Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Trening med aortaaneurisme

Har Aortaaneurisme på livspulsåren. 44 mm. Kan jeg trene ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ved aortaaneurysme kan du trygt drive med trening med moderat intensitet. Dette innebærer raske gåturer, jogging og sykling med moderat tempo. Du bør unngå øvelser som fører til høyt trykk inni brystkassen, dvs tung styreketrening.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

FitBit og pacemaker

Hvordan er det å bruke fitbit-klokke, når man har pacemaker? Og hva betyr det at pacemakeren "pacer" 13 prosent?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ufarlig å bruke FitBit hvis du har pacemaker.

Pacemakere er programmert slik at de skal virke kun hvis pulsen din blir for lav. Hva som er "for lav" er forhåndsprogrammert av legen. At den pacer i 13 prosent betyr at det har vært bruk for pacemakeren din i kun 13 prosent av slagene. Dvs, stort sett har du normal puls på egenhånd, men innimellom - 13 prosent av tiden - må pacemakeren inn å gjøre en jobb.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høy puls og ekstraslag, bruker betablokkere

Jeg har en lang historie med ekstraslag og rask puls, det startet med ekstraslag da jeg var 26 år (er 35 nå). EKG var fint men jeg ble henvist for 24-timers EKG og konsultasjon. 24-timers EKG viste noen få SVES, tok også arbeids-EKG og ultralyd som var normal. Ingen behandling aktuelt.

Plagene avtok i noen måneder, men kom så tilbake i etterkant av en kraftig luftveisinfeksjon, veldig mye ekstraslag når jeg hadde adrenalin i kroppen. Men denne gangen kom det noe nytt, etterhvert som pulsen økte ble det mer og mer ekstraslag, som gikk over i en veldig rask hjerterytme (ca 240/min) som imidlertid roet seg når jeg stoppet opp. Ingen andre symptomer enn hjertebank. Fastlegen påsto at dette var SVT og satte meg på betablokker med god effekt, både for ekstraslag og denne andre arytmien.

Men dette skapte jo en god del angst, tankene gikk til ymse ventrikkeltakykardier (CPVT og torsades de pointes, osv) selv om jeg med litt godvilje forstår at dette nok ikke stemmer. Nå, noen år senere står jeg fortsatt på betablokker (dog bekymrer det meg litt at jeg synes å opparbeide en slags toleranse for betablokkere), startet på 50 mg metoprolol og står nå på 200, uten at det påvirker verken makspuls eller hvilepuls nevneverdig, har vært gjennom 48-timers EKG, ny sykkeltest og ultralyd, med utelukkende gode resultater. EKG og blodtrykk i hvile er "textbook normal" og 110/65. Tar EKG hos fastlegen årlig. Siste hjerteundersøkelse var 3 år siden.

Holder som sagt arytmien i sjakk med betablokker, men liker ikke at jeg må øke dosen for å opprettholde effekt. Har enkelte ekstraslag, men også disse korte periodene med unormal rask puls, kan også skje om jeg ligger i sengen, pulsen stiger kanskje til 150 i noen sekunder. Undres fælt hva dette egentlig kan være for noe. Den synes å stige raskt men virker ikke som en re-entrytakykardi, da pulsen ikke går fra 50-150-50 fra ett hjerteslag til neste. Fastlegen sier bare at vi må vurdere en ny langtids-EKG, kanskje uten betablokker. Og at dette ikke virker farlig. Det plager meg imidlertid å ha dette i hodet en del, og er bekymret for at betablokker synes å miste effekt etter noe tid (på 200 mg kan jeg fortsatt få pulsen opp i 180-190).

Har du noe ide om hva denne raske pulsen kan være? Det er ikke angst, neppe sinustakykardi. Hvordan ville du forholdt deg til dette? Er det noe å utrede videre? Har som sagt hatt hjertet "på hylla" nå i tre år, men har det som sagt fortsatt i hodet og blir redd for ekstraslag siden jeg er redd for at det skal bli noe mer. Avansert terminologi i svaret er helt OK.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 02. oktober 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for interessant spørsmål.

Før man kan foreslå behandling, må man vite hva slags arytmi man har med å gjøre. Den beste måten å karakterisere en arytmi på er å fange den på et 12-kanals EKG (vanlig EKG). Da kan si mye mer om hva det er, hvor farlig det er, hva som er årsaken, og hvordan det skal behandles. Som du skjønner så er det jo sjeldent at man har arytmien så ofte at man rekker å komme til lege for å ta et skikkelig EKG. Langtids-EKG er derfor det nest beste alternativet.

Hva ville jeg gjort med deg videre? Vel, siden du har god kontroll på arytmien med betablokker så ville jeg ha understreket at dette er viktig. Med et enkelt medikament har hjertet ditt det bra. Mange finner dette beroligende og tilstrekkelig, og tenker ikke mer på det.

Siden du likevel er engstelig, hadde jeg tatt en ny utredning uten behandling om bord. Feks stoppet betablokker en ukes tid og deretter gjort langtids-EKG, AEKG og ekkokardiografi. Hvis undersøkelsene hadde vist at du har mye arytmi, hadde jeg henvist deg videre til elektrofysiologisk undersøkelse (gjøres på større universitetssykehus) av hjertet. Der fører man inn elektroder  til innsiden av hjertet og kartlegger det elektriske systemet til hjertet. Man prøver å fremprovosere arytmien og for å se nøyaktig hvor den kommer fra. Denne undersøkelsen må også gjøres uten medisiner ombord. Iblant kan finne et fokus i hjertet hvor arytmien kommer fra og "brenne det bort" slik at du blir kvitt problemet.

