Hopp direkte til innhold

Korona

Se vår temaside om koronavirus

Viktig melding

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Hjertebank og ubehag etter stent

Hei jeg er en mann 59 modell. I 2015 hadde jeg ett lite hjerteinfarkt, blokka ut 2 kransårer og satt inn 2 stenter. 7 mnd. Senere var jeg på nytt inne å måtte legge inn en stent til foran en av de første. Jeg får inniblant hjertebank og litt ubehag venstre side 2-3 cm under brystvorta( inni brystet), hva kan dette være.? Å så lurer jeg på er jeg under kategorien hjertesyk?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du fikk stenter fordi du hadde trange årer på hjertet. Litt hjertebank og ubehag i et lite område på brystet er ikke typiske symptomer på trange årer. Trange årer er dermed ikke det første man vil tenke på hos deg nå, selv om du har hatt det tidligere. Hjertebank er et nokså uspesifikt symptom og det kan ligge litt forskjellige ting bak. Alt fra uskyldige ekstraslag fra hjertet, via anfall med raske hjerterytmer, og til mer alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Det er avgjørende at man får tatt et EKG mens hjertebankingen pågår slik at man får analysert nøyaktig hva som er årsaken til hjertebankingen hos deg. Jeg synes du skal få tatt et vanlig EKG hos fastlegen din, og så bør du henvises videre til spesialist/sykehus for å få gjort 24-timers-EKG. Da er sjansene større for at man får fanget opp hjertebankingen på EKG og analysert hva som ligger bak.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Engelske uttrykk

Hei, hva betyr «Transcatheter systolic coarctation gradient 20 mm Hg » Og «Peak-to-peak coarctation gradient» på engelsk?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Gradient betyr forskjell. "Transcatheter systolic coarctation gradient" betyr at man bruker et kateter for å måle trykkforskjellen i hovedpulsåren før og etter et trangt parti, mens hjertet er i pumpefasen (systolen). Det er et mål på hvor trangt det er. Jo høyere gradient, jo trangere parti. Peak-to-peak gradient er et annet navn på det samme, nemlig trykkforskjellen mellom maks trykk før og maks trykk etter det trange partiet.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Voltaren etter hjerteinfarkt

Hei Pga. Betennelse i skulder etter skade har fastlegen bedt meg bruke 100mg Voltaren i 10 dager. Hadde i 2011 hjerteinfarkt og ble stuntet. Fikk nye stent i februar 2018 og går fortsatt på Plavix i en mnd. til. Tar også zulu zok triatec og albyl e. Lurer litt på om dette med Voltaren.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er nok ikke lurt å kombinere Voltaren med plavix og albyl. Resultatet kan bli en alvorlig indre blødning i mage- og tarmsystemet. Dere bør prøve å finne en annen behandling for den vonde skulderen.

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Prednisolon og endokarditt

Jeg lurer på om bruk av bet.demp. medisiner som Prednisolon kan hjelpe mot endokarditt, slik at f.eks feber og muskelsmerter går bort? Eller har denne medisinen ingen virkning på endokarditt? Det jeg egentlig lurer på er om Prednisolon kan få bort symptomer som feber osv men at man fremdeles kan ha endokarditt uten at det er påvist? Leste i en engelsk artikkel at man kan ha endokarditt i kroppen i månedsvis uten at legene trenger å oppdage det, pga det ikke vises på blodkultur eller ultralyd.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 21. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Endokarditt er en bakterieinfeksjon inni hjertet. Ved enhver infeksjon svarer kroppen med å aktivere immunforsvaret for å bekjempe infeksjonen.

Prednisolon er en medisin som brukes for å dempe immunforsvaret og brukes hjerne ved autoimmune sykdommer, dvs der kroppen "angriper seg selv". Feks med revmatisme.

