Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

56 år gammel mann i dårligere form

Hei, jeg er en mann på 56 år som i den senere tid har blir i dårligere form. Jeg har tidligere trent mye og holdt meg i form. Jeg ble innlagt på sykehus, men de har ikke funnet ut hva det er. De har tatt det meste av prøver som EKG, CT osv. Symptomer er at jeg får høy puls ved anstrengelse mye raskere enn tidligere, føler også det blir tungt å trekke pusten i perioder. Kort sagt jeg føler meg i dårlig form. Jeg hoster også opp tykt slim innimellom, men hver dag.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 24. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si hva som feiler deg, men du bør absolutt bli utredet videre. Du har plager som kan stamme fra både hjertet og lungene. Så kan det også hende at det ikke er noe alvorlig galt i noen av organene. Men dette må altså sjekkes ut ordentlig. 

Jeg vil anbefale at du henvises til hjertespesialist. Relevante undersøkelser der vil være arbeids-EKG og ultralyd av hjertet. Disse to undersøkelsene vil si endel om det er hjertet som er problemet eller ikke. 

Videre bør du også sendes til en lungelege. Daglig sliming er ikke normalt og du bør få en skikkelig undersøkelse av lungene. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk hos 52 år gammel kvinne

Jeg er en 52 år gammel kvinne som har fått påvist litt høyt blodtrykk. Gjennomsnittsmålingen over et døgn var 160/115. Jeg har fått medisin. Har fått målt dette tidligere i 2013. Ingen leger har vært bekymret, så da har heller ikke jeg vært det. Fastlegen gjør ikke noe mer om ikke jeg ber om det. Bør jeg få sjekket hjertet? Er ikke lenger svimmel etter at jeg beg.med medisiner. Mvh Litt bekymret dame

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 24. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er bra at du tar tak i dette. Gjennomsnittlig blodtrykk på 160/115 er nok litt for høyt og det var bra at du kom i gang med behandling. Nå er det viktig at behandlingen følges opp riktig. Det betyr at du må gå til kontroll 2-3 ganger i året og få sjekket at trykket holder seg nede. Det kan jo bli behov for justering av doser. 

I utgangspunktet er det ikke nødvendig med spesialundersøkelse av hjertet hvis du ikke har noen plager fra hjertet (smerter i brystet, tungpustethet, hjertebank). Det er dog lurt med indirekte oppfølging av hjertet hos legen. Dette innebærer spesielt blodprøvesjekk av kolesterol, kroppsform og -vekt, samt en aktiv livsstil. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

forhøyet blodtrykk etter hjerneslag

Hei, Hvor vanlig er det å få høyt blodtrykk og må bruke medisiner mot dette, etter et slag? (Disseksjon) Blodtrykket var ikke høyt før slaget.

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 23. januar 2019
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann, og takk for spørsmålet!

I akuttfasen og den første tida etterpå kan noen få forhøyet blodtrykk. Dette skyldes at blodtrykket øker fordi kroppen forsøker å bedre forholdene for tilheling og reparasjon i hjernen, slik at blodtrykket "skrus opp". Trykket kan dermed få lov å være noe forhøyet i den akutte fasen, men skal være godt kontrollert og ned under 140/90 etter utskrivelse. Hos yngre personer kan det være ønskelig med enda lavere blodtrykk. Etter et hjerneslag er det ønskelig å få blodtrykket så godt regulert som mulig, først og fremst fordi forhøyet blodtrykk er den viktigste årsaken til at folk får hjerneslag.

Mange sier at de ikke har hatt høyt blodtrykk før et hjerneslag, men om man spør inngående, så kan det være mange år mellom hver gang man har målt det, slik at man faktisk ikke vet om det tidligere har vært forhøyet.

Det er nok ikke helt vanlig å få forhøyet blodtrykk som følge av hjerneslag på grunn av disseksjon, men det kan være logiske forklaringer som ligger bak.

mvh
Marita, LHL

Hjerte/kar

Utsette hjerteklaffoperasjon?

