Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

K2-vitamin før operasjon

Hei. Kan K2 påvirke operasjoner på noen måte.? Tenker på blødning peroperativt eller fare for DVT. Fragmin blir brukt postoperativt. Bør K2 seponeres en tid før et planlagt inngrep? For akutte inngrep rekker en ikke det. Bør det opplyses at pasienten bruker K2 ved innleggelse? Håper på raskt svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Vitamin K2 påvirker ikke blødning/blodlevring og det skal generelt være greit å bruke det frem til operasjon. Når du legges inn bør du likevel oppgi til legen at du bruker det, slik at evt. justeringer kan gjøres dersom legen finner det nødvendig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Atreiflimmer og rumling i magen

Har atrieflimmer og spiserørsbrokk, kan det ha noen sammenheng ? Får ofte flimmer etter rumling i magen. På forhånd takk.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Selv om det ikke er en direkte sammenhenger mellom spiserørsbrokk og atrieflimmer, kan det likvel tenkes at det i enkelte tilfeller er en forbindelse. Hos mange utløses atrieflimmeranfall av stress og uro. Ubehag i magen kan hos enkelte være nok til å utløse slik stress. Er brokket stort nok, kan det også ligge an mot hjertet og irritere det.

Men det kan også hende at brokket ikke har noe med flimmeren din å gjøre, og at sammenhengen bare er tilfeldig. Hvis du får oftere anfall enn før, bør du snakke med legen din for å se om det er noe som kan gjøres annerledes i behandlingen. Kanskje det må endringer til i medisineringen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

VES, VES i serie eller andre rytmefeil?

Hei, Jeg har spørsmål rundt ekstraslag. Jeg har slitt med dette i ca 5 år og vært hos legen flere ganger for å sjekke meg på ekg uten noe resultat. For 2 år siden mens jeg var på fjellet fikk jeg et anfall med tungpust og kraftige ekstraslag. Men det føltes helt annerledes enn vanlige ekstraslag, det føltes som om hjertet bare vibrerte. Jeg falt sammen på skiene og våknet til etter en liten stund i ok form. Jeg var alene på fjellet, så jeg kom meg på hytta, spiste litt mat og slappet av. Når jeg reiste hjem senere på kvelden fikk jeg et nytt lignende anfall i bilen uten besvimelse. Jeg ble da lagt inn på Elverum sykehus og fikk 24t EKG. Selvfølgelig uten noen funn, og legene hadde ingen holdepunkter for problemer på hjertet og antok at det var snakk om ekstraslag. Dette gjorde det vanskelig for meg å utsette meg for belastning og ble til at jeg holdt meg unna fysisk aktivitet.

Nå i høst så bestemt jeg meg for å trene igjen, men jeg ønsket å ta en hjertesjekk hos Aleris bare for en ekstra trygghet. Ultralyd OK, ekg OK, arbeids ekg - enkeltstående VES under belastningen og rett etter belastningen når jeg lå i ro. Legen skriver at utover dette er det ingen alvorlige arytmier. Problemet er nå at disse anfallene har kommet tilbake, ikke like kraftige men fortsatt veldig ubehagelig. De kommer ofte på ettermiddagen etter måltider, kan komme midt på dagen også utenom måltider, men er mer sjeldent.

Et anfall starter med at jeg mister pusten, så føles det ut som om hjertet vibrerer et par sekunder, så kommer det et kraftig hjerteslag og hjertet slår så igjen som normalt. Etter et anfall jeg er ofte veldig sliten og utmattet. Spørsmålet mitt, kan dette være VES i serier? Jeg har aldri hatt et slik anfall under en ekg, kun enkeltstående VES. Hvis dette så er VES, er det farlig? Kan det også være snakk om SVES selv om jeg har enkeltstående VES? Utelukker VES SVES og motsatt? eller kan man ha begge typer? Jeg er veldig redd for at det kan være snakk om ARVC?

