Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Kosthold

Ingefær og blodfortynnende medisiner

Får jeg spise ingefær når jeg har hatt hjerteinfarkt og tar blodfortynnene medisiner?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 15. januar 2014
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din. Det er viktig å være bevisst på kostholdet når man bruker blodfortynnende medisiner. Ingefær kan påvirke INR-verdien, og man bør derforvære forsiktig med bruken. Hvis du velger å spise ingefær bør du kontrollere INR- verdiene hyppigere enn du ellers ville ha gjort.

Hilsen Inger

Kosthold

Er kokosfett bra eller farlig fett?

Hei

Jeg lurer på om man vet noe mer ift kokosfett.
Dette er mettet fett, men noen påstår st dette ikke er farlig fett.
Hva er riktig?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 15. januar 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! Dette er et interessant spørsmål, ettersom kokosfett ser ut til å ha blitt ganske populært i det siste.

Som du skriver, er kokosfett rikt på mettet fett. I 100 gram kokosolje, er det over omtrent 86,5 gram mettet fett. Til sammenlikning har meierismør 54 gram mettet fett per 100 gram. Kokosolje har også rundt 8 gram umettet fett.

Fettsyrer

“Mettet fett” er egentlig en samlebetegnelse for mange ulike mettede fettsyrer. De mettede fettsyrene som har størst betydning for kolesterolet i blodet kalles laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre. Det er også disse mettede fettsyrene folk flest spiser mest av. Den viktigste fettsyren i kokosolje er laurinsyre, som har en noe mindre kolesteroløkende effekt enn myristinsyre og palmitinsyre.

Kolesterol

Laurinsyre, som det er mye av i kokosfettet, øker LDL-kolesterolet (det “dårlige” kolesterolet) men også og “det gode” HDL-kolesterolet. Om økningen av HDL-kolesterolet veier opp for økningen av LDL-kolesterolet, er imidlertid uvisst.

I forsøk med kokosolje på mennesker, har det vært vist at kokosolje øker kolesterolet sammenliknet med oksefett og saflorolje. Det er også vist at kokosolje øker kolesterolet sammenliknet med palmeolje og maisolje, men at det ikke har noen effekt på forholdet mellom LDL- og HDL-kolesterolet. Det kan imidlertid se ut til at kokosolje gir lavere kolesterol sammenliknet med smør. Men det finnes veldig lite forskning å forholde seg til, spesielt når det gjelder personer med høyt kolesterol eller hjertesykdom.

Om kokosolje er bra eller dårlig kommer altså an på hva man sammenlikner det med. Kokosolje er kanskje ikke like skadelig som andre kilder til mettet fett eller trans-fett, men det er mest av alt dosen som avgjør hvor trygt noe er.

Én spiseskje kokosolje har for øvrig ca. 117 kalorier, 14 gram fett, og nesten ingen vitaminer eller mineraler.

Vekt

Noen hevder at kokosfett er slankende, men det finnes det ikke dokumentasjon på. Det er gjort en studie av kvinner fra Brasil, hvor én gruppe tok 2 spiseskjeer med kokosolje hver dag og den andre gruppen tok 2 spiseskjeer med soyaolje. Begge gruppene gikk samtidig på en lavkaloridiett og gikk tur 50 minutter per dag. Etter 12 uker hadde begge grupper gått ned omtrent like mye i vekt. Denne studien ble publisert i 2009, og siden har det ikke kommet noen ny forskning på om kokosfett er bra for vekta. 

Hjerte/kar, Kosthold

Ulike typer kolesterol

Hei.
Ang. kolesterolet LDL og HDL. Ved økt HDL vil senke LDL vist jeg skjønner riktig. For å få i gang denne prosessen er det viktig med riktig kosthold og mosjon, men da mosjon er vanskelig å få til lurer jeg på om det kunne være til hjelp med Omega-3, tran eller lignende for å få ned LDL. Eller har dere andre råd?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 14. januar 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Kolesterol er en type fettstoff som er viktig for kroppens celler. Har man for mye kolesterol, kalles det hyperlipidemi. Hyperlipidemi er en risikofaktor for å utvikle hjertesykdom. Det er imidlertid viktig å understreke at man ikke kun kan se mot kolesterolet. Man må alltid gjøre en helthetlig vurdering, og se på kolesterolnivået i sammenheng med andre risikofaktorer som arv, høyt blodtrykk, diabetes, røyking og overvekt. Det er ikke sikkert at en person med litt høyt kolesterol, men som ellers ikke har noen risikofaktorer, skal behandles med kolesterolsenkende midler. 