Jeg har fått påvist hjerteklaff-feil (bicuspid aorta valve) m/aorta stenose, fått beskjed om at jeg er akkurat på grensen til operasjon, men mye avhenger av meg selv og min form. Nå er saken slik at jeg ønsker å utsette operasjonen så lenge jeg kan - pga. alder (47 år), tanken på hva som gjøres under selve operasjon og ikke minst at jeg må gå på blodfortynnende resten av livet. Så til mine spørsmål;

1. Må jeg bruke Marevan etter operasjonen, eller finnes det blodfortynnende medisiner som ikke er så sterke?
2. Har jeg ingen krav på biologisk hjerteklaff, TAVI operasjon pga. alderen?
3. Hva med rehabilitering etterpå, har jeg krav på dette? Kan dette ordnes i forkant eller må jeg finne ut av alt dette selv og søke i forkant?
4. Jeg merker jeg har blitt i dårligere form den siste tiden, sliter med tung pust og litt svimmelhet. Kan det at jeg går lenger før jeg opererer føre til slitasje på hjertet, eller er det greit å vente helt til det er absolutt nødvendig?
5. Hva hvis svimmelheten og tungpustheten betyr at jeg bør operere i nærmeste framtid; er dette noe som kan slå uheldig ut hvis jeg utsetter det enda mer? Kan jeg f.eks. falle om og dø eller er det andre forløp først?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 22. januar 2019
Helge Istad, Overlege

Hvis man blir operert med en biologisk ventil så er det svært stor sannsynlighet for at du som bare er 47 år gammel må opereres en eller flere ganger på nytt senere i livet. Å operere flere ganger på samme sted innebærer alltid betydelig økt risiko.

Når man setter inn en mekanisk ventil må man bruke Marevan resten av livet. De nyere blodfortynnende medisinene har ikke vist seg effektive nok ved mekaniske ventiler.

Fastlegen din kan søke deg til hjertrehabilitering.

Når man får raskt økende symptomer på grunn av aortastensoen så er det viktig å opereres raskt. Varig skade, og også plutselig død, kan oppstå hvis man venter for lenge.

 

 

 

Hjerte/kar

Atacand og Voltarol

Er det noen fare å bruke blodtrykksmedisin Atacand og Voltaren Forte gel?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 22. januar 2019
Helge Istad, Overlege

Voltarol tilhører en gruppe av medisiner(såkalte NSAIDs) som er lite gunstige å bruke for pasienter med hjerte- og karsykdommer. Korte kurer er greit, men bruker du dette stoffet(diclofenac som er navnet på det virksomme stoffet i Voltarol) over lang tid vil jeg fraråde deg å bruke det.

Hjerte/kar

Revmatiske sykdommer og hjertet

Bakgrunn: Har i flere år 10-15, vært alvorlig syk med udiagnotisert og ubehandlet autoimmun sykdom. Er under utredning revmatisk avdeling, så langt funn av spondylartritt assosiert psoriasisartritt. Betennelse i sener, muskler, flere leddforandringer: kjever, skuldre, rygg. Blæresymptomer, hjertesymptomer, øyesymptomer. Under utredning for innflamatorisk tarmsykdom, tatt koloskopi, avventer biopsiresulater, flekkvise forandringer i tynn og tykktarm, gastrolege misstenker chrons. Om jeg får denne diagnosen, har denne også vært udiagnotisert i utallige mange år. Jeg har en lang rekke symptomer, også nevrologiske som legene så langt ikke finner ut av og vil ta opp dette med revmatolog og gastrolege. Har tatt mr av hjerne/ryggmarg uten funn av nevrologisk sykdom. (nevropati, tåkesyn, muskelrykninger osv). Jeg er usikker på om det også kan foreligge annen revmatisk lidelse/bindevevesykdom. Revmatolog sier disse nevrologiske symptomene ikke er forenelig med spondylartritt, derfor klamrer jeg meg til håpet om at chrons er årsaken. Hjerteutredet: Innlagt akutten pga høy puls/brenning svie hjertet. Røntgen ok, blodprøver i forhold til innfarkt ok. Må vente 2 mnd på ul av hjertet. Brenningen/svien/smerten i hjertet er da borte. Upåfallende men økte hastigheter over pulmonalklaffen. 1,4 m/s-1,5 m/s. E/A-ratio 1,05, E-DT 166ms. Mulig liten pulmonalstenose. Arbeids EKG ingen funn. Jeg opplever også å få en ekstrem forverring med disse hjertesymptomene etter tannbehandling. Så til mine spørsmål. Ved veldig aktiv sykdomstilstand har jeg økte leddsmerter, tåkesyn, nevropati, muskelrykninger, utbrudd av psoriasis, økt puls(100-120 hvilepuls) og ekstrastysoler, ekstreme brystsmerter, brenning/svie i hjerteregionen, tung pust, svimmel ved anstrengelse, smerter i armer og bein, smerter under negler, rykninger i hals tinning, Blitt satt på betablokkere, senker hjertefrekvens men hjelper ikke noe på andre symptomer. Sammen med disse symptomene viser blodprøver forhøyet leukocytter og ferritin. Noe skjer altså i kroppen ved økt inflammasjon, og jeg har følelse av at kroppen ikke får nok oksygen. Jeg står knapt på beina under en slik forverringsperiode. Det skal også nevnes at det er vanskelig å ta blodprøver av meg, og sykepleiere har sagt det virker som årene er seige. Røntgen lunger ok, spirometri ok. Den langvarige ubehandlede sykdommen har gitt meg mange skader, svikt i helsesystemet på alle måter. Og de har klamret seg til ingen forhøyet crp eller er sr(lett forhøyet aktiv sykdom), leger har trekt på skuldre, vet ikke hva dette er og har dermed ikke fått videre utredninger. Jeg er redd dette også har gitt flere følgesykdommer. Savner samarbeid mellom leger og spesialister som kan sortere mine symptomer/sykdommer. Har tatt methotrexat inj 12 uker, ingen virkning. Sykdommene er ikke kontroll, håper på biologisk. Hva skjer med meg under disse aktive sykdomsforverringene?

1.Er det noe galt med årene mine, koronarsykdom, vaskulitt, eller kan ubehandlet revmatisk sykdom gi annen påvirkning på blodårer, sammentrekninger el?
2.Kan denne økte inflammasjonen på noen måte gjøre blodet mitt tyktflytende eller seigt? Hvordan skal jeg evt få utredet dette?
3. Kan jeg ha forbigående forstyrrelser i lungekretsløpet, kan eks PAH som ikke har blitt fanget opp via hjerteutredning?
4. Hvis jeg får en ny forverring med smerter/brenning/svie i hjertet er det da UL som best kan avdekke en betennelsestilstand i hjertet?
5. Hvilken annen utredning kan være relevant i dette kompliserte sykdomsbildet?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 22. januar 2019
Helge Istad, Overlege

Det er et svært sammensatt og omfattende bilde av symptomer du forteller om, og jeg tror ikke det i dette tilfellet egner seg å svare i en tekst. Det synes absolutt å være det beste i ditt tilfelle å ha en grundig samtale med fastlegen. Med et så sammensatt bilde trenger legen å stille en del tilleggsspørsmål underveis i samtalen for å prøve å komme fram til en diagnose. Revmatiske og autoimmune sykdommer kan ofte påvirke hjertets funksjoner, så ofte er et samarbeide mellom hjertelege og revmatolog ønskelig.

