Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Hjerteinfarkt om natten?

Jeg har et komplekst sykdomsbilde, og har over lengre tid opplevd hva jeg trodde var søvnparalyser om natten. I mars 2017 ble jeg satt på Metoprolol, etter holter registrering og flere episoder hvor pulsen skjøt i været (fra 70-80 til 160-170) på få sekunder. Det føltes som et slag i brystet, armene dovnet, jeg ble kortpustet og det tok 5-10 minutter å komme seg. Under en episode lå jeg i sengen for å sove, og jeg besvimte rett og slett noen sekunder. Det ble aldri fanget opp noe spesielt under holter registrering, annet enn at jeg hadde en veldig variende puls i løpet av døgnet, og ofte lå over 120 selv på natt. En liten lekkasje funnet på hjerteklaff.

Etter oppstart av Metoprolol har jeg overhodet ikke tenkt mer over saken, da alt av hjertebank og ubehagelige opplevelser har forsvunnet. Ut ifra mine beskrivelser har kardiolog og legevakt nevnt at det er en form for arytmi som mistenkes. I mai 2017 ble jeg diagnosert med Idiopatisk Intrakraniell Hypertensjon, og har fra dette mye symptomer fra hjernen. Derfor har jeg også antatt at problemene jeg opplever på natt, kan være som følge av dette. Dette startet rundt august 2017, med enkelte tilfeller i løpet av måneden. Rare drømmer, følelsen av å ikke sove skikkelig, kortpustet når jeg våkner (flere ganger gjennom natten), og også lammelser/nummenhet i kroppen. Med tiden har dette økt på, og symptomene har blitt langt mer ubehagelige. Jeg ligger nesten hele natten av og på mellom det å "nesten" sove og det å være våken. Siste tiden blir jeg svimmel rett før jeg husker å ha sovnet, og jeg våkner opp etter lange episoder med drømmer som minner om det som spinner gjennom hodet når man besvimer. Ser jeg på klokka, så er det gjerne 10 minutter siden jeg la meg ned, eller der omkring. Jeg er utslitt, har metallsmak i munnen, hiver etter pusten, pulsen løper og jeg kjenner mange dobbeltslag som føles som støt i brystet og ofte et sug i magen som føles som akutt sult. Kroppen er nummen, og føles svak de første minuttene. Ofte føles det som om jeg er der, men sliter med bevissthet fordi jeg kan høre lydene i rommet, og noen ganger åpne øynene, men så faller jeg litt bort igjen. Dette er selvsagt skremmende, og jeg står gjerne opp, kommer meg litt i gang igjen og drikker litt før jeg legger meg på nytt. Også er det gjerne i gang igjen. Siste måneden skjer dette hver eneste natt, flere ganger om natten.

Da jeg kom til legen denne uka var det fordi ubehaget har begynt å skremme meg. Jeg hadde en episode natt til tirsdag hvor jeg har en slik hendelse, men når jeg våkner kjennes det ut som magemusklene har "satt seg fast" i et krampetak, og kjeven min er så øm at jeg ikke klarer å åpne munnen. Det kjennes ut som noen river i senene jeg har i halsen samtidig, og hodet sprenger. Et øyeblikk der var jeg på vei til å ringe ambulansen, men så roet det selv mellom 1-2 minutter og smerten forsvant, til tross for at jeg var totalt utmattet etterpå. Jeg er så vant med at det skjer mye med kroppen fordi jeg har høyt intrakranielt trykk, og har ikke klart å tenkte i de baner at det kan være hjertet. Det var da jeg bestemte meg for å snakke med legen, om dette jeg da har trodd er søvnparalyser. Legen viste seg å være uenig med meg (heldigvis?), og ville ha en ekg med en gang jeg kom ned på kontoret denne fredagen. Ekg var fin, men en puls på rundt 50. Jeg er overhodet ikke trent om dagen, fordi jeg er så dårlig som jeg er. Han virket til å være veldig opptatt av at jeg sa at jeg hadde fått disse hals- og kjevesmertene i kombinasjon med en slik opplevelse, og sa at om jeg noen gang opplever det på nytt så må jeg ringe med en gang. Jeg er nå henvist tilbake til min kardiolog for videre oppfølging og ny holter og ultralyd.