Kolesterolnivået påvirkes av arv, alder, kjønn, kosthold og medisiner. LDL-kolesterolet kalles gjerne det farlige kolesterolet, mens HDL kalles det gode. Høye LDL-verdier øker risikoen for hjertesykdom, mens høye HDL-nivåer har en beskyttende effekt. En tredje type fettstoff i blodet kalles triglycerider. Høye nivåer av triglycerider øker også risikoen for hjertesykdom. Det ideelle er derfor lave triglycerid- og LDL-verdier, og høye HDL-verdier. 

LDL kan senkes med endringer i kostholdet. Du bør redusere innholdet av mettet fett og kolesterol i kostholdet, og øke inntaket av fiberrike grønnsaker. Mosjon vi også kunne senke LDL-kolesterolet og øke HDL-kolesterolet. Omega-3 vil primært virke ved å senke triglyceridnivåene, noe som også er gunstig. Det er derfor viktig å spise fet fisk. Kommer du ikke i mål med disse tiltakene, kan legen foreslå medisinsk behandling. 

Det er bred enighet om at den såkalte middelhavsdietten er gunstig med tanke på hjertehelse. Jeg anbefaler deg å lese mer om den her.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Lege

Kosthold

Kosthold ved fettlever, bukspyttkjertelbetennelse og høyt kolesterol

Hei jeg lurte på om hva kan jeg spise når jeg har fettlever og lett bukspyttkjertelbetennelse. Og hva kan min mor spise om hun har et høyt kolesterol? Hva kan vi ikke spise ?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 05. desember 2013
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for henvendelsen!

Aller først vil jeg påpeke at kostholdsrådene bør tilpasses dine spesifikke behov og preferanser. Jeg kan gi noen generelle opplysninger, men det beste for deg vil være å bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som kan gi mer konkrete råd ut ifra din tilstand.

1.Fettlever. Hovedmålet for personer med fettlever er å redusere riskoen for å utvikle metabolsk syndrom. Risikofaktorer for metabolsk syndrom er bl.a. høy livvidde (88 cm eller mer rundt livet hos kvinner), høye triglyseridnivåer i blodet og høyt blodtrykk. En sunn livsstil er derfor helt sentralt.

Dersom du er overvektig, vil det være gunstig å gå ned i vekt, omtrent 1/2-1 kilo i uken, ved hjelp av redusert kaloriinntak, økt fysisk aktivitet, eller en kombinasjon av disse. Vekttap på rundt 5-10 % av kroppsvekten er knyttet til både mindre fett i leveren og lavere nivåer av leverenzymer i blodet.

Et høyt alkoholinntak er en risikofaktor for kronisk leversykdom, så dersom du drikker alkohol bør du begrense inntaket til én enhet per dag (f.eks. et glass vin eller en flaske øl). Et høyt inntak av sukker eller drikkevarer med sukker, kan også være uheldig med tanke på fettlever.

2. Bukspyttkjertelbetennelse. Betennelse i bukspyttkjertlen påvirker produksjonen av insulin og bukspytt, som er med på å regulere blodsukkeret og fordøyelsen. Sykdommen fører til at opptaket av bl.a. fett og fettløselige vitaminer (A-, D-, E- og K-vitamin) blir redusert. Det viktigste ved bukspyttkjertelbetennelse blir derfor å sikre at behovet for kalorier og næringsstoffer dekkes.

Jeg antar at du får behandling og tar fordøyelsesenzymer (pankreas-enzymer)? Disse forbedrer noen av symptomene, og gjør også at opptaket av næringsstoffer og fett blir bedre. De aller fleste med lettere bukspyttkjertelbetennelse kan spise normalt, men tilskudd av fettløselige vitaminer og kalsium kan være nødvendig – det bør du sjekke med fastlegen din.

