ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ved aortaaneurysme kan du trygt drive med trening med moderat intensitet. Dette innebærer raske gåturer, jogging og sykling med moderat tempo. Du bør unngå øvelser som fører til høyt trykk inni brystkassen, dvs tung styreketrening.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

FitBit og pacemaker

Hvordan er det å bruke fitbit-klokke, når man har pacemaker? Og hva betyr det at pacemakeren "pacer" 13 prosent?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ufarlig å bruke FitBit hvis du har pacemaker.

Pacemakere er programmert slik at de skal virke kun hvis pulsen din blir for lav. Hva som er "for lav" er forhåndsprogrammert av legen. At den pacer i 13 prosent betyr at det har vært bruk for pacemakeren din i kun 13 prosent av slagene. Dvs, stort sett har du normal puls på egenhånd, men innimellom - 13 prosent av tiden - må pacemakeren inn å gjøre en jobb.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy puls og ekstraslag, bruker betablokkere

Jeg har en lang historie med ekstraslag og rask puls, det startet med ekstraslag da jeg var 26 år (er 35 nå). EKG var fint men jeg ble henvist for 24-timers EKG og konsultasjon. 24-timers EKG viste noen få SVES, tok også arbeids-EKG og ultralyd som var normal. Ingen behandling aktuelt.

Plagene avtok i noen måneder, men kom så tilbake i etterkant av en kraftig luftveisinfeksjon, veldig mye ekstraslag når jeg hadde adrenalin i kroppen. Men denne gangen kom det noe nytt, etterhvert som pulsen økte ble det mer og mer ekstraslag, som gikk over i en veldig rask hjerterytme (ca 240/min) som imidlertid roet seg når jeg stoppet opp. Ingen andre symptomer enn hjertebank. Fastlegen påsto at dette var SVT og satte meg på betablokker med god effekt, både for ekstraslag og denne andre arytmien.

Men dette skapte jo en god del angst, tankene gikk til ymse ventrikkeltakykardier (CPVT og torsades de pointes, osv) selv om jeg med litt godvilje forstår at dette nok ikke stemmer. Nå, noen år senere står jeg fortsatt på betablokker (dog bekymrer det meg litt at jeg synes å opparbeide en slags toleranse for betablokkere), startet på 50 mg metoprolol og står nå på 200, uten at det påvirker verken makspuls eller hvilepuls nevneverdig, har vært gjennom 48-timers EKG, ny sykkeltest og ultralyd, med utelukkende gode resultater. EKG og blodtrykk i hvile er "textbook normal" og 110/65. Tar EKG hos fastlegen årlig. Siste hjerteundersøkelse var 3 år siden.

Holder som sagt arytmien i sjakk med betablokker, men liker ikke at jeg må øke dosen for å opprettholde effekt. Har enkelte ekstraslag, men også disse korte periodene med unormal rask puls, kan også skje om jeg ligger i sengen, pulsen stiger kanskje til 150 i noen sekunder. Undres fælt hva dette egentlig kan være for noe. Den synes å stige raskt men virker ikke som en re-entrytakykardi, da pulsen ikke går fra 50-150-50 fra ett hjerteslag til neste. Fastlegen sier bare at vi må vurdere en ny langtids-EKG, kanskje uten betablokker. Og at dette ikke virker farlig. Det plager meg imidlertid å ha dette i hodet en del, og er bekymret for at betablokker synes å miste effekt etter noe tid (på 200 mg kan jeg fortsatt få pulsen opp i 180-190).

Har du noe ide om hva denne raske pulsen kan være? Det er ikke angst, neppe sinustakykardi. Hvordan ville du forholdt deg til dette? Er det noe å utrede videre? Har som sagt hatt hjertet "på hylla" nå i tre år, men har det som sagt fortsatt i hodet og blir redd for ekstraslag siden jeg er redd for at det skal bli noe mer. Avansert terminologi i svaret er helt OK.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for interessant spørsmål.