Kan det virkelig være at jeg opplevde et lite infarkt? Og hva er det som skjer når pulsen blir for lav? Hvis jeg forstod mistanken til legen min, så handler det om at jeg kanskje mister bevissthet mens jeg sover? Hvis man får et infarkt, hvor lenge vil smerten være der, og når vet man at man MÅ kontakte helsevesen? Hvis smerten forsvinner, kan det da påvises innen en viss tid etterpå i så fall, slik at det allikevel er et poeng i å ringe helsevesen etter en sånn opplevelse?

Nevrologene har tatt elektrolyttprøver hele veien da jeg har tatt opp dette, for å sørge for at det ikke er nyrene. Prøvene er fine. Fastlegen har nå halvert dosen med Metoprolol. Annen relevant informasjon: Hypotyreose som er godt behandlet. Endometriose. Alvorlig preeklampsi og truende eklampsi i 2016
Går på Diamox og Furix i påvente av videre utredning og behandling for intrakraniell hypertensjon. Har en sjelden gang vært noe lav på kalium, men dette kontrolleres ofte og jeg klarer å spise det opp igjen. Empty Sella, men ingen utslag på hormonstyringen. Kvinne, 28 år, ikke godt trent pr. dags dato, 58kg. Det føles ut som kroppen min har gitt opp før jeg er 30!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

For å holde oss ved bevissthet er vi blant annet avhengige av å ha et høyt nok blodtrykk. Blodtrykket avhenger av hvor mye blod hjertet pumper ut, og dette igjen er avhengig av både pumpekraften og pulsen. Hvis du får svært lav puls, vil hjertet pumpe ut mindre blod og du får ikke høyt nok blodtrykk for å forbli ved bevissthet. Når man mister bevissthet varierer, men de fleste klarer å holde seg våkne selv med en puls ned mot 30.

Et hjerteinfarkt oppstår når en trang hjertekransåre plutselig går helt tett fordi en blodpropp sette seg fast i det trange område. Slike trange områder er et resultat av aterosklerose, også kalt åreforkalkning. Det er gjerne eldre personer, de som røyker, har diabetes, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol som får aterosklerose. Hvis du bare er 30 år, er det lite sannsynlig at du har trange årer som kan gi infarkt.

Et hjerteinfarkt kan arte seg veldig ulikt. Både i størrelse og hvilke symptomer det gir. Noen merker ingen smerter, mens andre får sterke smerter i bryst, hals og skuldre, tungpust, kvalme og til og med besvimelse. Ofte vil det være et visst samsvar mellom symptomene og alvorlighetsgraden. Infarkter diagnostiseres med en blodprøve som heter troponin. Den stiger raskt etter et infarkt og holder seg høy i noen dager. Dette avhenger av størrelsen på infarktet. Et stort infarkt vil gi stor økning av troponin, og prøven vil forbli forhøyet i flere dager. Et lite infarkt gir liten økning som kanskje blir borte samme dag.

Jeg synes du bør utredes hos kardiolog med Holter og arbeids-EKG i første omgang.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ventstre grenblokk, AV-blokk, pacemaker, hjerteinfarkt

Hei. Hadde begynnelse til st-elevasjonsinnfarkt som ble vist på ekg. Venstre grenblokk og av blokk grad 1, dette var løst opp da vi ankom Rikshospitalet, så ble ikke gjort noe PCI. Har i ettertid slitt mye med svimmelthet og besvimelse, da blitt påvist av blokk 2 og 3. Derfor operert inn pacemaker to-kammer. Lurer på om det fortsatt kan forekomme at jeg får et hjerteinfsrkt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hjerteinfarkt får du hvis en trang blodåre på hjertet plutselig går tett av at en blodpropp setter seg fast i den. Behandlingen blir å stake opp blodproppen, løse den opp med blodfortynnende og sette en stent i det trange partiet for å gjøre åren mer åpen.

Det som er viktig å vite i ditt tilfelle er hvordan kransårene dine så ut. Var det noen trange partier? Var det noen propper?

