Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Kosthold

Spise sunt ved fruktosemalabsorpsjon?

Noen ganger er det vanskelig å følge råd om riktig, hjertevvennlig kosthold når en har flere diagnoser. Hva gjør en hvis en har fruktosemalabsorpsjon og ikke kan spise hverken frukt/grønt eller grovt brød - med mere? Da må det jo bli sånn at "hjertevennlig" må vike plass. Eller har du en adekvat løsning på et slikt problem?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 06. mars 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei,

De generelle kostholdsrådene passer som du sier ikke for alle. Fruktosemalabsorpsjon krever helt klart mange tilpasninger. Jeg går ut ifra at du med det ikke mener den meget sjeldne tilstanden arvelig fruktoseintoleranse (fruktosemi), en genetisk sykdom som gir for mye fruktose i blodet, men at du får plager i mage-tarmsystemet av fruktose, slik som magesmerter og oppblåsthet. Den sistnevnte tilstanden er ikke så uvanlig, men mange har det uten å få utpregete symptomer. Omtrent halvparten av befolkningen får derimot symptomer ved et høyt inntak av fruktose (ca. 50 gram) på én gang. 

Frukt, honning og matvarer med tilsatt sukker er kilder til fruktose. Å unngå alt dette, særlig frukt, er helt klart en byrde. Det forskes derfor en del på strategier som reduserer behovet for å begrense fruktoseinntaket helt. 

Det har for eksempel vært vist kliniske studier at fruktose tåles bedre av personer med fruktosemalabsorpsjon dersom maten også inneholder nesten like mye glukose. I noen frukter, som bananer, nektarin og jordbær, er det omtrent like mye fruktose som glukose (eller litt mer glukose), og de forventes derfor å tåles bedre. Appelsin, vannmelon, dadler, epler og pærer tåles ofte dårligere fordi de har mye fruktose i forhold til glukose, og i tillegg inneholder sorbitol som er et sukkeralkohol som fordøyes dårlig. 

På en helt fruktosefri diett kan man som regel spise passe mengder med brød og kornvarer, så lenge de ikke er søtet med sukker, fruktose og/eller sorbitol. Fullkornsmel inneholder litt fruktose siden det er noe sukker i kimen og kliet. Dessuten er det mange grønnsaker som skal tåles bra, deriblant avocado, blomkål, paprika, bladsalat, spinat og de fleste stivelsesrike rotgrønnsaker utenom gulrot (rå). Kokte grønnsaker inneholder mindre fruktose enn rå. 

Fruktose finnes som nevnt ofte i matvarer som også har andre karbohydrater som fordøyes dårlig. Disse kalles fermernterbare olisakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler (sukkeralkoholer),forkortet FODMAP. Et kosthold med lite FODMAP har i flere studier vist seg å være gunstig med tanke på symptomer hos personer med irritabel tarmsykdom. Men selv om man spiser lite FODMAP kan man fortsatt spise frukt; bananer, blåbær, druer, kiwi, bringebær og sitrusfrukter har lite FODMAP. Mange kan spise en viss mengde fruktose uten å få symptomer. Jeg vil anbefale  oppsøke en klinisk ernæringsfysiolog for spesifikk veiledning.

Les mer om FODMAP hos NHI.no.  

Hjerte/kar, Kosthold

Kosttilskudd o.l ved hjertesykdom

Hei!

Jeg fikk inn stent på hovedåren for 9 år siden. I dag så florerer det av reklame for produkter som skal være "helsegode". Samtidig så hører jeg at personer som har fått inn stent i den senere tid blir advart mot å benytte Vitaepro o.a. Hva er riktig, jeg fikk ikke noen advarsler for annet enn en del matprodukter. Nå er det Medox som er vidundermedisin, spesielt er den gode effekten for hjerte fremhevet.
Imøteser svar.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 01. mars 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål

Du oppgir å ha fått innsatt stent for 9 år siden. Det betyr at din stent for lenge siden har blitt inkorporert i blodåreveggen og at den ikke vil påvirkes av substanser i blodbanen, fra f. eks helsekostmidler. 