En bi-effekt av prednisolon er derfor at medisinen kan dempe kroppens respons mot infeksjon. Feks kan feber utebli, og kroppens bekjempelse av bakterier kan også bli svekket. Dermed kan prednisolon-bruk maskere infeksjonstegn, noe som kan føre til at pasienten går lengre med infeksjon før den blir oppdaget.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Rettigheter

Raskere operasjon

Hei Hva kan man gjøre for pushe fram en operasjon, som legene ikke er villige til å utføre, enda. Er aktiv innen idrett og har fått en tidsramme på 5-10 år før operasjon blir utført. Livskvaliteten min falle i mellomtiden og blir kanskje til slutt sittende i sofaen, før dette blir gjort. Det er snakk om en hjerteoperasjon. Vil gjerne få fortgang i dette, da det er nå jeg kan komme kjappere tilbake. Hva gjør jeg?? Håper du kan hjelpe.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 20. januar 2019
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Helsepersonell skal alltid legge det som er god medisinsk praksis til grunn i sine vurderinger. Helsepersonell vil bryte forsvarlighetskravet i helselovgivningen om de opererer selv om det er kontraindikasjon for operasjon. At det foreligger gyldig samtykke fra pasienten har ingen betydning i disse tilfellene.

Har du fått avslag på en operasjon, kan du med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 be din fastelege om å henvise deg til ny vurdering ved samme behandlingssted eller et annet behandlingssted med tilsvarende kompetanse.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Kols

Hjerneblødning og KOLS

Hei, min far på 74 med KOLS stadium 4, ble i helgen innlagt på sykehus pga svært redusert almenntilstand. Etter mye frem og tilbake ble det etter henvisning fra lungelege bestilt CT av hjernen ->viste at han har hatt hjerneblødning. På grunn av KOLS diagnosen og alvorligheten -> ikke aktuelt med operativt inngrep. Symptomer nå 5 dager etter innleggelse er trøtthet og sterkt redusert hukommelse. Sliter med å huske navn, tid, sted og hendelser. Kan du si noe om forventet prognose? Mvh bekymret

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 17. januar 2019
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann, og takk for henvendelsen!

Hjerneblødning kan være en alvorlig diagnose, men det påvirkes mye av flere faktorer: hvor i hjernen ligger den,hvilken størrelse har den, hva er årsaken til blødningen,risiko for reblødning, hvilke andre kompliserende faktorer i bildet (KOLS), almentilstanden generelt. Blødningen i seg selv gir påvirkning på hjernen, og de første dagene også risiko for ødemer (hevelser) i området rundt skaden som gir økte symptomer med trøtthet og forvirring. Om blødningen ligger for eksempel i lillehjernen, kan tilstanden ofte føre til økt trøtthet og bevissthetsreduksjon.

Prognosen er nok alvorlig, og med KOLS i langtkommet stadium er det ofte vanskelig for den slagrammede å ha krefter til å trene seg opp igjen. Risikoen for komplikasjoner som lungebetennelser er større hos noen som er lungesyke fra før. Likevel kan man oppleve at den slagrammede, på tross av komplikasjoner og faktorer som reduserer energien, klarer å komme seg på beina igjen. Det er for tidlig i forløpet å si noe om prognosen.

Lykke til!
mvh Marita, LHL

Hjerte/kar

Høy puls hos ung mann

Sønn, nå 18 år gml, fikk for 5 år siden et kraftig arytmianfall på overnattingsbesøk hos venner. Hos hjertespes 5 dager etterpå, gikk med EKG (?) i et døgn uten noen form for utslag. Beskjeden var at han trolig har feil på de elektriske impulsene i hjertet og at han vil få nye anfall "en eller annen gang", med tips om hvordan kupere nye tilfeller i starten. Nå, aktiv, frisk, slank/tynn, men hvilepuls på 100+ - iblant svært høy puls under aktivitet (over 200). Hvordan følge opp? Bekymret..

