Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Blodtrykk og ablasjoner

Hvis undertrykket er på 103 og overtrykket er på 143. Kan det ha noe med at jeg har vært i gjennom tre hjerteaplaksjoner ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ablasjon skal vanligvis ikke påvirke blodtrykket. Et blodtrykk på 143 over 103 er ikke kjempehøyt, men kanskje høyt nok til at det bør behandles. Jeg synes du skal få det kartlagt skikkelig hos legen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bilyd over hjertet i svangerskap

Hei, Ved forrige svangerskap hørte legen på hjertet mitt siden jeg hadde høyt blodtrykk og han hørte en bilyd som han mente var ganske kraftig. Han ba meg ta en blodprøve. Denne viste jeg ikke hadde hjertesvikt (noe som tydeligvis kan ses på blodprøver) og dermed mente han det ikke var nødvendig med noen videre utredning av bilyden. Etter svangerskapet har han lyttet etter bilyden to ganger. Første gang hadde jeg høyt blodtrykk og bilyden hørtes fortsatt godt. Andre gang hadde jeg normalt blodtrykk og bilyden var ifølge legen "vanskeligere å høre". Noe jeg har tolket som at den var der, men ganske svak, men kan også være han mente å si at han ikke hørte den. I ettertid har jeg snakket med flere som hadde bilyd under graviditeten og alle ble sendt til å ta en ultralyd av hjertet. Alt var fint for dem, og det skyldtes bare graviditeten, men jeg lurer på om jeg også burde ha tatt en ultralyd. Jeg kan si at jeg periodevis i graviditeten var helt utslitt, men det er jo ganske vanlig ved graviditet. Utslittheten kom og gikk gjennom alle trimestrene. Mener jeg også er veldig mye sliten når jeg ikke er gravid, men det er mulig jeg bare overvurderer energinivået til andre, og hverdagen er jo ofte slitsom for folk flest. Nå er jeg gravid igjen, og lurer derfor på om jeg bør ta en ultralyd av hjertet eller om det er helt unødvendig når jeg ikke har hjertesvikt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Bilyd på hjertet kan være et tegn på enten en klaffefeil, eller en medfødt hjertefeil. Men hos unge og friske mennesker uten plager er slike bilyder som regel helt uskyldige, og skyldes ikke hjertefeil. Under graviditet øker blodvolumet betraktelig og hjertet må pumpe mer blod enn vanlig. Da er det vanlig at det blir en bilyd når blodet pumpes ut av hjertet. Hvis bilyden blir svakere eller borte etter svangerskapet er det et godt tegn som tyder på at det ikke er noe feil med hjertet. I følge retningslinjene er det i slike tilfeller riktig å se an og kun kontrollere bilyden med stetoskop og følge med på plager og symptomer. Hvis bilyden ikke blir borte, eller hvis du har symptomer som tretthet, tundpust, hjertebank eller svimmelhet, er det grunn til å henvise videre til utredning med ultralyd. Hvis du er bekymret synes jeg du skal be legen din henvise deg videre. Det er ikke noe problem å gjøre ultralyd mens du er gravid. Er det en feil i hjertet vil den vise seg uansett.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Førerkort ved 20% hjertekapasitet

Kan en person med 20% hjertekapasitet ha førerkort?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ved hjertesvikt er det først og fremst funksjonsklassen som er avgjørende med tanke på førerkort. Funksjonsklasse sier noe om hvor mye plager du har og hvor mye du klarer å anstrenge deg. Vi bruker en inndeling som heter NYHA og som består av fire funksjonsklasser: 1, 2, 3 og 4.

Funksjonsklasse 1: Ingen begrensning av fysisk aktivitet. Vanlig fysisk aktivitet gir ikke tretthet, hjertebank eller tungpust.

Funksjonsklasse 2: Lett begrensning av fysisk aktivitet. Ingen plager i hvile. Vanlig fysisk aktivitet gir tretthet, hjertebank eller tungpust.

Funksjonsklasse 3: Betydelig begrensning av fysisk aktivitet. Ingen plager i hvile. Mindre enn vanlig fysisk aktivitet gir tretthet, hjertebank eller tungpust.

Funksjonsklasse 4: All fysisk aktivitet gir plager. Plager også ved hvile.