Riskofaktorer for hjerte-/karsykdom

Alle pasienter som har påvist og evt behandlet hjerte-/karsykdom med stent, f.eks kransåresykdom (trange blodårer til hjertet) anbefales videre forebyggende behandling og egentiltak for å hindre at det kommer nye forsnevringer i blodårene. Tiltakene retter seg mot å redusere den ugunstige virkningen av kjente modifiserbare risikofaktorer for kransåresykdom som røyking, høyt kolesterolnivå, høyt blodtrykk, høyt blodsukker, lite fysisk aktivitet, overvekt, usunt kosthold og stress.

Medikamentell behandling og kosttilskudd o.l.

Det betyr at pasienter som er stentet ofte bruker flere typer medikamenter, som et viktig ledd i å forebygge ny sykdom. Medisiner kan potensielt interagere med helsekostpreparater, naturmidler, kosttilskudd ol.l på en ugunstig måte, for eksempel gjøre medisinene mindre virksomme el øke faren for bivirkninger fra medisinene. Denne interaksjonen kan være vanskelig å forutsi, og en del av disse reseptfrie preparatene har mangelfull dokumentasjon i forhold til virkestoffer og virkning. Dersom man bruker medikamenter anbefaler jeg at man undersøker med fastlegen før man starter for å finne ut om det er trygt.

Forebygging med sunt kosthold vs. kosttilskudd o.l

For å forebygge ny kransåresykdom er egentiltak mot risikofaktorene nevnt over viktig. Et variert hjertevennlig kosthold med fokus på fettinntak (mengde og type fett), høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker samt fiber  ("Middelhavskosthold") er anbefalt. Særlig grønnsaker, bær og frukt inneholder mye antioksidanter, stoffer som er viktig i kroppens immunforsvar bl.a. i betennelsesprosesser. Betennelse er funnet å være en essensiell del av åreforkalkningprosessen som fører til innsnevringer i blodårer. Mange reseptfrie preparater på markedet inneholder antioksidanter og reklamerer med god effekt på hjertet, inkl. Medox. For mange preparater er imidlertid dokumentasjonen på den hjertemessige effekten dårlig el upålitelig, og jeg vil anbefale å ha sunn skepsis til slike preparater, de er ofte også dyre i bruk. Tidligere forskning på flere slike antioksidant-produkter har ikke kunnet påvise en sikker gunstig effekt. Jeg kjenner ikke godt nok til dokumentasjonen på Medox og vil anbefale deg å ta kontakt med de som har bidratt til forskningen på preparatet. Medox har egen nettside. Et kosthold rikt på bær, frukt og grønt vil gi rikelig med antioksidanter. Kroppen produserer også selv antioksidanter, særlig i forbindelse med at vi er fysisk aktive/trener.

Håper du har fått svar på det du lurte på.

Hjerte/kar, Kosthold

Vitamin K2 bra for hjertet?

Jeg har en sterkt forhøyet arvelig lipoprotein(a). Normalt kolesterol og blodtrykk ellers. Normal vekt. Det snakkes mye i dag om K2 vitamin som skal være så bra både for hjerte-karsykdommer og benskjørhet. Er dette noe dere vil anbefale??

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 24. februar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Vitamin K2 er en type K-vitamin som produseres av bakterier, deriblant bakterier i tarmene. Mørkegrønne grønnsaker, frø, nøtter osv. er rikt på den andre typen, vitamin K1, mens K2 finnes i noen melkesyrnede matvarer, slik som enkelte typer ost.

Vitamin K er blant annet nødvendig for koaguleringen av blodet, og lave nivåer av K-vitamin i blodet er også forbundet med lav bentetthet og økt risiko for hoftebrudd. 

Vitamin K er med på å danne et protein i kroppen (Matrix Gla Protein) som blant annet regulerer forkalkning og fjerner kalsium fra åreveggene. Mangel på vitamin K kan derfor teoretisk sett føre til økt åreforkalkning (det har vært vist i dyrestudier). De få studiene som har testet dette på mennesker, gir imidlertid ingen klare svar på om K-vitamintilskudd fører til mindre åreforkalkning. Det har vært vist at et høyt inntak av K-vitamin fra mat har sammenheng med mindre forkalkninger, men det er ukjent om det dermed er positivt å ta tilskudd av vitamin K2. 