Før man kan foreslå behandling, må man vite hva slags arytmi man har med å gjøre. Den beste måten å karakterisere en arytmi på er å fange den på et 12-kanals EKG (vanlig EKG). Da kan si mye mer om hva det er, hvor farlig det er, hva som er årsaken, og hvordan det skal behandles. Som du skjønner så er det jo sjeldent at man har arytmien så ofte at man rekker å komme til lege for å ta et skikkelig EKG. Langtids-EKG er derfor det nest beste alternativet.

Hva ville jeg gjort med deg videre? Vel, siden du har god kontroll på arytmien med betablokker så ville jeg ha understreket at dette er viktig. Med et enkelt medikament har hjertet ditt det bra. Mange finner dette beroligende og tilstrekkelig, og tenker ikke mer på det.

Siden du likevel er engstelig, hadde jeg tatt en ny utredning uten behandling om bord. Feks stoppet betablokker en ukes tid og deretter gjort langtids-EKG, AEKG og ekkokardiografi. Hvis undersøkelsene hadde vist at du har mye arytmi, hadde jeg henvist deg videre til elektrofysiologisk undersøkelse (gjøres på større universitetssykehus) av hjertet. Der fører man inn elektroder  til innsiden av hjertet og kartlegger det elektriske systemet til hjertet. Man prøver å fremprovosere arytmien og for å se nøyaktig hvor den kommer fra. Denne undersøkelsen må også gjøres uten medisiner ombord. Iblant kan finne et fokus i hjertet hvor arytmien kommer fra og "brenne det bort" slik at du blir kvitt problemet.

Er det farlig for deg å stoppe medisinen for å ta undersøkelsene? Det kan jeg ikke svare på all den tid jeg ikke vet nøyaktig hva du har. Jeg synes det beste for deg er å få deg  henvist til en kardiolog/sykehus og ta det hele derfra.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kjøreforbud etter hjerneslag

Etter hjerneslag uten noen bivirkninger har jeg fått kjøreforbud i 3 måneder .Det er ikke på vist noen bivirkninger, alt er som før når det gjelder førlighet og syn. Hvorfor så lang kjøreforbud da?

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 01. oktober 2017
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Hei!

Den nye førerkortveilederen kom for ett års tid siden, og disse gir god veiledning i hvordan forholde seg til regler for bilkjøring etter hjerneslag. Om man har hatt et enkelt hjerneslag eller "drypp"/TIA hvor symptomene har gått helt tilbake innen en uke, så sier veilederen at man bør ha kjøreforbud i en måned. Det kan likevel være andre årsaker som gjør at behandlende lege anbefaler lengre karenstid. Hvis årsaken til hjerneslaget skyldtes atrieflimmer, er det aktuelt med lengre kjøreforbud, det samme kan det være hvis det var flere TIA-episoder i forkant. Du bør drøfte dette med egen lege og får forklart hvilken begrunnelse som ligger bak.

Du kan lese mer på førerkortveilederen

mvh

Marita L. Bjerke
slagsykepleier

Hjerte/kar

Hyppige SVES og atrieflimmer

Fikk i 2016 påvist mye sves/ves der flere følger hverandre. Ble etter utredning satt på 10 mg Emconcor. Dette hadde effekt i begynnelsen, men er nå kommet tilbake tross behandling. Av behandling har jeg bivirkninger som vektøkning og kan ha tidvis følelsen av lavt blodsukker og føler jeg fort må ha mat/sukker. Siste halve året har jeg hatt mye urofølelse , hodepine og er sliten. Tilbakemelding sist fra lege var at jeg var utredet og dette er ikke farlig. For meg er dette svært plagsomt. Er kvinne , 40 år Tok nylig en rekke blodprøver og utslag var på P-PTH som var 10.8 og fs-Triglyserider som var 3.05 Har lest at mye sves kan være forløp til atrieflimmer. Syns jeg har løp med mye uregelmessig puls. Er det andre ting jeg bør tenke på eller sjekke ut? Takk for svar

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du har rett i hyppige SVES kan være et tegn på fremtidig atrieflimmer, men dette er vist hovedsaklig for personer over 65 år. Jeg synes uansett at du beskriver symptomer som er såpass plagsomme at det bør gjøres en ny utredning. Jeg tenker at det bør gjøres en 24-timers-EKG-registrering for å sjekke hva disse løpene med uregelmessig puls er. Er det bare veldig hyppige SVES eller har du faktisk flimmer. Det kan være viktig å vite mtp videre behandling.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy puls ved små anstrengelser og høyt blodtrykk

