Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Ekstraslag om natten

Hei Jeg er en mann på 61 år. Bypassoperert for 2,5 år siden. Slank, trener 4-5 ganger i uken. Er i god form. Normalt blodtrykk. Medisiner: 75mg Albyl-E daglig, 140mg Repatha hver 2.uke Jeg har gått på denne kolesterolmedisinen i 3 måneder. LDL kolesterol 1,6, total kolesterol 3,1.

De siste månedene har jeg blitt plaget av at jeg våkner om natten og har veldig hurtig puls. Det føles som en "motor" i brystet, ikke veldig kraftig. Dersom jeg puster dypt 4-5 ganger forsvinner det, og pulsen går normalt. Gikk til kardiolog, der jeg fikk påkoblet monitor over en helg. Det ble påvist periodevis hyppige ventrikulære ekstrasystoler om natten. Jeg er ikke plaget med dette på dagtid. Om dagen føler jeg meg 100% frisk Kardiologen mener at dette ikke er nødvendig å gjøre noe med så lenge det ikke blir verre.

Spørsmål: Gir dette en uønsket slitasje på hjertemuskelen/klaffer? Eller kan jeg bare slå meg til ro med svaret fra kardiologen?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 13. desember 2017
Helge Istad, Overlege

Ventrikulære ekstrasystoler er ekstraslag som oppstår i hjertets hovedkamre(ventriklene). De fleste av oss har noen av disse ekstraslagene hvis vi registrerer hjerterytmen over ett døgn. Hvis der er svært mange av disse over lengre tid kan dette gjøre at hjertet jobber mindre effektivt, og en sjelden gang føre til hjertesvikt.Det høres ut som om du har dette om natten. Ekstraslagene kan være vanskeligere å merke på dagtid når man er aktiv. Hvis døgnregistreringen viser at du har mange slike ekstraslag under trening kan det være grunn til å starte med medisin som regulerer dette. Behandling med betablokker er det som vanligvis foretrekkes. Dette er særlig aktuelt som behandling hos deg som er operert for kransåresykdom(angina pectoris og hjerteinfarkt).

Ekstraslagene påvirker ikke hjerteklaffene.

Hjerte/kar

Hjerteinfarkt og hjertesvikt

Er det en sammenheng mellom hjerteinfarkt og hjertesvikt?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 13. desember 2017
Helge Istad, Overlege

Det å ha overlevd et hjerteinfarkt var for 20-30 år siden den vanligste årsaken til hjertesvikt. Man hadde enda ikke fått behandlinger som akutt utblokking av trange kransårer(PCI) eller oppløsning av blodproppene med medisiner(trombolyse), og derfor fikk mange store hjerteinfarkt. Betydelige deler av hjerteveggen ble skadet/ødelagt ved infarktet, og dette førte til sviktende pumpefunksjon av hjertet - det vi kaller hjertesvikt.

Fortsatt er det å ha gjennomgått et hjerteinfarkt en av de vanligste årsakene til hjertesvikt, men det er og en lang rekke andre tilstander enn hjerteinfarkt som kan lede til hjertesvikt. Høyt blodtrykk gjennom mange år er en hyppig årsak til hjertesvikt, og det samme er tilfelle for en del av de som har hatt diabetes lenge. Skader på hjerteklaffer, pasienter med medfødte hjertefeil, og pasienter med lungesykdommer som KOLS er også grupper som er utsatt for å utvikle hjertesvikt. Svær overvekt fører ofte til hjertesvikt.

Hjerte/kar

Ventetid for oppfølging av hjerteflimmer

Jeg har tatt EKG 4 ganger siden jeg ble innlagt på sykehus 1.11.17 (benbrudd), og alle viste at jeg hadde hjerteflimmer. Det har ikke vært oppdaget hjerteflimmer tidligere hos meg. Fastlegen min henviste til hjertepoliklinikken og der fikk jeg etterhvert vite at de ikke kunne ta meg inn (til videre undersøkelse?) før i begynnelsen av mars 2018. Ut fra samtale med fastlegen min regner jeg med at elektrokonvertering er aktuelt. Er det ikke lenge å vente 3 måneder for oppfølging fra sykehuset?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 13. desember 2017
Helge Istad, Overlege

Når det oppdages hjerteflimmer(atrieflimmer som vi leger benevner det) så er det første man må ta stilling til om pasienten har så høy risiko for å få hjerneslag at antikoagulerende behandling(det som ofte litt misvisende kalles "blodfortynnende" behandling) skal startes opp med en gang. Det gjelder enten det er fastlegen som oppdager flimmer, eller hvis det oppdages ved innleggelse på sykehus.Denne vurderingen burde skjedd når du lå på sykehuset med beinbrudd frøste gang.

