Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Paroxysmal atrieflimmer

Hei. Lurer på om Paroxymal Atrieflimmer klassifiserer som en sykdom? Har utført flere ablasjoner i 2018 men symptomer kommer som før under fysisk anstrengelse som i går under kraftig snøfall der jeg jobbet med motorisert snøfreser men og under en situasjon der jeg måtte trekke en bil opp av grøfta. Måtte bøye meg ned feste tau etc...sliter med mye bivirkninger tross forsøk med mange typer som gjør hverdagen vanskeligere enn normalt.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hva som klassifiserer som en sykdom og ikke kan være en vanskelig diskusjon. Paroxysmal atrieflimmer er i hvert fall en diagnose og en medisinsk tilstand. Men siden plagene kun kommer i anfall, og man føler seg helt bra når man ikke har anfallene, så kan det vel ikke kalles en sykdom. Har man derimot daglige anfall og dårlig livskvalitet hele tiden, kan man snakke om en sykdom.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Harde hjerteslag etter måltider.

Hei. Jeg har hatt høyt blodtrykk dette er nå under kontroll m medisin. I det siste har jeg oppevd at hjertet slår veldig hardt etter måltider. Det er ikke snakk om gedigne posjoner. Hva kan dette være.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si sikkert hva dette er og du bør helst snakke med legen din. Umiddelbart får jeg litt mistanke om såkalte ekstraslag eller ekstrasystoler.

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Iblant kan kaffe og alkohol også forsterke ekstraslag. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Disseksjon av halspulsårene

Hei. Jeg har veldig stiv muskulatur på halsen (sternocleidomastoid). Jeg tøyer og strekker mye på disse. Samt massasje. Kan dette medføre disseksjon i noen av halspulsårene?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det skal ganske mye til før man klarer å skape en disseksjon i en halspulsåre grunnet strekking og tøyning. Et unntak er dersom man har syke og forkalkede kar. Slike kar har lettere å dissikere.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertebank og høy puls

Hei! Jeg har siden barneskolealder (er nå 27) slitt med hjertebank og gøy puls. Dette er anfall som kommer plutselig, både ved hvile og aktivitet. Anfallene består av høh puls og hjertebank, svimmelhet og noen ganger tåkesyn (kan være pga svimmelhet). Anfallene varer i 1-3 minutter. Noen ganger lenger, og noen ganger forsvinner symptomene for så å komme tilbske etter få minutter. Jeg har normal bmi, godt kosthold. Føler jeg ikke blir tatt på alvor hos lege. Har tatt ekg. Hilsen kvinne 27

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette kan høres ut som en eller annen hjerterytmefeil som kommer i anfall. De fleste slik er ufarlige, men kan være plagsomme. For å slå fast nøyaktig hvilken rytmefeil det er snakk om, må den fanges opp på et EKG. Dvs at EKG-et må tas akkurat i det du har den høye pulsen og hjertebankingen. Det er naturligvis ikke så lett å få til. Et alternativ kan da være å gå rundt med en 24-timers EKG-måling. Da er sjansene større for at rytmen blir fanget opp. Blir den det kan kardiologen analysere EKG-et og slå fast nøyaktiv hvilken rytmefeil det er og om det er nødvendig med ytterligere utredning eller behandling. Be fastlegen din om en henvisning til slik undersøkelse.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Raske hjerteslag

Eg har vore igjennom fleire undersøkelser etter at eg deltok i ein studie der eg fekk utslag på Troponin nivå. CT av koronar, ultralyd, Holter registrering og Arbeids EKG. Alt ok. Det er allikevel 1 ting eg ikkje klarer å sleppe; (kanskje max 1 gong i veka, typisk på kvelden, Ofte etter ei treneningsøkt) Så får.eg ein serie med raske hjerteslag. Det varer typisk i 3-5 sek. Ingen andre sympt. Enn "hjerte i halsen ". Kva kan dette være? Bør eg igjen gå lege? Er det meir dei kan sjekke? Godt trent.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det kan hende at du har en eller annen lettere hjerterytmefeil som kommer i små og korte anfall. Det er ikke uvanlig. Ved slike rytmefeil gjør man nøyaktig den utredningen som du allerede så grundig har vært gjennom, for å se om det er en underliggende feil i hjertet som er årsaken. Hvis det ikke er det, gjør man ikke noe spesiell behandling med mindre du opplever rytmen som spesielt plagsom.