Hei Okei hva foregår på innsiden? Begynt å måle pulsen min oftere og ser at resultatene er altfor høye. Hvilepulsen ligger gjerne på 86. Fyker opp i 90-100 så fort jeg rører på meg og ender opp i 180 bare av å gå opp trappa. Ligger jevnt over høyt i puls (110) uansett aktivitet - gjort det i laang tid (kanskje fra jeg var 18) Blir ikke sliten men merker at det hamrer noe helt inni hampen. Har målt bt hos ny fastlege, men jeg klarer jo aldri slappe av der. Så får alltid høyt resultat som 180/100. På sykehus blir det alltid målt til 210/180. Men går jeg til fastlegen (den gamle) får jeg resultater på 120/80 og 116/79. Skjønner overhodet ingneting av dette og blir ytterligere bekymret. Kan jo ikke holde på sånn lenge før jeg ligger under jorda. Livssituasjon er preget av høyt stress. Er diabetiker type 1. Hilsen kvinne 24

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes du bør få dette undersøkt ordentlig. Det er ikke normalt å ha verken så høy hvilepuls, eller så høy puls ved lettere anstrengelser. FAstlegen bør ta nødvendige orienterende blodprøver for å se om det er annen underliggende sykdom som forårsaker dette. Deretter bør du henvises til hjertespesialist for videre undersøkelse. Det bør gjøres

24-timers EKG for å kartlegge pulsen gjennom hele døgnet.
Arbeids-EKG for å se hvordan hjertet reagerer på anstrengelse.
24-timers-blodtrykksmåling for å se hvordan trykket ditt egentlig er (når du ikke er hos legen).

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodfortynnende ved pacemaker/ICD

Goddag, Ved bruk av en pacemaker og ICD, med 3 ledninger, trenger man da en blodfortynnende medisin (Albyl E) og Persantin. Leser på internett at man ellers kan få blodpropper, fordi ledninger er en fremmende material til kroppen. Hører gjerne deres mening.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ikke nødvendig med blodfortynnende behandling hvis du har pacemaker og hjertestarter med tre ledninger.

Imidlertid har ofte pasienter som trenger slike pacemakere gjerne annen hjertesykdom som krever blodfortynning. Men ledningene er ikke i seg selv grunn nok til å gi blodfortynning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hvilken type hjerteklaffprotese?

Hei, jeg har hatt aortastenose i ca 8 år. Nå er jeg ferdig utredet med hjerteintervensjon. Venter på brev ang operasjon av hjerteklaff. Er veldig nervøs for hva slags operasjon som utføres.. Jeg har en sjelden diagnose i indre øret som heter Superior canal Dehiscence påvist i ct for 3 år siden.. syndromet har en rekke meget ubehagelige lidelser som feks at alle innvendige lyder (fra hjerte, tarm, nakke, øyene) høres i øret. Hjerte er som en tromme mot skallebeinet og tinning 24/7. Nervøsiteten min for hjerteoperasjon er mange men mest hva type klaff( kan eg velge biologisk) da eg tenke at metallklaff vil bråke mer enn nå.?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Om man velger en metallklaff eller biologisk klaff avhenger av ulike faktorer og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Alder, andre sykdommer og helsetilstand ellers er med i vurderingen. Det er fordeler og ulemper ved begge. Metallklaffer varer i prinsippet livslangt, men krever blodfortynnende behandling med Marevan. Dette slipper du med biologisk klaff, men til gjengjeld varer de kun i 10-20 år. Generelt gis det biologisk klaff til eldre pasienter, som man regner med ikke vel trenge ny operasjon i løpet av gjenværende leveår. Biologisk klaff egner seg også til pasienter som ikke tåler blodfortynnende behandling. Pasientens ønske vil også bli lagt vekk på. Snakk med avdelingen som skal operere deg.

Mvh

Wasim Zahid