Pasienter i funksjonsklasse 1, 2 og 3 kan få førerkort for vanlig personbil. Pasienter i funksjonsklasse 4 kan ikke få førerkort. For førerkort for større biler (førerkortgruppe 2 og 3) er det generelt strengere regler. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk ved oppreist stilling

Jeg får veldig høyt blodtrykk når jeg reiser meg og det blir et "trykk" i hodet noen minutter, men blodtrykket er normalt når jeg sitter/ligger. Hva kan grunnen til dette være?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Er du sikker på at blodtrykket øker når du reiser deg? Har du foretatt målinger som viser dette? Grunnen til at jeg spør er at det kan være mange ulike årsaker til trykk i hodet. Det er ikke sikkert at det har noe med blodtrykket å gjøre i det hele tatt. Det kunne være greit å sjekke at trykket ditt faktisk øker når du reiser deg.

Når det er sagt så er det ikke uvanlig at blodtrykket svinger, avhengig av kroppsleie. Når du ligger flatt er det ingen høydeforskjell mellom hjertet og hodet. Det er derfor ikke behov for et høyt trykk for å få blodet til hjernen. Når du derimot er i stående stilling, kommer hodet høyere enn hjertet og blodtrykket må økes litt for å sikre forsyning til hjernen. Dette er normalt. Men hos noen er dette systemet mye mer følsomt, og kan skyte over mål. Blodtrykket kan forbigående bli mye høyere enn det er behov for, før det igjen normaliseres etter noen minutter. Dette er ikke farlig, men kan være plagsomt. Løsningen kan være å ta det mer med når du skal gå fra liggende/sittende til stående stilling. Bruke litt tid rett og slett.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lav puls, blodtrykk og slapp

Min mann er 70 år. Han er blitt mer og mer slapp. Målte hans blodtrykk nå. Veldig lavt og puls på 40. Han tar blodtrykktabl. og betablokk. Burde han ikke gå ned i dosen ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes mannen din skal oppsøke legen sin så snart som mulig. Det kan være mange årsaker til slapphet. Lav puls og blodtrykk kan skyldes for mye medisiner, men det kan også være tegn på underliggende hjertesykdom. Dette må avklares hos legen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ablasjon ved lav puls

Hvorfor er det noe mindre sjanse for å lykkes ved abslasjon ved lav puls om man har persisterende atrieflimmer? Skyldes dette at man ikke alltid oppdager at man virkelig har atrieflimmer på et tidlig stadium? Paroksysmal atrieflimmer har ofte mer tydelige symptomer.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvorvidt man lykkes med ablasjon avhenger ikke av om pulsen er lav eller høy. Det viktigste er om flimmeren opptrer anfallsvis eller er vedvarende. En vedvarende flimmer (persisterende eller permanent) kan være et tegn på at det har skjedd strukturelle endringer i hjertevevet som gjør at ablasjon virker dårligere. Slike endringer kan være små arrdannelser (fibrose) i forkamrene.

Noen pasienter har store og utvidede forkamre, feks grunnet klaffelekkasjer. Hos slike pasienter er det også mindre sjanser for å lykkes med ablasjon.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blødningstendens ved bruk av Albyl E og Plavix

Jeg ble blokket og fikk stent i 2000. Fikk blødninger av Albyl E og ble satt på Plavix. Det har fungert bra helt til nå. Fikk nå kraftige blødninger fra endetarmen som viser seg antakelig er fra divertikler. Tidligere operert for diverticulitt og fjernet 70-80 cm av tykktarmen. Finnes det alternativ til Plavix som gir mindre blødningstendens? Takk for svar

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du har sykdom i kransårene, eller har stent, er det viktig at du bruker en blodfortynnende medisin. Dette for å hindre at det setter seg blodpropper i kransårene og skaper nye infarkter. Ulempen er dessverre at risikoen for blødninger blir noe høyere. Det blir derfor en balansegang mellom nytte og risiko.

Ved hjertekransåresykdom anbefales det at man bruker en blodfortynnende medisin av typen "blodplatehemmer". Både Albyl-E og Plavix tilhører klassen blodplatehemmere. Andre medisiner i denne klassen er Brilique og Efient. Det er ikke sikkert disse gir noe mindre blødninger, men det kan være verdt et forsøk. Hør med legen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertesykdom i familien og bekymret for brystsmerter

Hei! Kvinne på 57 år. Slank og sluttet å røyke for 2 år siden. Trener 2 til 3 ganger i uken på studio. Jeg er arvelig belastet for hjerte/kar sykdom. Mor hadde angina 39 år gammel og far døde 79 år gammel av infarkt. Halvbror døde 51 år av infarkt. Alle mine tanter og onkler på fars side døde før fylte 50 år av infarkt.

