Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

lavt stoffskifte

Noen som kan hjelpe med et svar her? Har fått påvist lavt stoffskifte. Ikke mye under normalen, men begynnende lavt, som legen sier. Hun vil ikke gi medisin for dette. Ble oppdaget, etter at jeg var trett,sliten og lite energi. Tpo (?) viser normal. Forstår at det er omstridt når det skal begynne med medisiner. Forstår at lavt stoffskifte kan påvirke alt fra hjertet og til andre plager. Har struma.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 01. mars 2018
Helge Istad, Overlege

Det er ofte en kombinasjon av flere prøvesvar vi bruker for å vurdere om en pasient har for lavt stoffskifte(fritt T4, TSH og anti-TPO). Jeg kjenner ikke verdiene dine, men de synes ikke å være på et nivå som tilsier at du trenger tilskudd av stoffskiftehormon(levaxin). Tretteheten din skyldes nok andre forhold.

Å gi tilskudd av hormonet hvis man ikke har reelt lave verdier kan ha uheldige effekter. Blant annet øker risikoen for benskjørhet. Det kan og være en påkjenning for hjertet å tilføre hormon på feil grunnlag.

 

 

 

Hjerte/kar

Økt forekomst av DVT

Hei ! Leste at forskere i Tromsø har funnet ut at forekomsten av DVT har øket 27 % de siste 15 årene. Hva er årsaken til det ? Leste også at forekomsten på hjertesykdom hadde gått betydelig ned på samme tidspunkt. Jeg er en av de som desverre har fått DVT tross at jeg aldri har røkt, drukket og har en sund livsstil. Er bare nyskjerrig på hvorfor forekomsten er så høy og hva dere leger mener om årsaken til dette.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 01. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Forskerne som har gjort studien er ikke helt sikre på årsaken til økt forekomst av DVT. De tror det både kan skyldes at vi er blitt flinkere til å diagnostisere DVT og derfor fanger opp flere enn før, men også at det faktisk er en økning. Risikofaktorer som høy alder, kreft og fedme kan forklare noe av den økte forekomsten.

Hjerteinfarkt har gått ned delvis grunnet bedre medisinsk behandling og delvis grunnet mer fokus på forebygging.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Smerter i brystet, men normale tester

Eg er ei 43 år gammel kvinne, som ikkje har annen sjukdom eller sjukdommar i familien utanom parkinson(mor).Eg fekk påvist SVT i 2010, ikkje store anfall no, men ein del ekstrasystoler. Trolig utløyst av alvorlig B12 mangel som eg mulig har problem med i dag. Men det siste året har eg fått auka perioder med brystsmerter og ubehag. Dette ubehaget har eg hatt heilt siden 2010. Brukte da Metoprolol 50 mg. Kardiolog ville eg skulle gå over på Adalat Oros 30 mg og evt Tambocor. Dette blei fatalt, da eg reagerte veldig på å slutte med Metoprolol. Fekk klemmende og elektriske støtende brystsmerter, og et jagende ubehag som kunne vare i 2,5 t. Dette skjedde inntil 3 ganger per dag i 1 uke. Har vore innlagt på sykehus, ingen funn og blir sendt heim med ingen hjelp. Tatt ecco cor, sykkeltest, ekg, CT angio, telemetri, 24 t ekg. Lett hypoksi sist innleggelse. Har vore til kardiolog igjen. Er no henvist til Haukeland for evt invasivvundersøkelse. Bruker Adalat Oros 30 mg X1, Metoprolol 50 mg. Har ubehag stort sett heile tida, klemmende som ei svak klo heile tida, med litt sterkere anfall spesielt kveld, natt og tidlig morgon i kvile. Er sykemeldt og kan ikkje gjera noko som helst før ubehaget stiger. Eg har spurt om annen medisinering, men får ikke hjelp der. Fastlege og kardiolog. BT er fint. Bruker nitro ved anfall, har hjelpt dei siste gangene. Kva kan anbefales? Korleis bør eg forhalde meg til det? Eg har ein sårhet i hjarta heile tida, er det normalt? Eg trenger hjelp, kor skal eg gå? Eg klarer ikkje gå slik lenger. Eg ønsker å kunne gå i jobb igjen, og å kunne drive på som normalt heime uten å måtte ta meg ein pause i fleire timer bare fordi eg prøvde å lage middag.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 01. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det ser ut til at du har blitt godt utredet. Det er betryggende at så mange undersøkelser har vært normale. Selv om du ikke har fått en sikker diagnose, så kan man i hvert fall utelukke en hel tilstander og det er godt å vite.