Jeg blir gal av bekymring og store deler av min hverdag går til bekymringer for plutselig hjertestans. Jeg håper du kan gi meg enten noen betryggende ord eller råd om dette bør følges opp nærmere. Av annen relevant info har jeg hatt en kronisk malabsorbsjon i magen som medførte ekstra mat gjennom PEG fra 1 års alder til 15. Jeg har tidligere vært i ekstremt god form, løp enkelt et halvmaraton på trening og gjennomførte til tider 8 økter på en uke av styrke og kondisjon. Symptomene kom et par år etter at jeg reduserte treningen betraktelig. Jeg har en makspuls på 206 (målt med flere pulsmålere ved forskjellige anledninger) og en hvilepuls på 47. Med vennlig hilsen mann 27 år!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er avgjørende at du får tatt et EKG akkurat i det du har de typiske plagene dine. Først da kan man med sikkerhet svare på spørsmålene dine. Jeg skjønner selvfølgelig at det er vanskelig å komme til lege fort nok for å få dokumentert anfallene på EKG. Derfor kan 24-timers EKG være et alternativ. Fanger ikke det opp plagene, kan det hende det må gjøres gjentatte 24-timers.registreringer. Hvis heller ikke dette fanger opp anfallene, kan du be sykehuset om å sette inn en loop-recorder (REVEAL). Det er en liten minnebrikke som overvåker hjerterytmen din hele tiden og tar opp evt. rytmefeil. Slike brikker kan du gå med i 2-3 år og sjansene er svært gode for at evt. feil blir fanget opp.

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i formkamrene (supraventrikulære ekstrasystoler, SVES) og i hovedkamrene (ventrikulære ekstrasystoler, VES). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter. Mekanismen er sannsynligvis at det finnes områder i hjertet (hovedsakelig i utløpet av høyre hovedkammer) med økt automasitet. Dette betyr simpelthen at disse områdene kan ligne litt på sinusknuten i funksjon, altså de kan fyre spontant på egenhånd og skape en elektrisk impuls som så sprer seg til resten av hjertet. De forekommer ofte i hvilefasen etter trening, eller ved endringer i hormonnivåene hos kvinner under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder.


Også i hjerter med slike områder med økt automasitet er det sinusknuten som vanligvis har kommandoen, men iblant klarer disse områdene å snike inn sin egen impuls før den. Da kommer det et ekstraslag før det egentlige slaget fra sinusknuten. Siden impulsen oppstår et annet sted enn i sinusknuten, brer også det elektriske signalet seg i hjertet etter et litt annet mønster enn normalt. Det gjør i tur at hjertet trekker seg sammen på en litt annen og uharmonisk måte, noe pasientene opplever som ubehagelig og uvanlig. Siden dette slaget kommer litt før det egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. På EKG ser ekstrasystoler ganske karakteristiske ut. De forutgås ikke av en P-bølge (siden det ikke stammer fra sinusknuten) og QRS-komplekset har gjerne et bredt og bisart utseende da det elektriske signalet ikke følger den vanlige veien ovenfra og ned.


Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene.

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene. Det vanligste er å bruke betablokkere, men effekten er variabel.

Dersom du har veldig mange ekstrasystoler, over 10 000 i døgnet, kan de begynne å gå utover hjertefunksjonen og på sikt svekke det. Men hvis ultralyden viser normal hjertefunksjon og pasienten ikke er plaget, gjør man ikke annet enn å følge tilstanden og se det an. Hvis hjertefunksjonen derimot begynner å bli svekket vil det være aktuelt med både medisinering og i neste omgang ablasjon for å brenne vekk området der ekstraslagene kommer fra.

Generelt vil jeg berolige deg med å si at hvis alle testene du allerede har vært gjennom er normale, og det ikke er tilfeller av brå dødsfall i slekten din, er det svært usannsynlig at du har noe alvorlig galt med hjertet.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Svingende blodtrykk, vondt i brystet

Hei, Jeg fikk påvist høyt blodtrykk i mai 2017, 24 t blodtrykksmåling viste da et gjennomsnitt på 140/95, dog flere av målingene ila dagen var opp i 180/110. Tar Exforge HCT 5mg/160mg/12,5mg. Mitt BT er fortsatt svært varierende, alt fra 180/115-140/95(på det beste). Har siste to mnd også opplevd tre anfall (i aktivitet)av kraftig smerte midt i brystet samt vondt i begge ørene. Varighet fra 5-10 min, føler meg bedre etter å ha hvilt men kan bli litt slapp i etterkant. Andre symptomer er noe tungpustet( ved små andstrengelser-trapper)samt litt urolig/hoppende hjerte. Ellers frisk, bmi på 19, røyker ikke og drikker ikke. Kunne vært mer fysisk aktiv men siste året trent lite grunnet ovennevnte symptomatologi da jeg i tillegg har følt meg trett og sliten. Bør jeg være fornøyd med mitt blodtrykk slik det er nå( gj.snitt 140/90-95-målt hos fastlegen)samt med innimellom«bursts»på 175/110(som kan da vare noen timer og jeg får hodepine og blir slapp), Bør jeg utredes videre? Hittil ikke tatt verken EKG eller andre hjerteprøver. Kun blodprøver (hos fastlegen) som gikk på nyrer og hormoner. De var alle OK. Veldig takknemlig for råd! Mvh kvinne 45 år

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes ikke du skal være fornøyd med dette og jeg synes du skal utredes og behandles videre. Blodtrykket virker ikke optimalt behandlet og det bør kanskje gjøres endringer i meidsineringen. Snakk med legen din om dette.

