Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Besvimelser og hjerteproblemer

Heisann! (Først vil jeg bare si: takk som tar deg tid!) Situasjonen er som følge: For halvannet år siden fikk jeg påvist mistanke om venstre ventrikkel hypertrofi (med ganske lang QT-tid og litt hurtig puls men regelmessig). Året før dette igjen hadde jeg en vanlig helsekontroll, der de oppdaget bilyder og ekstraslag. Litt hurtig puls. Det siste halvannet året, altså etter funnet på ekg'et, har jeg besvimt sakte 2 ganger, dvs. med sterke smerter i buk/bryst, kaldsvette og sakte mer og mer "borte" med økende smerte.

Jeg er der at jeg ikke tør å gå tur, fordi jeg får ganske vondt under ribbein ved lett og moderat trening til og med. Jeg har hatt kontakt med en kardiolog i hjembyen, tatt et arbeids-ekg uten funn, og diverse andre ekg'er uten noen funn. Er det slik at ved visse diagnoser så opptrer sykdommen litt av og på, og det kun er noen øyeblikket man kan fange den opp på EKG? Og; Burde jeg gi opp denne saken?

Jeg spør, fordi jeg er sykepleierstudent med tanke på skikkethetsvurdering, og jeg spør fordi jeg selv ønsker å fungere i hverdagen. Jeg skjønner jeg bør ta kontakt med lege, men da må jeg si at det er som å stange hodet i veggen ATM. Jeg blir litt rystet av hele greia, der den ene sier det ene og den andre noe annet. (Jeg er 26 år, kvinne, hatt noe hjertesykdommer i familien, hatt spiseforstyrrelse, gått på medisiner som påvirker hjertet også, hatt flere besvimelse, i yngre alder dog.)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Når det gjelder besvimelser er vi leger opptatt av å finne ut om det er en alvorlig årsak bak eller ikke. Denne vurderingen gjøres på bakgrunn av hva pasienten forteller om symptomene sine og ulike supplerende undersøkelser. Vi kardiologer er naturlig nok mest opptatt av om årsaken til besvimelse er en hjertesykdom. Slike besvimelser er alvorlige.

Måten du beskriver dine besvimelser på, så høres det ikke ut som at de forårsaket av en hjertesykdom. De høres mer ut som såkalte "vasovagale synkoper", som er forårsaket av at blodtrykket blir litt lavt. Dette skyldes gjerne aktivering av en spesiell del av nervesystemet, og forårsakes ofte av forutgående smerter og annen ubehag.

Forlenget QT-tid på EKG kan være tegn på underliggende hjertesykdom ("lang qt-tid syndrom"). Men QT-tiden kan også bli forlenget av enkelte medikamenter. Hvis det er årsaken, vil QT-tiden blir normal igjen når man slutter med medisinene.

Hvis man virkelig har lang QT-tid syndrom, følges man gjerne opp av kardiolog. Dennes tilstanden øker risikoen for farlige hjerterytmeforstyrrelser og behandles derfor med egne medisiner. Diagnosen lang QT-tid syndrom stilles med EKG-funn og evt. gentest som utføres på spesielle avdelinger på sykehus.

Jeg synes du virker rimelig godt utredet, og hvis man fortsatt ikke har funnet noe galt, så er det god grunn til å tro at det ikke er noe alvorlig galt med hjertet ditt. Symptomene du beskriver med smerter i ribbena høres heller ikke ut som hjerteproblemer.