Ingen studier tyder på at det er gunstig for kolesterolverdiene  eller andre risikofaktorer. Jeg vet at det for tiden foregår flere studier internasjonalt, men disse er ikke ferdige før om minst 2-3 år. 

Hvorvidt tilskudd av K-vitamin er nødvendig, synes jeg uansett drøftes med fastlege. Det er også svært viktig å huske at K-vitamin hemmer effekten av Marevan.

Kosthold

Hvordan få ungdom til å spise sunt?

Vi er fire elever fra en videregående skole som lurer på hvorfor ungdommer velger usunn mat framfor sunn mat. vi har en prosjektoppgave der dilemmaet er at "ungdom får alt tilrettelagt for å ha et sunt kosthold, men de ferreste gjør det, hva kan vi gjøre for å endre dette"?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 14. februar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Det er en veldig spennende og aktuell problemstilling dere har valgt.

Hvorfor er det slik at selv om det er så mye informasjon om kosthold og helse overalt, er det noen som tar "usunne" valg?

Jeg tror ikke det finnes én enkelt årsak, det er nok flere faktorer som spiller inn. Det har aldri vært lettere å få tak i mat enn nå, og utvalget har aldri vært større. Vi lever i et matmiljø som består av mye og lett tilgjengelig, rimelig mat med mye fett og kalorier, som overskygger de sunne valgmulighetene. Det ligger i menneskets natur å få sterkt lyst på slik mat. 

Men kostholdhet blant ungdom er kanskje ikke så ille som man ofte tror. Ifølge den norske sosiologen Annechen Bugge er sunn mat moteriktig og trendy blant ungdom. Jeg anbefaler dere å se på hennes avhandling om Ungdoms skolematvaner fra 2007. Det er faktisk blant de unge at man har sett mest økende interesse for sunn mat de siste årene. Ungdom spiser for eksempel mer ferdigblandet salat enn voksne, og andelen som spiste fersk frukt daglig økte fra 9 prosent til 19 prosent blant de unge mellom 1997 og 2005, viser en annen undersøkelse gjort av SIFO.

Ungdom flest har altså ganske god kjennskap til hvorfor man bør spise sunt, men noen spiser altså mye av det de anbefales å spise lite av. Ungdomstiden er en periode av livet hvor det for enkelte er viktig å gjøre "opprør" på ulike vis. Dessuten kan de negative konsekvensene av et usunt kosthold virke fjerne og lite relevante for ungdom, ettersom helseeffektene av feilernæring som regel tar mange år å utvikle. Vi har alle en tendens til å bry oss mer om det som gir oss umiddelbar "belønning" enn det som kan skje langt framme i tid.

Så kanskje de som vil påvirke ungdom til å spise sunnere bør snakke mer om det som er relevant for ungdom der og da, slik som for eksempel livskvalitet og velvære, evne til å prestere, eller lignende? Forskning viser også at rollemodeller har veldig stor betydning for ungdoms livsstil, særlig jevnaldrende rollemodeller. 

I tillegg til rapportene jeg nevnte over, kan jeg til slutt henvise til boken Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid av Knut-Inge Klepp og Leif Aarø, som kanskje finnes på skolebiblioteket. 

Lykke til videre med prosjektet.

Hjerte/kar, Kosthold

Marevan og kalsiumtilskudd

Min mor bruker Marevan og har brukt det i mange år. Hun ville ta kalktabletter fordi hun tror hun får for lite kalk, men min kusine, som er hjelpepleier, mente at dette ikke kunne tas samtidig med marevan. Hva mener dere?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 11. februar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei!

Marevan har en veldig smal "terapeutisk margin", det vil si at små endringer av mengden Marevan i blodet kan ha stor betydning for hvordan medisinen fungerer. Visse matvarer og kosttilskudd kan redusere mengden av Marevan i blodet, og dermed hemme de blodfortynnende effektene. Andre matvarer kan gjøre at det blir for mye Marevan i blodet, og det er heller ikke bra. 

Det er særlig K-vitamin som reduserer effekten av Marevan. Når det gjelder kalk (kalsium), er det ikke kjent at det påvirker Marevan, men sjekk om kalsiumtilskuddet også inneholder K-vitamin (fyllokinon), da bør det unngås.

