Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Rettigheter

Hjerneslag, krav på erstatning?

Hei! Jeg fikk hjerneslag 2013 og lurer på har jeg krav på erstatning . Var i jobb, men etter ble det mindre med inntekt da. Jeg er nå snart 64 år.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 02. mars 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Skal du få yrkesskadeerstatning må hjerneslaget skyldes yrkespåvirkning. Jeg kjenner ikke til saker hvor hjerneslag er godkjent som yrkesskade.

Kunne hjerneslaget vært unngått eller følgende av hjerneslaget blitt mindre om du hadde fått adekvat helsehjelp, kan du ha rett til pasientskadeerstatning. Grunnkravet for å få pasientskadeerstatning er at det kan påvises en svikt ved helsehjelpen.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Hjertet ved anoreksi og bulimi

Jeg har vært veldig syk av anoreksi og opplevde en del pressende, stikkende smerter i brystet/hjerteregionen når jeg var på mitt dårligste (BMI på ca 13 og en fettprosent på ca 4-5%) Jeg er mye bedre, men fra tid til annen kjenner jeg fortsatt slike smerter. Dette skjer særlig i stressende perioder. 1) Kan jeg ha hatt et hjerteinfarkt uten å ha visst om det? 2) Har hjerte krympet? 3) Hva slags virkning har anoreksi på hjerte i forhold til trening og anstrengelse ved fysisk aktivitet i ettertid? (Jeg var aktiv og satset før jeg ble syk. Har en normal vekt nå) 4) Hvordan påvirkes hjerte og kroppen av en bulimisk adferd? Lite kontinuerlig spising, fasteperioder, treningsperioder og eventuelt oppkast.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. februar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for veldig viktig spørsmål

Først må jeg si at jeg er veldig glad for at det går bedre med deg. Det er mange som ikke er klar over det, men anoreksi kan ha en negativ påvirkning på hjertet også. Når kroppens utsettes for ekstrem utsulting har dette en effekt på hele kroppen, inklusive hjertet. De vanligste effektene er som følger:

- Dårlig sirkulasjon av blodet
- Uregelmessig hjerterytme (rytmeforstyrrelser pga elektrolyttfeil)
- Feil på hjerteklaffene
- Lavt blodtrykk (som kan gi svimmelhet og besvimelse)
- Nedsatt pumpekraft på hjertet (hjertesvikt)

Så over til spørsmålene dine:

1. Hjerteinfarkt er ikke blant de tilstandene som kan ramme pasienter med anoreksi. Symptomene du beskriver likner heller ikke på hjerteinfarkt.

2. Når kroppen utsettes for ekstrem sult begynner den å "spise" av sine egne muskelceller. Dette rammer også hjertemuskelcellene og svekker hjertet. Dette er årsaken til at pasienter med anoreksi kan få svekket pumpekraft, eller feil på hjerteklaffene. Men om hjertet faktisk krymper er mer usikkert.

3. De fleste som blir friske av sin anoreksi, blir også friske i hjertet igjen. Det er som regel ikke noe problem å gjenoppta trening. Men det er lurt å begynne forsiktig, og heller øke intensitet og mengde gradvis.

4. Bulimisk adferd kan også påvirke hjertefunksjonen, men antageligvis ikke i samme grad som anorekis. Dessuten vil påvirkningen av hjertet avhenge av alvorlighetsgraden av bulimien.

Hvis du er bekymret for om hjertet ditt har vært eller er påvirket av tidligere anoreksi, kan du enkelt få sjekket dette hos en kardiolog. Ultralyd av hjertet vil lett vise som hjertet fungerer som det skal eller ikke. Be fastlegen din om henvisning til hjertespesialist.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Prognose etter infarkt i ung alder

Hei. Jeg har to spørsmål: 1: Min samboer fikk nylig ett stort hjerteinfarkt i meget ung alder. Han skal sjekkes for familiær hyperkolestromi i mai på Lipidklinikken. Er det slik at de med FH har redusert levealder ift. resten av befolkningen? 2: Vil hjertet ta varig skade dersom bloproppen til hjertet (fremre hjertevegg) ikke lukket seg? Hva er prognosen? Mvh pårørende kvinne 31

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. februar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Det er vanskelig å gi konkrete svar om fremtiden, for den er nesten umulig å spå. Jeg gir deg her litt generell informasjon som du forhåpentligvis vil finne nyttig.

1. Familiær hyperkolestrolemi (FH) er en genetisk arvelig sykdom som fører til svært høye nivåer av LDL-kolesterol. Høyt LDL-kolesterol fører til syke og trange blodårer og pasienter med FH har derfor høyere risiko for hjerteinfarkt. Behandling består av en sunn livsstil og kolesterolsenkende medisiner. Prognosen avhenger av om man har homozygot FH (arvet fra begge foreldrene), eller heterozygot FH (arvet fra kun én av foreldrene). Homozygot FH er langt mer alvorlig og ubehandlet kan det forårsake hjertesykdom og død allerede i barndommen. Med moderne behandling lever også de med homozygot FH godt inn i 50-årene. For heterozygot FH er prognosen langt bedre, og hvis behandlingen settes inn tidlig, kan de leve normalt lenge. Så må du huske at samboeren din IKKE har fått påvist FH i det hele tatt ennå, så det er ikke sikkert denne informasjonen er relevant for ham i det hele tatt.

