Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Bekymringer for hjertet. Vekslende hjerterytme.

Jeg er en 41 år gammel kvinne som har hatt noen bekymringer for hjertet, men uten funn på 3-dagers ekg eller ultralyd av hjertet. Jeg har tidvis hyppige ekstrasystoler (på natten av og til i serie), og har 2-3 ganger de siste årene hatt en følelse av at hjertet "rister" i brystet. Noen dager har jeg også hvilepuls langt nede på 50-tallet, og mens det varer føler jeg en slags "stressfølelse" i brystet. Ingen av disse har blitt fanget opp på ekg. Jeg er ikke spesielt aktiv, men heller ikke helt passiv. Jeg kan trene uten problemer, av og til lån jeg få noen ekstrasystoler mens pulsen går ned igjen, men det er ikke plagsomt. I perioder måler jeg pulsen med appen Photo afib Detector, mest for å berolige meg selv med at ingenting er galt. Jeg har aldri fått utslag på den. I går følte jeg meg egentlig helt fin, men hadde en følelse av å ha trang hals og få litt lite luft. Jeg prøvde å måle pulsen på denne appen, men den hoppet opp og ned, og jeg fikk utslag på atrieflimmer. Etter det har jeg hatt en urolig natt, og selv om appen nå viser puls innenfor normalen har jeg høy puls (over 80) og er redd og stresset. Jeg har kontaktet fastlegen, men ikke time før om 2 uker. Da jeg googlet litt (mest for å berolige meg selv) kom jeg over kurven til ventrikkelflimmer. Den ligner veldig på den kurven min puls hadde i appen i går kveld og i natt. Jeg vet at ekg er noe annet enn å måle pulsen i en app, men ble likevel enda reddere da jeg leste mer om ventrikkelflimmer og hvor farlig det er. Bør jeg mase meg til time hos fastlegen tidligere?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 15. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Det er gode nyheter at ultralyd og 3-dagers rytmeregistrering ikke fanget opp noe farlig. Det er vanlig at fornemmelse av uregelmessig hjerterytme skaper endel bekymring, men vekslende puls og såkalte ekstraslag er ufarlig. Jeg ville ikke bekymret meg for fasongen på kurven i denne appen, men dersom du får nye symptomer blir det fastlege, evt. legevakt som gjelder. 

Hjerte/kar

Bivirkninger av lipitor. Alternativer?

Hei. Finnes det et bedre alternativ til Lipitor? Min kone har hatt et hjerteinfarkt, og sliter veldig med bivirkninger fra Lipitor. Hun sliter så mye at hun har sluttet å ta dem. Takk :)

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 15. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Det er godt at du spør om dette. Særlig etter et hjerteinfarkt er det viktig for din kone å ha best mulig beskyttelsene av kransårene i hjertet, og lipitor gir slik beskyttelse. Det er ikke uvanlig med bivirkninger av lipitor, og det finnes heldigvis andre preparater slik at vi oftest finner en god løsning. To mulige alternativer som kan diskuteres med legen hennes er pravachol (mildere type som også ofte brukes hos bl.a. levertransplanterte) eller crestor (sterk type som kan brukes i lavere dose, aktuelt særlig dersom hun har høyere kolesterol).

Hjerte/kar

Opparbeide hjertekapasitet?

Når hjertekapasiteten er 43 prosent, kan den opparbeides?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

I mange tilfeller kan hjertekapasiteten (såkalt ejeksjonsfraksjon eller EF) forbedres. Flere ulike medikamenttyper kan ha en direkte positiv effekt. Flere ulike tilstander kan gi en forbigående redusert pumpekraft, f.eks ved omfattende, ubehandlet kransåresykdom, ved visse typer infeksjoner, større hjerteklaffefeil og i etterkant av visse operasjoner. Ved redusert pumpekraft vil belastningen ved f.eks. fedme også kunne forverre situasjonen ytterligere. Fysisk aktivitet er i de aller fleste tilfeller positivt og vil gi effekt på kroppen også utenom selve hjertet. Med EF på 43% så har du muligheten til å opparbeide riktig god fysisk totalkapasitet. Lykke

Hjerte/kar

Grapefrukt og blodtrykkssenkende

Heisann! Jeg går på blodtrykksenkende medisin, Enalapril. Kan jeg spise grapefrukt når jeg går på denne medisinen?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Dette er et godt spørsmål. Teknisk sett hemmer grapefrukt aktiviteten til cytokrom P450-enzymet CYP3A4, det viktigste enzymet i metabolismen av mange legemidler.