Mer bekymringsfullt synes jeg er at du får vondt i brystet ved aktivitet. Dette kan være et symptom på trange kransårer på hjertet. Jeg synes dette må utredes nærmere. Be legen om henvisning til arbeids-ekg hos hjertespesialist. Da vil man kunne se hvordan hjertet ditt reagerer på belastninger og om det fortsatt er mistanke om trange årer. Hvis mistanken styrkes, vil du blir sendt videre til flere undersøkelser.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

MR av hjerteposen

Hei. Har tatt mr av hjertet. Det var normalt stod det. Men nå vil jeg ha et 100% ærlig svar på mitt spørsmål som er som følger: kan man se om hjerteposen er forkalket og betent? Om man ser om det er væske i posen kontra forkalkning eller fibrose eller hva det kalles i den? Kan man se om hjerteposen er dysfunksjonell og stiv? Jeg har mest sannsynlig hatt minst 3 infeksjoner på hjerteposen og har hatt luft i hjerteposen før. Har mange plager fra hjerte/bryst. Feks mye tungpust, utmattelse, brystsmerter etc. Takk på forhånd. Mann 43 år

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

MR av hjerteposen vil kunne vise tegn til væske og forkalkning. Det er ikke sikkert at den vil kunne vise betennelse, det gjøres best med blodprøver.

En annen måte å se betennelse på er gjennom PET-CT.

MR vil heller ikke kunne vise om hjerteposen er stiv og dysfunksjonell, det gjøres nok best med ultralydundersøkelse, selv om det heller ikke er lett.

MVh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Tung pust og redusert ventrikkelkontraksjon

Hei. Jeg er en kvinne på 27 år som fikk sitt første barn for 9 uker siden. Jeg har hatt tung pust mot slutten av svangerskapet, men rett etter fødselen fikk jeg en dramatisk forverring som gjorde at jeg ble sendt fra barsel til akutten (normal, vaginal fødsel med epidural). I timene etter barnet var født klarte jeg ikke å trekke pusten ordentlig (svært tungt å puste), jeg fikk også et veldig sterk trykk over brystet, som om det ligger en tung vekt på brystet. Dette har vedvart uten at noen klarer å finne ut hva det er. Det føles som om jeg ikke klarer å fylle lungene med luft/ utvide lungene. Både innpust og utpust er påvirket.

Jeg har tatt CT av lungene, røntgen av lungene, ultralyd av hjertet, CT av hjertet, ekg, spirometri og en rekke blodprøver. Så vidt jeg forstår ser dette ok ut. Det eneste som var å bemerke var ultralyden av hjertet som viste noe redusert kontraksjoner i venstre ventrikkel (ef over 45-50%).

Mitt spørsmål er hva kan dette være? Er dette noe som kan skje etter fødsel? Er det noen undersøkelser jeg bør ta? Bør jeg ta en mr? Jeg føler at legene har gitt meg opp. Jeg har fått behandling av fysioterapi uten bedring.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Tungpust og trykk over brystet er symptomer som alltid skal tas på alvor, da det kan ligge alvorlige årsaker bak. Det er ikke alltid det gjør det, men det bør i hvert fall sjekkes ut.

I forbindelse med fødsel og svangerskap tenker man spesielt på enkelte tilstander. Blodpropp i lungene er en av dem. Dette undersøkes med blodprøver og CT. Det ser ut som dette er gjort av legene dine.

Peripartum cardiomyopati, dvs hjertesvikt i forbindelse med fødsel, er en annen tilstand som kan ramme gravide og fødende. Det ser man på blodprøver og ved ultralyd av hjertet. EF på 45-50% er litt lavere enn normalt, men heller ikke så lavt at det skal gi tungpust og trykk på brystet. Ved peripartum cardiomyopati pleier også EF å være lavere.

Svangerskapsforgiftning er en annen aktuell diagnose. Dette sjekkes med måling av blodtrykk, analyser av urin og bloprøver. Dette er nok også gjort i ditt tilfelle.

Så kan selvfølgelig andre hjertesykdommer ramme gravide og fødende også, selv om det er veldig sjeldent. Hjerteinfarkt, hjertesvikt, rytmeforstyrrelser og klaffefeil er eksempler. Men hadde du hatt noe av dette ville det også blitt oppdaget med de prøvene og undersøkelsene du har vært gjennom.

