Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Feber hos gutt etter hjerteoperasjon

Hei,sønnen min hadde en komplisert hjerteoperasjon for 8 uker siden. Han har nå flere kunstige elementer i hjertet, samt en del arrvev. De siste ukene har han hatt lit feber som kommer og går. Han har lite andre symptomer, unntatt en runde oppkast i dag, samt at han er blek og svetter mye på natten (det har han alltid gjort). Etter operasjonen fikk han en betennelse i operasjonssåret i lysken der hjerte/ lungemaskinen var tilkoblet. Han fikk påvist gule stafylokokker og ble behandlet intravenøs i ca en uke. Mitt spørsmål er; kan bakteriene ha vandret opp til hjertet og gitt endokarditt? Burde jeg ringe Rikshospitalet å høre om de se på han? Eller er jeg bare hysterisk? Han falt for en uke siden ned fra sofaen og slo brystbenet , som nå har en hevelse og står litt ut. Ringte dem da, men de var ikke bekymret. Vil ikke ringe i tide og utide da vi i utgangspunktet har mye kontakt med helsevesenet .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, jeg synes du absolutt skal kontakte sykehuset for dette. Feber som kommer og går etter en hjerteoperasjon kan være endokarditt. Det er ikke sikkert at det er det, men det må i hvert fall avklares. Ring dem og si i fra om din bekymring, og ikke være redd for at du "maser". De vil gjerne at du sier ifra om sånt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodfortynnende medisiner og blødningsfare

Når man bruker blodfortynnende medisiner, kan man være utsatt for større blødningsfare. Har lest at det finnes antistoffer for å stoppe blødninger f. eks hvis man er utsatt for en bilulykke ved bruk av Pradaxa. Vet dere om det finnes antistoffer som kan stoppe blødninger ved bruk av Eliquis ? Vet dere om det er mange som får alvorlige blødninger ved bruk av disse nye medisinene ? Hvilket av de nye medisinene vil dere anbefale meg å bruke. Er disse nye medisinene tryggere å bruke en Marivan. Dette er litt nytt for meg å jeg trenger bare litt info.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

De medisinene du nevner brukes gjerne av pasienter med atrieflimmer. Hensikten er å tynne blodet slik at det ikke danner seg blodpropper som kan gi hjerneslag. Tidligere brukte pasientene Marevan for dette. Men de siste årene har en ny klasse med medisiner blitt utviklet. Denne klassen kalles NOAK. I denne klassen finner vi Pradaxa, Xarelto, Eliquis og Lixiana. Forskning har vist at de har visse fordeler over Marevan. De gir færre blødninger og minst like god beskyttelse mot hjerneslag. Ulempen er at det ikke finnes antidot mot disse medisinene, slik vi hadde for Marevan. Marevan-pasienter som har veldig tynt blod og blør, kan få antidot for å reversere den blodfortynnende effekten og stoppe blødningen. For de nye NOAK-medisinene har vi foreløpig ikke antidoter. Unntaket er Pradaxa. Mot dette medikamentet finnes det svært effektiv antidot som raskt reverserer effekten. Det sies at antidot er under utvikling for de andre NOAK-ene også, men foreløpig er de ikke tilgjengelige.

MVh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertet vibrerer - gravid - ekstraslag

Hei, jeg har vært plaget av ekstraslag i perioder i flere år. Etter at jeg nå ha blitt gravid føler jeg at hjertet vibrerer i noen sekunder flere ganger i uken. Er dette en form for ekstraslag? Jeg har hatt dette tidligere også, men det har vært veldig sjelden. Er det farlig?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Under graviditeten skjer det endel endringer i kroppen. Blodmengden øker, vekten går opp og det skjer endel hormonforandringer. Alt dette påvirker hjertet og dets pumpekraft og rytme.

Utifra beskrivelsen av symptomene dine er det ikke lett å si hva det er som skjer med hjertet ditt, men mistanken går i retning av såkalte "ekstraslag".

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i forkamrene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i hovedkamrene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter. Mekanismen er sannsynligvis at det finnes områder i hjertet  med økt automasitet. Dette betyr simpelthen at disse områdene kan fyre spontant på egenhånd og skape en elektrisk impuls som så sprer seg til resten av hjertet. De forekommer ofte i hvilefasen etter trening, eller ved endringer i hormonnivåene hos kvinner under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder.

