Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

stenting og risiko

Hei Er det tryggere med innsetting av stent i dag enn for 10-15 år siden? Hvor farlig er det?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 26. februar 2019
Helge Istad, Overlege

Generelt kan man si at det er tryggere med innsetting av stent i dag enn for 15 år siden. De som får utføre stentinnsetting må gjennom lengre tid få opplæring i teknikken, under veiledning av kolleger som har lang erfaring i teknikken.Det kan være teknisk utfordrende i en god del tilfelle, og det krever lang trening.

 Risikoen under stenting er at selve inngrepet en sjelden gang kan utløse et(mindre) hjerteinfarkt, at det kan gå en blodpropp til hjernen når man manipulerer inne i karet(hjerneslag), og at det kan skade veggen i karet slik at blødning gjennom karveggen oppstår. Dette siste er veldig alvorlig, men ytterst sjeldent at det forekommer. Hjerteinfarkt eller hjerneslag som følge av inngrepet forekommer i mindre enn 1% av inngrepene.

Svaret er derfor at riskoen er svært lav, men en viss risiko vil prosedyren alltid innebære.

 

Hjerte/kar

Stenting hos barn

Heisann! Har lest at som en hovedregel må innsnevringen være minst 50% for at det skal settes inn stent hos voksne. Barns hovedpulsåre er ca halvparten av en voksen sin når barnet er ca 10 år. Betyr dette at innsnevringer som skjer etter dette, f.eks. i puberteten hos barn og som utgør mindre enn 50% av normal størrelse, ikke stentes eller gjøres noe med?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 26. februar 2019
Helge Istad, Overlege

Når man snakker om at stenting ikke er aktuelt for forsnevringer som er mindre enn 50% så gjelder dette først og fremst forsnevringer i karnsårene rundt hjertet(koronararteriene).

Hvis et barn eller en ungdom utvikler forsnevring i hovedpulsåren(aorta) etter 10-årsalder så vil man i hvert enkelt tilfelle måtte vurdere om forsnevringen reduserer nødvendig blodforsyning nedenfor forsnevringen. Et operativt inngrep eller stenting er ikke uten risiko, og man må vurdere dette opp mot betydningen forsnevringen har for blodforsyningen. En slik forsnevring som tilkommer må uansett følges med kontroller(ultralyd).

Allergi

Alvorlig fiskeallergi

Hei Har hatt matallergi siden jeg var 1,5 år. Reagerer EKSTREMT på fisk. Dette er noe som jeg sliter veldig med,slutter og puste/besvimer ved for mye lukt/damp. Det er veldig slitsomt/tungt å leve med dette,den energien jeg har, bruker jeg på jobb.Har 2 små barn hjemme. Tørr ikke være med på noe da jeg er redd for å bli syk. Det er fiskedisker,tørrfisk til salgs i poser,tørrfisk til tørk ute. osv. Det er nok.Hvordan leve med dette i jobb og fritid? Jeg sliter med å holde meg oppegående i hverdagen.

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 26. februar 2019
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for spørsmålet.

Alvorlig fiskeallergi der du også reagerer på damp er helt sikkert en utfordring. Fiskeproteinene frigøres ved kokinig og kan være i lusta rundt fisken. I en fiskedisk er det stort sett rå fisk, så med mindre du får symptomer burde det gå bra.

Du bør be om henvisning til et kompetansesenter innen allergi (RAAO), det er ett i hver helseregion. Der kan du få hjelp til å finne ditt toleransenivå og gode råd om hvordan du kan tilrettelegge for å unngå å bli utsatt for fiskeproteiner. 

Spesialisthelsetjenesten, fastlege/allmennpraktiserende lege, privatpraktiserende spesialister og annet helsepersonell som har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten, kan henvise denne pasientgruppen til tverrfaglig (spesialisert) utredning i regi av RAAO.

Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst

Bruk av vanlig allergimedisin som inneholder antihistaminer kan dempe symptomer og tegn på mild allergisk reaksjon. Medisinen vil imidlertid ikke være nok for å slå tilbake en kraftig allergisk reaksjon (anafylaksi).

Hvis du får et allergisk sjokk (anafylaktisk sjokk) krever det rask behandling.