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes han skal utredes. Bør starte med vanlig EKG og blodprøver hos fastlegen. Han bør så henvises videre til spesialundersøkelser på sykehuset. I første omgang 24-timers EKG og arbeids-EKG. Fastlegen henviser til disse undersøkelsene.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Vitamin K2 og blodfortynnende medisiner

Hva med K2 vitaminer for oss som går på blodfortynnende medisiner ? Kan det være "farlig " ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det finnes mange ulike typer blodfortynnende medisiner. Vitamin K2 kan tas hvis man bruker Albyl-E eller lignende. Hvis du bruker marevan (warfarin) bør du ikke ta K2, da det kan forstyrre effekten til den blodfortynnende medisiner. Når det gjelder de nye blodfortynnende medisinene (NOAK-ene) vet vi foreløpig ikke om det er trygt å ta Vitamin K2 med. Det tryggeste er derfor å la være.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Operasjon av hjerteklaff

Hei Har en fortetning ved en hjerteklaff og utvidet karprotese (hovedpulsåren ut fra hjertet) på 48mm, som gjør at en operasjon innen 5-10 år er forestående. Er nå aktiv, med trening og konkurranser innen løp og sykkel. Hva kan jeg gjøre for å få fortgang i en operasjon? Er ikke særlig fornøyd med at jeg må kutte ut dette, da det er livet mitt. Skal jeg vente til jeg blir sittende der før det blir gjort noe med. Det er nå jeg er i form. Livskvalitet??

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 17. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det varierende grad av vitenskap som ligger bak anbefalingene, og mye er også basert på fornuft/logikk da dette naturligvis er vanskelig å forske på.

55 mm er satt som grense for operasjon fordi da er risikoen for sprekk av aorta større en komplikasjonene med operasjon. Ved 48 mm er risikoen for sprekk lavere enn risikoen ved operasjon. Det er derfor svært uklokt å operere så tidlig, da du utsetter pasienten for større risiko enn nytte.

Noen kirurger har tatt til orde for tidligere operasjon da man har sett sprekk av aorta før 55 mm også. Men det er likevel vanskelig å slå fast om det er bedre å operere tidlig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Oppfølging etter hjerneslag

Hei,har en samboer som hadde en massiv hjerneblødning april 2018,han ble operert same dag, våknet opp etter 14 dager i koma og frakoblet respirator,han blir no erklert 100 % ufør, han har 1,5 timer pr uke med fysio og 1,5 time pr uke med ergo,synest selv det er alt for lite, hva er "vanligt"? får ingenting mere etter 01.02.2019, da mener kommunene det er nok, han har hj.tjeneste x1 pr døgn,var 2 x2 pr døgn før,men dem mente han ikke behøvde tilsyn, han er bare 53 år,har fått epilepsi i tillegg.

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 17. januar 2019
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Hesiann, og takk for henvendelsen!

Det er for så vidt ikke diagnosen som avgjør om behovet for fysioterapi er tilstede, men funksjonsnivået eller om man for eksempel er i stand til på egen hånd å gjennomføre trening enten i gruppe eller foreta egentrening. Det er ikke uvanlig at man i seinfasen etter et hjerneslag får tilbud om en intensivt oppfølging over noen uker (kanskje på et rehabiliteringsopphold), kombiert med en fase mellom de intensive tilbudene som kan fylles med egentrening eller annen aktivitet.

Det er behandlende lege som er den som kan si noe om fortsatt behov for fysioterapioppfølging, eventuelt den behandlende fysioterapeut du er i kontakt med allerede. Det er forøvrig ikke behandlerkapasiteten som skal påvirke beslutningen om hvorvidt man skal ha mere fysioterapi, men det individuelle behovet hos den slagrammede.

Du sier ikke noe om han har kognitive utfordringer etter sin skade, men nevner oppfølging av ergoterapeut. Mange kommuner har begrenset kunnskap på dette området, og den slagrammede opplever at han blir overlatt til seg selv etter hvert uten oppfølging i det hele tatt.

Det kommer ikke frem i henvendelsen din om det er foreslått annen type trening eller aktivitet for din samboer, og om det har vært vurdert som egnet alternativ. Kommunen skal ha et koordinerende team med ansvarlig koordinator som bør være med å beslutte egnet tilbud fremover.

Om du har flere spørsmål, så ring gjerne LHL rådgivningstelefon mellom klokka 09 - 15 mandag til torsdag på nummer 67 023023, så kan vi prøve å gi flere råd etter å ha fått mere informasjon.

mvh
Marita L. Bjerke, LHL