Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Myokarditt og forsikring

Hei, min kone har fått avslag på søknad om uførepensjon ifm myokarditt med følgende grunnlag: Det innvilges ikke uførepensjon for uførhet som inntrer innen 2 år etter innmelding i pensjonsordningen. Dette gjelder når uførheten skyldes sykdom, skade eller lyte som den forsikrede hadde og må antaes å ha kjent til ved innmeldingen. Før innmeldingen hadde hun hatt myokarditt 1 gang. Hun ble friskmeldt med beskjed om at det ikke var noe grunn til at hun skulle trenge å bekymre seg for å få det igjen. Ett år etter innmelding fikk hun 2 myokarditter like etter hverandre og har vært ute av stand til å arbeide siden. Har ett par spørsmål ifm avslaget; - Er det rimelig å si at en person som har hatt myokarditt en gang (uten påvist skade på hjertet) i ettertid har en sykdom, lyte eller skade? - Vårt etterlatte inntrykk etter den første myokarditten var at dette dreide seg om en betennelse på linje med andre typer betennelser. Var det uriktig at vi tenkte på myokarditt som noe man kunne bli friskmeldt fra? - Er det større sjanse for at en person som har hatt myokarditt en gang får det igjen, enn en person som ikke har hatt det? (Dette ble vi fortalt at det ikke var) - Det er ikke mulig å si hva som er årsaken til myokardittene uten en biopsi. Kan man argumentere at de senere myokardittene muligens kan ha hatt en annen årsak ettersom det ikke er kjent hvorfor hun har fått noen av disse betennelsene? - Om årsaken skulle bli kjent ved biopsi, f.eks sarkoidose, kan det være utslagsgivende ifht forsikring da hun vil ha en ny diagnose? Håper du kan svare på noe av dette!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Myokarditt er en veldig varierende tilstand. Mange kan ha et så mildt forløp og så liten skade av hjertet, at de aldri merker at de har hatt det. Andre kan ha et stormende forløp med rask utvikling av hjertesvikt og død. De fleste som kommer på sykehus har et relativt moderat forløp med feber og brystsmerter, men blir friske igjen etter noen dager eller uker. Det er ofte også utfordrende å stille diagnosen presist og årsakene bak kan også være mange. Dette i sum gjør at vi egentlig ikke vet nok om langtidsforløpet etter myokarditt.

Hvis man har hatt et lett forløp og raskt blir bra igjen, kan det være rimelig å anta at det hele bare var et engangstilfelle. Skjønt, helt sikkert vet man jo ikke. Personlig vil jeg si at en person med et lett forløp og rask og fullstendig restitusjon og uten påviselig hjerteskade, må kunne erklæres frisk og sykdommen kunne anses som et engangstilfelle. Men andre fagpersoner kan være uenig.

Virus er en vanlig årsak til myokarditt. Hvis viruset blir helt borte fra hjertemuskelcellene etter behandling, er langtidsprognosen bedre. Men hvis viruset vedvarer i cellene, kan sykdommen blusse opp igjen flere år senere og gi hjertesvikt. Endel fagpersoner anbefaler at pasienten bør undersøkes igjen tre eller flere år etter sykdommen for å se etter hjerteskade.

Det kan jo selvfølgelig hende at årsaken til myokardittene til kona de har vært ulike hver gang, men tatt i betraktning hvor spesiell (og sjelden) myokarditt er, ville det vært svært tilfeldig med ulike årsaker hver gang. Jeg tror nok de fleste fagpersoner vil mene at når myokarditt rammer flere ganger innen få år, må det være en sammenheng mellom tilfellene.

Dersom dere føler at forsikringsselskapet deres har behandlet saken urimelig, vil jeg anbefale dere å ta kontakt med behandlende sykehus og be om en skikkelig uttalelse om nettopp de spørsmålene dere tar opp her. Jeg kjenner ikke detaljene og kan kun svare generelt. Behandlende sykehus/lege vil nok kunne gi mye bedre svar.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Oversett hjerteinfarkt?