2. Prognosen etter et hjerteinfarkt avhenger av hvor stor skaden av hjertemuskelen har vært og hvor god behandlingen er i etterkant. Størrelsen på infarktet avhenger av om det var en stor åre som ble tett eller en mindre. Hvor lenge åren var tett før den ble åpnet er også av betydning. Blodprøver som blir tatt under og etter infarktet kan si noe om størrelsen på infarktet. Ultralyd av hjertet gjort noen uker etter infarktet kan også si hvor mye skade hjertet har tatt. Etter infarktet er det viktig å følge den medisinske behandlingen med blodfortynning, kolesterolsenkende og evt. behandling av høyt blodtrykk eller diabetes hvis det er aktuelt. En sunn livsstil med riktig kosthold og mosjon er også viktig for prognosen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodansamling i hjernen

Hvor lang tid tar det før hevelse pga blodansamling i hjernen ved indre hjerneblødning går tilbake? Blodet koagulerer ikke som det skal pga store leverskader. Er levertransplantasjon eneste løsning?

Les svaret

Vår ekspert, Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier svarer

Besvart 28. februar 2017
Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier

Hevelse, eller ødem, i forbindelse med hjerneblødning går ofte tilbake over tid. Det varierer imidlertid hvor lang tid det tar. Det avhenger av størrelsen på blødningen og hevelsen rundt. Blodet vil også etter noe tid "ryddes" bort fra det skadede området. Om en skal spekulere i tiden det tar før hevelsen forsvinner kan det være snakk om måneder. Hevelsen ses og vurderes ved bruk av CT- og MR bilder og symptomene til den som er rammet. 

Det finnes noen medisner som kan kompensere for manglende leverfunksjon, også ved nedsatt koagulering av blodet. Men om omfanget av leversykdommen er så stort at det krever transplantasjon må alltid vurderes av spesialist.

 

Hjerte/kar

Lav hjertekapasitet?

Min venn besvimte , uten påviselig grunn, men heldigvis slo hjertestarteren inn. Han fikk et døgn på sykehus, og sier at nå er hjertekapasiteten på 17 %. For meg høres det veldig lite ut, så spørsmålet er: hvor lavt kan det bli føer hjertet svikter helt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 27. februar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er mange måter å angi hjertekapasitet på. Prosenttallet du oppgir er sannsynligvis venstre hovedkammers ejeksjonsfraksjon (EF). Dette tallet sier noen om hvor stor andel av blodet som pumpes ut av hovedkammeret for hvert slag. Normalverdien for et friskt hjerte er ca. 60%. Under 30% regnes som alvorlig hjertesvikt og både risikoen for plutselig død øker.

EF på 17% er selvfølgelig svært lavt og alvorlig, men det er likevel varierende hvor mye plager de ulike pasientene har, og hvor lenge de kan leve med et så svekket hjerte.

Med gode medisiner kan både plagene reduseres, og overlevelse økes.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Videre behandling av atrieflimmer

Hei! Jeg er kone til min mann som har hatt flimmer siden 1999. Jeg undrer nå på om han bør henvises til spesialisthelsetjenesten? Siden aug 2016 har han hatt tre episoder med flimmer mot en episode årlig tidligere. Han er blitt tynnere: KMI under 23. I januar konstatert klaffelekkasje høyre side: noe av blodstrømmen fra hjertekammer renner tilbake til forkammer. I februar under flimmer også lekkasje på venstre side. Dilatert høyre forkammer. Blodtrykk godt regulert. Sykemeldt 50% siden 1.nov fra sin 80% stilling som snekker. Jeg vil ikke overdramatisere eller være hysterisk - trenger litt tilbakemelding! Og: henvises RH eller Feiring??

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 27. februar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, jeg synes mannen din bør vurderes hos kardiolog med tanke på videre behandling av atrieflimmer. Hvis han har begynt å få hyppigere anfall, kan han være kandidat for ablasjonsbehandling (hvor man går "brenne" inni hjertet for å fjerne flimmeren).