Dere bør uansett snakke med fastlegen dersom hun ønsker å endre kostholdet eller ta et nytt kosttilskudd. Legen kan da undersøke om Marevan-nivåene i blodet endrer seg og eventuelt endre doseringen.

Andre kosttilskudd og urter som ikke bør kombineres med Marevan:

  • alfalfa-spirer
  • coenzym Q-10
  • djevelklo (devils claw)
  • gingko biloba
  • ginseng
  • grønn te
  • hvitløk
  • ingefær
  • johannesurt
  • matrem (feverfew)
  • papayaekstrakt
  • policosanol (stoff som utvinnes av den vokslignende delen av sukkerør)
  • vitamin K
  • vitamin A
  • vitamin C (svært store doser)

Hjerte/kar, Kosthold

Grønnsaker med lite K-vitamin

Hei
Jeg ble født med aorta stenose og hadde min andre operasjon oktober 2013. De valgte da å sette inn en mekanisk ventil! Jeg må gå på marevan resten av livet, og sliter litt når det kommer til valg av god og sunn mat nå i etterkant!
Prøver å ikke få i meg for mye vitamin K gjennom maten, men jeg forbinder ofte sunn mat med salat og andre forskjellige grønne grønnsaker. Hvilke grønnsaker er det egentlig jeg kan ha spise ubegrenset av?
Det ligger til familien å få høyt kolesterol og blodtrykk. Er dette noe jeg allerede burde begynne å forebygge? Spesielt siden jeg bør holde hjertet mitt så sunt som mulig? :) Hvordan kan jeg evt. gjøre det?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 08. februar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for to viktige spørsmål!

K-vitamin i grønnsaker

Brokkoli, spinat og andre grønne grønnsaker er ganske riktig rike på vitamin K, og kan dermed påvirke effektene av Marevan. 

Grønnsaker med lavt innhold av vitamin K er:

  • Aubergine
  • Blomkål
  • Sjampinjong
  • Løk*
  • Paprika*
  • Rotfrukter (gulrot, pastinakk, neper)
  • Poteter, søtpotet
  • Asparges
  • Squash
  • Tomater

* Løk og paprika kan også påvirke blodlevringen, selv om de ikke er store kilder til vitamin K.

Med hensyn til Marevan, er det ikke nødvendigvis slik at du må spise minst mulig vitamin K, det viktigste er at du har et stabilt inntak. Hvis du ønsker å endre kostholdet, bør du samordne det med din fastlege, da det kan bli aktuelt å endre på Marevan-dosene. 

Forebygge høyt kolesterol og blodtrykk

Det er helt klart mye du kan gjøre for å forebygge høyt kolesterol og blodtrykk! 

Å ikke røyke, å unngå overvekt, få mye mosjon, spise mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, fisk, magert kjøtt og magre meieriprodukter, nøtter og oliven-/rapsolje, spise lite salt og unngå sukkerholdige drikkevarer, er noen "nøkkelråd". 

Her er flere råd som er relatert til lavere risiko for hjerte- og karsykdommer:

  1. Vær så slank som mulig, uten å bli undervektig.
  2. Begrens inntaket av energitette matvarer som fremmer vektøkning (for eksempel brus med sukker).
  3. Spis mest mulig plantebasert mat (5 eller flere porsjoner frukt og grønt, grove kornprodukter og/eller belgvekster, begrens inntaket av raffinerte kornprodukter).
  4. Begrens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt (< 500 gram per uke, og så lite bearbeidet kjøtt som mulig).
  5. Begrens inntaket av alkohol (opptil 20 gram per dag for menn og 10 gram per dag for kvinner).
  6. Begrens inntaket av salt (maks 6 gram per dag).
  7. Få i deg næringsstoffer gjennom maten - kosttilskudd anbefales ikke
  8. minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet hver uke.

Våre nettsider har mye informasjon om hva du selv kan gjøre med risikofaktorer som kolesterol og blodtrykk. Du kan for eksempel lese mer om hjertevennlig kosthold her: Hjertevennlig kosthold, og om forebygging/behandling av høyt blodtrykk her: Høyt blodtrykk.