Hei Jeg hadde idag mårres i 06.00 tia en hel del smerter i ryggen/under begge skuldreblad og fram under armene / ribbene.venstre arm var litt doven og jeg følte nervene ut i armen. Det må nevnes at jeg har ostegenesis imperfecta type 3 med stor skoliose i ryggen(54 grader). Har også fått påvist at nerver ut til venstre arm ligger litt i klem i ryggen på MR. Følte meg ellers ikke uvel , men litt tung i pusten (har skeiv og hevet brystkasse) og naturlig nok angstfylt. Jeg ble veldig redd for infarkt og oppsøkte legevakten straks. Der lytter han på meg og sa d hørtes fint ut, tok en EkG som var helt normal og lik en jeg hadde tatt tidligere samt temperatur, oksygenmetning (99 prosent) puls og blodtrykk. Blodtrykk og puls var litt høyt siden jeg var redd(bruker ofte bli høyere). Jeg fikk også lov og ta troponinblodprøver og CKM , disse ble tatt kl 08 ca 2 timer etter jeg hadde begynt å kjenne smertene.... prøvene sa legen var helt fine og jeg kunne dra hjem. Likevel plager en tanke meg, alle steder jeg leser på nett står det at evt infarkt ikke vil vises på troponiner før 4-6 timer etter smertedebut og jeg tok dem 2 timer etter. Kan jeg være trygg på at dette ikke er et infarkt av noe slag? Legevaktslegen sier at d ville vært lekket troponiner i blodet uansett ved et infarkt, tidlig eller sent. Jeg har forøvrig ikke følt meg verre etter at jeg kom hjem (nå er kl 15). Legen mener smertene skyldes diagnosen, skjelett og skoliose....

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Takk for godt spørsmål. Nei, det er ikke lett å gi et presist svar her og du griper i kjernen av det som er problemet. De europeiske retningslinjene tilsier følgende:

Hvis smertene har vart i mer enn seks timer og den første troponinprøven som tas er normal (og pasienten ellers er i grei form) kan man utelukke infarkt. Hvis smertene har vart i kortere enn seks timer (slik tilfellet var hos deg), og første troponinprøve er normal, skal det tas en ny prøve TRE timer senere. Hvis denne også er normal (og pasienten er i grei form) kan man utelukke infarkt. Så ideelt sett skulle prøven vært gjentatt etter rundt kl 11 hos deg.

Når det er sagt, så er det viktig å understreke at retningslinjer kun skal vise retning. De er ikke ufravikelige lover som må følges til punkt og prikke. Det kliniske bildet må tas i betraktning, og det vil alltid være en subjektiv vurdering fra legen også. Det kan hende at basert på det totale bildet var legevaktslegen svært sikker på at det ikke forelå noe infarkt, og følte at det var trygt å sende deg hjem.

Men hvis du er bekymret for at du har hjertesykdom, eller står i fare for å få hjerteinfarkt, er det viktig at du oppsøker fastlegen din og får deg henvist til en skikkelig utredning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk og protein i urinen under svangerskap

Hei. Er i uke 31 av svangerskapet. Har protein i urinen og forhøyet blodtrykk. Har du tips for å senke blodtrykket uten medisiner?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Høyt blodtrykk og proteiner i urinen kan være tegn på svangerskapsforgiftning, noe som er en alvorlig komplikasjon til svangerskapet. Jeg har ikke grunnlag for å hevde at du har det, men slike funn i et svangerskap skal følges tett av legen din. Det beste er derfor at du følger de rådene du får fra legen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Pacemaker etter overdose?

Jeg lurer på om jeg kan ha fått montert pacemaker etter at jeg har tatt en overdose med metadon. Hørt om det før?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Pacemaker er en behandling for veldig lav puls, eller at hjertet tar veldig lange pauser mellom pulsslagene. Veldig lav puls eller lange pauser mellom pulsslagene kan gi svimmelhet eller besvimelse. Pacemaker er god behandling på dette. 

Metadon påvirker hjertet. Ved overdose kan man få for lav puls. Men dette er gjerne forbigående, og pulsen blir normal igjen når overdosen er behandlet ferdig. Det er som regel ikke behov for pacemaker kun pga en overdose med metadon.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Venter hjerte- og lungeutredning. Kan jeg fly?

Hei, jeg skal inn til utredning for både hjerte og lungesykdommer snart (håper jeg). Etter å ha gått sykemeldt i 3 måneder. Har tatt røntgen, puste test, virustest, bakterie est, allergitester og CT med kontrast av overkroppen. De ser normale ut sier legen. Så jeg er tilsynelatende frisk... Men jeg har fortsatt vondt.

Fikk noe astmamedisiner som har dempet symptomene nok til at jeg kan fungere så vidt hjemme. Jeg har ordentlig vondt sentrert i brystet som er der hele tiden. Innimellom får jeg stikkende smerter på 3-4 faste steder i brystet og på ryggen. Spesielt når jeg blir sliten. Noe jeg er selv om jeg ikke gjør noe.

