Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Ekstraslag og fare for ventrikkeltakykardi

Har tatt Holter test- 24 timer som viste 500 VES, enkle, 2 og 3 i rad. Denne ble dessverre tatt på en rolig natt. 5-6 ganger i mnd om natten kan derimot pulsen bli veldig uregelmessig. Det kan komme 2 vanlige slag og deretter ekstraslag. Dette kan vare i flere timer med veldig ur puls. På morgenen er det borte. BT er også høyt når dette inntreffer. Jeg lider av søvnproblemer og tror det er en sammenheng? Ellers hjertefrisk. Jeg er redd jeg skal utvikle ventrikkeltachycardi om natten. 65 år.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvis du føler at testen du tok ikke var representativ, må du få deg henvist på nytt.

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Iblant kan kaffe og alkohol også forsterke ekstraslag. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Flytur etter DVT i leggen

Fikk en DVT i leggen. Gikk på blodfortynnende medisiner i 3,5 mnd. Ble undersøkt for arvelige disposisjoner, men testet negativt på disse heldigvis. Dette var for 1 år siden. Har tenkt meg på påsketur og da med fly. Jeg har tenkt å ta en blodfortynnende sprøyte i forkant. Flyturen er på 7 timer. Er dette forsvarlig av meg å reise på denne turen. Leste at det å reise med fly var en risiko for nye blodpropper. Bruker støtte strømper i klasse 2 i tillegg og vil bevege meg under flyturen. Er 67 år

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes du skal reise på turen. Snakk med legen din på forhånd slik at du kan de riktige forhåndsreglene før og under flyturen.

Sjekk denne siden for mer informasjon:

https://www.lhl.no/et-sunnere-liv/blopropp-og-lange-flyreiser/

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

ARVC og trening

Hei, Jeg er en 48 år mann som var relativt gjennomtrent da jeg fikk hjertestans i høst. Diagnose ble satt til ARVC, og ICD operert inn. Er satt på betablokker, kolestrolred. og blodfortynnende. En spesialist sier at jeg kan bedrive lett trening med vedvarende puls opp mot 130-140, mens en annen spesialist har sagt at dette skal jeg absolutt ikke bedrive, og tilrår kun "rekreasjonssport" alá gof og lange fotturer. Hva er fornuftig å gjøre i denne situasjonen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Vi vet fortsatt for lite om påvirkning fra trening på ARVC, og det pågår forskning. Studier har vist negativ effekt av trening på høyt nivå. De europeiske retningslinjene er ikke veldig spesifikke, og fraråder utholdenhetstrening på høyt nivå. Med dette mener man regelmessig deltake til trening på amatør eller profesjonelt nivå, samt deltakelse i konkurranser.

Anbefaler denne siden, spesielt den første videoen:

http://unikard.org/mye-trening-svekker-hjertet-hos-arvc-pasienter/

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Sunn mat for pasienter med høyt blodtrykk

Jeg går på diovan og har det greit, men, lurer på; foruten ar jeg går turer og spiser ok, hva er det sunneste jeg kan spise, og drikke, for at jeg ikke skal få problemer? Koser meg med vin, øl og akevitt, når jeg vil, men tenker: det må være noe som er ekstra smart og spise, eller drikke som ER GODT for min kropp, siden jeg tar DIOVAN for høyt blodtrykk

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

For deg er det viktig med en generelt hjertesunn kost og en sunn livsstil ellers. Jeg vil anbefale denne artikkelen:

https://www.lhl.no/gardermoen/hjerteloftet/livsstilsendring/kosthold/hjertevennlig-kosthold/

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Atrieflimmer og hjertesvikt

Hei! Jeg har atrieflimmer og risikoen er vel hjertesvikt og blodpropp. Hva er de første tegnene på hjertesvikt, hovne ankler og tung pust? Hvor lenge må man gå med ubehandlet atrieflimmer før hjertesvikt kommer? Kan trening utsette hjertesvikt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det første symptomene på hjertesvikt er tretthet, tungpust ved anstrengelser, tungpust ved flatt leie, hevelser i ankler og legger.

Årsaken til hjertesvikt ved flimmer er ikke flimmeret i seg selv, men den høye pulsen. Det gjelder derfor å ha en godt regulert hjertefrekvens hvis du har flimmer. Hvis du går med hjertefrekvens over 120-130 over noen måneder så kan du utvikle hjertesvikt. Men heldigvis kan en slik hjertesvikt ofte reverseres hvis hjertefrekvensen normaliseres igjen med medisiner.