Ved alvorlig allergi vil lege vurdere behov for at man har egen adrenalinsprøyte som du kan sette på seg selv (EpiPen  /Jext) .

Har du har fått resept på adrenalinsprøyte er det viktig at du får opplæring i hvordan den skal brukes og at du sørger for alltid å ha den tilgengelig.

Du kan også ringe vår rådgivnignstelefon på 67 023 023 og spørre etter meg så kan vi snakke om hvordan du skal gå frem.

Lykke til, hilsen Helle

Lunge

Hyppige luftveisinfeksjoner.

Er det noen årsaker til økning i antall luftveisinfeksjoner og opplevelse av forverring av langvarige smerter samtidig med infeksjoner? Har hatt 10 infeksjoner siste 9 måneder, 7 av disse luftveisinfeksjoner, 3 av disse siste 2 måneder. CRP 20-60, temp 38-40. Opplevde samtidig av de smertene jeg har hatt i 1.5 år i bryst og øvre rygg ble betydelig verre. Dette var det 'verste' symptomet ved alle luft.v.infe. Tidligere en infeksjon eller mindre i året. I mellom periodene normal CRP. Lett høy IgM.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 25. februar 2019
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Ved et så høyt antall infeksjoner i luftveiene er det ofte grunn til å undersøke nærmere. Røntgenbilde og evt. CT av lunger, samt blodprøver med tanke på å avdekke årsaker til nedsatt infeksjonsforsvar, dessuten lungfunksjonsundersøkelse er blant de ting jeg ville tenkt på i første omgang.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Rettigheter, Kols

Refusjon for utgifter til tannlege ved kols?

Er det noen erfaring når det gjelder kols og refusjon for tannbehandling.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 25. februar 2019
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det gis ikke refusjon for tannbehandling ved kols. Men man kan søke om økonomisk  støtte hvis det kan påvises at medikamenter kan være utløsende for tannskade. I praksis vil det stort sett dreie seg om problemer i forbindelse med bruk av antikolinerge midler eller muskarinantagonister som kan gi munntørrhet.

I praksis tror jeg ikke at dette er en hyppig problemstilling.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Økt hoste ved astma og kols.

Har hatt type ukjent astma i mange år, og senere år utviklet kols. Har i lengre perioder latt være å ta medisiner for dette da jeg føler hoste og slimproduksjon øker. Nå sist legebesøk ble ny blåsetest tatt, litt lavt oxygenopptak, det steg bra med medisin. Ikke fått noen lungeutredning, sliter med kronisk hodepine og dårlig form. Er fylt 60 år. Hosten startet i året 2000 trolig etter bruk av en type maurkverk, samme sommer mye betongstøv.Har medisin for dia,kolesterol og h blodtrykk

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 25. februar 2019
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

De fleste tilfeller av kols følges opp hos fastlegene. Er det tvil om diagnosen og eventuelt behandlingen er det naturlig å konsultere lungespesialist som vil ha flere testmuligheter. Dette kan også pasienten selv be om hvis han/hun er usikker på om tilstanden er godt nok ivaretatt. Det er forøvrig ikke sjelden at astma etterhvert kan utvikle seg til kols. Da er det ganske vanlig at man opprettholder astmabehandlingen i tillegg til mer spesifikk astmabehandling. Stadig hoste og økt slimmengde kan ha sammenheng med en utilstrekkelig medisineffekt på astmaen, men kan også være følge av kols/kronisk bronkitt. Det kan få betydning for valg av medisiner.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Høy puls og panikkangst

Hei, Jeg sliter med Angst og Panik og føler at jeg blir ikkje tatt på alvor når eg kommer til legen lenger. Eg sliter så klart med mangen Symptomer,men spesielt ved aktivitet Plutslig kan pulsen stige fra 100 til 170 veldig fort som jeg tolker som angst da angst oppstår men jeg registrerer også det motsatte at pulsen pløtselig sinker fort fra 120 til 95 og da oppstår Angst selv om jeg ikke fokuserer på det. Jeg sliter og med svimmelhet og kortpusthet ved Aktivitet. Er 24 Ekg lurt ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Høy puls kan være et vanlig symptom ved angst og panikk. Man har mye adrenalin i kroppen under et angstanfall, og dette pisker på hjertet og får opp pulsen. 

