Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Bikuspid aortaklaff

Hei. Fikk diagnosen bikuspid aortaklaff før jul og skal ikke på ny ul før om 1år. Lurer litt på om dette er noe som en er medfødt eller om det kan være selvpåført av evt kosten? Ul før jul viste også en mild aortastenose. Er bare 33år.. er det noen symptomer jeg burde være obs på? Burde hovedpulsåren også sjekkes? Er gravid nå å den eneste undersøkelsen som ble gjort var en ul. Undersøkes hovedpulsåren også med ul?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. februar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

I hjertet finnes det flere klaffer. Klaffer virker som ventiler; de slipper blodet gjennom i en retning, og forhindrer at det lekker tilbake. Dette sikrer at blodet flyter korrekt gjennom hjertet. Akkurat der blodet pumpes ut av hjertet og inn i hovedpulsåren sitter aortaklaffen. Du kan tenke på aortaklaffen som en port bestående av 3 dører, eller kusper. Dette er det vanligste. Noen få blir født med en aortaklaff med kun to kusper. Denne tilstanden er medfødt og kalles bikuspid aortaklaff.

Problemet med bikuspid aortaklaff er at kuspene med årene blir slitte og forkalket. De blir stive og åpner seg dårligere når hjertet slår. Det blir trangt og mindre blod kommer ut av hjertet. Dette kalles aortastenose. Når denne trangheten begynner å bli alvorlig, får pasienten symptomer. Det vanligste er økt tungpusthet i forbindelse fysiske anstrengelser. Noen kan også kjenne brystsmerter og andre kan oppleve svimmelhet.

Mange med bikuspid aortaklaff har også tilstanden "corarctatio aorta" som innebærer at man har en forsnevring og lengre ut i selve pulsåren, aorta.

Behandling av bikuspid aorta er operasjon. De fleste med denne tilstanden vil trenge en hjerteoperasjon, vanligvis rundt 50-årsalder. Da får man satt inn en kunstig ventil i stedet for klaffen. Tidspunktet for operasjonen avhenger av når stenosen blir alvorlig trang. Dette måles med ultralyd av hjertet (ekkokardiografi). En ultralyd kan også vise en coarctatio, men på et eller annet tidspunkt bør det også gjøres en kartleggende CT-undersøkelse av hele aorta. Dette trenger ikke å gjentas, og ved videre kontroller holder det med ultralyd.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodtrykksbehandling etter hjerteinfarkt

Hva er det ideelle blodtrykk etter STEMI-infarkt for en mann på 60 år?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. februar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er svært viktig med god blodtrykksbehandling etter et hjerteinfarkt (både STEMI og NSTEMI). For høyt blodtrykk øker faren for nytt infarkt.

Etter et hjerteinfarkt bør blodtrykket ligge på 130/80. Det bør ikke overstige 140/90.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Symptomer, men normale verdier

Jeg har flere symptomer som plager meg. Har påvist venstre grenblokk og de har også sett høyre grenblokk.... men ingen funn på hjertet: Koronar arterier: calsium score 0. RCA normal. Venstre hovedstamme normal. LAD normalt. CX normalt. Venstre ventrikkel normal stor. God kontraktilitet i alle avsnitt. EF 66%. Normal systolisk funksjon i venstre ventrikkel.

Kan det være angina selv om jeg ikke er tett? Jeg har trykk i brystet og er andpusten ved den minste ting, noen dager føler jeg at jeg knapt klare å fungere. Tåler ikke engang å hisse meg opp..føler meg dårlig og svak... fryser sinnsykt mye i perioder. Føler iblant på uro i brystet og magen, hard hjertebank, ofte kvalm og lite matlyst.

Begynner å tære på humøret nå, har følt meg syk i 5 mnd og har følt jeg har ramla vekk..blitt nummen. Har blitt innlagt endel ganger for alt dette på sykehus, men lite prøver blir tatt. Har hatt høy puls og blodtrykk og urolig EKG, som de sa, men etter anfallet liksom er alle verdier på meg fine. Kan det være andre ting, hormoner eller stoffskifte, selv om mine prøver der ikke har skilt seg ut?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. februar 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål med detaljert informasjon.