Når nedbrytingen blir redusert vil mer av medikamentet sirkulere i blodbanen, slik at effekt  og evt. bivirkninger av preparatet vil kunne øke.

Ved bruk av enelapril for blodtrykket, trenger du ikke å bekymre deg for inntak av grapefruktjuice, men bl.a. andre typer blodtrykksmedisin (såkalte kalsiumantagonister) og flere kolesterolmedisiner (simvastatin, lipitor mm) kan få minst en dobling av blodnivået etter inntak av 1- glass grapefrukt juice.

Se evt. link for mer info:  http://tidsskriftet.no/article/1628072

Hjerte/kar

Høy puls med pacemaker

Har nettopp satt inn pacemaker og hjertestarter, den flyr ofte opp i 147 i puls. Er det farlig?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 13. august 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

Takk for viktig spørsmål. Litt bakgrunnsinfo før jeg svarer konkret på spørsmålet ditt:

Pacemakeren (ICD) din er satt inn for å sikre at du ikke får for lange pauser i pulsen din, eventuelt også for å styrke hjertet. Hjertestarter-funksjonen er der for å gi et støt ved visse typer rytmeforstyrrelse. Den nye ICDen din kan altså ikke hjelpe til med alle typer rask puls, og man må ofte gi medisiner for slik rask puls som et tillegg.

For å komplisere det hele, så har ICD en også en funksjon med ekstra rask, kortvarig pacing forsøksvis for den gir et eventuelt støt.

Den raske pulsen som du kjenner på kan altså skyldes rask, kortvarig pacing fra den nye ICDen eller det kan skylles en annen type kortvarig rytmeforstyrrelse (ikke spesielt farlig) som egentlig ikke har så mye med ICD en å gjøre. ICDen gir meget god beskyttelse mot evt. farlige situasjoner.

Ut fra det du forteller vil jeg uansett anbefale at du kontakter legen din (enten direkte via avdelingen der du fikk ICDen, eller via fastlege eller legevakt) så snart du kan for kontroll/avlesning av ICD en for å se hva slags rytme-episoder du opplever og for å diskutere medisiner evt. justeringer på innstillingene til ICD. 

 

 

Hjerte/kar

Albyl-E og Plavix

jeg hadde stenting i 2004 , fikk albyl e og plavix. skall man fortsetter med begge to etter ett år?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. august 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

I utgangspunktet skal man bruke Plavix og Albyl-E i kombinasjon i kun 12 måneder etter stenting, hvorpå man fortsetter med kun èn av dem (vanligvis Albyl-E). I enkelte tilfeller kan det hende at hjertespesialistene anbefaler denne kombinasjonen også etter 12 måneder.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Videresendt til Wasim Zahid

Jeg er en dame på 30 år. Fikk diagnosen lavt stoffskifte i 2007, har gått på samme dose levaxin siden den gang og prøvene er alltid innenfor normalområdet får jeg beskjed om. Jeg er tilsynelatende frisk, og blodprøver viser ingen infeksjon eller mangel på noe (jeg er ikke fullstendig sikker på hva de har målt, men vitaminer og mineraler samt blodprosent vil jeg tro).

De siste 2 år har ting sakte utviklet seg, med ekstraslag eller krampelignende følelse i brystet. Dette skjer nå hver dag. Noen ganger jevnt gjennom hele dagen, noen ganger sjeldnere. Hjertespesialist og sykling for 2 år siden viste ingenting galt. Jeg føler meg nesten konstant svimmel og ustø, som å "vakle" bortover, og hatt noen perioder med veldig kvalme. får ofte følelsen av å besvime, men usikker på om det kanskje kan være at jeg i tillegg har utviklet angst for symptomene mine?

Dette hindrer meg nå, mer enn noen gang, i å leve livet mitt. jeg ligger/sitter for det meste i ro, og stress takler jeg ikke. føler noen ganger at jeg "bikker" fremover til venstre side når jeg er ustø. kjenner pulsen veldig noen ganger, den dunker hardt og fort. Blodtrykk var så høyt sist jeg var på legekontoret at det ikke kunne måles 2 første gangene. Etter det var pulsen på 125 og bt 130/90 tror jeg. Men jeg var også redd. EKG x2 har ikke påvist noe. har høy puls, 120-130 er ikke unormalt bare av å gå litt rundt i huset eller ut.

Fikk beskjed for et år siden at jeg måtte trene ned pulsen, det var hjelpen jeg fikk. dette har jeg ikke turt. redd for å belaste hjertet. krampene eller ekstraslagene kommer i både hvile og altivitet. hva er galt med meg? er det noe med hjertet mitt? skal sies at det ligger hypertrofisk kardiomyopati i familien, samt en rekke andre hjerteproblemer (infarkt, svikt, stans). Jeg er liveredd.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 11. august 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du beskriver flere symptomer som helt klart er plagsomme. Det kan være flere ulike årsaker til slike plager og man må tenke bredt. Nevrologiske, endokrine (hormoner), kardielle (hjerte) årsaker må alle vurderes. Du nevner selv også en mulig psykisk komponent og det må også tas med i betraktningen.

Jeg kan kun kommentere det som har med hjertet å gjøre. Du forteller om hjertebank, høy puls, svimmelhet og krampe i brystet. Dessuten har du hypertrofisk kardiomyopati i slekten. Dette er symptomer og tilstander som må avklares med tilhørende undersøkelser. Du har allerede tatt vanlig EKG, og jeg synes du skal henvises til en hjertespesialist på nytt for å gjøre ytterligere undersøkelser. Det bør gjøres langtids-EKG. Dette registrerer din hjerterytme over flere dager og eventuelle hjerterytmefeil kan fanges opp. Det bør også gjøres et arbeids-EKG. Da vil man se hvordan hjertet ditt jobber under belastning. En slik test vil også gi deg svar på  om det er trygt for deg å trene eller ikke. Hypertrofisk kardiomyopati avklares best med en ultralyd av hjertet (ekkokardiografi). Hvis du har svingende blodtykk, bør du også få utført 24 timers blodtrykksregistrering.

Jeg synes du bør oppsøke fastlegen din og be hen henvise deg til ulike spesialister for å få avklart de ulike tingene i tur og orden.

Ønsker deg lykke til

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Locked in-syndrom etter hjerneslag

Hei, En i min omgangskrets har fått diagnosen "locked in syndrom" etter et hjerneslag i hjernestammeområdet (pons). Vedkommende har derav fått høyresidig lammelse i hele kroppen, totalafasi, nedsatt lungefunksjon, svelgproblemer og andre somatiske problemer som følge av sykdommen (lammelser i blæra, innlagt PEG-sonde m.m.). Hun har fysioterapi x 2 pr uke (hjemme) og får hjelp av kommunen hele døgnet.

Jeg lurer på om det finnes noe litteratur eller informasjonshefter å få tak i i forhold til denne spesielt komplekse problematikken? Jeg lurer også på om det finnes tilsvarende informasjon å få tak i, i forhold til ADL-trening? Har vært i kontakt med Sunnaas sykehus og fått noe derfra men ikke tilstrekkelig. ADL trening er noe vi gjerne vil lære mer om. Hun har allerede vært syk i 5 år, men det er vel aldri for sent? På forhånd takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier svarer

Besvart 11. august 2016
Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier

Hei, og takk for spørsmål. Først av alt så er det som du skriver aldri for sent å drive rehabilitering og vedlikehold av funksjon. Selv om fremgangen etter hjerneslag oftest går raskest den første tiden etter hjerneslaget opplever mange fremgang også flere år etter skaden.

ADL trening (activity of daily living) er en betegnelse på trening i dagliglivets aktiviteter. Det innebærer aktiviteter vi alle gjør hver dag som for ekesempel stelle seg, kle seg og bevege seg. Trening i ADL kan de fleste gjøre i en eller annen form, da tilpasset den enkeltes utgangspunkt. Selv om det er mye man ikke får til kan en trene på enkle gjøremål, kanskje med bistand av andre. Hvilken nivå dene treningen kan gjøres på i dette konkretet tilfelle bør du diskutere med helsepersonellet som arbeider med den slagrammede, det er vanskelig å gi noen generelle råd i dette tilfelle. På våre nettsider kan du lese mer om rehabilitering etter hjerneslag. Rehabilitering etter hjerneslag. 