Jeg tror ikke MR vil gi noe mer informasjon her. Kanskje du bør få undersøkt lungene dine? Be legene dine om henvisning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ezetrol og kreft

Jeg er den situasjonen at jeg bør bruke kolesterolsenkende medisin etter hjerteoperasjon, men har lav toleranse for statiner og er derfor av legen anbefalt å bruke Ezetrol. Jeg har lest en rapport som er gjengitt for en del år siden der det hevdes at virkestoffet i dette medikamentet kan føre til kreft. Er det tilfelle eller ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det stemmer at det en stund var usikkerhet rundt hvorvidt Ezetrol kunne øke faren for kreft. Men senere undersøkelser har avvist dette og Ezetrol regnes som trygt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Behandle lekkasje i hjerteklaff

Har hvert operert og skiftet to hjerteklaffer i november 2016. Var til kontroll etter et halvt år da var alt bra. Ny kontroll etter et år da ble lekkasje oppdaget. Fikk ny time om to år, men burte ikke dette ordnes med en gang mens det er liten lekkasje?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Nei, det er ikke riktig å operere små lekkasjer. Det er normalt å ha små lekkasjer etter en klaffeoperasjon, og det trenger ikke å være tegn på at noe er galt. Lekkasjer skal kun opereres når de blir så store at de gir plager i form av tretthet, tungpust, brystsmerter eller svimmelhet.

En hjerteoperasjon er en stor belastning for kroppen. Hadde man operert alle små lekkasjer, ville kroppene våre ikke tålt belastningen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Litt lang QTc?

Hei! Jeg har i flere år slitt med ekstrasystoler, som har gjort meg engstelig. Tok ultralyd, sykkeltest og 24-t ekg i 2011, alt normalt. Hjertebanken har oppstått i stressende perioder, og jeg har tenkt at dette er årsaken. Er inne i en stressende periode nå, med en del ekstraslag, og bestemte meg derfor for å oppsøke en kardiolog for å få god informasjon om dette en gang for alle. Hun kjørte EKG (som jeg fikk svar på pr post i dag) som viste hjertefrekvens på 97 (jeg var nervøs før besøket) normal qrs akse, pr-intervall 134, qrs bredde 98ms og en QTc tid på 441ms. Hun tolker det som normalt, og jeg bør stole på det. Men er ikke QTc på 441 litt høyt? Eller har det med den høye pulsen og nervøsiteten å gjøre? Mann 30

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

En QTc på 441 regnes som normal. Det varierer litt hva som er satt som grense for QT-tid. Noen steder settes grensen ved 450, andre steder ved 470 og andre steder igjen ved 500. 441 er uansett innenfor normalen.

For utrede ekstraslag bør det først gjøres en 24-timers EKG. Dette vil si noe om hvor mange ekstraslag du har. Har du mange, feks over 5-10% av alle slagene dine, er det nødvendig med videre utredning. Da vil det være riktig å gjøre arbeids-EKG for å se om ekstraslagene øker med belastning (noe som kan være et teng på underliggende sykdom). Det vil også være aktuelt å gjøre ekkokardiografi for å se om hjertet ser normalt ut og pumper med normal kraft.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kulde og mekanisk hjerteklaff

Hei. Min samboer har byttet hjerteklaff og har nå en mekanisk klaff. Dette ble gjort høsten 2012. Det ble en gang sagt at han måtte unngå å være ute når det var under minus 10 grader. Og dette har han overholdt. Men nå lurer vi på om dette er riktig? Satt inne en dag hvor han gjerne skulle vært med å måke snø, men det var da minus 12 grader. Håper å få en forklaring på dette. Har søkt på nett og ikke funnet noe om denne begrensningen. På forhånd takk.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. februar 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å gi et konkret svar på dette da det ikke finnes noe forskning på det. Rådene fra ulike leger er gjerne basert på hva de mener og tror, og en blanding av sunn fornuft og føre var-prinsippet. Det er ikke slik at det ved en viss temperatur blir farlig for hjerteopererte pasienter. Slikt er veldig individuelt. Jeg vet om pasienter som går skiturer også i minus 20 grader og jeg kjenner pasienter som helst ikke går ut når gradestokken er under null. Mange leger setter en grense på rundt minus 15 grader, men dette er ikke basert på noe sterk vitenskap. Til syvende og sist må man bare prøve seg litt frem og finne sin egen grense. Det er lurt å kle seg riktig og varme opp kroppen gradvis. Hvis man kjenner at kroppen fungerer fint er det greit å holde på. Får man derimot symptomer som tungpust, slitenhet, svimmelhet eller brystsmerter, er det et tegn på at man bør roe ned og gå inn igjen.

Mvh

Wasim Zahid