For å være helt sikker på hva det er du har, er det viktig at anfallet fanges opp på et EKG. Det er naturligvis vanskelig da det kun varer i noen sekunder og du rekker ikke å ta noe EKG før det er over igjen. En løsning kan da være å gjøre en 24 timers Holter og håpe at rytmen blir fanget opp. Da kan man analysere EKG-et og si presist hva slags rytmefeil det er snakk om. Snakk med legen din om en evt. ny henvisning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Endokarditt

Stemmer det at endokarditt kan oppstå pga bakterier som streptokokker og sopp? I såfall, hva hvis man er plaget av sopp i underlivet, er man da enda mer utsatt for endokarditt? Hva hvis man har en revmatisk sykdom, som f.eks Bechterews, har man enda høyere risiko der også?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Streptokokker kan gi endokarditt, men at sopp gjør det er svært uvanlig. Sopp i underlivet er ikke en risikofaktor for endokarditt. Ved revmatisk sykdom er det i utgangspunktet ikke høyere risiko, men hvis man bruker medisiner som hemmer immunforsvaret, eller har syke hjerteklaffer grunnet revmatisme, kan man ha noe økt risiko.

Jeg har skrevet følgende tekst om endokarditt som kan være lærerik (fra boken min Hjerte for hjertet, Gyldendal 2018):


 


Endokarditt er en infeksjon som setter seg på strukturer inni hjer­tet, hovedsakelig på hjerteklaffene. Som regel skyldes betennelsen bakterier som kommer fra et annet sted i kroppen, for eksempel munn- og bukhulen, og som følger blodbanen og fester seg inni hjertet. Behandles ikke infeksjonen raskt, vil den kunne ødelegge hjerteklaffene og føre til livstruende komplikasjoner. Det er ikke alltid mulig å si hvorfor bakteriene angriper klaffene, men som regel har de en eller annen feil fra før som disponerer dem for betennelse. Enten slitasje og forkalking eller en medfødt defekt.


Sykdomsutviklingen ved endokarditt kan være både rask og treg, avhengig av hvor hissig bakterien er, og om pasienten har underliggende hjertesykdom eller ikke. Iblant utvikler tilstanden seg svært langsomt og med diffuse symptomer. Dette gjør at syk­dommen kan gå udiagnostisert i lang tid.


Vanlige plager og tegn ved endokarditt er influensaliknende symptomer, feber og frysninger, tretthet, muskel- og leddsmerter, nattesvette, tungpustethet og uforklarlig vekttap. Som du ser, er disse symptomene og tegnene nokså generelle og kan sees ved mange ulike infeksjoner. Legene må derfor foreta undersøkelser som kan styrke eller svekke mistanken om endokarditt. Personer med medfødte hjertefeil, kunstige klaffer og rusavhengige som setter stoff intravenøst, er mer utsatt. Betennelsen kan ødelegge en klaff og føre til turbulent blodflyt forbi den, noe som vil skape en bilyd. Når jeg møter en pasient med generelle infeksjonstegn som jeg mistenker har endokarditt, vil jeg lete spesielt etter en bilyd med stetoskopet mitt. Finner jeg en slik bilyd, er mistanken ytterligere styrket, og jeg prøver å få diagnosen bekreftet med ultralydunder­søkelse (ekkokardiografi) og dyrkning av bakterier i blodet. Bakteri­ene som angriper klaffene, kommer ofte fra munnhulen, og jeg vil derfor også se spesielt etter dårlig tannhygiene eller tannstatus.


Ved endokarditt vil blodprøvene vise tegn til infeksjon i kroppen, og dyrkning av blod vil kunne identifisere typiske endokarditt-bakterier. Disse er stafylokokkus aureus, viridans streptokokker, streptokokkus gallolytikus, hemofilus, aggregatibakter, cardiobac­terium, eikenella og kingella. I tillegg finnes det en rekke andre og mer sjeldne mikrober som også kan gi endokarditt, men i en del tilfeller klarer man aldri å identifisere bakterien.


Hvis mistanken om endokarditt er styrket, går jeg som sagt videre med ekkokardiografi-undersøkelse. Endokarditt-bakterier kan ofte sees som klumper og klaser festet til klaffene og svinger frem og tilbake i takt med hjerteslagene. Disse kalles vegetasjoner, og en stor fare ved dem er at de fungerer som små bakteriekanoner. Deler av dem kan nemlig løsne, følge blodbanen og spre infeksjo­nen til andre steder i kroppen. Spesielt skummelt blir det hvis en slik bakteriepropp drar opp til hjernen og kiler seg fast i en pulsåre der. Da får pasienten et hjerneslag i tillegg til å ha en alvorlig infeksjon i hjertet, og prognosen blir dårligere. Slike propper kan også følge blodstrømmen helt ut til huden og være synlige som ømme og mørke kuler (Oslers knuter) på hendene eller føttene.