Locked in syndrom er en sjelden tilstand som rammer noen få med hjerneslag og noen andre nevrologiske sykdommer. Jeg kjenner desverre ikke til noen spesiell litteratur eller brosjyrer om dette utover det Sunnaas har å tilby. Sunnaas er nasjonalt behandlingsted for disse pasientene og innehar også den fremste ekspertisen. Kanskje kan du ta ny kontakt med dem igjen? Se deres nettsider:

Det er skrevet noen bøker av personer som har fått Locked in syndrom som du kasnkje kan ha glede av å lese.

Bokanmeldelse i Tidsskriftet for den norske legeforening.http://tidsskriftet.no/article/1798642/

Film og bok: Dykkerklokke og sommerfugl. Filmen gir en sterk skildring om hvordan en som har blitt rammet opplevde det.

For mer utfyllende informasjon om ulike tilstander og problemstillinger kan du ringe vår rådgivningstelefon som er åpen fra 15.8 på telefon 67023023

MVH Torgeir Mathisen

Slagsykepleier

 

Hjerte/kar

Blodtrykksvingninger

Jeg (kvinne, 62 år) har (for 6 år siden) gått med døgnregistrering av blodtrykket der det i hovedsak var normalt, men 3-4 ganger i døgnet, bl.a. en gang mens jeg sov, var trykket oppe i 185/135. Hva kan være årsaken til dette? Jeg ble medisinert (Amlodipin 5mg og Diovan 40mg) og har nå lenge hatt bt ca 120/75 .

Kan det være klokt å prøve å redusere/avslutte medisineringen siden jeg har endret livsstil?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. august 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg vet ikke hva som var årsaken til plutselige høye verdier på natten. Kan det ha vært feilmålinger? Kan det ha vært forårsaket av en drøm?

Blodtrykket ditt nå er meget fint. Det kan jo hende at det holder så fint nettopp pga av medisinene du bruker. I så fall vil reduksjon/avslutting kunne være uheldig og øke trykket igjen.

Uansett bør du konsultere legen din før du slutter med medisiner.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kirurgi for hjerteflimmer (atrieflimmer)

Hei, har fått diagnosert hjerteflimmer og legene har mistanke om at tilstanden er kronifisert. Jeg fikk avslag på henvisning til kateterablasjon etter to e-konverteringer hvor jeg ikke beholdt sinusrytme mer en ca. 30 min. på den siste etter oppladning med Cordarone. Leste en artikkel om Cox MazeIV kirurgi og at denne behandlingsmetoden har gode prognoser for pasienter med forstørret venstre atrium og permanent flimmer. Såvidt jeg vet er ikke denne behandlingsmetoden tilgjengelig i Norge,er det mulig å få dekt utgifter til behandlingen i utlandet?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. august 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det finnes flere typer atrieflimmer (hjerteflimmer):

Paroxysmal atrieflimmer: Dette er anfallsvis hjerteflimmer hvor anfallene med rask og uregelmessig rytme kan starte og slutte på egenhånd. Anfallene går over innen 1 uke, og som regel innen 24 timer.

Persisterende atrieflimmer: Ved denne typen varer anfallene over 1 uke. De kan stoppe av seg selv, eller bli stoppet med behandling (medisinering eller elektrokonvertering).

Langvarig persisterende atrieflimmer: Varighet av anfall over 1 år.

Permanent atrieflimmer: Ved denne typen kan ikke pasienten få normal hjerterytme lenger, uansett type behandling.

Atrieflimmer kan behandles enten med medisiner, eller med ablasjon.

Ablasjon ("brenning i hjertet") gjøres enten ved å gå gjennom blodårene og inn til hjertet, eller med åpen operasjon (Cox-Maze).

Cox-Maze IV er en teknikk hvor kirurgen gjør kun et lite snitt på siden av brystkassa og går inn til hjertet derifra. Denne teknikken er ny og gjøres kun på noen få sentre i verden, spesielt i USA.

Ablasjonsbehandling (uansett type) egner seg helst til pasienter som ikke har permanent atrieflimmer. Såvidt jeg kan se av den publiserte forskningen tilbys heller ikke Cox Maze IV til pasienter med permanent atrieflimmer.

Det spørs hva du mener med at din flimmer er kronisk. Er den permanent, eller er den bare persisterende (evt. langvarig persisterende)? Hvis den ikke er permanent kan du få tilbud om ablasjon her i Norge. Spør kardiologen din igjen.

Mvh

Wasim Zahid

Ofte vil det være en progresjon av paroxysmal og persisterende type, slik at de kan ende opp som permanent type.