Hjertet påvirkes av endringer i kroppen. Et svangerskap endrer hormonnivåene i kroppen. Hos noen kan det påvirke mengden av ekstraslag.

Ekstraslag er sjeldent farlige, og med mindre de gir deg plager trenger du ikke gjøre store endringer i livsførsel og vaner. .

 

Men om du har dette eller en annen hjerterytmeforstyrrelse, er vanskelig å si. For å kunne si sikkert hva du har må du få tatt et EKG samtidig som du har plagene. Jeg synes du kan snakke om fastlegen din om dette. Det kan være aktuelt med henvisning til spesialist for å gjøre 24-timers EKG.

Mvh

Wasim Zahid

Kollagen og medisiner

Hei, Spørsmål vedrørende bruk av Collagen Plus: Jeg ble bypass operert hos dere i 2008. Jeg er i god form og tabletter jeg tar er kun Albyl E 75mg, Crestor 40mg og Ezeterol 10mg. På grunn av atrose i høyre stortå tar jeg Medox blåbærkapsler. Jeg fikk nylig et tilbud via LHL å teste gratis Collagen plus (i 60 dager) Det reklameres for gunstig effekt vedrørende leddplager. Er dette greit å bruke i forhold til min medisinbruk forøvrig?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 10. mars 2018
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, et lignende spørsmål er allerede besvart: Kombinere kosttilskudd og hjertemedisiner

Rettigheter

Dekning av utgifter til studier i utlandet

Jeg går på arbeidsavklaringspenger, og er under tiltaket ordinær utdanning (går på høgskole). Jeg får dekket skolepenger, hjemreise og boutgifter på utdanningsstedet. Har man ikke også krav på å få dekket utgifter til obligatorisk studiereise (nødvendig for å få avlegge eksamen)??

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 09. mars 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dette står i rundskriv til tilleggsstønadsforskriften:

Studiereiser

Bruker kan ikke få reisestønad etter bokstav b i forbindelse med studiereiser. Utgifter til studiereiser som er nødvendige for å kunne ta eksamen vil nå inntas som en del av tilskuddet til arrangøren av det aktuelle opplæringstiltaket, og gis som tilskudd etter kap. 7 i tiltaksforskriften. Brukere som fyller vilkårene i kap 15, 16 og 17, jf. § 15-11, har ikke rett til å få dekket eventuelle utgifter til studiereiser.

Mitt råd er at du tar kontakt med Nav for å klargjøre hvordan du får gjennomført dette i praksis.

Med vennelig hilsen Atle Larsen

Allergi

Reaksjoner på parfyme i jobben

Jeg er ei dame på 57 år som for 3 år siden måtte slutte i min jobb som salgssekretær i et bilfirma da jeg utviklet astma og parfymeallergi på jobb. Jeg jobbet i samme firma i forskjellige kontorjobber i 37 år og vil svært gjerne ha tips om hvor det kan være mulig for meg å jobbe når jeg også blir dårlig av parfyme, vaskemiddel og ellers parfymerte produkter. Er ganske så rådvill selv og håper på gode tips.

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 08. mars 2018
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!
Det du beskriver er ingen enkel situasjon som det ikke finnes en enkel løsning på. Parfymerte produkter brukes overalt i det offentlige rom, også mer eller mindre på alle arbeidsplasser. Ideelt sett burde du ha en jobb der du satt for deg selv og ikke var i kontakt med andre, eventuelt jobbet hjemmefra. Hva slags type jobber dette kunne være, må NAV være behjelpelig med å finne.

Vennlig hilsen
Grethe Amdal  

Influensa-symptomer?