Jeg tror det er lurt at det gjøres en invasiv undersøkelse av kransårene dine. Da får man et mer deltaljert bilde av dem. Hvis det er avleiringer inni dem, kan de identifiseres og evt. behandles. En annen fordel med invasiv undersøkelse er at man kan teste om du har såkalt spasmeangina. Det er en form for sykdom i kransårene som gjør at de innimellom trekker seg sammen og klemmer av blodflyten. Dette fører til at hjertemuskelen mottar mindre blod og du kan få smerter. Hvis du har denne tilstanden kan det behandles med langtidsvirkende nitroglycerin og andre hjertemedisiner, feks Cardizem retard.

Jeg vil ikke råde deg til å bytte/endre medisiner før diagnosen er endelig avklart med invasiv undersøkelse.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Oppkast og hjerteskade

I et år har jeg spist og spydd, rett og slett. Har vært igjennom en stressende periode, har spist for å «roe» ned og spist så mye at jeg har blitt så kvalm at jeg må spy. Kommer som regel på kvelden, har for det meste gått i å spise is, men det er urelevant. Poenget er at «episodene» som jeg kaller det når jeg spyr opp maten igjen, har vært i gjennomsnitt et par ganger i uken. Spiser helt vanlig til alle andre døgnets måltider. Spiser et for stort måltid og spyr det opp igjen. Fikk helt skrekken når jeg leste dette med at man kan få skader på hjertet. Så har i 2 mnd nå ikke spydd og tatt kalsium, magnesium, kalim, B-vitaminer osv. I den perioden jeg var stressa som værst så kunne det bli 3 ganger om dagen, jeg klarte ikke kontrollere spisingen, men var aldri meningen å kaste opp noen av gangene, det ble bare fullt. Så alt for fullt, drakk også mye væske inntil dette, gjerne ting som skulle gi rask energi, cola, sjokolademelk osv, leste at dette kalles for «Flushing» å at det fjerner alt av elektrolytter man har. Poenget er at jeg skal ha en operasjon nå snart, og er rett og slett redd for å dø i narkose, at hjertet mitt skal stoppe. Har ikke tid til hjertespesialist, men skal stoppe på vitaminene og etter 1 uke skal jeg ta blodprøver på elektrolytt nivåene. Skal også be om en sånn hjerte «avlesning» på legekontoret for å måle rytmen. Det er ingen som skriver eksempler på omfang noe sted, hvor lenge er skadelig egentlig? Har ingen symptomer, ikke blitt veldig svimmel, ikke spydd blod noen gang, tennene er helt fine, ikke håravfall, ikke vondt å tisse, har vært 2 hendelser der det kjennes litt tungt på brystet men eller alt OK. Så jeg lurer på hvor stor sannsynlighet er det at en med bulimi dør under narkose? Og hvor lenge og hva er skadelig i hvilket omfang med bulimi?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 01. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette virker som en svært sammensatt problemstilling og det er ikke lett å gi svar over nettet. Spiseforstyrrelser kan gi skader på hjertet hvis det blir langvarig og betydelig underernæring. Elektrolyttforstyrrelser kan også gi forstyrrelser av hjerterytmen.

Før operasjon blir man nøye vurdert av både kirurg og anestesilege. Hvis det er behov, gjøres det også tilsyn fra hjertespesialist for å sikre at hjertet skal ha det fin under narkosen og operasjonen. Jeg tror det er viktig at du snakker med legene dine om dette, slik at de er klare over hva du er bekymret for, og at for at de kan ta de nødvendige forholdsrgelene for å berolige deg.