Hvis årene dine var helt åpne og glatte på innsiden har du ikke noen økt risiko for hjerteinfarkt sammenlignet med andre i befolkningen. Hvis det derimot var slik at du hadde trange partier i årene dine, men at proppen hadde løst seg opp, betyr det at du har åresykdom. Da kan det i fremtiden igjen sette seg propper i de trange partiene og gi infarkt. Dette forebygges i hovedsak med medisiner, både blodfortynnende og kolesterolsenkende.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Astma og høy puls

Hei. Jeg er 23 år og har astma jeg har hatt hele livet, ellers frisk og i god form. Da jeg begynte på sykepleien, la jeg merke til at jeg har veldig høy puls i forhold til normalen (aldri tenkt over pulsfrekevns før). Hvilepuls på 110-120, og har ingen problemer med å løpe med puls oppe i 200-230. Ser også at pulsen går veldig fort opp bare med den minste bevegelse, og lurer på om jeg burde sjekke dette videre? Har vært på ecco cor som viste litt lekkasje fra både pulmonal- og aortaklaffen, men at dette var normalt..? Blir jo bekymret da jeg vet at langvarig belastning på hjertet kan føre til svikt. Pluss at jeg bruker medisiner for astmaen som gjør at pulsen blir enda raskere.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvilepuls på 110-120 er ikke vanlig, og jeg synes man bør utrede dette litt nærmere før man slår seg til ro med at det er normalt for deg. Det kan hende at du har en hjerterytmeforstyrrelse. Jeg ville bedt fastlegen om henvisning til 24-timers EKG og arbeids-EKG. Disse testene vil vise hvordan pulsen din varierer gjennom et normalt døgn, og hvordan hjertet ditt reagerer på fysisk aktivitet og belastning.

Det er bra at du har fått gjort ekkokardiografi. Det utelukker en hel del hjertesykdommer. Litt små lekkasjer i klaffer er normalt og betyr neppe noe i denne sammenhengen.

Astmamedisiner kan også gi høy hvilepuls. Snakk med legen om dosene du bruker og om det er behov for endring. Endel medisinske tilstander som infeksjoner, feber og høyt stoffskifte kan også gi høy puls, og dette bør sjekkes med blodprøver.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kalk på utsiden av årene?

hei! Jeg er 61 år. Ikke-røyker. Svært moderat med alkohol. Relativt høyt kolesterol, mellom 6 - 8 i totalkolesterol. For et par måneder siden tok jeg en CT - test der det kom fram at jeg har kalsiumscore på 1107 og - høyst sannsynlig - minst en betydelig stenose. Utbredte kalkholdige veggforandringer i proximale og midtre LAD samt i midtre og distale RCA. Det var en tøff beskjed å få. Jeg kjenner meg ikke syk, og går ca 1/2 - 1 time pr. dag i delvis bratt terreng. Siden jeg fikk denne beskjeden har jeg satt av noe mer tid til å være ute, og kjenner meg i ganske god form. Når jeg går eller sykler, og presser meg litt, har jeg ingen smerter, er ikke tungpustet. For en uke siden var jeg hos kardiolog som tok EKG mens jeg syklet i 8 min. Alt var normalt, og kardiologen undret seg noe over CT-en og vurderingen av den. Kardiologen spurte seg om jeg ikke har (så mye) avleiringer inne i årene, men om kalken ligger på utsiden?

Siden kardiologen ikke hadde noen mulighet for å ta imot oppfølgingsspørsmål, henvender jeg meg til dere: Har dere hørt om at kalk legger seg på utsiden av kransarteriene? Hvilken fare kan kalkavleiringer utgjøre da? Hva kan behandling være? Jeg har lagt om kosten radikalt, og fikk Hypcol hos kardiologen, siden jeg er engstelig for statiner av typen Atorvastatin, som fastlegen vil jeg skal ta. Jeg skal til videre utredning på et større sykehus, og mens jeg venter på innkallingen, ville jeg gjerne høre hva dere tenker om dette?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

CT Calcium score er en test som brukes for å si noe om din fremtidige risiko for å utvikle trange kransårer. Den er ikke egnet til å si om du faktisk har trange årer nå. Hvis du ikke har noen plager (brystsmerter, tungpust) ved anstrengelser, er det et godt tegn på at du ikke har trange årer.

CT-undersøkelsen sier noe om hvor mye kalk det er i avleiringene i årene dine. Denne mengden trenger ikke nødvendigvis å sammenfalle med størrelsen på avleiringene. Det betyr at man godt kan en avlering i en åre som har mye kalk, men som likevel ikke er stor at den innsnevrer løpet til åren.