Vet det er vanskelig å få noe svar på hva det kan være her. Men håper jeg kan få svar på dette: Jeg og min kone fikk tur i julegave. Noe som innebærer fly. Jeg er redd for å sette meg på flyet når jeg ikke vet hva som er feil, og legen bare klør seg i hodet og vil ha meg på jobb. Selv om jeg venter på utredning... Kan jeg fly? Burde jeg fly?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Så lenge jeg ikke vet hvilken sykdom du har, hvor alvorlig den er og hvor langt den har utviklet seg, er det umulig å gi noe konkret svar på om du bør fly eller ikke. Helt generelt kan jeg si at hjerte- og lungepasienter som regel kan fly og reise uten problemer. Det er helt unntaksvis nødvendig å fraråde flyreise.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lav oksygenmetning ved hjertesvikt.

Mannen min har hatt lav metning i 1,5 mnd. Metning er 91 med 3 liter oksygen. Han var født med hjertefeil men operert 3 ganger med veldig god resultat. Han fungerte veldig bra i det daglige liv i veldig mange år, har jobbet og har levd vanlig. Han har hatt lav blodprosent i den siste tiden og lav metning. De sier at hjertesvikten er "optimalisert". Han har pulmonal hypertensjon. Kan vi be om utredning av hjerte og lunge på et annet sykehus? Der han er nå fikk vi ikke noen svar hva er årsaken til den lave metningen, selv om det gikk 1,5 måned.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, dere har anledning til å be om såkalt "second opinion". Be fastlegen om henvisning til det stedet dere ønsker utredning.

Ut i fra det du skriver kan det være flere årsaker til lav oksygenmetning. Pulmonal hypertensjon betyr at det er høyt trykk i lungene. Både hjertesvikt og lungesykdom kan gir pulmonal hypertensjon. Ved pulmonal hypertensjon er det ikke uvanlig at oksygenmetningen kan være lav. Du skrive også at han har hatt medfødt hjertefeil, men at han har vært vellykket operert flere ganger. Likevel ser vi ofte hos slike pasienter at hjertet med årene blir svekket og gir plager. Da prøver man å behandle med medisiner så godt det lar seg gjøre. Ofte vil det gi endel bedring, men det er ikke mulig å love 100% restitusjon.

Du skriver at han også har lav blodprosent. Det er viktig å finne årsaken til dette. Kroniske sykdommer som hjertesvikt og pulmonal hypertensjon kan i seg selv gi lav blodprosent, men det kan også mange andre tilstander gjøre. Dette bør derfor avklares nærmere.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Utredning for angina - angiografi

hva betyr det når arbeids-ekg viser signifikante st-depresjoner under belastning? henvises til koronar angiografi. Tre sett tropinin-t negativ og ingen iskemitegn . blodtrykk 170 mmhg. startet med kolestrolmedisiner selv om jeg har lavt kolesterol. LDL er 1, er det farlig at det er for lavt? Tar Atacand 4 mg og abyl-e. utredes for angina Bekymrer meg mye og gruer meg veldig til angriografi da det står på helsenorge sine sider at man kan få blodpropp .....bivirkning av undersøkelsen? Jeg har vært mye syk og har hatt i overkant av 20 operasjoner pga mb chron. Har ileostomikomplikasjoner, fistler....nå tenker jeg at kroppen min ikke tåler mer.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hjertet pumper ut blod til alle organene i hele kroppen. Blodet transporterer oksygen og næringsstoffer som er nødvendige for at organene skal fungere. Hjertet er også et organ som er avhenig av blodforsyning. Dette blodet leveres via blodårer som omkranser hjertet. De heter hjertekransårer. Du kan tenke på disse årene som små tuneller. Hos enkelte personer kan det danne seg avleiringer på innsiden av årene. Da blir årene trangere og det går mindre blod gjennom dem. Denne avleiringen kalles aterosklerose. Hvis årene blir veldig trange, får ikke hjertemuskelen så mye blod som den trenger. Da får pasienten vondt i brystet, noe som kalles angina.

Hvis du har smerter i brystet (under eller uten fysisk anstrengelse) kan det hende at det skyldes trange kransårer. Men det kan også være mange andre årsaker til brystsmerter. Derfor må du gjennom ulike tester for å finne ut om du har trange årer eller ikke. Arbeids-ekg er en slik test. Her undersøkes hjertet med EKG mens du belaster kroppen. Legen ser hvordan hjertet reagerer på belastningen. ST-depresjoner er noe man kan se på EKG. Det kan tyde på at hjertemuskelen får for lite blod, og styrker mistanken om trange årer. Men arbeids-EKG gir ikke noen fasit. Skal man virkelig finne ut hvordan kransårene ser ut, må man undersøke dem direkte. Det gjøres med angiografi.