Svarene jeg har gitt her er generelle. Hvis du er bekymret og tenker stadig på dette, synes jeg du skal kontakte en som kjenner detaljene dine godt og kan oppsummere det hele ordentlig for deg. Jeg ville bedt om en oppsummerende time hos kardiologen du allerede har snakket med.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Dele opp Metoprolol-dose

Kan jeg ta Metoprolol 100mg fordelt på 50mg morgen og 50mg kveld, eller 100mg kveld istedet for morgen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, alle de variantene du nevner er mulige. Men det er viktig at du gjør dette i samarbeid med legen din. Noen ganger kan det faktisk være av betydning når på døgnet du tar hvor mye.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstra hjerteslag og svimmel

Hei, Jeg har alltid vært plaget med ekstraslag litt til og fra. Den siste måneden har jeg hatt ekstraslag hver eneste dag, og noen ganger kan jeg få ekstraslag 50 ganger i løpet av en time. Pulsen slår regelmessig, men akkurat når det dunker kraftig i brystet slår det litt fortere i en periode før den roer seg igjen. Jeg har også merket at noen ganger når jeg får kraftige ekstraslag så blir jeg forbigående svimmel i 1-2 sekunder i hodet, og så forsvinner det igjen. Det har jeg ikke blitt før. Er dette normalt? Begynner å bli veldig lei, det er så ubehagelig. Spesielt når det har vart så lenge. Hva skal jeg gjøre? Andre sykdommer: diabetes type 1. Hatt det i to år.
Mvh jente, 26

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ekstraslag er som regel ufarlige. De kan oppleves som ubehagelige, og har man mye plager, kan man få medisiner som roer ned hjertet.

En sjelden gang kan ekstraslag være tegn på annen underliggende hjertesykdom. Siden du er såpass mye plaget synes jeg du skal få deg undersøkt av lege. Og også bli henvist til en hjertespesialist. Undersøkelser som kan være aktuelle er langtids-EKG for å telle nøyaktig hvor mange ekstraslag du har i døgnet og for å se om du i tillegg også har andre hjerterytmeforstyrrelse. Videre bør det gjøres arbeids-EKG for å se hvordan hjertet ditt reagerer på belastning og ultralyd av hjertet for å se hvordan hjertet ditt pumper.

Snakk med fastlegen din for å komme i gang med dette.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Behandling av trikuspidalklaff-lekkasje

Jeg har en middels stor lekkasje på trikuspidalklaffen, oppdaget for 2,5 år siden. Jeg har vært på 2 kontroller etter dette og da har lekkasjen vært uforandret. Det jeg lurer på er hvor "farlig" det er å ha denne tilstanden, vil jeg etter hvert få hjertesvikt pga dette? De andre klaffene er fine, men det er også en minimal lekkasje på aortaklaffen. Og hvor vanlig det er å operere dette? Og hvis operasjon, er det da snakk om å bytte klaff eller brukes det en ring?

Kardiolog jeg har vært hos sier at hun tror at de oftest bytter ring, men hun var visst ikke sikker. Fastlegen vet heller ikke. Jeg finner veldig lite på nett og andre steder om trikuspidalklaff-lekkasje og operasjoner av dette og konsekvenser av å ha denne tilstanden. I perioder har jeg ekstra-systoler også, men det virker som om disse kommer helst når jeg er syk (feber) og i perioder hvis jeg trener mindre. Skal jeg være bekymret for dette?

(jeg er kvinne 45 år, 168 høy og veier 60 kilo. Jeg lever sundt og trener mye (ca5 ganger pr uke), mest løpeintervaller og langkjøring ute (14-16 km). Total-kolesterol er på 5, alle blodprøver fine, men ligger noen ganger lavt i blodprosent (lett anemi). Hvilepuls er ca. 40 (pga mye trening tror jeg) og BT er 130/80.)

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er svært vanlig å litt lekkasje i trikuspidalklaffen. Nesten alle har det, og det regnes som normalt. Små lekkasjer gir ingen problemer. Noen har litt større lekkasje, slik som du har. Ut i fra bestemte kriterier, klassifiseres lekkasjene som små, middels  eller store. Middels lekkasjer pleier heller ikke å gi noen problemer, verken i form av hjertesvikt eller andre symptomer. Det er sjeldent at middels store lekkasjer opereres. Det skjer kun hvis pasienten har plagsomme plager. For små og middels lekkasjer trenger det ikke være noen feil i hjertet. Grunnen til at du finner liten om både operasjon og konsekvenser er fordi det er sjelden en trikuspidallekkasje trenger operasjoner.