Kardiologien hans vil kunne avgjøre om han fortsatt skal bruke medisiner for å kontrolleren flimmeren eller om han bør henvises videre til RH/Feiring for ablasjon.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Svie i brystet ved anstrengelse

Hei, jeg er en mann på 54 år. Sliter med svie i bryst ved anstrengelse når jeg går i lett oppoverbakke og når jeg løper. Er 1,78 m høy og veier 86 kg. Har alltid trent og trener ca 3 -4 dager i uken. Løping, sykling, yoga og styrke. Har metabolssyndrom som lavt stoffskifte, forhøya urinsyre hvor jeg har hatt mange anfall tidligere men bra det siste 1/2 året og forhøya blodsukker. Går på levaxin 125ug/100- en tab hver dag, allopur 100 mg 3 tab dag, Metfomin 850 mg 3 tab dag. Vært på Feiringklinikken og foretatt Koronar angiografi som viste strukturelt normale forhold. Har også tatt en etterkontroll hos hjertespesialist lokalt med en EKG test på ergomentersykkel. Alt var bra også O2 opptak. Når jeg går litt raskt i motbakk eller løper så får jeg fremdeles svie i bryst, føler meg tung og sliten + mye slim når jeg løper. Det går over en stund når jeg løper. Hva bør jeg gjøre videre ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 27. februar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Svie eller ubehag i brystet ved anstrengelser kan skyldes trange kransårer. Du har tatt koronar angiografi på Feiring og funnet ut at problemet ikke ligger i forkalkning av kransårene hos deg. Det er bra!

Da må man vurdere andre årsaker til plagene dine. Er du undersøkt hos lungespesialist? Det kan være lurt å sjekke lungefunksjonen.

Jeg vil også anbefale en ultralyd av hjertet (dersom det ikke allerede er gjort) for å vurdere hjerteklaffene.

Iblant kan svie i brystet skyldes problemer magesyre som kommer opp i spiserøret. Dette kan undersøkes med en gastroskopi.

Noen få av de som har brystsmerter kan ha såkalt spasmeangina. Dette er en tilstand hvor det ikke er noen forkalkning i kransårene, men de kan likevel gå i spasmer innimellom og "snurpe igjen" blodflyten. Dette gir ubehag i brystet. Behandlingen består av å gi medisiner som får årene til å slappe av igjen. Feks nitroglycerin eller calciumkanalblokkere. Snakk med kardiologen din om dette kan være tilfelle hos deg.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bruker eliquis etter blodpropp. Kan proppen vandre til lungen?

Hvis man har hatt blodpropp i leggen og bruker Eliquis nå i 7 uker trenger man å engste seg for at blodproppen kan vandre videre til lungen eller at det danner seg nye blodpropper? Tar det lang tid før den er oppløst? Jeg skal bruke medisinen tilsammen i 3 mnd.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 26. februar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Etter såpass lang tid, og med bruk av eliquis trenger du ikke å engste deg for at blodproppen kan vandre. Du kan leve som normalt. Eliquis hindrer også effektivt andre blodpropper fra å dannes.

Hjerte/kar

Svangerskap og blodpropp ved flyging. Har anemi.

Hei! Jeg er gravid og skal på en 13 timers flyreise i uke 28 (om tre uker). Jeg har en tendens til å hovne veldig opp i beina når jeg er ute og flyr uten å være gravid så regner med at dette vil øke nå. Er generelt sett frisk og ikke bekymret for dette, men fikk nettopp vite at jeg har svangerskapsanemi (Hb 9,2) og leser noen steder at dette også kan øke risikoen for blodpropp. Er dette noe å bekymre seg over eller er det sannsynligvis ikke noe problem å fly? Jeg begynte å ta 100mg jerntilskudd for to dager siden,men vet ikke om det er mulig å ta mer eller hvor fort jernlageret øker.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 26. februar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Det er selvsagt ikke bare-bare å legge ut på en så lang flytur i uke 28. Du er generelt frisk, og sjansen for blodpropp ved flyging er etter mitt kjennskap ikke høyere selv om du ligger litt lavt i Hb. Støttestrømper vil motvirke hevelse og antagelig risikoen for blodpropp under flyturen. Din Hb er litt lav og du kan regne at den vil stige med ca 0,5-1,0 per uke når du tar jerntilskudd. God tur og lykke til!

Hjerte/kar

Hva påvirker flimmeranfall?

Atrieflimmer , hva påvirker hyppighet av anfall? Jeg har atrieflimmer, og bruker både metropolol og flecanoid fast. I en periode etter nyttår hadde jeg flere anfall i uka. Hjertet var veldig sensitivt. De siste 2 ukene har jeg ikke hatt anfall. Har du noen forklaring på hvorfor det kan variere slik?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 26. februar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Det er en rekke faktorer som kan påvirke hyppigheten av flimmeranfall, og etter min erfaring er det endel individuell variasjon fra pasient til pasient på hva som påvirker mest. Det beste er antagelig om du selv prøver å tenke igjennom om det kan være et mønster i hva som trigger dine anfall. Enkelte reagerer særlig på alkohol, andre på dårlig søvn, koffein, stress, større fysiske belastninger, hormonendringer, visse typer matinntak, forkjølelse mm. Det er bra at anfallshyppigheten har roet seg. Anbefaler at du tar kontakt med legen din hvis dette øker på.