Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med pacemaker

Hei Etter et hjerteinfarkt (mai 2016) med påfølgende innsetting av hjertestarter / pacemaker (September 2016) er jeg nå på egenhånd i gang med trening. Hvor ofte må jeg trene hver uke får å oppnå en helsegevinst, uten at det blir for mye?

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 08. mai 2017
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

Tusen takk for spørsmål og så flott at du ønsker å fortsette å trene.

De første ukene etter operasjonen skal man være litt forsiktig, men etter første kontroll hvor det blir sjekket om alt fungerer som det skal kan man stort sett trene fritt. Dagens moderne pacemakere er frekvensvariable, slik at hjerterytmen styres etter brukerens aktivitetsnivå noe som er veldig positivt.  

Får å oppnå helsegevinst ved trening vil jeg anbefale deg å følge helsedirektoratets anbefalinger om 3o.minutter aktivitet om dagen på moderat intensitet eller 3 1/2 time samlet trening i løpet av en uke.

Om du utfører denne treningsmengden i gående moderat tempo vil det kunne gi helsegevinst, moderat intensitet kan beskrives som å ligge på et nivå hvor du blir litt andpusten og litt svett ved trening. Utover det vil intensitet på økten, hvor mange ganger du trener i løpet av en uke samt tidbruk pr økt spille inn. Den forebyggende effekten øker med økende aktivitetsnivå og intensitet.

Feks tilsvarer moderat gange i 30.minutter ca.150 forbrennte kalorier. Energiforbruk utover disse kaloriene vil gi en ytterligere helsegevinst. Feks vil jogging i 30.minutter(intensiteten økes) tilsvare ca dobbelt så høyt energiforbruk og dermed høyne helsegevinsten innenfor samme tidsperspektiv. 

Et annet eksempel er feks å øke varigheten på økten fra 30 til 45.minutter, dette vil føre til økt energiforbruk og dermed høyere helsegevinst.Det er også viktig å ta med seg at mange små økter kan gi like god effekt som en lang sammenhengende økt.

Hvor ofte skal jeg trene? Nå skriver du ikke noe om hvor vant du er til trening fra før eller om du er i god form eller ikke. Men som et utgangspunkt vil jeg si at hvis du klarer å trene 2-3 ganger i uken eventuellt øke etter hvert er det en god start.

Generellt:

  • Jo oftere større energiforbruk over tid - jo større helsegevinst.
  • Helsegevinsene kan ikke settes i banken, men må vedlikeholdes jevnt og trutt gjennom regelmessige treningsøkter.
  • Størst helsegevinst oppnås hos de som er i dårlig fysisk form.
  • Helsegevinsten gjelder også for de som begynner å trene i godt voksen alder.
  • Helsegevinstene har ingen nedre grense så lenge du er i aktivitet -det vil si at all trening/bevegelse er bedre enn ingen trening.

Det er også viktig med restitusjon/hvile mellom treningsøktene, slik at kroppen får tid til å hente seg inn igjen og bygge større kapasitet.

Masse lykke til med treningen!

Med vennlig hilsen

Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

 

 

 

  

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk?

Er ein mann på 62 år var til doktor blodtrykk på 162/82 tar ingen medisin . Tok puste prøve, det var antydning til kols, skal starte med medisin . Det eg lurer på: Har eg forhøyet blodtrykk?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Et blodtrykk må måles flere ganger, og noen ganger får man måling av blodtrykket i 24 timr for å se om det svinger. Etter den siste normen er nok overtrykket på 162 litt for høyt, mens undertrykket er helt normalt. Det er nok lurt å få sjekket blodtrykket noen ganger før eventuell behandling igangsettes.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Lunge, Fysisk aktivitet