Mvh

Wasim Zahid

Lav oksygenmetning hos nyfødt

Datter hadde metning på 49%. Hva skader kan det ha påført henne? Hun var 28 timer gammel.
pappa

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 01. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette er det veldig vanskelig å svare på, og problemstillingen er innenfor nyfødtmedisin, som er en helt egen dispilin og spesialitet. Jeg vil be deg om å snakke med barnelegen hennes.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lav puls og blodtrykk ved menstruasjonssmerter

Hei. Jeg er ei jente i midten av 20-årene som sliter med sterke sykliske smerter rundt menstruasjon, noe som ofte har resultert i besøk til legevakt. Under disse smerteepisodene har jeg oppdaget at pulsen er lav, rundt 40-50 slag i minuttet, i tillegg til kvalme og blekhet. Blodtrykket er også lavt, ca 80-90mmHg systolisk, i tillegg varierer respirasjonsfrekvensen mellom høy (20-30/min) og lav (5-10/min). Jeg har vanligvis i perioder heller en noe høy hvilepuls, trolig på bakgrunn av ukorrigert jern- og vitamin B-12-mangel, og har sjelden opplevd å ha så lav puls som under disse smertene. Er ellers normalvektig og holder kroppen i form. Mitt spørsmål er derfor hvorfor pulsen blir så lav ved så sterke smerter, da spesielt med tanke på at jeg aldri har så lav hvilepuls til vanlig. Vil ikke pulsen gå opp i slike "stresstiuasjoner"? I tillegg lurer jeg på hvorfor respirasjonsfrekvensen kan bli så lav? (av relevant informasjon har jeg migrene med aura (svært sjelden anfall), vanlig hvilepuls 70-90/min, BT 120-105/80-65, bruker ingen faste medisiner utover jernpreparat). På forhånd takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 01. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du har kanskje hørt og lest mye om hvilepuls. Hvilepuls er den frekvensen hjertet ditt banker med når du er avslappet og i ro. For de fleste av oss ligger den rundt 60 til 70 i minuttet. Men normalspekteret går hele veien fra 40 til 100. Hvilepuslen din kan faktisk si noe om helsen din, og lav hvilepuls er generelt forbundet med bedre kondisjon og form. Det er mye som påvirker hvilepulsen. Trening, og da spesielt kondisjonstrening som løping og sykling, senker hvilepulsen. Et veltrent hjerte med lav puls jobber mer effektivt, og bruker færre slag i minuttet for å pumpe blodet rundt i kroppen. Enkelt sagt kan vi si at det sparer seg, og får mindre slitasje gjennom årenes løp. På en annen side kan også sykdom og medisiner senke pulsen. Hvis du har hypotyreose, har du for lite av hormonene fra skjoldbrukskjertelen. Da går forbrenningen din ned, du kan legge på deg, fryse, bli deprimert og få lav hvilepuls. Endel hjertepasienter har også lav hvilepuls fordi de går på hjertemedisiner. Og noen har bare lav puls, uten verken å trene eller bruke medisiner. Hvilepulsen er nemlig også påvirket arv og gener.

 

Den normale og regelmessige hjerterytmen din kalles for sinusrytmen. Navnet har den fra sinusknuten, en spesialisert samling av celler som ligger i veggen til høyre forkammer. Sinusknuten er en bananformet struktur på et par centimeter, og ligger like ved innmunningen til den store hulvenen. Dette området heter sinus venarum (sinus betyr hulrom) og derav navnet sinusknuten.
 

Vi kan godt betrakte sinusknuten som starten på det elektriske systemet i hjertet, og den kalles ofte for hjertets naturlige pacemaker. Cellene i sinusknuten har den unike egenskapen at de på egenhånd kan skape en elektrisk impuls (eller fyre seg opp), som så brer seg nedover resten av el-systemet og får hjertet til å trekke seg sammen i en ordnet og regelmessig rekkefølge. Dette gjør sinusknuten hele tiden, ved hvert eneste hjerteslag. Døgnet rundt, hele året, fra fosterlivet til døden. 


Hos de fleste av oss oppstår denne spontane elektriske impulsen i sinusknuten rundt 60 ganger i minuttet og det er også derfor du nå sannsynligvis har en hvilepuls på 60. Frekvensen til sinusknuten, hvor hyppig den skal fyre, reguleres av noe som heter det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet (som påvirker mange andre prosesser og organer i kroppen også) består av to undersystemer; det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet. Disse to nervesystemene har ofte motsatt effekt på målorganet og normaltilstanden til organet er som regel et resultat av en balanse mellom de to systemene.