Du har fått en grundig utredning og endel sykdommer er allerede utelukket. Det er positivt. På den andre siden har du fortsatt plager, uten å vite årsaken.

Det kan selvfølgelig være mange ulike årsaker til symptomene dine, men min jobb blir å forholde seg til det som evt. har med hjertet å gjøre.

En mulig forklaring kan være såkalt spasmeangina. Spasmeangina forårsakes av forbigående sammentrekninger i hjertekransårene. Når disse årene trekker seg sammen (får spasmer), går det mindre blod gjennom dem og pasienten kan få smerter i brystet eller bli tungpustet.

I motsetning til vanlig angina som forårsakes av fysisk anstrengelse, kommer spasmeangina gjerne når du er i ro, ofte på nattestid.

Spasmeangina rammer hyppigere de som har risikofaktorer for hjertesykdom (høyt kolesterol, høyt blodtrykk), men kan også forekomme hos personer helt uten risikofaktorer.

Ofte finner man ingen utløsende årsak til spasmene. Men hos enkelte kan spasmer utløses av røyking, kulde, ekstrem emosjonell stress og narkotiske stoffer som amfetaminer og kokain.

Enkelte medikamenter kan også utløse spasmer: Adrenalin, noradrenalin, vasopressin og enkelte astmamedisiner og neseprayer mot tett nese og migrenemedisiner.

Behandling består av langtidsvirkende nitroglycerin, calciumkanalblokkere og statiner (koleterolmedisiner).

Du bør spørre kardiologen din om du kan ha slike spasmer. Man kan undersøke på dette med spesialundersøkelser under en koronarangiografi.

Videre synes jeg det også bør vurderes om du kan ha en hjerterytmeforstyrrelse som kommer og går. Dette undersøkes med langtids-EKG-registrering. Snakk med fastlegen din om dette.

Hvis det viser seg at det ikke har noe med hjertet ditt å gjøre i det hele tatt, må selvsagt andre organer og tilstander vurderes. Dette koordineres av fastlegen din, som kan henvise deg til relevante spesialister og undersøkelser.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet, Rettigheter

Hjemmebesøk og fysioterapi

Har man muligheter for hjemmebesøk av fysioterapeut etter noen mindre hjerneinfarkt. Vedkommende orker ikke sosialt samvær i noen særlig grad lenger, har mange fysiske skader i rygg og skuldre, og er nå noe lammet i venstre hånd og fot. Er tidligere operert, og har skiftet 5 årer rundt hjertet. Behandles for høyt blodtrykk og kolesterol.

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 20. februar 2017
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

Hei

Takk for spørsmål.

Via individuell plan, kan han/hun ha mulighet til å få hjemmebesøk av fysioterapeut. Men det forutsetter at det er en til tjeneste inne i bilde som feks hjemmesykepleie. For å få indviduell plan - må den aktuelle bruker ha to forskjellige hjelpebehov - noe jeg vil anta brukeren kanskje har her.  

Nå skriver du ikke noe om hvor lenge siden det er siden sist hjerneinfarkt, men mange slagrammede har behov for, og rett til, en indviduell plan. Men mange er ikke klar over denne muligheten. I tillegg blir få tilbudt opprettelse av individuell plan selv om helsepersonell skal informere om den. En slik plan opprettes for de som har et lengrevarende behov for koordinerte tjenester i kommunen.Ta kontakt med koordinerende enhet i kommunen for å få opprettet en individuell plan. Mer om indviduell plan kan du lese her. 

Trening er spesiellt viktig med tanke på at det ikke bare kan bedre det fysiske funksjonsnivået, men at det også kan ha en gunstig effekt på både blodtrykk samt kolesterolverdiene.

Lykke til - flott at du tar initativ som pårørende.