Endokarditt krever langvarig antibiotisk behandling, og de fleste blir friske med det. Dersom man ikke får kontroll med betennelsen, eller om klaffen blir ødelagt, blir det nødvendig med operasjon, og en ny ventil blir satt inn.


Pasienthistorien til «Mette» er ganske betegnende for et typisk sykdomsforløp ved endokarditt:


«Mette» var åtteogtredve år gammel. Hun var heroinbruker, og det hadde hun vært de siste tolv årene. En vårdag oppsøkte hun legevakten etter å ha kjent seg i dårlig form i flere uker. Hun følte seg ikke veldig syk, men heller ikke helt frisk. Det kjentes litt som en mild og langvarig influensa. Litt høyere kroppstem­peratur, men ikke skikkelig feber. Smerter i muskler og ledd, kvalme, dårlig matlyst og tretthet. På legevakten mistenkte de en lungebetennelse, og «Mette» fikk resept på en antibiotika­kur. Etter noen dager var hun litt bedre. Kroppstemperaturen var normal, og trettheten og smertene mindre uttalt. Men en uke etter kuren ble hun igjen dårligere. Denne gangen mye dårligere. Feberen steg til niogtredve grader, pusten var tung, og sengetøyet ble vått av svette om nettene. I tillegg hadde hun fått noen rare, mørke flekker under neglene. Det ble en ny tur til legevakten, hvor legen stusset over hjertelydene, og «Mette» ble hasteinnlagt på sykehus.


På sykehuset lå «Mette» i en seng og pratet med en ung turnus­lege. Hun svarte på spørsmålene så godt hun kunne, men feberen og sykdomsfølelsen gjorde det vanskelig å huske alle detaljene. Midt under intervjuet merket legen noe spesielt. Den ene munn­viken til «Mette» hang ned, og hun snakket rart. Stemmen var klar og tydelig, men ordene og setningene ga ingen mening. Hun virket forvirret og redd.


Turnuslegen skjønte at noe alvorlig galt var i ferd med å skje, og droppet resten av intervjuet for å gå videre med undersøkelsen. «Mette» var glovarm, hadde en rask puls på 110 og et lavt blodtrykk på 85/55. Hun pustet raskt og anstrengt, og legen hørte også bilyden over hjertet. Dette funnet satte legen på sporet av endokarditt. Pasienten hadde hatt langvarig feber, det var avdekket en bilyd på hjertet, og nå hadde hun symptomer og tegn på hjerneslag. Puslebitene passet perfekt sammen. Feberen og den dårlige all­menntilstanden skyldtes en infeksjon. Bilyden på hjertet kunne skyldes at infeksjonen satt i en hjerteklaff og hadde ødelagt den. Det var sikkert klaser med bakterier på klaffen – vegetasjoner – og en av disse hadde løsnet og kilt seg fast i en åre til hjernen. Resul­tatet var et hjerneslag.


CT-undersøkelsen av hjernen viste ikke noe galt. Ved et ferskt hjerneslag ser man ikke alltid typiske funn på CT. Men siden mis­tanken var høy, fikk legene henvist henne til en MR-undersøkelse som skulle tas noen dager senere. I mellomtiden fikk «Mette» intensiv behandling. Hun ble trillet videre til intensivavdelingen hvor kardiologen stod klar med ekkokardiografiapparatet. Fasiten lyste opp på skjermen i det øyeblikket han satte ultralydproben ned på brystet hennes. På mitralklaffen mellom venstre for- og hovedkammer satt det en klase med små «druer» som hang og slang frem og tilbake mellom de to kamrene. Dette var klumper med bakterier – altså vegetasjoner. Det så skummelt ut. De hang der i en syltynn stilk og kunne løsne når som helst. En liten klase hadde som nevnt trolig gjort det allerede og gitt et mindre hjer­neslag som rammet talesenteret til «Mette». Hadde hele klasen løsnet, kunne det ført til et dødelig slag. I tillegg så klaffen fillete og ødelagt ut. Den gjorde overhodet ikke jobben sin og store mengder blod lekket bakover ved hvert hjerteslag.


«Mette» forble på overvåkningen de neste dagene for å motta intensivbehandling. MR av hodet noen dager senere viste et hjer­neslag på venstre side, akkurat der talesenteret sitter. Blodkultu­rene viste fremvekst av gule stafylokokker, typiske hudbakterier. Antageligvis hadde «Mette» brukt en uren nål for å injisere heroin og dermed overført bakterier inn i blodet. Disse hadde så festet seg til hjerteklaffen og skapt en alvorlig og livstruende infeksjon. «Mette» fikk hyppige doser med antibiotika og trengte store meng­der med væske og trykkøkende medisin for å opprettholde urin­produksjonen. Heldigvis sviktet ikke nyrene. Hadde det skjedd, kunne sykdommen blitt fatal. Etter hvert fikk legene kontroll med infeksjonen. Feberen gikk ned, og blodprøvene så bedre ut. Men klaffen var fullstendig destruert og ga hjertet store proble­mer. «Mette» kunne knapt røre seg uten at blodet overstrømmet lungene. Etter seks uker med intravenøs antibiotikabehandling ble hun overført til kirurgene. Hun gikk gjennom en omfattende operasjon hvor den gamle klaffen ble fjernet og en kunstig ventil av kalv ble satt inn.


