Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Hoven rundt anklene - hjerteproblem?

I min slekt er det mye hjertesykdommer fra slutten av 50 årene. Min mor fikk påvist hjerteklaffefeil i 60 årene og min far fikk angina i slutten av 50-årene. Jeg har fått diagnosen astma. Er hoven rundt anklene Kan denne diagnosen være feil. Kan det være hjerteproblem.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, i prinisippet kan det jo hende at astmadiagnosen er feil, eller at du har noe annet i tillegg også. Jeg synes det er god grunn til at du bør oppsøke legen din og få dette sjekket nærmere. Lytting på hjertet, EKG og blodprøver er en grei start. Røntgen av brystkassa og ultralyd av hjertet kan være aktuelt dersom legen vurderer det dithen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Alkalisk fosfatase - blodprøve

Hei. bør jeg bekymre meg for alkalisk fosfatase på 118. resten av leverprøvene var ok. mann 42

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Alkalisk fosfatalse (ALP) er en test som brukes for å påvise sykdom i lever eller skjellett. Hos unge mennesker (de under 18) er ALP betydelig høyere fordi skjellettet deres vokser. Normalverdi for de under 18 er opp til 400. For voksne/eldre er normalverdien under 105. Men her er det viktig å huske på et par ting: Normalverdien synker ikke fra 400 til 105 på dagen man fyller 18. Det er en gradvis reduksjon. For en 42-åring kan 118 være normalt.

Videre så må ALP alltid sees i sammenheng med andre leverprøver og skjellettprøver, og ikke minst i sammenheng med det kliniske bildet; pasientens symptomer og tegn. For noen kan en verdi på 118 være helt normalt, og ikke tegn på noe galt.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertemedisiner og depresjon

Hei. Etter 1,5 år med utredning av hjertesykdom der jeg måtte bruke mye medisiner frem til jeg sa stopp. Medisiner gjør noe med meg slik at tankene ofte går over i depresjon og lysten til å leve blir mindre. Dette etter selv ha erfart to forsøk på å avslutte livet mens jeg gikk på betablokkere og blodfortynnende medisiner. Er idag medisinfri til tross for litt plakk på en kranseåre. Har lagt om kostholdet og vekta gikk ned og er stabil på 86 kg og høyde er 176. Er 46 år og mann. Jeg er nå henvist til Rikshospitalet i Oslo. Har hatt flere ekg målinger og diagnose er Paroxymal atrieflimmer. Jeg har til tross for alle medisiner og alle ubehag av disse samt gode målinger som viser flimmer nå måtte bruke en ny medisin Tambocor. Ikke fått den på resept ennå.

Lege på Rikshospitalet sier jeg ikke skal ha blodfortynnende pga større sjanse for blødning enn blodpropp. Det er jeg glad for. Men når det kommer til Tambocor så er jeg redd for at jeg på nytt skal ende opp med depresjoner og miste lysten på livet. Jeg har brukt flere mnd på å komme meg opp igjen etter alle bivirkninger av medisiner og føler at jeg nå er tilbake på 80% av den jeg var før utredning startet. Innerst inne har jeg bestemt meg for å ikke godta den nye medisinen. Heller leve med atrieflimmer siden jeg ikke får ablasjon. Hva er risikoen for å gjøre det jeg skriver? Jeg kan nevne at jeg før utredning på hjertet var livsglad og hadde mange planer for fremtiden. I dag så er det blitt slik at jeg heller er glad for hver dag jeg har det bra men fremtiden betyr ikke det samme som før. Om jeg skulle dø i morgen så får det bare skje. Altså har medisiner som skulle hjelpe meg ødelagt livet og tatt fra meg livsglede. Hver gang jeg tok opp mine egne antagelser om medisiner og depresjon så ble dette av lege avfeid som bakenforliggende årsaker. Medisin gjør ikke slikt. Har vært i kontakt med legemiddelverket både på telefon og e-post, har der fått god innsikt i hva medisiner kan gjøre for enkelte av oss selv om jeg nok er blant fåtallet. Depresjon var mere vanlig av betablokkere enn de fleste leger vil snakke om og dette kommer nok av at de ikke bruker mye tid på det fremfor å få skrive ut resepter.