Hvis man får påvist høyt calsium-score er det viktig å igangsette forebyggende tiltak, slik at sykdommen i årene ikke utvikler seg videre. Dette vil være å legge om livsstilen, være mer aktiv, spise sunnere, ikke røyke. Det kan også bety at du bør gå på kolesterolreduserende medisiner og kanskje blodfortynnende også. Atorvastatin er betydelig mer potent enn hypocol, og jeg ville foretrukket førstnevnte.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Røde tær

Hei! Er en kar i 20 årene, som har merka at mine tær blir veldig røde, da først og fremst om jeg sitter med beina nede eller står i noen minutter med beina nede. Så fort jeg har føttene høyere opp så går rødheten betraktelig og klart ned. Jeg er ganske inaktiv og gjør null form av fysisk aktivitet. Røyker og drikker ikke og er normalvektig. Kan dette være dårlig blodsirkulasjon pga inaktivitet og lite røring på kroppen? Eller er dette noe som bør sjekkes ytterligere?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette er nok bare et normalt fenomen. Blodet påvirkes av tyngdkraften som alt annet. Når du står dras blodet ned til føttene og du kan se det i form av røde tær. Sitter du eller ligger du, er det mindre trykk nedover og blodet flytter seg opp igjen. Dette er ikke tegn på sykdom, men bare hvordan en normal kropp fungerer.

Forøvrig vil jeg råde deg sterkt til å være mer aktiv. Fysisk inaktivitet kan være like farlig for hjertet som å røyke.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Risiko ved hjerteklaffoperasjon

Hei. Min far på 74 år må ha en åpen hjerteklaffoperasjon for 3 gang. Han har tidligere byttet en klaff på høyre side, dette gikk bra, ble rask og frisk. Men etter ca 2 år ble han plutselig syk. Det viste seg at han hadde fått Endokarditt. Var veldig syk, ble operert på nytt og satt inn biologisk klaff (mekanisk tidligere) og i tillegg ble det satt inn pacemaker. Dette er snart 3 år siden. Nå er han syk igjen. Han har blitt godkjent for operasjon på Rikshospitalet. Usikker på hva godkjent betyr? Han har denne gangen svikt i Mitralklaffen og Tripusklaffen. Han skal operere begge to. På papirene som kom i dag står det høy-risiko-operasjon. Jeg er veldig redd for min far. Hva tror du?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Generelt er det slik at det alltid er en viss risiko ved alle typer operasjoner. Legene gjør det de kan for å gjøre denne risikoen så liten som mulig, men helt borte blir den ikke. Derfor må vi alltid veie risikoen ved et inngrep mot eventuelle fordeler. Hvis fordelene er store, dvs pasienten kan bli mye i formen og pusten, aksepterer man en viss risiko. Hvis fordelen er veldig stor, feks at livet til en døende person kan reddes, kan man også tillate seg mye høyere risiko.

Det er mange faktorer som øker risikoen. Høy alder, andre sykdommer som nyresvikt, trange blodårer, dårlig bevegelighet, lungesykdom, tidligere hjerteoperasjoner, pågående endokarditt, kritisk sykdomstilstand, diabetes, hjertesvikt, høyt blodtrykk. Jo flere av disse faktorene man har, desto høyere blir risikoen.

Men selv om risikoen ved å operere er høy, så kan det hende at det er enda farligere å la være å operere. Til slutt blir det snakk om et mattestykke om hva som er minst farlig.

At han er godkjent eller akseptert for operasjon betyr at legene har vurdert hans tilfelle nøye, veid fordlene og ulempene mot hverandre, og konkludert med at han alt i alt er mer tjent med å prøve operasjon.