Trener mye, men føler at formen blir dårligere

Hei! Under følger en litt lang tekst - håper du har mulighet til å gi noen svar på dette! På forhånd takk! Jeg er en 20 år gammel godt trent mann. Ved siden av studier/skole har jeg satset hardt på langrenn de siste 5 årene. Jeg har en makspuls på 180, og en hvilepuls på ca 35. Jeg er 193cm høy og veier 81 kg. Jeg har et målt oksygenopptak på 75/kg og har dermed et literopptak på over 6l. Det siste året (6-12 måneder) har jeg støtt på et problem; jeg kommer ikke opp i puls under harde treningsøkter. På de fleste (minst 4/5) hardøkter kommer jeg ikke høyere enn 155 i puls, uavhengig av hvor hardt jeg presser. Selv om farten er som den skal være på akkurat denne pulsen (altså ca 155), greier jeg ikke holde denne i nærheten av så lenge jeg har pleid. Etter 1 minutt på denne pulsen, er jeg helt ferdig. Nesten som om dette er min "nye" makspuls. Allikevel er det enkelte ganger (sjeldent - kanskje 1/10) kroppen funker som normalt. Jeg er nesten aldri syk. Blodprøver viser ingen ting galt. Jeg skal til fastlegen neste uke. Der skal jeg be om henvisning til både hjerte/lunge-spesialist, slik at jeg får sjekket dette ordentlig. Lurer på om du har noen tips utover dette? Noen tester jeg burde be om? Har du hørt om dette før, og har du noen konkret råd knyttet til dette? Som du skjønner begrenser dette veldig mulighetene mine innen langrenn, og jeg hadde dermed satt veldig pris på svar! På forhånd takk! Hilsen frustrert skiløper

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det ble, som du nevner, en lang tekst, veldig informativ, men jeg har kuttet noe ned på den.

Du er bekymret over redusert makspuls og slitenhet i dagliglivet til tross for intens og hyppig trening. Jeg forstår ikke helt hvorfor du har sluttet med astmamedisiner hvis du hadde fått diagnostisert anstrengelsesastma. Men i ditt tilfelle er det absolutt på sin plass med en nærmere utredning av både hjerte og lunger. Ikke minst er å anbefale en hjerte/lungebelastning på tredemølle under samtidig måling av arterielle blodgasser og lungefunksjon samt blodtrykk og EKG. Regner også med at det bør gjøres en ekkoundersøkelse av hjertet. Det er først under belastning at man kan få frem de samme symptomer og måle hva som skjer. Ellers er det alltid lurt å tenke på mulige uønskede effekter av medisiner du bruker samtidig.

Ønsker deg lykke til med videre utredning!

Vennlig hilsen Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Litt høyere hvilepuls etter trening

Hei Jeg er i normat god form. Trener 2 til 3 ganger i uken. Ofte hardt. Har i det siste opplevd at pulsen bruker tre timer på å komme ned til hvilepuls. Og en gang lå den førti slag over en time etter trening. Tok en uke pause, og trente rolig. Likevel, etter å ha trent 7 km med 126 i puls tatt etter avsluttet trening, var pulsen på 88 en time etterpå. Mot normalt ca60. Tenker det sikkert er en logisk, ufarlig forklaring. Bør det bekymre meg?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. mai 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du er god form, kan trene regelmessig med god intensitet, og ikke får noen symptomer som brystsmerter, trykk over brystet, svimmelhet, hjertebank, ekstra tungpusthet, er det neppe noen grunn til å bekymre seg. Hvilepulsen avhenger av mange faktorer og kan i perioder variere. At den ligger på 88 istedet for 60 er i utgangspunktet ikke noen grunn til bekymring.

Det som kan være en ide å sjekke er om du kan ha en hjerterytmeforstyrrelse. Kan være greit å ta en tur til legen din for å ta et EKG mens denne vedvarende høye pulsen står på, for å få dokumentert hva slags hjerterytme du har akkurat da. Det kan ha noe å si for om du trenger behandling og videre oppfølging eller ikke.

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Smerter i ribbein

Hei. Jeg er en jente i slutten av tenårene, som i det siste har kjent relativt korte smerter under ribbena på venstre side, i det jeg har trukket pusten dypt inn. Såvidt jeg kan huske, startet dette for et par uker siden, men det var kun et par pust, så gikk det over. Den siste uken har de korte smertene vært der ganske ofte. Det er kun når jeg puster dypt inn, og det er, som sagt, på venstre side under ribbena, ikke noe over. Har Diabetes Mellitus Type 1, så jeg har tenkt på bukspyttkjertelen, men selv tror ikke jeg at den har et innspill i dette tilfellet. Takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. mai 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Smerter ved dyp innpust, hoste eller kraftig latter skyldes som regel ikke hjertesykdom. Som regel er årsaken en skade i ribbena eller en virusinfeksjon i lungehinnen. Begge disse tilstandene kan være ubehagelige, men er ufarlige og går over av seg selv i løpet av noen uker. Smerter fra bukspyttkjertene pleier som regel å sitte øverst i magen og er sjeldent avhengig av innpust. Jeg synes du bør ta en tur til fastlegen for å få en enkel sjekk hvor legen lytter på lungene og kjenner litt på brystet og magen. Kanskje kan det være greit med noen enkle blodprøver også. Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Operasjon av mitralklaff