Hjerte/kar

Ablasjon for AVNRT

For 14 dager siden ble jeg behandlet på Rikshospitalet for en AVNRT, ifølge legen en vellykket ablasjon. Fastlegen min har i ettertid fortalt meg at jeg må slutte å snuse, slutte å drikke kaffe med koffein, slutte å drikke cognac etc, hvis ikke kommer jeg igjen til å slite med hjerterytmefeil når jeg blir 60-65 år. Jeg trodde at den nervebanen dem kutten, var kuttet en gang for alle, og hvis ikke jeg husker helt feil så legen på Riksen at jeg skulle leve som normalt. Hva er riktig Mann, 50 år.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 22. januar 2019
Helge Istad, Overlege

Det er riktig som du nevner at det etter en helt vellykket ablasjon for denne spesielle ledningsforstyrrelsen kan leve helt normalt. Fastlegen din har mottatt en rapport(epikrise) etter inngrepet, og du bør spørre fastlegen hva legen på Rikshospitalet skriver i forhold til om det fortsatt er noen mulighet for at du kan få nye anfall( hvis de for eksempel ikke har lykkes fullt ut med å blokkere ledningsbanen som gav disse anfallene). Som du sikkert opplevde var det enkelte faktorer som høyt inntak av koffein og annet som kunne være med å utløse anfall.

Hjerte/kar

Flytur når på blodfortynnende

Jeg går på blodfortynnende fast på grunn av blodpropp DVT , er det da trygt å reise til Tenerife en flytur som tar ca. 6 timer. Utsetter jeg meg for fare med å få nye blodpropper ved å ta denne turen eller er jeg sikker på å ikke få nye så lenge jeg bruker blodfortynnende medisin. Hva mener dere jeg bør gjøre

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 22. januar 2019
Helge Istad, Overlege

Når du bruker blodfortynnende medisiner(egentlig riktig å kalle de antikoagulerende medisiner - fordi de virker ved å hindre blodlevringen(koagulasjonen) reduserer dette i uttalt grad risikoen for å få nye blodpropper så lenge du tar disse medisinene regelmessig(ikke glemmer doser). En lang flyreise innebærer alltid økt tendens til blodlevring fordi trykket i kabinen tilsvarer at du oppholder deg i cirka 2000 meters høyde, selv om det er trykkabin. Helt fri for risiko blir man derfor ikke, men risikoen er svært lav når du bruker medisin riktig.

Hjerte/kar

Paroksysmal atrieflimmer

Psykiske reaksjoner på Paroxymal Atrieflimmer. Hei. Er en mann på 47 år normalvekt men BMI 27. Har vært inne til 2 ablasjoner på LHL Gardermoen Sykehus siden Juli 18. Dette til tross anfall som før. Jeg har slitt med medisiner og derav droppet Marevan. Hver gang jeg får flimmer slik jeg også fikk 2 ganger i dag da jeg prøver meg i garasjen så skjelver kroppen og dagen er ødelagt. Hvor vanlig er dette? Lite info og få som vet føler jeg. Leger vet ikke.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 22. januar 2019
Helge Istad, Overlege

Ablasjonsbehandling av atrieflimmer er en behandling som først og fremst tilbys til de som har plagsomme symptomer av sin atrieflimmer. Behandlingen kan være ganske plagsom for pasienten(lang varighet på operasjonsbordet), og veldig ofte må den dessverre gjentas en eller flere ganger før man oppnår et tilfredsstillende resultat. Du har på kort tid gjennomgått slik behandling to ganger. Siden du imidlertid fortsatt synes å ha atrieflimmerepisoder som gir deg uttalte plager synes jeg du bør ringe operatøren på LHL-sykehuset og be om en samtale i forhold til om du skal gjøre enda et forsøk på å bli kvitt din atrieflimmer i form av ny ablasjonsbehandling.

Risiko for blodpropp til hodet er det mest alvorlige ved atrieflimmer. Risikoen øker kraftig med alderen. Du er bare 47 år, og du forteller ikke om annen hjertesykdom. Siden du har gjennomgått ablasjonsbehandlinger bør du diskutere med operatøren på LHL-sykehuset om det er forsvarlig å gå uten antikoagulasjonsbehandling.