Hei. Jeg er en 15 år gammel jente som nå i 4 dager har slitt med mye plager med hodet feks: (svimmelhet, vondt rundt hele hodet, føler ofte at hodet blir veldig tungt og at det helst bare vil ligge nede.) jeg er veldig trøtt og sliten, øynene mine føler seg noen ganger veldig tunge som om at jeg plutselig skal sovne eller Noe sånt. så har jeg også hatt litt hjerteflimmer i det siste, noe som har gjort meg litt små-redd. Nå skal det også sies at for 2 uker siden lå jeg med influensa og hele pakka. Kan dette ha en sammenheng med hvordan jeg føler meg nå? Litt dum som jeg er, har jeg søkt meg opp på litt forskjellig, og tror at jeg både har fått hjerneblødning/slag/drypp osv. Håper på å få svar! Hilsen en desperat tenårings jente

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 08. mars 2018
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!

For meg høres det ut som du fortsatt har plager som kan relateres til influensaen du har hatt. Tung i hodet, svimmel og hodepine, følelse av tunge øyne kan skyldes trykk i bihulene som følge av slim etter infeksjonen. Har du lett feber kan det øke pulsen og dermed oppleves som hjerteflimmer. Har du effekt av å ta en Paracet? Symptomer på hjerneslag kommer helt plutselig, og det du beskriver er nok kommet mere snikende og diffust.

Hvis du er veldig bekymret, så tar du en telefon til fastlegen din. Å søke på nett kan være en god ting av og til, men noen ganger gir det bare mere bekymringer.

God bedring!

mvh Marita L. Bjerke

Slim i luftveiene etter hjerneslag

Hei. Ca. 15 måneder etter at jeg fikk hjerneslag danner det seg slim i luftveiene og jeg hoster voldsomt. Det resulterer i lav metning og oksygenmangel i blodet. Hvordan kan jeg bli kvitt problemet?

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 08. mars 2018
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!

Først og fremst er det viktig å vite om dette skyldes en luftvegsinfeksjon som er nyoppstått, eller om det har utviklet seg andre luftvegssykdommer som kan forårsake økt slimdannelse og hoste, som for eksempel astma?

Ellers tenker jeg at dette godt kan være en svelgeparese som følge av lammelser i munn, svelg eller hals etter hjerneslaget. Denne lammelsen kan være minimal, men likevel stor nok til å gjøre at matsmuler, slim og spytt renner bak i svelget og så ned i vranghalsen. Resultatet at dette kan være økt risiko for lungebetennelser og andre luftvegsinfeksjoner, med påfølgende økt slimproduksjon og irritasjon. Du bør snarest henvises til logoped med kompetanse på dysfagi, eventuelt en øre-nese-halslege som eventuelt kan henvise deg til røntgen av av svelg og svelgefunksjon. Ta kontakt med fastlegen og få ham til å henvise deg videre.

Det er mulig du allerede har funnet ut om ulik konsistens på mat og drikke gir økte plager? Tyntflytende vann og kaffe kan ofte være verre å svelge enn smootier og drikkeyoghurt med litt konsistens for eksempel. Mat i store biter eller som smuler seg mye i munnhulen kan være vanskeligere enn mat med glattere konsistens. Hoster du særlig under og etter måltider? Opplever du noe av dette, kan det være symptom på dysfagi. Logoped eller slagsykepleier kan gi deg gode råd hvis plagene skyldes dysfagi.

Lykke til!

mvh
Marita L. Bjerke

Hjerte/kar, Rettigheter

Erstatning etter hjerneslag

Jeg har hatt hjerneslag, og har nå fått medhold hos npe i at behandlingen jeg mottok var for dårlig. Lurer på om jeg bør gå via advokat når det gjelder å fremme krav, eller gir npe rett beløp, slik de hevder i brevet jeg mottok? Pr nå er det uvisst om jeg kommer tilbake i jobb mer enn 25% som jeg har nå.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 07. mars 2018
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Når NPE har slått fast at det foreligger en svikt ved behandlingen som gir rett til erstatning, dekker de rimelige utgifter til advokatbistand i forbindelse med erstatningsutmålingen. Ta kontakt med saksbehandler for å få dette bekreftet i din sak. 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Presse inni seg - øke pulsen