Med vennlig hilsen

Spesialfysioterapeut, Iselin Løvhøiden

Hjerte/kar

Ulcerøs kolitt, bruker lipitor og valsartan. Symtpomer ved trening

Hei. Er en dame på 55 som nylig har fått påvist høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Har hatt ulcerøs kolitt i 33 år og brukt forskjellige 5-ASA medisiner gjennom årene. Har nylig begynt med imurel i tillegg til asacol ( maks dose asacol er ikke nok lenger) Oppdaget samtidig høyt BT og kol fordi jeg ble uvel på trening for 3-4 uker siden Bruker derfor nå også Valsartan og Atorvastatin. Har av og til sug i brystet når jeg sitter i ro. Og noen ganger kan det " knyte" seg i brystet når jeg spiser eller drikker. Disse symptomene har jeg hatt det siste året. Har i lengre tid følt meg tom for energi og hatt generell sykdomsfølelse. Har et normalt kosthold( lite fett og salt ) Har aldri røyket og drikker ikke alkohol.

Mitt spørsmål er hvorfor blir jeg dårlig på trening? Etter en stund under trening blir jeg svimmel og kvalm. Skjelven i kroppen og ser lyse og mørke flekker i synsfeltet Trener styrke 2 ganger PR uke. Begynte med styrketrening for 6 mnd siden.

Er det bivirkninger av medisiner... noe som virker rart da det opptrer bare på trening. Kan det ha med hjertet å gjøre? Det er først nå de siste 3 ukene jeg har fått ubehag ved treningen. Det varierer om jeg får trent helt ferdig før jeg blir kvalm eller må avbryte treningen etter alt fra 10-30 min.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 19. februar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Det kan være flere årsaker til at du blir svimmel og kvalm og får synsforstyrrelser ved trening. En mulig forklaring er at blodprosenten, vitaminer eller salter i kroppen er i ulage relatert til din ulcerøse kolitt. Valsartan kan også påvirke saltbalansen. Væskeinntak i forkant av trening kan ha betydning, det samme kan din generelle ernæringsstatus ha. Det er mindre sannsynlig at hjerteproblemer forklarer den type symptomer som du beskriver, men dersom du holder på å svime av, får hjertebank eller ubehag i brystet under trening så kan dette også være aktuelt å undersøke nærmere.  Du beskriver sug i brystet når du er i ro og når du spiser og drikker, dette er ikke typisk for hjertet men er mer typisk for irritasjon i mage/spiserør. Symptomene dine høres heller ikke ut som typiske bivirkninger av de nye medisinene, men valsartan kan senke blodtrykket, og dersom blodtrykket blir for lavt kan det føre til svimmelhet. Anbefaler at du tar en tur til legen din for blodtrykk og blodprøvesjekk. Lykke til videre med treningen!

Hjerte/kar

Lett forhøyet pro-BNP

Min pro-BNP er nå 38 i mars 2015 var den på 26. Hva betyr dette??

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 19. februar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Betydelig forhøyet proBNP er et relativt sikkert tegn på hjertesvikt. Dersom proBNP er på under 35 pmol/L, er sannsynligheten for hjertesvikt svært liten.  Er verdien lett forhøyet (som hos deg), kan det skyldes lett hjertesvikt, atrieflimmer, nyresvikt eller høy alder. Jeg vil anbefale at du får tatt et EKG hos fastlegen din. Dersom Ekg er helt normalt så er sjansen for hjertesvikt liten. Dersom du har andre symptomer eller funn som kan gi mistanke om hjertesykdom, så vil jeg anbefale at du får en henvisning til hjertelege (eller kontakter privat hjertelege, f.eks hos LHL-Klinikkene, direkte).

Hjerte/kar

Griseklaff som barn. Varighet?

Hei! Jeg ble født med klaffefeil og byttet til griseklaff når jeg var -1 mnd. Nå er jeg 28 og hørte her om dagen fra en venninne som er sykepleier at den burde vært byttet ved 15-20 års alderen. Stemmer det?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 19. februar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Klaffen trenger ikke å byttes før ultralydundersøkelse av hjertet og evt. symptomer tilsier bytte. Din venninne har rett i at biologisk aortaklaff typisk må byttes etter 15-20 år, men det er variasjon. Dersom du ikke har vært til undersøkelse hos hjertelege på en en stund, så vil jeg nok anbefale det. Lykke til!