«Mette» hadde flaks. Sykdommen kunne tatt en ny vending og endt livet hennes. Etter tre lange måneder ble hun erklært frisk og skrevet ut fra sykehuset, samtidig som det ble avtalt oppføl­ging innen rusomsorgen i kommunen. «Mette» fortsatte med intravenøs heroinbruk.


 


Endokarditt er altså en direkte infeksjon i hjerteklaffene som skyldes at bakterier kommer seg inn i kroppen og slår seg ned på klaffene. Inngangsporten kan være dårlige tenner, hudinfeksjoner eller intravenøs narkotikabruk med urene sprøyter, som i «Mettes» tilfelle. God tannstatus, forsiktighet ved rusbruk og generelt god hygiene kan være forebyggende for sykdommen, men det betyr jo selvsagt ikke at alle som får endokarditt, er rusavhengige eller har dårlig hygiene. Faktisk rammer infeksjonen oftest dem med helt normal livsførsel, og vi må stadig huske på betydningen av uflaks og tilfeldighetenes spill i medisinens verden.

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Blødninger med Lixiana

Jeg har problemer med Lixiana. Etter at jeg begynte å bruke medisinen høsten 2017 har følgende skjedd; Hb har falt fra 13,7 til 10. Blod i avføringen. Har vært gjennom coloskopi og gastroskopi uten at man finner hva blodet skyldes. Nyrefunksjonsverdiene er blitt betydelig verre. Blør en god del bare ved et lite stikk fra en nål. I tillegg til Lixiana spiser jeg AlbylE. Bør jeg avslutte behandlingen med Lixiana? Eventuelt hvilken annen medisin anbefales?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette er dessverre en bivirkning med blodfortynnende behandling. Det kan oppstå mikroskopiske blødninger i tarmen. Man ser ikke noe klart sår ved undersøkelse, men likevel kan det sive blod ut og gi lav blodprosent.

Jeg synes ikke du skal stoppe med noen av medisinene uten videre, men ta det opp med legen din. Det kan hende at Lixiana er litt for sterk for deg og at legen må vurdere et annet alternativ som passer bedre. Det finnes flere ulike muligheter.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Arr etter operasjon

Hei Wasim! Etter en operasjon hvor det er skåret i hovedpulsåren vil det dannes arr. Men når er denne arrdannelsen over - etter hvor lang tid ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Etter en operasjon oppstår det arr flere steder. Både der hovedpulsåren er operert, i huden og i vevet mellom de to. Dette er naturlig og en del av kroppens reparasjonsarbeid. Formålet med arret er å styrket området som har vært utsatt skjæring og skade. Arrdannelsene starter umiddelbart etter operasjonen. Det meste er gjort i løpet av noen uker, men prosessen kan fortsette i flere måneder. Etterhvert forblir det et stabilt arr resten av livet.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk

Hei. Har fått ny fastlege som ved 3 anledninger samt 1 måling på legevakt har vist blodtrykk på 185/100, 167/98, 165/101, 176/103. Jeg måler hjemme 1 g i uka stillesittende og ligger oftest på 117/67. Lege vil nå ha meg på medisiner og refererer til helsekrav førerkort kl 2. Går på Marevan pga atrieflimmer paroxym. Er dette riktig gjort av lege siden jeg har målt gjennom 2 år uten medisiner med apparat av god kvalitet kjøpt Gymo.no 1200 kr.

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 30. januar 2019
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!

Du har hatt flere forhøyede målinger hos fastlegen, men normale målinger på hjemmebane. Det kan tyde på at du har det vi kaller for "hvitfrakk syndrom", dvs at du reagerer med å få forhøyet blodtrykk når det måles av lege.

Jeg vil helt klart foreslå at det gjøres en 24-timers blodtrykksmåling hos deg. Da får du påsatt en blodtrykksmansjett som måler trykket hos deg gjennom et helt døgn, og dette gjøres hjemme og mens du er på jobb, slik at blodtrykket ditt fremstilles på en bedre måte. Da vil man fort få inntrykk av hvordan det gjennomsnittlige trykket ditt er gjennom både dag og natt.

Lykke til!

mvh
Marita. LHL