Å avgjøre om man skal prøve elektrokonvertering eller ikke kan først avgjøres når det er gjort ultralyd av hjertet hos hjertespesialist. Det høres veldig lenge ut å måtte vente mer enn fire måneder på å få gjort slik undersøkelse. Du fikk jo konstatert flimmer allerede 01.11.17. Jeg mener fastlegen din bør anmode om raskere undersøkelse.

Hjerte/kar

blodtrykksbehandling

Takk for svar. Dersom jeg velger å begynne med blodtrykkmedisinering, hva da med bivirkninger? All medisin har jo bivirkninger , og da må man jo vurdere nytten opp mot ulempen. Så et Dansk program på NRK, der blodtrykkmedisin ble testet på 150 stk , på den gruppen som hadde lett forhøyet blodtrykk. Kun en hadde nytte av det. Hva tror du om en slik test?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 13. desember 2017
Helge Istad, Overlege

Det er riktig som du skriver at medisiner har bivirkninger. Det riktige er at noen personer merker bivirkninger, og andre ikke. Tidligere blodtrykksbehandling innebar ofte at man brukte høye doser av en enkelt medisin, og det er særlig ved høye doser man opplever bivirkninger. I dag er behandlingen oftere en kombinasjon av flere medisiner, og i vesentlig lavere doser. Generelt kan man si at nyere medisiner har mindre bivirkninger enn de man brukte for 30-40 år siden.

Man skal alltid måle blodtrykket flere ganger, og vurdere nytten av behandlingen, før man starter med blodtrykksmedisiner. Ubehandlet høyt blodtrykk over flere år øker risikoen for hjerneslag, hjertesvikt og nyreskade. Pasienten må sammen med legen diskutere nytte av behandlingen hos den enkelte. De fleste studier på blodtrykksbehandling går over 3-5 år. Siden mange trenger blodtrykksbehandling i 20-30 år så er det usikkert om slike studier godt nok fanger opp den økte risikoen ved å gå lenge med for høyt blodtrykk.

Rettigheter

Uføretrygd som selvstendig næringsdrivende

Mitt spørsmål gjelder uføretrygd og selvstendig næringsdrivende. Jeg driver en butikk og jobber i underkant av 50% pga sykdom, dette er avklart og ok med nav, (jeg har gått på AAP noen år i tillegg til jobben) jeg søkte om 50% uføretrygd, men fikk avslag fordi jeg ikke har 40% nedgang i inntekt, men 23% i forhold til inntekt jeg hadde før jeg ble syk. I 2017 har jeg jobbet mindre, men fortsatt noen få prosent for høy inntekt i forhold til 40% ned.

Jeg har ringt med nav, og de sier at det ikke er noen vits i å klage, da jeg fortsatt tjener for mye. AAP ble også stoppet da jeg fikk avslag på uføretrygd. Jeg ønsker å fortsette i jobben, men kan ikke klare meg økonomisk på det jeg tjener, egentlig er det ideelt for meg å drive butikken, for da kan jeg selv styre hvor mye jeg kan jobbe iforhold til sykdom.

Det jeg lurer på er om jeg kan søke på uføretrygd på nytt, feks neste år, hvis jeg jobber mindre enn i dag? Og hvor lenge må jeg vente før jeg evt søker på nytt?

Jeg skal til legen om to dager, hva hvis hun sykemelder meg og sier at jeg ikke kan jobbe, vil det hjelpe noe på en evt anke, selv om inntekten hittil i år har vært for høy? Hva hvis jeg presser meg og jobber alt jeg kan, og det faktisk går bra, når vil jeg være, kan du si, nullstilt i forhold til NAV? Og kan begynne prosessen på nytt? Er litt fortvilet, for jeg ønsker jo egentlig å jobbe, men kan virke som om det hadde vært mer fornuftig å jobbe mot 100% ufør, hadde faktisk fått bedre utbetalt enn i dag....

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 13. desember 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Uføregrad fastsettes etter hvor mye innektsevnen er redusert. Inntektsevnen er uttrykk for den inntekten du ville hatt i 100 % stilling/jobb. I ditt tilfelle har Nav kommet til at inntekten er redusert med mindre enn 40 % av det som ville vært din fulle inntekt.