Jeg har vel hatt mye helseangst for hjertesykdom og derav angst/panikkanfall. Jeg er svært opptatt av brystsmerter og pust. Har fibromyalgi og derfor mye smerter mellom skulderblader og ofte smerter i brystet. Som sitter midt i brystet. Kommer stort sett i hvile. Jeg var på Feiringklinikken for litt over 2 år siden og de gikk inn for å se. Men det så helt greit ut. Ene siden var det litt avleiringer men ikke mer enn normalt for alderen. Grunnen til dette var akutte brystsmerter og sykehusinnleggelse.

Mitt spørsmål er: Kan det etter 2 år bli forandringer i blodårene? Og burde jeg gå på blodfortynnende? Jeg klarer på en måte ikke skille om det er angst eller angina/infarkt da jeg får smerter/ubehag. Jeg er jo i risikoalderen. Kan man sjekkes uten spesiell grunn?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 06. september 2017
Helge Istad, Overlege

Du har tidlig hjertesykdom både på mor- og farssiden i din familie. Koronar hjertesykdom(angina pectoris og hjerteinfarkt) er i betydelig grad forbundet med arv, og jeg synes det er helt riktig av deg å være oppmerksom på dette i ditt tilfelle.

Du spør om forandringer i kransårene kan komme til allerede to år etter at du gjorde undersøkelsen på Feiringklinikken. Det kan det. Du skriver at meget lette forandringer i veggen av blodårene ble sett da du var på Feiring sist. Dersom du nå ikke har symptomer på kransåresykdom(brystsmerter eller tung pust) synes jeg ikke det er naturlig å gjøre ny angiografi. En belastningstest på sykkel eller tredemølle kan derimot være aktuelt å gjøre. En såkalt CT angiografi er og aktuelt å gjøre, og dersom man ved denne undersøkelsen ikke finner vesentlige kalkavleiringer i årene dine så taler dette meget sterkt i mot at du utvikler trange årer.

Det er ingen grunn til på bruke blodfortynnende medisiner når du ikke har koronar hjertesykdom. Kolesterolsenkende medisiner deriomot er aktuelt hvis ditt kolesterol ligger forhøyet, særlig på bakgrunn av din familiehistorie.

Hjerte/kar

Høyt undertrykk, men normalt overtrykk

Hva kan gjøres for motvirke/ redusere for høyt undertrykk (100-120)? Jeg har tilnærmet normalt overtrykk. 160-70. Er mann på 79 år og går på blodtrykkstabletter.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 06. september 2017
Helge Istad, Overlege

Slik jeg forstår deg er overtrykket ditt 160-170/100-120. Selv om du er 79 år så er ikke et ovetrykk på 160-170 ønskelig når du står på blodtrykksmedisiner. Du bør oppnå en reduksjon i overtrykket til 140-150. Når det gjelder undertrykket så er det ønskelig å komme ned mot 90. Mange pasienter med forhøyet blodtrykk har problemer med å oppnå tilstrekkelig reduksjon i blodtrykket. Det er ofte nødvendig å bruke en kombinasjon av flere blodtrykkssenkende medisiner. Noen pasienter får god effekt av å redusere inntaket av salt i kosten. Dette er krevende, fordi i vanlige matvarer som brød vi kjøper i butikken og mye annen mat som for eksempel oster og pølsepålegg, kjøttdeig og annet, er der mye salt. Et jevnt høyt inntak av alkohol bidrar også til at blodtrykket blir høyt, og særlig kan undertrykket være vanskelig å få ned ved høyt alkoholkonsum.

Hjerte/kar

Rehabilitering etter infarkt

Jeg ble operert for tette kransarterier for noen år siden. April i år ble jeg innlagt etter et mindre infarkt og har siden blitt behandlet medikamentelt for arteriosclerose. Pga Parkinsons sykdom er operasjon ikke tilrådelig. Finnes det NAV-godkjente rehabiliteringsinstitusjoner i Norge eller Spania?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 06. september 2017
Helge Istad, Overlege

LHL driver flere hjerterehabiliteringsinstitusjoner i Norge. Den største er på Feiringklinikken ved Mjøsa, men vi har og tilbud andre steder i landet. Der er også andre aktører enn LHL som driver tilbud om rehabilitering for hjertepasienter. På de institusjonene som har godkjennelse for slike rehabiliterinsgopplegg for må man betale en sum per døgn som dekker utgifter til kosten, men ellers er oppholdet dekket gjennom NAV. Om der også i Spania er tilsvarende rehabiliteringsinstitusjoner hvor man får dekket oppholdet gjennom NAV vet jeg ikke, men dette kan du få svar på ved å henvende deg til ditt lokale NAV-kontor.