Både fettlever og bukspyttkjertelbetennelse gir økt risiko for type 2-diabetes. Et generelt sunt kostholdsmønster, fysisk aktivitet, og eventuelt vekttap dersom du er overvektig, har vist seg i flere studier å mer enn halvere sjansen for å få diabetes. For de fleste innebærer dette porsjonskontroll, å øke inntaket av grønnsaker og belgvekster (bønner, linser og erter), frukt og bær, og fisk.

Videre bør fine kornprodukter byttes ut med grove (f.eks. fullkornspasta i stedet for vanlig hvit pasta, og ekstra grovt brød i stedet for kneippbrød), smør bør byttes ut med olivenolje, rapsolje og/eller flytende margarin, og du bør velge magre kjøttvarer og meieriprodukter. Drikkevarer med tilsatt sukker bør begrenses til det minimale. Vær også forsiktig med inntaket av salt og bearbeidete kjøttprodukter.

En veldig grei huskeregel er å sørge for at halvparten av tallerkenen bør bestå av grønnsaker, mens ¼-del består av kjøtt, fisk el.l. og ¼-del med f.eks. poteter eller fullkornsris.

3. Høyt kolesterol. Jeg vet ikke hvor høyt kolesterol din mor har, eller hva slags behandling hun allerede får mot det. I noen tilfeller kan kostomlegging være nok til å redusere kolesterolet.

For å redusere kolesterolet, har det en effekt å erstatte det mettede fettet ("hardt" fett fra bl.a. smør, fløte og fete kjøttvarer, som pølser og farseprodukter) med umettet fett (fra f.eks. oliven/rapsolje, fiskeolje og mandler).

Planteoljer, myk margarin, majones, fiskepålegg, nøtter, mandler, oliven, avokado, korn, frø, tran og fet fisk (laks, ørret, makrell, sild, sardiner) er rikt på umettet fett.

 Et økt fiberinntak fra særlig belgfrukter, bygg og havre, er også gunstig for kolesterolet. Hvis din mor drikker mye kaffe, bør hun sørge for å unngå kokekaffe og heller drikke filterkaffe eller pulverkaffe.  

Håper dette var til hjelp! 

Kosthold

Magnesium

Hei, jeg har hørt at magnesium skal være bra. Hvilken mat inneholder mye magnesium? Er det farlig å få for mye?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 11. november 2013
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei! 

Det stemmer at magnesium er et næringsstoff vi må få i oss. En voksen mann bør få i seg 350 milligram av det per dag, kvinner bør få i seg 280 milligram. Det er usannsynlig at et normalt kosthold gir magnesiummangel, men enkelte grupper som f.eks. gravide, kvinner med benskjørhet, alkoholikere og personer med mage- og tarmsykdommer, kan risikere å få det.  

Grønne grønnsaker er rike på magnesium, fordi kjernen i klorofyllmolekylet, som gir grønnsakene grønnfargen, inneholder magnesium. Eksempler på dette er spinat, persille og erter. Men for at disse skal ha store betydninger, må vi spise ganske mye av det (nesten 1 kilo persille ...). 

Konsentrasjonen av magnesium er også høy i nøtter, helkornprodukter og belgvekster, og kakaopulver er også veldig magnesiumrikt (208 mg pr 40 gram porsjon).

Raffinerte kornprodukter inneholder lite magnesium, fordi mesteparten av det forsvinner når kornet finmales til mel. For eksempel har 100 gram sammalt hvetemel 116 mg magnesium, mens siktet hvetemel bare har 39 mg. Siden nordmenn spiser mye brød, kommer rundt 1/3 av magnesiumet i et "gjennomsnittlig" norsk kosthold fra kornprodukter.

Hva som er den høyeste trygge mengden magnesium er ikke helt klart. Det er kjent at man kan få diaré hvis man inntar fra 500 milligram til 5 gram per dag, men ellers få bivirkninger så lenge nyrefunksjonen er normal.

Håper dette var svar på det du lurte på!