Du kan når som helst sette frem nytt krav om uføretrygd. Samtidig må Nav vurdere at ytterligere redusert inntekt ikke skyldes en tilpasning fra din side for å få uføretrygd, men er en følge av din helsetilstand.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Lav puls og symptomer etter graviditet

Hei. Jeg er 28 år med 3 barn. Fødte sist i januar 2017 etter denne fødselen har jeg vært plaget med smerter i brystet, noen ganger som stikk og andre ganger som en klemmende/pulserende smerte. Smertene har ikke vært der på flere uker nå. Jeg sliter nå med endel pulsfall, hvor det en gang svartnet for øynene mine, da var pulsen på 30. Hvilepulsen er generelt lav, alt ifra 30 til 55. Jeg kan merke jeg blir dårlig, søvnig og ør i hodet, da ligger pulsen gjerne på 38. Jeg føler meg avfeid av de fleste leger pga min alder. Har hatt 24 timers EKG måling hvor jeg ikke hadde pulsfall, typisk! det ble registrert 46 som laveste da. Jeg er mye plaget med utmattelse, ør i hodet, føler jeg ikke er helt med til tider, som om jeg sover på en måte mens jeg er våken. Fastlegen la meg inn på sykehus for noen uker siden, der ble jeg bare sendt hjem pga inntaksstopp, de utelukket bare blodpropp og siden da har jeg ventet på å komme til en hjertespesialist, som jeg skal nå d. 15 des. Oppi alt dette har jeg også blitt svakere i høyre side, hvor beinet har sviktet noen ganger så jeg faller helt plutselig, har også mistet ting ut av hånden fordi den plutselig svikter. (høyre hånd) Fastlegen utreder meg nå for MS. Jeg tror selv dette har med hjertet å gjøre. Jeg har en farfar som fikk pacemaker i 60 årene, ikke helt sikker på akkurat hvorfor? men han hadde endel trøbbel med hjertet sier familien, han lever ikke i dag. For 2 år siden drev jeg med mye kondisjonstrening, mye makspuls og ofte! Etter jeg ble gravid nå sist har jeg sittet stille pga bekkenløsning, det var etter denne fødselen i forbindelse med å starte opp igjen trening jeg ble syk med brystsmerter, problemer med puls, balanse, svikt i høyre side. Jeg er redd nå at hjertespesialisten skal ta enkle tester bare for så å sende meg hjem igjen. Jeg har ofte vært redd for å besvime når jeg er alene med minsten. Har du noen konkrete ting du tenker jeg skulle vært testet med/for?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 13. desember 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for detaljert spørsmål.

Du beskriver en fortvilende situasjon og jeg skjønner godt at du er bekymret. Det er ikke lett å gi deg konkrete svar. Symptomene og hverdagen du beskriver kan skyldes mye ulikt. Svangerskap medfører endel endringer i kroppen, både hormonelle og andre, og for enkelte kan kroppen være i ulage en stund etterpå også. Men dette noe som best utredes av fastlegen som kan tenke og teste bredt.

Vedrørende hjertet og den lave pulsen. Jeg er enig i at det bør gjøres flere 24 timers EKGer slik at man fanger opp de periodene hvor du virkelig har lav puls, ned mot 30. Det som er avgjørende er hvilken type hjerterytme du har under slike pulsfall. Normal hjerterytme kalles sinusrytme. Denne kan variere i frekvens og hos enkelte kan en sinusrytme godt gå ned mot 30 i perioder, feks på natten. Dette gjør man normalt ikke noe med. Noen ganger kan treg sinusrytme skyldes nedsatt stoffskifte. Dette kan rettes med medisiner.

Hos andre kan lav puls være tegn på en hjerterytmefeil, en såkalt arytmi. Behandlingen avhenger av type arytmi. Det er derfor viktig å dokumentere på EKG hva slags rytme du har. En arytmi som kan gi lav puls kalles AV-blokk. SA-blokk er en annen. Behandling på disse er pacemaker, som sørger for at pulsen aldri går så lavt at du blir svimmel eller besvimer. Men for at man skal sette inn pacemaker, må man være helt sikker på det virkelig er en arytmi som krever det.

Jeg vil derfor anbefale at du får utført flere 24 timers ekger, inntil man er sikker på hva man har med å gjøre. Hvis slike tester ikke fanger opp rytmen, kan man også få operert inn en lite chip under huden (feks REVEAL) som kan følge med på hjerterytmen i månedsvis, og inntil 3 år. Dette kan du diskutere med kardiologen som du skal til.