Det symptaiske nervesystemet jobber mest når kroppen er i en aktivert tilstand. Når du trenger ekstra krefter, eller når du er engstelig eller redd. Det sympatiske nervesystemet er vennen din når du er i ”fight or flight”-modus. Enten klar til å slåss, eller stikke av. I begge situasjonene må du være på alerten og skjerpet. Du trenger åpne pupiller for å bedre synet, og åpne luftveier for å puste lettere. Blodet kanaliseres til musklene dine slik at de får nødvendig næring. Og du trenger høyere puls og blodtrykk. Alt dette sørger det sympatiske nervesystemet for. Nerveendene til dette systemet frigjør stoffer som tas opp av reseptorer på sinusknuten og får den til å øke takten.


Det parasympatiske systemet er mest aktivt i de omvendte situasjonene. Når du skal slappe av og hvile, når du er salig og rolig. Signalstoffer fra dette systemet får sinusknuten til å fyre sjeldnere og pulsen din går den. Men det parasympatiske systemet blir også aktivert ved smerter, emosjonelle påkjenninger, engstelse og nervøsitet. Dette er grunnen til at enkelte unge menn har en tendens til å besvime når de skal ta en blodprøve. Enstelsen og forventningen om ubehaget blir så sterk at det parasympatiske systemet blir overaktivert og driver både puls og blodtrykk så langt ned at personen besvimer.

Lav puls og blodtrykk i forbindelse med slike hendelser er ikke uvanlig, og det er heller ikke farlig med mindre du svimer av og slår deg.

Mvh

Wasim Zahid 

Hjerte/kar

Ute i minusgrader etter stent

Hei, jeg har satt inn 2 medikament stent i høyre kranseåre, og 1 medikament stent i venstre kranseåre, jeg lurer på om det er slik at vi ikke skal gå ut ved minus 10 grader. Hilsen hjertepasient

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 01. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er mange som lurer på dette i disse kalde tider, men dessverre finnes det ikke noen sikre svar. Dette skyldes at det ikke er noen spesifikk forskning på akkurat dette. Rådene er derfor basert på sunn fornuft og kan nok variere fra lege til lege.

Mange anbefaler at hjertepasienter helst ikke bør gå ut hvis det er kaldere enn minus 10 grader. Andre setter grensa på minus 15 grader. Jeg vil ikke sette noen absolutt og generell grense og dette må vurderes fra pasient til pasient, hvor man må gjøre seg opp en mening om hele helsetilstanden. Likevel er det kanskje greiest å ikke gå ute for lenge når gradene går under minus 15 celcius.

Det er uansett lurt at du kler deg godt utendørs. Du bør heller ikke begi deg på plutselige anstrengelser i slik kulde. Gå litt rolig først for å varme opp kroppen. Kanskje bør du også gå sammen med en ledsager hvis mulig. Og får du smerter i brystet, må du stoppe, hvile og gå rolig inn igjen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertet hopper etter ablasjon