Kan jeg opereres (mitralplastikk eller skifte av klaff-biologisk) når jeg ble bypass-operert i 2005 med godt resultat? Hvis det skulle bli nødvendig, altså. Har liten/moderat lekkasje i mitralklaffen med fortykket myxomatøst mitralseil. Eller er en slik operasjon utelukket fordi jeg tidligere er bypass-operert? Håper på svar-og takker for det.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. mai 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Slik operasjon er ikke utelukket, men tidligere bypass-operasjon gjør det litt mer komplisert. Det kan ha dannet seg arr i brystkassa som kan gjøre operasjonen vanskelig. Hvordan bypass-årene går i brystkassa har også noe å si for om man kan sage opp eller ikke. Ved andregangsoperasjoner i brystet tenker kirurgene seg alltid godt om og planlegger godt. Operasjon er som sagt ikke utelukket, men hvert tilfelle må vurderes individuelt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Smerter i beina, bivirkning av medisiner?

Hei har du hørt om bivirkning av blodtrykksmedisin og kolestrolsenkende medisin? jeg tar simvastatin for kolestrol og amlodipin sandoz og diovan. Har fått smerter i beina og de på apoteket nevnte noe om dette.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. mai 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Alle medisiner har dessverre bivirkninger. Det er noe av prisen man må betale for å høste de gode effektene. Men det er stor forskjell på hvor mye bivirkninger folk opplever. Noen reagerer mer på enkelte medikamenter, mens andre reagerer på andre. Heldigvis finnes det mange alternativer å velge mellom, og etter litt prøving og feiling finner man som regel frem til en kombinasjon som er passende for pasienten. Bivirkningene du nevner er ikke uvanlige, og kan godt skyldes noen av medisinene du står på. Her må fastlegen din gå systematisk til verks og prøve å bytte ut ett og ett medikament ad gangen slik at man kan finne ut hva det er du reagerer på. Håper det ordner seg.

MVh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Angst for hjertet, har tatt mange undersøkelser

Hei! Jeg er en kvinne på 37 år som har bindevevssykdommen Ostegenesis Imperfecta type 3. Jeg er 116cm høy og veier ca 53kg. Jeg har en kraftig skoliose i ryggen som medfører en veldig skeiv kroppsbygning. Fører til et stort trykk fra mage opp i brystregion pga "sammenkrølling".

I april 2016 fikk jeg en episode med ekstrem rask puls helt ut av det blå. Da det ikke ville gå over, ringte jeg legevakta og måtte bli værende der over natta. Det ble tatt crp, EKG og blodprøver av alle slag (troponiner osv) samt klinisk undersøkelse hvor alt var ok. Det ble også tatt ultralyd og røntgen av thorax dagen derpå, alt ok. Spiritomi viste naturlig nok at jeg som OI'er har mindre pustekapasitet enn funksjonsfriske. Jeg ble fra den dag satt igang med Bisoprolol 1,25 mg for puls (det er visst kjent at OI'ere kan ha litt høyere puls enn normalbefolkningen) og dette funket forsåvidt greit. Men fra høsten av igjen, så ble problemene sterkere med hjertebank "ut av ingenting" både i hvile og anstrengelser. Plagene har vært mest gjeldende natt, og når man våkner. Bisoprolol er nå økt til 2,5.

Like før jul tok jeg Probnp test og på ny en røntgen total av thorax, alt ok på begge. Redselen for hjertet gjorde at jeg i februar i år dro til Aleris for en time med en meget dyktig Kardiolog. Her gjorde vi en ny ultralyd, også denne helt fin. Ingenting påvist av noe slag, og han mente det var et friskt og godt hjerte. Hans vurdering var at min brystkasse er mindre enn andres og at hjertet ikke har like god plass til å slå, og dermed slår hurtigere. Likeledes at lungene ikke heller får nok plass og at det kunne skape litt tungpusthet. Har også tatt massevis av blodprøver (påviste betydelig mangel på D vitamin, tar medisin for det nå, og litt folatmangel, ellers alle prøver ok). Har tatt flere titalls hvile EKG både hos fastlege og legevakt uten noen funn. Har også gjennomført MR av hode og nakke, alt ok. Likeledes ultralyd av abdomen, alt ok. Har tatt masse oksygenopptak "på fingen test" og ligger fra 98-100% på alle. Blodtrykk test på legekontor viser litt høyt blodtrykk.

Likevel er problemene i enda større grad tilstede nå enn i fjor på denne tiden og de siste uker har jeg også blitt endel svimmel ved bevegelse, og kjent på et par episoder daglig av "hjertet hopper over, ruller rundt i brystkassa" og da blir jeg ufattelig redd og pulsen fyker i taket og jeg blir svett og kvalm. Ofte er disse anfallene tilstede om jeg ligger nede, på en av sidene, kanskje har anstrengt meg, kavet meg opp osv. Andre ganger er det følelsen av at det "dirrer, brummer, generelt urolig) i brystkassen, veldig ubehagelig og fører igjen til at jeg puster raskere og blir ukonsentrert. Må også nevnes at jeg har en del tørrhoste, kan kanskje skyldes nedsatt lungekapasitet, men vet ikke.

Må også få legge til at jeg over lengre tid har hatt store smerter helt øverst i magen, både etter bespisning og ellers. Plagene varierer i intensitet fra dag til dag. Masse sure oppstøt, følelse av "surhet" i brystkasse og mellom skuldrene (av alle ting). Har også ekstremt mye luft øverst og nederst i magen, det rumler/drønner nærmest hele dagen og siden min kroppsfasong er så sammenklemt pga OI kjennes dette helt opp under puppen på venstre side. ekstremt mye raping må også nevnes. Hun som utførte ultralyd av abdomen kunne se det var særs mye tarmgass over organene. Blitt satt på nexium men syns ikke dette hjelper. Tok gastroskopi for 4 år siden, der nevntes det reflux, uten at jeg helt vet hva det kan påvirke. Jeg har også mye diffuse brystsmerter, klemmende, stikkende, brennende, skarpe (som knivstikk), følelse av revninger samt trykk/murring oppunder ribbeinsbuene. Brystsmerter varierer over hele "kassa". Ofte en spesiell smerte rett under brystbeinspissen. Mye smerter også mellom skuldrebladene, følelse av at det står en ball mellom der og kødder til pusten, en del stikking i beina, smerter ut i armene (nålestikk, brenning, trettfølelelse, murring) trøtthetsfølelse i kroppen, sliter med søvnen (kan kanskje være fordi kroppen er på høygir av angst hele dagen).

Jeg er plaget med sterke smerter før menstruasjon, gjerne 1-2 uker før med store bekkensmerter, mageverk, verking og "knivstikking" helt ut i endetarmen, mye luft, høyere kroppstemperatur osv. Har lurt på evt endometriose? Kan noe av dette påvirke hjertet?

Legen konkluderer med at mye av dette kan relateres til OI plager, men jeg tror jo likefast det er hjertet eller lungene dessverre. Skal på Sunnaas sykehus i mai til spesialist på OI så da får jeg nok bedre innblikk i dette med evt muskel og skjelett plager.

Veien videre: Jeg er nå henvist til en Holter EKG som jeg gruer meg veldig til. Skal også ta en 24t blodtrykksmåling. Skal også til nytt thorax røntgen (da legen lurer på om jeg kan ha hatt ett kompresjonsbrudd i rygg) samt til ny gastroskopi. Jeg burde også tatt en arbeids-ekg, men dette er fysisk vanskelig å få gjennomført på sykkel for en av min høyde og funksjonshemming. Er det noe alternativ til dette som kunne funket for meg?

Alle disse smerter og plager har gjort meg veldig sliten og redd og naturlig nok har dette preget meg og jeg har utviklet en ekstrem angst for hjertet, (hadde en bestefar som døde i 60 årene av infarkt) og er omtrent alt jeg tenker på gjennom hele døgnet. Jeg tør nesten ikke bevege meg, finne på noe osv, noe som er dårlig nytt for en allerede stiv og verkende skjør kropp. Jeg har vært hos lege og legevakt minst 1-2 ganger i uka over en 3 mnds periode. En slags uoverkommelige redsel og følelse av at det er noe galt med hjertet, at vi ikke har "fanget" opp eller tatt høyde for alt som gjør at hverdagene har blitt ekstremt vanskelige. Jeg er redd det under noen av disse "hjertet ruller over" eller hurtigbanking anfallene bare skal stoppe helt eller tvert lede til et akutt infarkt. Jeg går selv hjemme og sjekker puls og blodtrykk hele tida, kjenner meg på huden, kjenner meg i panna osv ( vet at det også er en ond sirkel).

Vet angst også kan skape mange av disse symptomene men for meg er det viktig å ikke bli hengt på den knaggen før alt annet er avklart.

Hva tenker du om alt som er skrevet her? (Beklager langt innlegg). Er det undersøkelser som bør gjøres, noe som er oversett? tror du dette kan være veldig alvorlig? Dersom det skulle vise seg å være noen rytmeforstyrrelser på Holter, kan slikt behandles? Det at ultralyd er så fin, hva sier det egentlig? Jeg sliter med en totalforståelse av alt som er blitt gjort så langt, og skal gjøres.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. mai 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for detaljert beskrivelse.

Du tar opp mange problemstillinger og jeg ser at situasjonen din er kompleks og sammensatt. Jeg skal her kontsentrere meg om det som har med hjertet å gjøre.

Det virker som om du har blitt svært godt utredet til nå, uten at man har funnet noe galt. Det skal du glede deg over! Alle normale testresultater er positivt.

Straks jeg leste innlegget ditt tenkte jeg at hjerterytmen må kartlegges bedre. Ser at du her henvist til Holter. Det er bra. Da vil evt. hjerterytmeforstyrrelse bli fanget opp, man vil kunne se hva slags rytme det er snakk om, og evt. korrekt behandling vil bli gitt. Vi har mange gode behandlingsalternativer for hjerterytmeforstyrrelser, og mye avhenger av type forstyrrelse.

Vedrørende AEKG: Det er mange sykehus hvor slik test utføres på tredemølle. Hør med sykehuset/senteret du er henvist til, om de har dette alternativet.

Jeg håper du får god hjelp og at angsten for hjertesykdom etterhvert slipper. Lykke til videre.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

CT calcium score

Hei! Jeg har tatt calsium score CT, altså CT uten kontrast. Problemet mitt er at jeg har fått høre av to kardiologer at dette er en god undersøkelse og at jeg ikke trenger tenke på at jeg har tette årer når undersøkelsen viste score på 0.5. selv om jeg sliter med tung pust under anstrengelser (lette anstrengelser). Har også tatt ekg, hvile og stress, samt ultralyd. Så: Det ble nevnt av en kardiolog at man kunne sende meg til angiografi. Men denne har mulige alvorlige bivirkninger. Kan man stole på calsiumscore ct?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. mai 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

CT calcium score er en test som kan si noe om din risiko for å utvikle kransåresykdom i fremtiden. Testen er spesielt velegnet til å utelukke sykdom. Dvs, hvis scoren er lav (slik din er) er det svært sikkert at du ikke har hjertesykdom. Man kan derfor stole på testen, og videre undersøkelse med angiografi er da vanligvis ikke nødvendig. Hvis scoren derimot er øket, sier det ikke noe om du faktisk har trange årer på hjertet, kun at du har risiko for å få det. I så tilfelle kan det være grunn til å gå videre med vanlig angiografi hvis symptomene tilsier det.

Jeg synes du virker svært godt utredet på hjertet, og det er grunn til å slå seg til ro med det. Tung pust under anstrengelser kan også skyldes lungesykdom. Kanskje du skulle snakket med legen din om utredning i den gaten?

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Smerter etter CT-undersøkelse

Var på CT undersøkelse med kontrastvæske. Merket spreng og smerte i lårene under denne undersøkelsen. Føler fortsatt at jeg har smerter i lår og legger. Dette er nå over 4 mnd. siden. Er dette normalt. Har dere hørt om noen lignende som har opplevd det samme som meg ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 07. mai 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg har ikke hørt om tilfeller hvor pasienter har hatt vedvarende ubehag etter kontrastundersøkelse i så lang tid. Endel pasienter kan reagere allergisk på kontrast, men det kommer gjerne samme dag eller kort tid etterpå. I litteraturen er det beskrevet at enkelte pasienter kan ha atypiske symptomer etter kontrast som influesaliknende sykdom, tretthet, svakhet, pustevansker, feber, frysninger, kvalme, magesmerter og hodepine, men disse går som regel over av seg selv. Det kan også hende at plagene dine egentlig skyldes noe annet enn kontrasten. Du bør snakke med fastlegen din om dette.

Mvh

Wasim Zahid