Kosthold

Brokkoli og Marevan

Har lest om brokkolisuppen, men skal ikke vi med forkammerflimmer begrense brokkoliinntaket på grunn av K-vitaminene som kan
ødelegge effekten av Marevan?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 28. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Det er riktig at brokkoli er en kilde til vitamin K, og pasienter som bruker Marevananbefales å passe på K-vitamininntaket.  Det er godt å høre at du er klar over dette!

Man trenger ikke å unngå mat med K-vitamin fullstendig hvis man bruker Marevan, men det er viktig at man ikke plutselig øker inntaket. Et plutselig økt inntak av vitamin K kan hemme effekten av Marevan. Derfor er det viktig at du har et mest mulig stabilt inntak av vitamin K fra kosten.

Andre grønnsaker med mye K-vitamin:

  • bladsalater (som romano og rucola)
  • brokkoli
  • grønnkål
  • japanske alger
  • kål 
  • nesler
  • rosenkål
  • spinat
  •  

Selv om du spiser mye av noen av disse matvarene, er det ikke sikkert at du trenger å endre kostholdet dersom du alltid har spist det. Men dersom du ønsker å spise enda mer av dem, må du diskutere dette med legen slik at han/hun kan følge det opp ved for eksempel å endre doseringen.

Les mer her: Spis rett når du bruker Marevan

Kosthold

Er råmelk like farlig som H-melk?

Er melk direkte fra gård(vært i kjøletank)like farlig som H-melk?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 25. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei!

Svaret på dette kommer litt an på hva man legger i "farlig".

Hvis du tenker på fettinnhold, er det likt i H-melk og fersk melk; ca. 3,5-3,9 prosent fett og 2,3-2,7 prosent mettet fett. 

Melken du kjøper i butikken er i motsetning til rå melk pasteurisert (varmebehandlet). Fersk melk som ikke er pasteurisert er utsatt for skadelige parasitter og bakterier, slik som Salmonella- og Listeriabakterier. Hvis man får i seg slike bakterier kan det gi oppkast, diaré, feber og magepine. Barn, personer med svekket immunforsvar og gravide bør ikke drikke rå melk. Pasteurisert melk er ikke mindre næringsrik enn rå melk. 

I Norge er det forbudt å selge rå melk i butikk. Ifølge Mattilsynet går det som regel bra å drikke rå melk, men det er viktig å være klar over at det er en fare forbundet med det.

På nettsidene til Opplysningskontoret for meieriprodukter kan du lese mer om hva H-melk er: http://www.melk.no/meieribibliotek/meierileksikon/melk/sotmelk/faktaark/helmelk/.

Kosthold

Livsstil og vektreduksjon ved hjertesvikt

Hei!
Høsten 2009 fikk jeg det som ble karakterisert som et kraftig hjerteinfarkt (under elgjakt). Pga uvitenhet og lang reise til sykehus kom jeg ikke under behandling før etter vel 30 timer. Det var derfor blitt varige skader på hjertet (har hjertesvikt). Jeg gjennomgikk først en stentoperasjon, den gikk imidlertid tett etter knapt en uke, mens jeg fortsatt lå på intensiven (pga lungebetennelse), og fikk dermed et nytt infarkt. Ny stenting ble prøvd etter ca. tre dager, men denne var mislykket. Jeg ble derfor satt på bypass-operasjon, og gjennomgikk denne opersajonen ca. tre uker etter siste stenting. Ca. tre månderer etter operasjonen var jeg i fullt arbeid igjen, og har jobba uten sjukdomsfravær til nå. Jeg trener ikke regelmessig, men er aktiv med turgåing, skogsarbeid, rypejakt og elgjakt.

Min ordinære jobb er en relativt krevende lederstilling, dvs. kontorarbeid, møter og reiser - og dermed litt uregelmessig kosthold. Min EF (hjertekapasitet) er registrert til 32 %, og Holtertester har registrert noen mindre uregemessigheter mht hjerterytmen natterstid (jeg har aldri merket noe). Jeg da fikk beskjed om at jeg måtte operere inn hjertestarter (ICD), noe som ble gjort rett før jul i 2013. Jeg er nå tilbake i jobb igjen, men synes hjertestarteren tar mye plass og kan bli i vegen ved bæring av ryggsekk o.l. (?).