Trening er viktig, også for pasienter med flimmer, men forutsetningen er at hjertefrekvensen er godt regulert. Ellers kan den bli for høy under trening, noe som kan gi ubehag og svimmelhet.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodfortynnende ved blodpropp på netthinnen

Bør ein bruke blodfortynnande legemiddel utanom Albyl-E om ein har fått ein blodpropp på netthinna i auget som ikkje har påverka synet?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette vurderes av legene i det enkelte tilfellet. Hos noen er det riktig med Albyl-E mens det hos andre kan være aktuelt med en annen type blodfortynnende behandling. Det kommer an på årsaken til blodproppen. Hvis det er atrieflimmer som er årsaken brukes gjerne et NOAK (en egen gruppe blodfortynnere). Hvis det er trange årer med avleiringer som er årsaken, blir det gjerne albyl eller lignende.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstraslag og hjertesykdom

Hei! Jeg opplever ofte å få ekstraslag på hjertet. Det er noe jeg har hatt i mange år, og er utredet godt for. Jeg kan likevel fare litt skremt opp når jeg får dem, spesielt når jeg opplever at jeg samtidig, eller rett etterpå, får et skikkelig sug gjennom kroppen. Hva er dette for noe? Og kan det være noen annen type ekstraslag jeg opplever da? Jeg lurer dessuten på om det er en sammenheng mellom ekstraslag og annen hjertesykdom?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si sikkert hva dette er og du bør helst snakke med legen din. Umiddelbart får jeg litt mistanke om såkalte ekstraslag eller ekstrasystoler.

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Iblant kan kaffe og alkohol også forsterke ekstraslag. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Endring i LDL

Hei . Har dessverre fått påvist aterosklerose og vært utredet mhp stenting i LAD. Istedenfor Medisinert , blodfortynn&blodtrykk samt kolest, da grenseverdier ble målt til 0,74. LDL kolesterolet har sunket fra 4.2 til 1.2 men etter noen uker var LDL oppe på 1,5. Skal til ny måling 21 feb. Jeg trener mye, ca 8-10 t pr uke. Spiser stort sett sundt, mye grønt, fisk osv men har noe høyt alkoholbruk. 15-20 enheter pr uke. Min vekt er 74 kg, 170cm høy. Hva er din beste anbefaling hva gjelder LDL.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du ser ut til å gjøre alt riktig med tanke på LDL. Alkoholforbruket er nok litt for høyt og bør ned.

En endring fra 1,2 til 1,5 er ikke av betydning. LDL kan svinge såpass. Det viktigste er å holde LDL under 1,8. Om det er 1,2 den ene dagen og 1,5 den andre spiller ingen særlig rolle.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

1:1 overledning

Hei! - Er risiko for 1:1 eller 1:2 AV-ledning også tilstede ved AF eller er det helst ved flutter eller fibrilloflutter? - Kan kalsiumblokker forhindre slik AV-ledning slik som betablokker kan?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Vi kan ikke snakke om 1:1 eller 2:1 overledning ved flimmer, fordi det ikke er noen regelmessig aktivitet i forkamrene, slik det er ved flutter. Ved flimmer er det elektrisk kaos i forkamrene og de står bare å skjelver. Noe av denne aktiviteten ledes ned i hovedkamrene og gir mer eller mindre rask og uregelmessig puls. Ved flutter er det derimot regelmessig aktivitet i forkamrene som går i 300. Hvis annethvert signal ledes ned (2:1) får du en puls på 150. Iblant kan man få 1:1 overledning, noe som kan gi svært høy puls. Det vil som regel føre til besvimelse. Både betablokkere og kalsiumkanalblokkere kan hindre 1:1. 

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstraslag

Har siden 2016 periodevis opplevd episoder hvor det er som om hjertet slår annerledes. Tydelig nok til at det kjennes annerledes, men er vanskelig å kjenne nøyaktig hva som skjer. Det er enkeltslag som kjennes annerledes (nesten forstørret) med mellomrom på ett til flere sek. Skjer helst på kveld og det kan være dager til mnd mellom episoder. Usikker på om det er påvirket av stress. Bør jeg avtale legeundersøkelse? Blir det for vanskelig å undersøke når det skjer med så varierende mellomrom?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 15. februar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si sikkert hva dette er og du bør helst snakke med legen din. Umiddelbart får jeg litt mistanke om såkalte ekstraslag eller ekstrasystoler.

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Iblant kan kaffe og alkohol også forsterke ekstraslag. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

 

Mvh

Wasim Zahid