Hei Wasim. Jeg ble utredet og ble ablasjonsbehandlet for Atrieflutter i mars 2012. Fikk mer flimmer og ble utredet for Atrieflimmer i august samme år. Begge på Varde i Danmark. Vellykket. Medisering i dag: 50mg Metoprolol og 160mg Valsartan, samt Simvastatin for kolesterolet. Sluttet med antikaogulasjon tidlig i 2013 etter kontroll i Norge. Vært bra inntil i fjor høst, men nå kjenner jeg på endel hjertebank, mange hurtige kraftige hjerteslag som stopper etter noen sekunder og så virker som pumpa tar seg en liten "pause" og hopper over et slag eller to. Normalt blodtrykk til vanlig. Kalles dette "flimmer", for før ablasjon ble det målt over 200 i frekvens i korte perioder. Det kjennes ikke slik i dag. Av og til kjenner jeg litt svimmel\uvel i ett sekunds tid som virker som om hodet ikke får nok blod. Ujevn hjerterytme kjennes oftest etter kaffedrikke eller alkohol og opphisselse og nesten hver kveld etter leggetid uten noe av ovenstående. Trener flere ganger i uka både inne og ute på skiturer og kjenner aldri noe da eller like etter. Normal kroppsvekt. Jeg har ikke tatt dette opp med fastlege enda. Følgelig er ny EKG ikke gjennomført Pt. (Har jo aldri utslag på de 24 timene den er på alikevel Spørsmål til deg: Er ovenstående normalt etter slike ablasjonsbehandlinger og må jeg leve med det? Eller bør jeg få sjekket videre via fastlege? En kamerat klaget på samme og tar nå "Tambocor"? ved behov og tar Pradex blodfortynnende visstnok bra ved flimmer. Burde jeg også tatt dette?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 01. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ut i fra beskrivelsen din er det vanskelig å si sikkert om dette er flimmer eller noe annet. Kan godt være kun ekstrasystoler (ufarlige), men ny flimmer kan heller ikke utelukkes basert på det du skriver. Skal man være sikker på diagnosen, må det tas et EKG akkurat i det du har plagene. Jeg synes du bør henvises til nytt 24-timers-EKG. Man vet jo aldri, kanskje de klarer å fange opp anfallene denne gangen. Et alternativ til 24-timers ekg kan være å få operert inn en liten minnebrikke under huden som overvåker hjerterytmen din hele tiden. De kan du gå med i flere år, og vil helst sikkert kunne fange opp evt. flimmer. Den som brukes i Norge heter REVEAL. Spør fastlegen din om henvisning.

Hvorvidt du bør gå på Tamcobor eller Pradaxa avhenger helt av hva man finner på undersøkelsene.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodtrykk og trening