Lykke til med utredningen.

Mvh

Wasim Zahid

Allergi

Melkeallergi og amming

Hei! Min datter tåler ikke at jeg spiser/drikker melkeprodukter (gjennom amming). Det har spesielt vært produkter som melk, rømme, ost, fløte ++. Det er veldig lite info om melkeprotein. Lurte derfor på om det skjer noe med melkeprotein ved oppvarming ? Altså om det blir utsatt for varme. Har tålt at jeg feks spiser pizza med ost, derfor jeg lurer. Lurte også på om det er melkeprotein i myse? Spør fordi jeg vil vite mer om hvordan jeg kan spise uten å la dattera mi lide for at jeg skal "teste" ut.

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 12. desember 2017
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for spørsmålet ditt.

Når barnet reagerer på melk via morsmelk må mor stå på melkefri ditt slik du gjør. Å identifisere melkeprotein i matvarer, kan som du har erfart, være en utfordring.

Myse og kasein er melkeproteiner og må derfor utelates.

Melkeproteiner kan endre seg ved oppvarming, så om du syns du går greit med visse meierprodukter og din datter ikke merker noe kan du fortsette med det. For å teste ut kan du starte med små mengder (en teskje, en par biter pizza osv), gjerne på dagtid når dere begge likevel er våkne.

Mange barn med kumelkallergi vokser av seg allergien frem mot 2-3 års alderen. De begynner å tåle varmebehandlet melk i kokte og bakte produkter, nettopp fordi proteinene endrer seg ved oppvarming. Mulig din datter allerede har begynt å tåle varmbehandlede melkeproteiner ettersom hun ikke reagerer når du spiser pizza med ost.

kumelkallergi.no og lhl-astma-og-allergi/allergi/melkeallergi finner du praktisk informasjon om tilrettelegging og merking av mat.

Lykke til, vennlig hilsen Helle

Hjerte/kar, Rettigheter

Hjelp i hjemmet

Hei Jeg lurer på om man har mulighet for å få hjemmehjelp en periode i hjemmet hvis mor i huset må gjennomgå en hjerteoperasjon og blir borte 1-2 uker, og far er i 100% stilling. Uten familie å støtte seg og med 2 barn i småskole-alder lurer vi på hvordan vi skal få det til, da operasjonen vil foregå en annen kant av landet og dermed blir mor borte fra hjemmet en periode.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 11. desember 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Mange kommuner vil nok ikke innvilge hjelp i hjemmet i et tilfelle som dette. Et avslag vil nok være i samsvar med regelverket. De fleste kommuner vil argumentere med familien selv må finne løsninger. Som at far tar fri eller jobber redusert denne perioden.

Med vennlig hilsen Atle Larsen 

Lunge

Pust når man donerer lunge

Vi lurer på om hvis man donerer en lunge, blir det da vanskeligere å puste?
Hilsen to jenter.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 11. desember 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Hvis man fjerner en lunge vil det bli vanskeligere å puste ved anstrengelser, fordi man bare har tilbake 50% av lungekapasiteten. I ro vil man kunne klare seg greit. Hvis man i tillegg blir syk i denne lungen, vil man kunne bli ganske dårlig. I praksis bruker man ikke  lunger fra friske mennesker til transplantasjoner, fordi det alltid er en risiko ved et inngrep, og dessuten at man aldri vet hva fremtiden kan bringe i forhold til den gjenværende lungen. Dessverre er det heller ikke slik at den gjenværende lungen kan vokse og blir større slik at den kan øke sin kapasitet.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

 

Lunge

Astma og allergi på jobb med ikke problematisk inneklima

Har astma og allergi, de siste månedene har jeg brukt mye mere medisiner. Bronkyl-tabletter for mye slim. Cetrizin hele året, Opanol øyedråper. Og Bricanyl. Føler at jeg ikke har noe ork, etter jobb, jobber med renhold og kantine, baking, samt at det i bedriften snekres, sages og pusses så mye støv, samt spraymaling. Hva kan jeg gjøre for å få en bedre hverdag? Vudere å slutte i jobb.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 11. desember 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er et mål å tilby best mulige arbeidsforhold, herunder luft fri for støv og gasser. Dette er enda viktigere for folk med atsma. Uansett er det viktig at du holder deg best mulig medisinert for å tåle luften best mulig. Men ellers er det verneombudet og bedrifthelsetjenesten som bør se på forholdene hvis de er utilfredsstillende.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem