Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Elektrokonvertering

Min mann (62) ble innlagt på sykehus tirsdag denne uken, og fikk konstatert atrieflutter. Han har tidligere vært operert for flutter og gjennomført ablasjon. Han hadde også et infarkt for litt over et år siden, og har fått satt inn inn stent. Planen er antikoagulasjon i 3 uker, deretter elektrokonvertering, deretter vurdere flutterablasjonsbehandling. Mitt spørsmål er hvor han bør ta elektrokonvertering. Er det vilkårlig, eller er det variasjoner mhp suksessrate/utstyr/antall konverteringer?

Les svaret

LHL svarer

Besvart 03. april 2019
LHL

Elektrokonvertering for atrieflimmer eller flutter er noe alle sykehus foretar regelmessig, og man gjør ikke registreringer av hvor ofte man lykkes med konverteringer eller ikke. Størrelsen på forkammeret(om det er utvidet eller ikke) er det viktigste forholdet som avgjør om man lykkes med konverteringen eller ikke. Dette måles ved ultralyd av hjertet.

Det skjer av og til at man får flutter på nytt etter ablasjon, og det vanlige da er å prøve en ny ablasjonsbehandling.

Selv om man lykkes med a få tilbake normal hjerterytme etter ablasjon så vil de fleste sykehus i dag råde til å fortsette med antikoagulasjonsbehandling fordi faren for hjerneslag ved tilbakefall til flutter er betydelig.

 

 

 

 

Hjerte/kar

Redusert dose med Eliquis

Jeg er 70 år og går på Eliquis 5 mg. Det har noen bivirkninger som søvnproblemer og drømmer. Jeg ser at UiO har gode resultater med redusert dose. Jeg finner ingen andre referanser til dette (heller ikke på amerikanske sider (disse har ofte mer informasjon enn norske)). Er dette noe å vurdere? https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/03/20/nyere-blodfortynnende-bedre-enn-albyl-e/

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. april 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Normal dose med Eliquis er 5 mg morgen og kveld. Hos enkelte pasienter kan det være aktuelt med redusert dose. Det gjelder følgende pasienter:

Pasienter over 80 år med dårlig nyrefunksjon
Undervektige pasienter med kroppsvekt under 60 kg

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kraftig og uregelmessig hjerterytme etter ablasjon

Hei, jeg fikk påvist 15% ekstra slag under en 3 dagers måling med ekg. De utførte en ablasjon, men uten hell grunnet risikabel plassering. Jeg går nå på flecainid to ganger daglig, og har opplevd en ekstrem forbedring, men føler i perioder at hjerterytmen endrer seg, slår kraftig og uregelmessig. Føler jeg har fått forskjellige beskjeder hvor noen mener jeg skal ta det alvorlig, mens andre håner meg for å være redd. Burde jeg be om second opinion eller oppsøke lege igen grunnet endringene?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. april 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

De første 3 mnd etter en ablasjon kan det være mye uro i hjertet og du kan oppleve hjertebank. Men hvis det vedvarer etter det, bør du undersøkes på nytt. Det vil være akutelt med 24 timers EKG for å forsøke å fange opp hjertebankingen og få klarhet i hva dette er. Det kan godt hende at dette kun er uskyldige ekstrasystoler, men det bør altså klarlegges helt likevel.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

32 år gammel dame med symptomer fra hjertet?

Hei! Er en jente på 32 år som har begynt å plages med svimmelhet hver gang etter jeg dusjer, og begynner ofte å gjespe ved anstrengelse, begge disse tingene er helt nytt for meg. Jeg kan også få vondt i brystet og spesielt halsen av og til når jeg jogger og blir sliten. Kombinert med at min far har hatt både angina pectoris og hjerteinfarkt vil jeg gjerne sjekke meg nå med en arbeids-ekg, men tror ikke legen vil ta meg alvorlig. Har jeg noe krav på det? Og kan jeg komme til et LHL-syk. da?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. april 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du får vondt i brystet og halsen ved fysisk anstrengelse og har arvelighet for hjertesykdom. Dette er nok til å få deg henvist til AEKG. Snakk med fastlegen og få henvisningen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodtrykket vil ikke ned

Hei. Jeg er kvinne48 år , med høyt blodtrykk.Gjennomsnittet var 158/88. Fått atacand i to mnd, men når jeg måler blodtrykk hjemme er det forstsatt 150-155 over 85/90. Litt engstelig for dette. Og hvordan er det å fly med dette trykket? Har mye smerte i tinningen og hode. Svimmel til tider og trett. Arvelig blodtrykk. EKG var normal mente fastlege. Ellers 174 høy og veier 76kg. Trener 3/4 ganger pr uke og en time på mølla hver gang. 7.3km. Bør ikke blodtrykket sjekkes opp om hvorfor .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. april 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

 

Blodtrykket er trykket på innsiden av pulsårene dine. Det vil si de årene som fører blodet vekk fra hjertet, arteriene. Blodtrykket bestemmes av mengden blod som hjertet pumper ut og motstanden i pulsårene i kroppen. For å forstå dette bedre kan du se for deg en vannslange som er koblet til en kran i hagen din. Hvis kranen er skudd av eller kun står svakt på, vil slangen være myk; det er lavt trykk i den. Dersom du skrur kranen på fullt, en situasjon som er sammenliknbar med at hjertet pumper ut mer blod, blir slangen stram og hard. Trykket inni slangen – eller på innsiden av pulsårene – blir høyere. Trykket går også opp hvis du holder tommelen foran endestykket på hageslangen og blokkerer vannstrålen. Du øker motstanden. Tilsvarende skjer når kroppens pulsårer er syke og trange og øker motstanden; blodtrykket går opp.

 

Som regel måles blodtrykket i pulsåren i overarmen, og angis i form av to tall: ”Overtrykket” og ”undertrykket”. Overtrykket er trykket i åren idet hjertet er i pumpefasen. Dette trykket er alltid høyere enn undertrykket, som er trykket i den sammen åren mens hjertet er i avslapningsfasen. De faglige uttrykkene for "over- og undertrykket" er henholdsvis det systoliske og diastoliske trykket.

 

Trykk, det være seg i væsker eller gasser, kan angis med ulike målenheter; Bar, atmosfærer og pascal for å nevne noen. Når det kommer til blodtrykk har man blitt enig om målenheten "antall millimeter kvikksølv (mmHg)".

 

            Hva som er normalt blodtrykk, varierer litt med alderen. Hos unge og voksne regnes 120/80 mmHg som normalt. Opptil 140/90 regnes som lett forhøyet, og er det over dette nivået sier man at pasienten har høyt blodtrykk, eller hypertensjon. Ubehandlet høyt blodtrykk er en farlig tilstand. Blodårene tar skade av det høye trykket og blir stive, trange og sprø. Blodforsyningen til organene lider også. Pasienten kan utvikle nyresvikt, hjerteinfarkt og øyeskade, og risikoen for hjerneslag og død øker. Vi vet ikke helt hvorfor folk utvikler høyt blodtrykk. Hos noen få kan det skyldes en bakenforliggende sykdom eller hormonforstyrrelse, men hos de aller fleste finner vi ingen årsak. Sannsynligvis spiller arv og livsstil en viktig rolle.  

Det skumle med høyt blodtrykk er at du ofte ikke opplever noen symptomer. Du kan kan derfor gå rundt med det i flere tiår uten å merke noe, men organene dine vil ta skade. Unntaket er hvis du plutselig får et kraftig forhøyet blodtrykk med verdier over 200. Årsaker til dette kan blant annet være nyresykdommer, sprekk i hovedpulsåren, komplikasjoner i et svangerskap, eller at du har glemt å ta medisinene dine. Ved en slik akutt og kraftig stigning av blodtrykket kan hjertet ditt ta skade og du kan få brystsmerter og pustevansker. Kraftig hodepine, forvirring og synsforstyrrelser kan også oppstå. Noen pasienter kan miste bevisstheten og få krampeanfall. Dette er en nødsituasjon og noe ganske annet enn det vanlige høye blodtrykket som veldig mange går rundt med. En hypertensiv krise – som er det faglige uttrykket – krever akutt sykehusinnleggelse og rask behandling, mens vanlig høyt blodtrykk behandles av fastlegen.

 

            Tilbake til vanlig høyt blodtrykk. Når jeg måler et høyt blodtrykk hos deg, må jeg først forsikre meg om at du virkelig har et høyt blodtrykk ellers også, og at den høye målingen på legekontoret ikke bare er en tilfeldighet. Blodtrykket svinger og varierer nemlig hele tiden. Når du er i aktivitet eller trener, går trykket forbigående opp. Engstelse, frykt, nervøsitet og opprømthet vil også gi økning. Denne formen for trykkøkning er ikke farlig. Farlig blir det først hvis trykket ditt ligger høyt mesteparten av tiden, også når du ikke er i stressende situasjoner. Mange blir nervøse av å besøke legen og konsultasjonen kan i seg selv gi en kunstig høy trykkmåling. Jeg vil derfor aldri stole på en enkel høy verdi. Det kan derfor hende du blir bedt om å legge deg ned på benken og slappe av i 10-15 minutter før jeg gjør en ny måling. Hvis trykket forblir høyt, kan jeg be deg komme tilbake igjen om noen dager for nye målinger. Jo flere høye målinger jeg gjør ved ulike anledninger, desto høyere er sjansen for at du virkelig har høyt blodtrykk.

 

            Den beste måten å få et mest mulig virkelighetsnært bilde av blodtrykket ditt er å gjøre en 24-timersmåling. Dette foregår med spesielle blodtrykksapparater som mange fastleger har på kontoret. Du møter hos fastlegen på morgenen og får festet en cuff på overarmen som er festet til en automatisk blodtrykksmåler. Så går du rundt med dette utstyret og oppfører deg som du ville gjort på en hvilken som helst normal dag. Verken mer eller mindre. Du går på jobb, trening, spiser, ser på TV, leser en bok og legger deg når du skal. Apparatet vil automatisk måle blodtrykket ditt hver halvtime eller time gjennom hele døgnet, og alle verdiene vil bli lagret i maskinen. Neste dag leverer du apparatet tilbake til legen som vil skrive ut all dataene og evaluere testverdiene. En slik 24-timersmåling gir et svært presist bilde av hvordan trykket ditt ligger gjennom en vanlig dag. Hvor mye det svinger, hva som øker det og om det går ordentlig ned på natten.

 

            Hvis denne testen konstaterer at du virkelig har høyt blodtrykk, må jeg avgjøre om du er blant de få som har en bakenforliggende sykdom som årsak til høyt blodtrykk eller ikke.

 

            Hvis du ikke er blant de som har en slik underliggende årsak til høyt blodtrykk, tilhører du det store flertallet av pasienter som sies å ha primær eller essensiell hypertensjon. Vi vet som sagt ikke hvorfor noen personer får dette, men sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av gener, overvekt og manglende fysisk aktivitet. Uansett årsak, så vet vi at det er farlig å gå rundt med høyt blodtrykk, og som lege må jeg iverksette tiltak for å senke det. Hos de med underliggende årsak vil korrigering av denne kunne senke trykket. Hos alle andre må jeg gjøre direkte tiltak mot selve trykket. Hvor aggressiv og intens behandlingen skal være avhenger av din totale helsetilstand og risiko for å utvikle komplikasjoner av det høye trykket. Jeg vil derfor også gjøre andre undersøkelser som å måle kolesterolet, kartlegge blodsukkeret og vurdere nyrefunksjonen. Alder, høyde og vekt blir notert, og om du røyker eller ikke har også mye å si.

 

            Mosjon og vektreduksjon vil ha en positiv effekt på blodtrykket og dette bør alltid etterstrebes hvis mulig. Høyt saltinntak øker blodtrykket, og her i Vesten spiser vi langt mer salt enn vi trenger. Vi spiser rundt ti gram daglig (tilsvarer en toppet teskje), men trenger egentlig godt under halvparten. For noen pasienter vil lettere endringer i livsstilen som å redusere saltinntaket, spise mindre kjøtt og mer grønt, samt å øke aktivitetsnivået være nok til å normalisere blodtrykket. For andre vil det være helt nødvendig å bruke medisiner, ofte to eller flere ulike typer samtidig. Dagens blodtrykksmedisiner er både effektive og har lite bivirkninger, og med litt prøving og feiling vil man som regel finne frem til en kombinasjon som både virker og ikke gir bivirkninger.

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodpropp og SVES

Jeg er en dame på 37 år. Jeg har hyppige SVES og leste en artikkel om at hyppige SVES var linket til høyere risiko for blodpropp. http://www.onlinejacc.org/content/accj/66/3/232.full.pdf Jeg er ellers frisk, har tatt ultralyd, arbids EKG og Holter test 3 dager. Alt er helt fint. Men er nå bekymret for at mine hyppige ekstraslag skal gi en økt risiko for Blodpropp?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. april 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette var en mindre enkeltstudie og således lite materiale å basere retningslinjer og anbefalinger på. Når det er sagt, så er det logisk at hyppiges SVES kan øke risikoen for blodpropp i hjertet. Har man veldig hyppige SVES, vil blodet kanskje stå litt mer stille i forkamrene (slik tilfellet er ved atrieflimmer) og dermed kan det dannes propper. Men det er verdt å merke seg at risikoen øker kun hvis man er over 65 år, og selv da er den ganske liten.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjerneslag og talevansker

Hei 😊 Er en 49 år gammel mann som fikk blodpropp i hjernen onsdag i forrige uke. Dette rammet kun taleevnen. Kom raskt til behandling og fikk språket tilbake ila et par timer. MR undersøkelsen viste ingen hjerneskade og fikk vite at jeg kom fra der uten varige mėn - heldigvis. Er i fin form nå, men har fortsatt litt ordletingsvansker. Tror ikke de rundt meg merker noe, men jeg merker at spraket ikke flyter så raskt som før. Bør jeg være bekymret eller vil det komme seg? Takknemlig for svar

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 02. april 2019
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann, og takk for spørsmålet!

Det er heldigvis tidlig i forløpet etter hjerneslaget, og du fikk rask behandling som gjorde at det ikke ble sett forandringer på MR. Det betyr at du har gode prognoser for å bli bra etter hvert. Jeg vil tro at dine små utfordringer med talen vil forbedres. Det er viktig at du bruker språket nå, for å gi stimulering til hjernen. Les, skriv, prat, bruk pc. Om du ikke føler at alt er normalt, kan du be om en henvisning fra fastlegen til logoped for en oppfølgingstime, denne kan også gi deg gode råd om hva du kan fokusere på, og kartlegge om det er påkommet språkvansker som du selv ikke er obs på. Men det har gått kort tid ennå, så mye kan bedres spontant.

Lykke til!

mvh
Marita, LHL

Hjerte/kar

Reveal for ekstrasystoler

Heisann. Jeg er 37 år og har i ca 20 år vært plaget med ekstrasystoler, til tider er det så ekstremt og uholdbart. Jeg har vært til spesialist 3ganger og har hatt 3 dagers målinger hver gang, den viser jo dette, men er "dessverre" i de gode periodene, der jeg hadde bare litt over 4000 ekstraslag på siste måling. Etter første måling ble jeg sendt til Haukeland for mulig ablasjon,men igjen i en god periode og de klarte det ikke. Jeg lurer på,et slik reveal implantat, hadde dette vært noe?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. april 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Nei, jeg ser ikke det som noen ytterligere fordel i dette tilfellet. Problemet ditt er jo kjent. Du har ekstrasystoler, og i perioder veldig hyppig. Les følgende som jeg har skrevet om ekstrasystoler tidligere:

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Iblant kan kaffe og alkohol også forsterke ekstraslag. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  Ekstraslag kan også forekomme ved endring av leie. Når snur deg i senga, eller ligger på en bestemt måte kan det endre blodflyten i de store blodårene, noe som igjen kan påvirke hjertet og iblant få det til å gjøre et hopp.

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler (feks flere tusen), er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

Hvis den initiellle utredningen ikke finner noe feil med hjertet, er det vanligvis ingen grunn til å gjøre årlige undersøkelser med ultralyd. 

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bedre allmentilstand med kompresjonsstrømper

Har angina, flimmer (periodevis), alder 83, daglige plager svimmelhet, tung pust. I den senere tiden har min almentilstsnd bedret seg(uten endring i medesinering eller livsstil). Kan dette skyldes at jeg har begynt å bruke stramme kompresjonsstrømper fra jeg står opp og til leggetid? Mvh Gerd

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. april 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja det kan jo tenkes. Kompresjonsstrømper kan gi bedre blodsirkulasjon i kroppen, noe som kan ha gitt bedringen hos deg. Men uansett årsak, så flott at du er bedre!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Motgift mot blodfortynnende medisiner

Jeg har hørt at det finnes motgift for å stoppe blødninger med Marivan, men ikke med de nye blodfortynnende medisinene. Hvordan stiller det seg med de i sprøyteform slik som f. eks Klexane, finnes det medisiner for å stoppe eventuelt blødning med denne medisinen

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. april 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Mot marevan finnes det motgift.

Mot de nye blodfortynnende medisinene (NOAK) finnes det ikke motgift, med unntak av Pradaxa, som har motgift.

Mot klexane finnes det motgift (protaminsulfat).

Mvh

Wasim Zahid