Av medisiner må jeg ta Lisinopril, Simvastatin, Furix, Metoprolol Santos, Somac, Albyl-E og Marevan. Jeg måler selv pt-inr og administrerer Marevan selv. I tillegg har jeg diabetes og bruker Metforin (2-3 tabl. pr dag).

Jeg er fortsatt relativt aktiv fysisk, og ønsker fortsatt å være i god form, og gå på jakt, bære heim elgkjøtt, drive båtliv, skogsarbeid og snekring.

Dette ble en lang innledning/bakgrunn for mine spørsmål som kommer her:
1. Er det noe spesielt jeg må ta hensyn til mht fysisk aktivitet, trening og livsførsel (ganske omfattende spørsmål !)

2. Jeg har vel litt for mye ballast, spesielt rundt maven, og har tenkt å redusere vekta med 5-15 kg. Hvordan vil en moderat lavkarbo-diett virke for meg mht. hjertesvikten ? (Jeg har forstått at det vil være positivt mht diabetes).
Jeg ser legen og vitenskapsjournalisten Michael Mosley (jfr Schrødingers katt på NRK rett etter nyttår) anbefaler 5+2 dietten/fasten for et sunnere og lengre liv (og visstnok også med andre fordeler). Kan jeg med hjertesvikt og diabetes uten problem bruke denne?

Jeg ser mange ernæringsfysiologer har standardsvar på kosthold uten at jeg nødvendigvis tror at de nasjonale kostholdsrådene alltid treffer det jeg er ute etter. Er takknemlig for en vurdering av mine spørsmål.
Vennlig hilsen mann 64 år.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 20. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Takk for et detaljert spørsmål. Du er jo i en veldig sammensatt situasjon og har mye å ta hensyn til, både medisiner, vekt, hjertesvikt og diabetes, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen! 

Fysisk aktivitet og livsstil

Nedsatt fysisk prestasjons­evne er vanlig hos pasienter med hjertesvikt. Nyere forskning har imidlertid vist at fysisk tre­ning klart forbedrer fysisk og psykisk funksjon, inkludert hjertets funksjon, hos pasienter med hjertesvikt. Fysisk aktivitet bør derfor være en del av behandlingen.

Anbefalt for personer med hjertesvikt er utholdenhetstrening to til fem ganger i uken og styrketrening to til tre ganger per uke. Egnede aktiviteter er utholdenhetstrening som involverer de store muskelgruppene, som f.eks. spaserturer, sykkeltrening, gym­nastikk på land eller i vann, samt styrketrening av funksjonelle muskelgrupper (bein, armer, mave, rygg). Det finnes mye forskning som viser at trening med mode­rat intensitet og varighet har fordelaktige effekter ved kronisk hjer­tesvikt, men også intervalltrening med høyere intensitet (f.eks. 4 x 4 minutter) ser ut til å være gunstig for blant annet maksimalt oksygenopptak og hjertefunksjon. Du har kanskje gjennomført en arbeids-EKG test, som kan si noe om hvor godt egnet du er til å trene. Sjekk også med legen din mht. ICD. 

Du finner flere tips om å leve med hjertesvikt på våre nettsider.

Kostholdsråd

Saltredusert kost (opptil 5 gram salt, eller 2 gram natrium per dag) anbefales ofte for pasienter med kronisk hjertesvikt. Salt får vi oss stort sett fra ferdig bearbeidet mat slik som ferdigretter, men også bearbeidete kjøttprodukter (vær forsiktig med spekemat, røkt kjøtt og fisk), buljong og posesuppe og salte snacks er veldig rikt på salt. For noen er det nødvendig med væskekontrollert kost, men det må forordnes av lege. 

Det finnes en rekke matvarer og kosttilskudd som kan være uheldig i kombinasjon med medisiner som Marevan, blant annet grapefrukt/grapefruktjuice og granateple, og matvarer med mye K-vitamin. Les mer om mat og Marevan her.