Jeg var idag på apotek og spurte der en farmasøyt om hva jeg kunne forvente med bruk av Tambocor. De kunne ikke svare og da er jeg enda mer skeptisk til å bruke den. Valget mitt blir å nekte å ta denne. Og håpe at lege på Rikshospitalet ser dette fra min side og. Om ikke går livet videre i usikkerhet. Men det bety uansett ikke noe lengre.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for viktig innlegg og spørsmål

Dessverre er det slik at alle medisiner kan ha bivirkninger. For betablokkere er depresjon en mindre vanlig, men likevel kjent bivirkning. Pasienter rammes av bivirkninger i ulik grad. Noen merker ingenting, mens andre dessverre kan oppleve dyp depresjon.

Du spør hvor farlig det er å akseptere paroxysmal atrieflimmer og droppe medisiner (blodfortynnende og rytmeregulerende). Det kommer an på helsesituasjonen til pasienten ellers. Hvis man er under 65 år, ikke har høyt blodtrykk, ikke har hjertesvikt, ikke har diabetes, ikke har hatt slag tidligere, ikke har hjerte- og karsykdom ellers, så er det ikke farlig å ha en ubehandlet paroxysmal atrieflimmer. Du kan i perioder få litt høy puls og bli tungpusten og svimmel, men farlig er det som regel ikke. Har du derimot to eller flere av de faktorene nevnt over, øker risikoen for hjerneslag, og da er det grunn til å forebygge det med blodfortynnende medisiner.

Hva angår ablasjon, så er dette kun en symptomlindrende behandling. Det er en behandling for de som er mye plaget med flimmer (hyppige og plagsomme anfall). Ablasjon endrer antageligvis ikke risikoen for hjerneslag.

Tambocor er et medikament som brukes for å hindre at man stadig for anfall med flimmer. Depresjon er en bivirkning som kan forekomme også med dette middelet, men i følge preparatomtalen er forekomsten av dette mindre vanlig enn ved betablokkere.

Jeg håper du har fått noen svar og at du kan den beslutningen som passer deg best i samråd med legene dine.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lav puls av metropolol

Hei, Jeg har fått påvist høyt stoffskifte og plages blant annet med høy puls og hjertebank, i den forbindelse har jeg startet med Metropolol. Jeg har ikke startet med andre medisiner enda. Første dose var 50 mg og pulsen ble liggende i underkant av 60 i nesten 2 døgn. Jeg var meget tung og slapp, jeg lot derfor være å ta neste tablett. Påfølgende natt og morgen våknet jeg med 130 i puls og tok 25 mg. Pulsen min er fremdeles rundt 60 nå, 1 døgn senere. Skal jeg ta en ny dose allikevel? Jeg var i telefonisk kontakt med lege i går og han sa at jeg skulle fortsette, men usikker på om han oppfattet helt hva som skjedde første ved første dose.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Effekten av Metoprolol er nettopp å senke pulsen, samt forhindre at den blir for høy. Men det er ulikt hvor sensitive ulike pasienter er for middelet. Noen får veldig lav puls og blir slappe selv av lave doser som 25 eller 50 mg, mens andre ikke kjenner noe selv om det går på maksdose på 200 mg. Det kan dessverre iblant være vanskelig å finne optimal dose.

Hos deg er det stoffskifte som er årsaken til den høye pulsen. Når dette har blitt bedre behandlet, vil pulsen ro seg, og behovet for pulsreduserende medisiner vil også bli borte.

I mellomtiden er du nødt til å ha tett dialog med legen din for å finne frem til en behandling som er både god og som gir lite bivirkninger. Det finnes alternativer til metoprolol og kanskje du skulle bedt legen om å vurdere andre typer. Bisoprolol er et annet medikament i samme klasse som kanskje fungerer bedre. Alternativt kan istedet prøve en såkalt kalsiumkanalblokker, eksempelvis isoptin. Dette kan du diskutere nærmere med legen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Laser og pacemaker