Angiografi gjøres kun på enkelte større sykehus og gjøres som regel av en hjertespesialist. Legen fører et kateter (plastrør) inn i pulsåren på håndleddet, og fører det helt inn til hjertet. Gjennom dette røret settes det inn kontrasvæske i kransårene, samtidig som man filmer med røntgen. Dette gjør at man kan se nøyaktig hvordan årene ser ut. Om de er åpne og normale, eller om det finnes trange og tette partier. En angiografi er i seg selv ikke smertefullt.

I trente hender er angiografi en trygg undersøkelse. Det er veldig sjeldent at alvorlige komplikasjoner oppstår. Legene tar alle forhåndsregler for å unngå komplikasjoner. Man kan selvsagt ikke få en 100% garanti, og det vil alltid være en viss mulighet for komplikasjoner. I Norge oppstår det komplikasjoner i ca. 1 av 1000 undersøkelser. Skulle du være så uheldig å være en av de få som får komplikasjoner, vil det som regel bli håndtert med en gang da du allerede er på sykehus.

Hva slags behandling du skal få etter angiografien, avhenger av funnene der. Det er ulike muligheter. Hvis det viser seg at kransårene er helt normale, må legen din se etter andre årsaker til brystsmertene. Hvis det viser seg at det er trange eller tette årer, vil du enten bli tilbudt medisinsk behandling, hjerteoperasjon, eller såkalt stenting av årene. Hva du får tilbud om, avhenger av hva man finner på kransårene dine.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Rask puls

Hei!
Hjertet mitt pumper fort når jeg sitter i timen, vet ikke hva det kan være. Når jeg er i gymmen så pumper det ekstra fort. Vet noen hva det kan være og hva jeg kan gjøre for at det skal bli bedre? Takk for svar

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 31. august 2017
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Hei!

Normal puls hos voksne kan variere mellom 50-80 pulsslag i minuttet, og påvirkes av mange ting: hvor godt trent man er, hvilken aktivitet man har, stress osv. Barn har raskere puls, mellom 80 - 100 pulsslag i minuttet. Det er normalt at pulsen blir raskere når du har gym. Mange, og kanskje særlig unge, drikker koffeindrikker/energidrikker. Disse kan påvirke pulsen slik at den stiger, og det anbefales å begrense inntak av disse. Snuser du? Snus øker blodtrykk og puls. Hos de som er godt trent, så kan pulsen være lavere. Så hvis du selv vil påvirke pulsen din, så bør du sørge for å være i aktivitet.
Hvis du grubler på noe, og bekymrer deg for rask puls, så kan det også være med å øke den. Som du ser, så kan det være mange forklaringer på at du opplever at hjertet ditt pumper fort. Er du bekymret, så kan du ta en prat med helsesøster på skolen, evt med fastlegen din.

Lykke til!

mvh

Marita

Hjerte/kar

Arvelighet av hypertrofisk kardiomyopati

Hei. Jeg lurer på hvor arvelig hypertrofisk kardiomyopati er? Og hvor ofte bør man sjekke seg når man har en far som døde av dette i en alder av 28 år? Til informasjon så er jeg 25 år gammel.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

Hypertrofisk kardiomyopati er en arvelig sykdom. Det betyr ikke at alle som har en far eller mor som har hatt det(slik som deg) får den samme tilstanden, men muligheten er såpass stor at alle barn med foredre som har hatt dette skal testes for det. Du må derfor henvises til en hjertespesialist for å gjøre ultralyd av hjertet(ekkokardiografi). Hvor ofte du skal vurderes videre i årene som kommer avhenger av hva man finner ved ultralydundersøkelsen. Det er vanlig i dag også å ta en blodprøve for å avklare om du har en av de vanlige genforandringene som disponerer for å utvikle hypertrofisk kardiomyopati.

Hjerte/kar

Lipitor

Er Lipitor farlig? Er det forskning som indikerer at Lipitor kan være forbundet med ulike krefttyper, som f.eks. beinmargskreft? Håper på svar, og takker for det. Mvh Nyskjerrig.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

Lipitor er et såkalt statin, en type av kolesterolsenkende medisiner. Disse medisinene har nå vært i bruk i snart 30 år, og er testet ut i en lang rekke studier på mange titalls tusener av pasienter. Statiner er så vidt jeg vet de mest brukte medisiner på verdensbasis i dag, og brukes av mange millioner mennesker.

Både i studiene og i vanlig bruk overvåkes det om medisinene kan gi kreft eller andre alvorlige bivirkninger. Det er ikke sett økning i noen former for kreft på disse medisinene.