Ved stor lekkasjer er det gjerne en eller annen feil i hjertet. Om man skal operere en stor lekkasje avhenger av om man kan påvise en spesifikk feil og om pasienten har plager. Den vanligste teknikken ved operasjon er å sette inn ring.

Det virker som om du er godt i varetatt og at du ikke har grunn til bekymring. Det er flott at du trener og det kan du trygt fortsette med.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Flytur kort tid etter blodpropp i leggen

Fekk påvist blodpropp i legg torsdag og startet på medisinen Xarelto samme dag. Lurer på om det er forsvarleg å reise til Rhodos (4,5 timer i fly) søndagen etter? Opererte leddbånd i ankelen 24.08 og blodproppen kommer mest sannsynlig av dette.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 12. september 2017
Helge Istad, Overlege

De tre første ukene etter en blodpropp i leggen skal du bruke full dose av Xarelto, det vil si en tablett på 15 mg to ganger daglig. Etter tre uker går du ned til en tablett på 20 mg per dag. Grunnen til at du bruker denne høye dosen de første tre ukene er at du ikke bare skal forebygge mot blodpropp, men du skal forsøke å løse opp den blodproppen du allerede har i leggen. Man er ikke garantert at dette skjer så raskt.

En så vidt lang flyreise som til Rhodos innebærer en økt risiko for blodpropp. Du er i betydelig grad bedre beskyttet ved at du allerede står på en høy dose av medisin som forhindrer ytterligere blodproppdannelser. Jeg synes allikevel du må konferere med legen din før du legger ut på denne reisen. Hvor omfattende blodproppen i leggen har vært har mye å si, og det man alltid er mest redd for etter slike hendelser som du har vært igjennom er at deler av en gjenværende blodpropp skal løsne fra leggen og gå til lungene. Det er en alvorlig og farlig situasjon.

Hjerte/kar

Blodtrykksmåling hos lege

Hvis man har høyt blodtrykk, da ville det vært høyt også hos legen? Dvs. man kan konkludere med greit blodtrykk hvis det er ok hos legen (130/78 med manuell måler)? Det var normalt både i mai og nå i september. Er det forskjell på blodtrykk målt manuelt eller automatisk? Undertrykket blir alltid så mye høyere (og overtrykket lavere) når jeg måler det med automatisk måler hjemme kjøpt på apoteket. Kan det være at jeg gjør noe feil?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 12. september 2017
Helge Istad, Overlege

Hvis blodtrykk er normalt hos legen så er det uttrykk for at du ligger helt fint i blodtrykk.Vanligvis måler man noe lavere blodtrykk hjemme enn hos legen. De grensene vi har satt for når man bør starte med blodtrykssenkende medisiner er basert på blodtrykk målt hos legen.

Blodtrykket er det samme enten man måler automatisk eller manuelt, så lenge apparatene er riktige("kalibrert" som vi leger sier). Mange som bruker automatisk måler hjemme tar apparatet sitt med til  legen ved en konsultasjon for der å kontrollere at apparatene i samme situasjon viser det samme. Siden du måler andre verdier både for over- og undertrykk når du måler hjemme bør du absolutt prøve å kontrollere apparatet ditt hos legen.

Når man måler blodtrykket så er det viktig at armen du måler på er i samme høyde som hjertet. Det oppnås vanligvis når man sitter med underarmen hvilende på et skrivebord mens man måler.

 

Hjerte/kar

HDL- og LDL-kolesterol

Hei, kan du fortelle om hva HDL- og LDL-kolesterol betyr ?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 12. september 2017
Helge Istad, Overlege

Den totale mengden av kolesterol vi har i blodet omfatter flere bestanddeler av kolesterol. De delene av kolesterolet du spør om med betegnelsene HDL- og LDL-kolesterol er forkortelser av uttrykkene "heavy density cholesterol(HDL)" og "low density cholesterol(LDL)". Dette utrykker kjemiske måter vi skiller de forskjellige bestanddelene av kolesterol fra hverandre på.