Imidlertid kan plutselig økning og fall i puls også skyldes en hjerterytmeforstyrrelse. Det er derfor viktig at man utreder deg skikkelig for å være sikker på at det ikke foreligger en slik rytmeforstyrrelse. For å få klarhet i dette er det viktig at det tas et EKG akkurat i det du har den høye pulsen. Da kan man analysere EKG-et ditt og si om det er en rytmefeil, eller bare "vanlig" høy puls pga angst. Det er ikke alltid lett å rekke frem til legekontoret i tide når man har høy puls. Ofte har anfallet gått over før man rekker å ta et EKG. Derfor kan det være lurt å få tatt et 24 timers EKG. Det vil øke sjansen for at den høye pulsen fanges opp på EKG.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

VES og SVES

Hei Pga urolig hjerte/hjertebank fikk jeg tatt ett EKG over 3 dager i fjor høst. Hadde ca 800 ves og ca 250 sves i løpet av 24t. Hvor mye av dette kan man ha før hjertet kan påvirkes av dette? Bør jeg følges opp med EKG årlig og ultralyd av hjertet for sjekk av hjertes struktur?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Iblant kan kaffe og alkohol også forsterke ekstraslag. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler (feks flere tusen), er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

Hvis den initiellle utredningen ikke finner noe feil med hjertet, er det vanligvis ingen grunn til å gjøre årlige undersøkelser med ultralyd. 

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk hos ung mann

Min sønn på 27 år bor i London. Han fikk påvist høyt blodtrykk for to år siden etter et stress anfall hvor han ble innlagt på sykehus. Har gått på disse i to år. Nå nylig var han på sjekk hos en ny lege. Hun synes det var rart at en så ung mann gikk på disse medisinene og gav han en ny 24 timers sjekk/ måling. Den viste at blodtrykk var høyt selv med medisiner og de må muligens økes . Hun ville også sjekke han for hormonsykdommer. Hvilken forbindelse kan det ha? Han skal inn på sykehus i april .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

De aller fleste som har høyt blodtrykk, får det først i en alder av 50+. Da er årsaken gjerne en kombinasjon av en ugunstig livsstil og genetikk. Ugunstig livsstil kan være usunt kosthold, overvekt, lite mosjon osv. 

Det er sjeldent at unge personer får høyt blodtrykk. Hvis de gjør det, må man undersøke om det kan foreligge en annen underliggende årsak. Feks spesielle hormonforstyrrelser. Ved å korrigere en evt. underliggende feil kan blodtrykket normaliseres. Derfor er det viktig å utrede unge mennesker med høyt blodtrykk på en skikkelig måte. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Atrieflutter eller normal rytme

Jeg tok en ekg av hjerterytmen min pga plage med svimmelhet, høy puls, økning i søvn mengde og unormal tretthet ved aktivitet. Der ble det funnet tegn på anfallsvis atrieflutter, men når jeg dro til en annen lege, sa denne legen at det var en helt normal hjerterytme. Det gjorde meg svært forvirret fordi nå er jeg ikke klar over hva som er riktig. Kan maskinen gi en feil tolkning/svar? Har min unge alder en innvirking på andre legers prognose fordi det ikke er like normalt? Takk for svar

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 22. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Å tolke EKG kan være en krevende oppgave. Vi kardiologer stoler aldri på den automatiske tolkningen, den kan ofte være ukorrekt. Vi studerer og tolker EKG-et "manuelt". 

For leger som ikke er eksperter på EKG, kan det iblant være vanskelig å tolke det korrekt. Det er skjer ikke sjeldent at vi får tilsendt et EKG med spørsmål om flutter eller flimmer, men så viser det seg å være en normal hjerterytme. Hvis legen din er usikker på hva EKG-et ditt egentlig viser, kan hun/han sende det inn til en kardiolog på nærmeste sykehus for tolkning.

Din unge alder skal ikke ha noe å si for tolkningen av EKG. 

Mvh

Wasim Zahid