Hei! Så lenge jeg kan huske har jeg kunnet frivillig øke pulsen min uten å anstrenge meg. Når jeg gjør dette blir også pupillene utvidet. Jeg forandrer ikke pusten eller beveger meg fysisk, jeg "presser" innenfra og kan gjøre det fra en helt avslappet tilstand. Hva slags funksjon dette har vet jeg ikke, men jeg lurer på hva som skjer når jeg gjør dette og om det er farlig å gjøre? Jeg sjekket med pulsklokke og den kan gå fra stabil puls til å øke med rundt 25 på få sekunder. Når jeg stopper å "presse" inni meg så går pulsen helt ned igjen. Vet ikke om det er farlig å gjøre dette, så jeg har ikke forsøkt å gjøre dette så mye så jeg vet ikke om den kunne økt mer. Dette er ikke påvirket av medisiner eller andre ting. Lenge har jeg prøvd å finne informasjon om dette, men det står ingenting noe sted. Hvorfor går det an å kontrollere pulsen/hjerte/pupillene på denne måten? Er det skadelig? Jeg har ingen hjertesykdommer eller andre relevante sykdommer som jeg vet om. Blodtrykket er normalt. Kan det være tegn på en uoppdaget sykdom som har med f.eks hjertet å gjøre? Takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Nei, dette er ikke farlig, og det er en helt naturlig forklaring på dette.

Du har sikkert hørt og lest mye om hvilepuls. Både mosjonister og idrettsfolk er svært opptatt av den. Pasienter også. Hvilepuls er den frekvensen hjertet ditt banker med når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet. Men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Det er mye som påvirker hvilepulsen. Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling øker pulsen mens du trener, men senker hvilepulsen på sikt. 


Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen. Navnet har den fra sinusknuten, en spesialisert samling av celler som ligger i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten er en bananformet struktur på et par centimeter, og ligger like ved innmunningen til den store hulvenen. Dette området heter sinus venarum (sinus betyr hulrom) og derav navnet sinusknuten.
     

Vi kan godt betrakte sinusknuten som starten på det elektriske systemet i hjertet, og den kalles ofte for hjertets naturlige pacemaker. Cellene i sinusknuten har den unike egenskapen at de på egenhånd kan skape en elektrisk impuls (eller fyre seg opp), som så brer seg nedover resten av el-systemet og får hjertet til å trekke seg sammen i en ordnet og regelmessig rekkefølge. Dette gjør sinusknuten hele tiden, ved hvert eneste hjerteslag. Døgnet rundt, hele året, fra fosterlivet til døden. Den har faktisk en stor del av æren for at du i det hele tatt lever. 


Hos de fleste av oss oppstår denne spontane elektriske impulsen i sinusknuten rundt 60 ganger i minuttet og det er også derfor du nå sannsynligvis har en hvilepuls på 60. Frekvensen til sinusknuten, hvor hyppig den skal fyre, reguleres av noe som heter det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet (som påvirker mange andre prosesser og organer i kroppen også) består av to undersystemer; det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet. Disse to nervesystemene har ofte motsatt effekt på målorganet og normaltilstanden til organet er som regel et resultat av en balanse mellom de to systemene.

Det symptaiske nervesystemet jobber mest når kroppen er i en aktivert tilstand. Når du trenger ekstra krefter, eller når du er engstelig eller redd. Det sympatiske nervesystemet er vennen din når du er i ”fight or flight”-modus. Enten klar til å slåss, eller stikke av. I begge situasjonene må du være på alerten og skjerpet. Du trenger åpne pupiller for å bedre synet, og åpne luftveier for å puste lettere. Blodet kanaliseres til musklene dine slik at de får nødvendig næring. Og du trenger høyere puls og blodtrykk. Alt dette sørger det sympatiske nervesystemet for. Nerveendene til dette systemet frigjør stoffer som tas opp av reseptorer på sinusknuten og får den til å øke takten.

Det parasympatiske systemet er mest aktivt i de omvendte situasjonene. Når du skal slappe av og hvile, når du er salig og rolig. Signalstoffer fra dette systemet får sinusknuten til å fyre sjeldnere og pulsen din går den.

Men selv om disse prosessene er autonome, har du også litt kontroll over dem selv. Man kan feks hisse seg opp og få opp pulsen på den måten. På en annen side kan man også roe seg ned ved å tenke på noe hyggelig og få ned pulsen på den måten. Eksempelvis med meditasjon.

Pulsen kan således økes eller minkes også uten fysisk aktivitet.

Mvh

Wasim Zahid