LDL-kolesterol er den delen av kolesterolet som trenger inn gjennom blodåreveggen og legger seg som belegg på innsiden av en blodåre. Dette fører til forsnevring av blodåren, noe som i sin tur kan gi hjertekrampe(angina pectoris) eller hjerteinfarkt. LDL kalles derfor "det farlige" kolesterolet.

HDL-kolesterol har flere funksjoner i kroppen. De fleste er gunstige, blant annet frakter HDL-partikkelen kolesterol vekk fra åreveggen og til leveren, og etterpå utskillelse gjennom gallegangen  til tarmen og dermed ut av kroppen. HDL-kolesterol kalles derfor ofte "det gode" kolesterolet.

Det er ønskelig å ha lavt LDL-kolesterol, og helst litt høyt HDL-kolesterol.

Hjerte/kar

Hevelser i bena av Adalat

har i flere år brukt Adalat Oros 20mg tabletter mot høyt blodtrykk, men har nå siste året merket hevelser i leggene og anklene, spesielt hvis jeg blir sittende rolig i vanlig sittestilling. skyldes dette Adalaten, og kan jeg i tilfelle bruke en annen medisin? jeg bruker ikke andre medisiner som Adalaten kan reagere med. Er dette en kjent bivirkning?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 12. september 2017
Helge Istad, Overlege

Hevelser i bena er den vanligste bivirkningen av den blodtrykkssenkende medisinen Adalat OROS. Det samme gjelder for andre medisiner i den sammen gruppen - vi kaller gruppen for calciumantagonister. Man kan imidlertid reagere litt forskjellig, og der foreligger studier som viser at en annen calciumantagonist som kalles Zanidip(lercanidipine er det kjemiske navnet) gir noe mindre tendens til hevelser i bena. I tillegg finnes der jo flere alternative typer av blodtrykksmedisiner som du kan prøve.

Det er ikke uvanlig at hevelser i bena først kommer etter flere år, slik tilfelle er for deg. Allikevel bør du gå til fastlegen din for en vurdering, fordi det og kan være andre grunner enn medisinen til at du får hevelser i bena. Undersøkelser hos legen, inklusive taking av en blodprøve(NT-proBNP) kan avklare dette.

Hjerte/kar, Rettigheter

Førerkort med implantert hjertestarter

Er det fastlegen eller det fylkeslegen som avgjør om rett til førerkort med innsatt ICD?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 11. september 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det skilles mellom ulike situasjoner for ICD. For eksempel primærprofylaktisk ICD eller etter berettiget støt fra ICD. Det er i stor grad spesialist som må vurdere om helsekravene er oppfylt. Fylkemannen skal kun behandle saker der helsekravene ikke vil være oppfylt og det søkes om dispensasjon fra helsekravene. Eller gjelder generelt for alle med ICD: Helsekrav er ikke oppfylt der svikt i hjerte- eller kretsløpssystemet gir en uakseptabel risiko for plutselig innsettende bevissthetspåvirkning.

Her finner du reglene: veileder

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Høy puls og lavt BT

Hei. Er en jente på 21 år. Har i det siste hatt en høy hvilepuls fra 80-105 slag i minuttet, og et relativt lavt blodtrykk på omtrent 95/60. Er ofte slapp og trøtt. Har tidligere holdt på med toppidrett, men sluttet for omtrent 1,5 år siden. Trener nå 1-3 ganger i uken. Burde jeg oppsøke lege?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Pulsen din ligger litt høyt og blodtrykket litt lavt, men det er ikke alarmerende verdier. Det kan være mange årsaker til at det er slik og jeg synes det er en god ide å oppsøke fastlegen for en generell sjekk.

Mvh

Wasim Zahid