Hei. Jeg er mann og 27 år gammel. Hatt pacemaker i 9,5 år pga. hjertefeil fra fødselen. Bruker medisin fast hver morgen og kveld, Selo-Zok 100mg. Jeg lurer på om jeg kan ta laserfjerning av hår på kropp og ikke rett mot pacemaker f.eks ansikt, rygg, mage, arm, skuldre, armhule, legg og usikker om kan bryst? Tåler jeg laserhårfjerning mot bryst på området pacemaker eller ikke? Og sikkert laser har mange forskjellige typer f.eks IPL (Intens Pulserende Lys), Diodelaser, vanlig laser.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det foregår ingen overføring av elektrisistet eller elektrisk strøm ved slik laser-behandling og pacemakeren din blir ikke påvirket. Du kan trygt bruke slik behandling.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Liten klaffefeil og trening

Hei! Har fått konstatert en liten medfødt feil på ene hjerteklaffen på ultralyd nylig. Mitt spørsmål er om det er noen form for trening jeg bør holde meg inna? Og noen trening som kan være bra for meg?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Små klaffefeil er som regel ikke noe problem for pasienten og krever verken behandling eller begrensninger.

Jeg tar forbehold om at du ikke skriver noe om hvilken type feil det er og på hvilken klaff den sitter. Jeg antar likevel at du har fått påvist en liten lekkasje?

Jeg en liten lekkasje er det ikke noe problem å trene. Du kan godt trene med høy intensitet.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Vondt i hodet og blodtrykk

Hei, jeg har vondt i hodet og blodtrykket er på 148/84, er det farlig må jeg søke legevakt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Høyt blodtrykk har som regel ingen symptomer. Dette er grunnen til at folk kan gå rundt med for høyt trykk i åresvis uten å være klare over det.

I ekstreme tilfeller med svært høyt blodtrykk kan pasienten få vondt i hodet. Men da snakker man gjerne om verdier på opp mot 200 og over det også. Et blodtrykk på 148/84 vil som regel ikke gi hodepine.

Hodepinen din kan derfor ha mange andre årsaker, og jeg synes du skal ta det opp med legen din.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bivirkninger fra blodtrykksmedisiner

Hvilken blodtrykksmedisin har minst bivirkninger ? Hva med Kosar blodtrykksmedisin ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Alle blodtrykksmedisinene som finnes på markedet i dag har god effekt og lite bivirkninger. Likevel kan man ikke komme seg helt unna bivirkninger. Hvilke bivirkninger en pasient opplever fra hvilket medikament varierer veldig. Noen tåler ett medikament og reagerer på et annet, mens for andre kan det være omvendt. Ofte må legen og pasienten prøve seg litt frem med ulike midler for å finne den beste kombinasjonen for pasienten.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Er blodtrykk på 180/100 alvorlig?

Jeg har blodtrykk på 180 over 100. Er det alvorlig?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Grensen for høyt blodtrykk settes ved 140/90. Hvorvidt en pasient med blodtrykk over dette skal behandles med medisiner eller ikke avgjøres utifra en helhetlig vurdering av pasientens helse. Men når trykket er på 180/100 (og dette bekreftes med gjentatte undersøkelser) regnes det som betydelig forhøyet og skadelig dersom det får stå sånn i lengre tid. Det skal derfor behandles. Du bør snakke med fastlegen din for videre håndtering.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Sluttet med Xarelto

Jeg har sluttet med xarelto, og lurer på hvor lang tid det tar før medisinen er ute av kroppen? Er plaget med blodutredelse på armene .

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 19. november 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Oppstart og slutt av hjertemedisiner skal alltid gjøres i samråd med lege og jeg antar at du har klarert dette med legen din.

Når du tar en tablett med Xarelto, oppnås det maks konsentrasjon i blodet etter 2-4 timer. Deretter har middelet en halveringstid på 5-10 timer. Grovt sett kan vi si at etter et døgn er det under 1/4 del igjen i kroppen. Etter ytterligere et døgn skal medisinen være ute av kroppen. Likevel ser vi at effekten kan sitte i ytterligere et par dager hos enkelte pasienter. Endel kirurger foretrekker at pasienten skal være uten slik medisin i fem dager før man opererer. Dette for å sikre seg mot farlige blødninger.

Mvh

Wasim Zahid