Du skriver at du også tar Lisinopril, som  hører til legemiddelgruppen ACE-hemmere. Slike legemidler påvirker kaliumutskillelsen fra kroppen, slik at du få en for høy konsentrasjon av kalium i blodet dersom du spiser mye kalium. Salterstatninger, slik som seltin, er rike på kalium. Matvarer som har mye kalium er for eksempel banan, appelsin, grønne bladgrønnsaker (grønnkål, spinat, brokkoli m.m.), brunost, fennikel og nøtter.

Ned i vekt

Du spør om moderat karbohydratrestriksjon og/eller delvis periodisk faste (á la 5:2-dietten) kan være noe for deg i din tilstand. Dersom du er overvektig, vil det sannsynligvis være gunstig med en vektreduksjon på ca. 5-10 % av kroppsvekten din. 

Å gå ned i vekt avhenger til syvende og sist om at du får i deg mindre energi (altså kalorier) enn du trenger over tid. Livsstilsendringer og ulike former for kalorirestriksjon kan også være en viktig del av behandlingen av kroniske sykdommer, som f.eks. diabetes. 

Lavkarbo

Når det gjelder moderat karbohydratrestriksjon, har det uten tvil hjulpet mange mennesker med å gå ned i vekt og forbedre risikofaktorer. På lang sikt (1-2 år) er det dokumentert at karbohydratreduserte dietter gir like stor effekt på vekt og midjeomfang, samt på blodsukker, blodtrykk og LDL-kolesterol, som andre dietter.  

Med tanke på vektreduksjon er det aller viktigste å følge en diett eller et kostholdsregime somman klarer å holde seg til. For enkelte er det enklere å følge lavkarbodietter enn andre på kort sikt, ettersom de setter nokså klare begrensninger for hva man kan spise. På den annen side kan det bli lettere å gi opp dersom dietten blir for ensformig.

Med "moderat" karbohydratreduksjon mener jeg at man ikke utelukker karbohydrater fra kostholdet i stor grad, men reduserer inntaket litt. Et gjennomsnittlig norsk kosthold har ca. 50 av kaloriene fra karbohydrater. Ved moderat karbohydratrestriksjon vil det være opptil 40 prosent karbohydrater, og et fettinntak på 35-40 prosent. Altså ikke en spesielt drastisk karbohydratreduksjon, men det kan være nok til å gjøre en forskjell. 

Hvor mye er 40 prosent karbohydrater? Det kommer an på hvor mye du spiser totalt. For en mann over 60 år som er rundt 80 kilo og har en middels aktiv hverdag, vil ditt behov for energi være omtrent 2400-2500 kalorier per dag. Et moderat lavkarbokosthold med 40 prosent karbohydrater vil da tilsvare 240-250 gram karbohydrater per dag. Dersom du skal ned i vekt, kan karbohydratinntaket reduseres til ca. 180-190 gram per dag, men nøyaktig hva og hvor mye du skal spise blir for omfattende til å ta med her. 

Karbohydratreduserte dietter har relativt mye protein, og virker mettende på den måten. En del forskere mener faktisk at det som gjør at lavkarbodietter "virker" er at man spiser mer protein, ikke at man spiser mindre karbohydrater. Men det å bytte ut noen av karbohydratene med protein kan altså være gunstig. Moderat karbohydratreduserte dietter har vært vist å kunne redusere blodtrykket og kolesterolnivåene mer enn karbohydratrike dietter, men husk at vektreduksjon i seg selv som regel vil være nok til å gi slike gunstige endringer. 

Type karbohydrater 

Mange karbohydratrike matvarer - grove kornprodukter, frukt, grønnsaker og belgvekster - inneholder flere andre næringsstoffer som er gunstige for helsa (vitaminer, mineraler, fiber og fytokjemikalier), mens andre karbohydratkilder er av lavere kvalitet og er mindre gunstig for blodsukkeret. Det gjelder særlig svært bearbeidete produkter. Velg derfor fortrinnsvis karbohydrater næringstette, fiberrike matvarer i stedet for bearbeidet mat tilsatt salt, fett og sukker. 

Prøv gjerne et mer middelhavsaktig kosthold - som vektlegger grønnsaker, frukt og bær, belgvekster, kostfiber, fullkorn, nøtter, planteoljer og fisk, og som har et lavt inntak av rødt kjøtt, fine kornvarer og søtsaker. 