Hjerte/kar

Atrieflimmer og trening

Atrieflimmer og trening Jeg har atrieflimmer, og må bruke både metropolol og tambocor. Allikevel får jeg anfall. Jeg har trent lett styrketrening, men med en del statiske øvelser ( " holdøvelser"). Trener opp et kne etter meniskoperasjon. Kan det være årsaken til anfall? Ellers lurer jeg på hva som er å foretrekke av trening. Styrketrening eller lett kondisjonstrening?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 19. februar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Dersom du fortsatt har plagsomme anfall med atrieflimmer mens du bruker metoprolol og tambocor, så kan man vurdere om et inngrep i hjertet (ablasjon) kan være aktuelt for deg. Siden du bruker tambocor, så vil jeg anta at du har oppfølging hos en hjertelege. Jeg vil anbefale at du diskuterer mulighetene for ablasjon med ham ved anledning, evt. bestiller en fremskyndet time dersom du opplever hyppige flimmer-plager. Det er ikke alle som er egnet for opererasjon, dette kommer blant annet på om strukturen i hjertet ditt ved ultralyd er normal. Siden du trener opp kneet etter meniskoperasjon så er styrketrening viktig. Både moderat kondisjonstrening og moderat styrketrening er bra for hjertet. Variert trening er antagelig det beste for kroppen vår.

Hjerte/kar

Engstelig for uoppdaget hjertesykdom.

Jeg er en kvinne på 36 år. Normalt aktiv, trener på høyere intensitet 2-3 ganger pr uke. Jeg har i mange år hatt følelse av "urolig hjerte". Tatt EKG et par ganger som har vært normal men viser bradykardi (44 i puls på legebenken). Ofte opplever jeg følelse av hjerteflimmer, spesielt hvis jeg vekkes av lyder under lett søvn eller når jeg er i ferd med å sovne. Av og til under trening. Min far er nylig operert med bytte av aortaklaff og han har også lav puls fra før. Jeg engster meg nå for at jeg har en uoppdaget hjertetilstand og kjenner frykt for å sovne da det ofte er da "anfallene" kommer. Bør jeg utredes og i så fall på hvilken måte for at angsten ikke skal ta livskvaliteten min?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 19. februar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Det er tydelig at du har god forståelse for at din egen engstelse kan ha betydning for livskvalitet og opplevelse av symptomer. Dersom du er godt forberedt på å ta innover deg resultatene av en hjertesjekk, også hvis de viser at du er helt frisk, så kan en undersøkelse med ultralyd, rytmeregistrering (holter) og evt. en belastningstest være nyttig. Ulempen med en slik undersøkelse hos hjertelege er at det kan medføre ekstra fokus på mulig sykdom og dermed i noen tilfeller forverre angst og bekymring. Sykdom i aortaklaffen er lett å oppdage på ultralyd, og kan ofte høres med et stetoskop. Denne tilstanden er desidert vanligst hos de eldre. "Urolig hjerte" skyldes ofte ekstraslag og er oftest ufarlig.

Hjerte/kar

Astma og hjertebank

Astma og hjertebank Det er hjertegreier i familien på mor mi si sida,eg er jo redd for at eg og kan få det.Kva skal eg gjera då? Eg har jo astma,og når eg får eit astmaanfall,då vert det belastning på hjerta mitt.Eg skal inn til legen den 27/3 å ta pusteprøve og sjekka hjerta mitt og måla blodtrykket hjå legen.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 19. februar 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Jeg svarte på et lignende spørsmål under, kanskje fra deg?? Astmaanfall gjør at pulsen går opp, men for et ellers friskt hjerte så er ikke dette farlig. Blodtrykket vil også stige midlertidig ved et astma-anfall, men vil falle tilbake til normalen når anfallet er over. Det er lurt å undersøke pusteproblemet skikkelig hos lege. Og med hjertesykdom i familien så er blodtrykkskontroll og blodprøve på kolesterolet viktig. Tenk gjerne igjennom livsstilen din i forhold til kosthold, trening, røyking og stress. Lykke til.