Lykke til.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Diabetes type 1 og type 2

Hei jeg skal ha en presentasjon om diabetes type 2, men jeg forstår ikke helt hva det er når de bruker kompliserte setninger. Er det noe som heter diabetes type1? Og hva er forskjellen. Hva er årsakene til diabetes type 2 og hvorfor er det arvelig. Her er noen av spørsmålene jeg vil lære litt mer om... 1. Årsakene til sykdommen 2. Forebyggening 3.å gode råd for hvordan man kan leve med sykdommen 4 og hva slaks konsekvenser er det med en slik sykdom

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Diabetes mellitus type 1 og type 2 er lignende men også ganske ulike sykdommer. Felles for dem at ved begge typene er det feil ved reguleringen av blodsukkeret (glukose) i blodet. Dette fører til uheldig skader på mange andre organer i kroppen, blant annet hjertet. Det blir for omfattende å gå inn på hver av sykdommene her. Jeg legger ved noen nyttige og enkle artikler du kan lese:

 

https://www.diabetes.no/om-diabetes/diabetes-type-1/

https://www.diabetes.no/om-diabetes/diabetes-type-2/

 

Forøvrig vil jeg råde deg til å gå inn på sidene til Diabetesforbundet for å få mer informasjon.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Lunge, Fysisk aktivitet

Bassengtrening med LHL

Finnes det flere nivå på cd'ene for bassengtrim?

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 30. januar 2018
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

Takk for spørsmål.

Det finnes kun et nivå av bassengtrening.

Men vi har en tidligere versjon liggende, som jeg kan sende til deg hvis du sender meg en mail på: iselin.lovhoiden@lhl.no. Det vil også i løpet av våren 2018 bli utarbeidet et helt nytt trimprogram.

Enn så lenge ønsker jeg deg lykke til med treningen:)

Med vennlig hilsen

Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

Hjerte/kar

Tolkning av EKG

Jeg var til legekontoret til EKG pga. urolig hjerte(jeg går på Eliquis). Legen fant ikke noe galt ved EKG, men jeg håper dere kan tolke svaret: "sinusrytme(langsom). Første grads AV-blokk(begrenset)mulig VVH. Alderskorrigert Sokolav index(SV1+RV5 eller V6)=3.8mV. Alderskrrigert R i venstre prekordial avl.= 2.8mV liten repolariseringsforstyrrelse nedreveggs sekundært til VVH, vurder også iskemi flat eller lav negativ T i aVF med negativ T i III. funn med mulig patologisk betydning" Legen min ville henvise meg til spesialist med henblikk på medisin-gjennomgang eller råd om dette. Jeg er inne i en periode med ofte urolig hjerte og ditto søvnvansker. Går på Metoprolol 50mgx2-Lisinopril 10mg-Lipitor 5mg-Eliquis 5mgx2-Amlodipin 5mg-Somac 20mg.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Førstegrads AV-blokk betyr at det elektriske signalet mellom forkamrene og hovedkarmene er litt forsinket. Dette er ufarlig og skal ikke behandles.

VVH står for venstre ventrikkel hypertrofi og betyr at muskelveggen i venstre hovedkammer kan være litt fortykket. Dette kan skje hos personer som har hatt høyt blodtrykk i lang tid. Da er det viktig at blodtrykket reguleres godt ned.

Ischemi betyr at deler av hjertemuskelen ikke mottar nok blod grunnet trange årer. Flat eller lav negativ T i aVF med negativ T i III kan være mulige tegn på det, men disse tegnene kan man også se ved tykk hjertemuskel.

Jeg synes det er riktig at du henvises til videre sjekk hos hjertespesialist.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk og bilkjøring

Har selv kjøpt meg blodtrkksmåler, etter bare en tur ut noen timer, kan blodtrykket være på 170/120 jeg føler da et stort ubehag og må legge meg, nor jeg da får vilt en times tid er trykket gått ned til 150 / 90. er dette greit. grunnen for at jeg spør er at jeg kom på legevakten for litt siden og ble fortalt at jeg ikke fikk kjøre bil nor trykket r så høyt. slik situasjonen min er nå kan jeg kjøre på jobb men ikke hjem igjen? er det det som menes? slike stigninger i blodtrykket har jeg veldig ofte.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 26. januar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det første jeg synes du skal gjøre er å kontakte legen din og få sjekket dette ut skikkelig. Det må finnes ut av om du virkelig har høyt blodtrykk hele tiden, eller bare i enkelte situasjoner. I fall det første, må det igangsettes behandling.

Jeg synes ikke det er riktig å ilegge begrensinger på bilkjøring kun utifra noen blodtrykksverdier.

Mvh

Wasim Zahid