Sjekk med legen først!

Ettersom du blant annet har hjertesvikt og bruker blodfortynnende medisiner bør du ikke hoppe på noen diett uten ordentlig medisinsk rådgivning. Når du endrer på kostholdet ditt og går ned i vekt, kan det nemlig bli veldig vikt å justere type medisin eller doseringer. Fastlegen din må derfor involveres. 

Det finnes noe forskning som indikerer på at pasienter med metabolsk syndrom (diabetes eller insulinresistens, høyt blodtrykk, høy livvidde m.m.) kan forbedre risikoen ved hjelp av faste, men grunnlaget er foreløpig ganske tynt. 

Faste/5:2-dietten

Ved 5:2-dietten spiser man som du sikkert vet "normalt" 5 dager i uken, mens man delvis faster de to resterende dagene - menn skal spise 600 kalorier og kvinner 500 kalorier på de to fastedagene.

Det finnes ikke så mange studier av spesifikt 5:2-dietten, men de som finnes, og forskning på andre typer faste, viser at det ikke gir noe større vekttap eller mindre livvidde enn andre kalorireduserte dietter. I alle fall ikke over lengre tid (opptil 6 måneder). For de fleste er det altså et spørsmål om preferanser om man vil gå på 5:2-dietten eller ikke for å gå ned i vekt.

Men med din sykdomshistorikk stiller det seg muligens annerledes - mesteparten av forskningen er gjort på friske normalvektige eller overvektige. Derfor bør du be om å bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog, som kan gi deg individrettede råd og oppfølging. Jeg kan bare uttale meg på generelt grunnlag.

Trygt å faste?

"Bivirkinger" av delvis faste à la 5:2-dietten kan være relatert til visse medisiner, f.eks. kan man i verste fall få saltmangel (for lite natrium i blodet) dersom man faster og samtidig tar vanndrivende medisiner, og økt blødningstendens dersom man bruker blodfortynende. Det at du bruker metformin kan også gjøre at du får for lavt blodsukker på fastedagene. Derfor må du som jeg skrev ovenfor alltid sørge for nøye oppfølging av lege. 5:2-dietten er ikke så ekstrem at det nødvendigvis er et problem, men det vet man egentlig veldig lite om. 

Lykke til! 

Kosthold

Info om høyt blodtrykk

Hei!

Jeg studerer master i folkehelsevitenskap.

Hva sier forskning og tall ift alder og utvikling av hypertensjon?

Kan man se en tendens til at hypertensjon diagnostiseres hos stadig yngre mennesker?

Har dere forslag til noen interessante forkningsartikler på dette området?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 15. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei.

For å finne ut av det du lurer på, anbefaler jeg deg å søke i databaser for medisinske tidsskrifter, hvor du sannsynligvis vil finne veldig mye informasjon. Det beste tipset er pubmed.gov, som inneholder oversikter over millioner av artikler. Søkeordene kan f.eks. være hypertension AND prevalence eller hypertension AND epidemiology. Du kan også ta en titt på det norske Helsebiblioteket.no, og søke på f.eks. hypertension der.

Den engelske side Up To Date har oppsummert forskning på høyt blodtrykk (hypertensjon) hos voksne bl.a. her

Det er estimert at omtrent 1 milliard mennesker på jorden har høyt blodtrykk. Men det er vanskelig å vite eksakt hvor mange som har høyt blodtrykk, ettersom veldig mange med høyt blodtrykk ikke vet at de har det. En studie i Journal of the American Medical Association fant at 90 % av alle friske 55-åringer hadde risiko for å utvikle blodtrykk i løpet av resten av livet.

Når det gjelder forekomst av høyt blodtrykk i Norge, er Tidsskrift for Den norske legeforening et godt sted å starte. De har f.eks. en artikkel om bruk av blodtrykssenkende medikamenter fra 2012, som kan være relevant: Forskrivning av antihypertensive legemidler 1975 – 2010. Den viser at andelen i befolkningen som bruker slike medisiner øker kraftig med økende alder frem til ca. 80 års alder. Folkehelseinstituttet har også fakta om utbredelse på sine nettsider

 Lykke til!