Hei, jeg er en mann på 67 år, 190 cm høy og veier 88 kg. I ganske god form, da jeg trimmer så ofte jeg kan. I 30-års alder fikk jeg problemer med arytmi på hjertet, men det gikk flere år før dette ble diagnostisert. Problemene ble så store rundt dette at jeg ble langtidssykemeldt og pådro meg angst. Jeg var hos fastleger og spesialister, til og med psykolog, som satte meg på Betablokker. Denne medisinen slo meg helt ut og jeg orket ingen ting, med det resultat at denne ble tatt vekk. Problemene artet seg ved at jeg med belastning f.eks. av sykling eller løping eller rask forsering av trapper, fikk plutselig svært høy puls (180-190) i det pulsen begynte å gå ned etter avsluttet trening eller belastning. Dette var så ille at jeg svimte av noen ganger. Diagnosen ble bestemt etter at jeg omsider kom til Hjertesenteret i Oslo og kjørte en sykkeltest med gradvis økende belastning, som i og for seg gikk bra. Men da jeg gikk av sykkelen og skulle slappe av etterpå, kom anfallet - mens jeg hadde alle ledninger koblet til meg. Spesialisten fikk derved logget anfallet. Diagnosen ble Supraventrikulær tahycardi. Jeg ble satt på medisiner mot dette, mener å huske at det var flere typer som ble testet ut, men det endte opp med Isoptin Retard. Etter hvert roet det hele seg ned og jeg sluttet å være redd for dette, da anfallene uteble eller kom svært sjelden. Imidlertid har denne traumatiske perioden i mitt liv satt sine spor som aldri blir helt borte og jeg kan ennå kjenne litt på usikkerheten hvis jeg er alene og langt fra folk. Jeg sluttet å røke i denne perioden. I 2004 ble jeg veldig syk og endte opp til operasjon på Ahus, Gastro, og det ble operert ut en godartet svults i tynntarmen. Jeg kom meg ganske raskt og nesten nøyaktig et år etter, i 2005, fikk jeg tarmslyng og ble igjen hasteoperert på Ahus. Stor operasjon som ikke var vellykket første gang, ble reoperert etter en uke og ble derved fryktelig syk fordi tarmene la seg helt flate. Ingen ting kom gjennom og jeg kastet opp galle hele døgnet. Etter 5 uker på Ahus og tap av 15 kg kroppsvekt, begynte ting gradvis å fungere igjen. I mellomtiden trodde jeg at jeg skulle dø av dette, men ga aldri opp. I dag har jeg mye problemer med magen etter dette; 3 større brokk og en masse adheranser (sammenvoksninger) som skaper smerter og subileusanfall (nesten tarmslyng) og inleggelser på Ahus. Men jeg lever med dette og holder vekten nede, samt trener så mye jeg kan. Da jeg var på Ahus og ble operert for tarmslyng, ble det avtalt å seponere Isoptin Retard og sette meg på Cardizem Retard (120 mg - morgen og kveld), som jeg har trodd skulle regulere hjerterytmen. Dette viser seg nå å være feil. Jeg har også brukt Micardis (40 mg. - 1 gang pr. dag) pga. lett forhøyet blodtrykk. Nå har jeg nettopp byttet fastlege og jeg ønsket å redusere inntak av Cardizem, både fordi blotrykket nå er bedre (måler selv med et meget godt apparat fra Microlife) etter at jeg sluttet å jobbe (har drevet eget firma i mange år og hatt en stressende og arbeidsom hverdag innen faget Bygg og anlegg), samt at Cardizem ikke hjelper i det hele tatt mot arytmien. Jeg har derfor de siste 3 ukene trappet ned og fjernet Cardizem helt og bruker nå kun Micardis en gang om dagen. Ingen tegn til arytmi nå. Når jeg måler blodtrykket om morgenen fast etter å ha vært oppe en 1/2 times tid, er dette ofte 110-115/75/65, senere på dagen litt høyrere, både overtrykk og undertrykk. Uten Cardizem og kun med Micardis. Men det som jeg lurer veldig på, er hvorfor overtrykket ikke øker når jeg har vært ute på en hard treningsøkt? På sommeren kan jeg ha løpt ca. 7 km og etter en times tid med tøying og dusj, måler blodtrykket kanskje 105/80/95. Lavt overtrykk, men høy puls. Jeg bruker hele dagen på å få ned pulsen til et normalt hvilenivå og slik har det vært i flere år. Det virker på meg som om høy puls henger sammen med lavt overtrykk. Hvorfor er det slik? Er dette riktig? Hjertet mitt skal være friskt og slankt, jeg har deltatt i en studie på Ahus hvor de testet personer som var født i 1950, som meg. Det eneste de fant, var at jeg har en liten klaffefeil på hjertet, men den var av laveste grad og uten betydning, fikk jeg beskjed om. Stemmer det? Er det noe å bekymre seg over? Bør dette følges opp om noen år? Jeg tror det er en fysiologisk forklaring på hvordan blodtrykk og puls og treningsbelastning henger sammen, men håper at eksperten kan gi meg noen forklaringer og årsaker. Målet er å trene så godt at jeg kan kutte ut alle tabletter mot blodtrykket. Men vet ikke om jeg greier dette. Jeg bruker forøvrig 1 stk. Albyl E 75 mg pr. dag forebyggende og 1 stk. Nexium 20 mg mot syrelekkasje fra magesekken. LDL-verdi nå er 4,1. Bør den reduseres? Takk for en fin nettside, jeg er medlem av LHL og har brukt denne tjenesten før. Det samme har min kone.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 01. mars 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for detaljer informasjon!

Blodtrykket stiger under trening, men ganske raskt etterpå går det ned igjen til det normale. Spesielt gjelder dette veltrente folk. At overtrykket ditt er lavt en time etter trening er ikke unormalt i det hele tatt. Snarere kan det være et tegn på at du er godt trent. Pulsen kommer også ned etter trening, men hos noen kan det ta litt lengre tid. Det er ikke noe unormalt med dette heller.

Jeg er enig i at det Cardizem er fjernet. Det ser ut til at du ikke hadde noe særlig behov for den medisinen.

En liten kaffelekkasje er ganske vanlig og trenger normalt ikke å kontrolleres. Du kan heller henvises til undersøkelse dersom du utvikler symptomer, først og fremt tungpust i forbindelse med fysisk anstrengelse.

Jeg ser ingen grunn til å begrense deg i trening. Du bør trene så mye som du klarer. Å bli fri for medisiner er et godt mål, men du bør gjøre dette i samråd med legen din.

LDL-nivået ditt er litt over det vi anbefaler. Du kan forsøke å spise mer kolesterol-vennlig mat, eller snakke med legen din om medisiner for å få det ned.

Mvh

Wasim Zahid