Er det farlig for deg å stoppe medisinen for å ta undersøkelsene? Det kan jeg ikke svare på all den tid jeg ikke vet nøyaktig hva du har. Jeg synes det beste for deg er å få deg  henvist til en kardiolog/sykehus og ta det hele derfra.

Mvh

Wasim Zahid

Rettigheter

Uføretrygd og ektefelletillegg

Hei. Jeg er 100% uføretrygdet og har flyttet til Tyskland (har søkt om og fått lov til og "ta med uføretrygen til Tyskland") Hvis jeg gifter meg med min tyske kjæreste. Vil jeg da kunne få ektefelletillegg?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 02. oktober 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Ektefelletillegg til uføretrygd bortfalt i 2015. De som allerede hadde ektefelletillegg fikk beholde det i en overgangsperiode på inntil 10 år.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Sykemelding, uføretrygd og AFP

Hei Dette gjelder min far. Han er 62 år gammel har jobbet 100% hele livet, men jobber nå redusert 80% siden februar i år. Han tar også ut sin AFP. Han har nå blitt 100% sykemeldt og går mot å bli uføretrygdet. Hvordan påvirker det hans AFP om han blir uføretrygdet og hva er mest lønnsomt for han å gjøre? Han jobber i privat sektor.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 02. oktober 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er ikke mulig å kombinere AFP med uføretrygd fra folketrygden. Han må derfor si fra seg AFP for å få uføretrygd. Men det er ikke sikkert det er økonomisk gunstig. Før han starter en prosess med sikte på å få uføretrygd, bør han sjekke grundig de økonomiske konsekvensene for han. Han må også ta hensyn til at det er lavere skatt på AFP enn uføretrygd.

Rettigheter

For ung til å bli uføretrygdet?

Jeg har en datter på 28 år, hun har vært psykisk syk siden grunnskolen. Hun er i NAV systemet på arbeidsavklaringstiltak. Nå har hun fått beskjed om at det går ut, hun kan ikke bli uføretrygdet pga sin unge alder, og går da over på sosialen. Hun tvinger seg i jobb...men blir syk, og er nå snart der hvor det blir innleggelse igjen. jeg synes det er veldig rart system?? er dette riktig?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 02. oktober 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Aldersgrensen for å få uføretrygd er 18 år. Hun skal derfor ikke få avlsag på uføretrygd ene og alene på grunn av alder. Kravet for å få uføretrygd er at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten. Har hun hatt liten eller ingen pensjonsgivende inntekt tidligere, fastsettes inntektsnivå før uførhet til 3,5 G eller 4,5 G (ung ufør). Skal Nav avslå krav om uføretrygd må de mene at hun fremover vil kunne ha en inntekt som er høyere enn 163 859 eller 210 676.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar

Kjøreforbud etter hjerneslag

Etter hjerneslag uten noen bivirkninger har jeg fått kjøreforbud i 3 måneder .Det er ikke på vist noen bivirkninger, alt er som før når det gjelder førlighet og syn. Hvorfor så lang kjøreforbud da?

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 01. oktober 2017
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Hei!

Den nye førerkortveilederen kom for ett års tid siden, og disse gir god veiledning i hvordan forholde seg til regler for bilkjøring etter hjerneslag. Om man har hatt et enkelt hjerneslag eller "drypp"/TIA hvor symptomene har gått helt tilbake innen en uke, så sier veilederen at man bør ha kjøreforbud i en måned. Det kan likevel være andre årsaker som gjør at behandlende lege anbefaler lengre karenstid. Hvis årsaken til hjerneslaget skyldtes atrieflimmer, er det aktuelt med lengre kjøreforbud, det samme kan det være hvis det var flere TIA-episoder i forkant. Du bør drøfte dette med egen lege og får forklart hvilken begrunnelse som ligger bak.

Du kan lese mer på førerkortveilederen

mvh

Marita L. Bjerke
slagsykepleier

Allergi

Mageproblemer og matallergi

Har en liten gutt på 5 år som har stått lenge på Montelukast. Nå skulle vi forsøke å kutte ut en stund. Han sluttet tirsdag i forrige uke og på torsdag fikk han løs mage. Og det har vart frem til nå. Oppe flere ganger om natta, men ikke typisk omgangssyke. Han spiser og er ellers i fin form. Og det kan gå mange timer i mellom dobesøkene. Kan det være noen sammenheng? Har mange matvareallergier som melkeprotein, hvete, egg, nøtter, soya, men dette har vi hatt under kontroll i 3-4 år. Og har ikke tilført noe nytt i det siste.

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 01. oktober 2017
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei og takk for spørsmålet.

Det er vanskelig å si om det er en sammenheng mellom seponering av Montelukast og symptomene du beskriver. Jeg kjenner ikke til andre tilfeller der en slik sammenheng beskrives heller.

Magesymptomer kan ha svært mange årsaker, bla omgangssyke, matforgifting, allergi og om de vedvarer bør dere kontakte lege for å se om de kan finne en årsak.

Ikke mye hjelp i dette kanskje, men jeg vet ikke om det kan henge sammen på noe vis.

Lykke til, hilsen Helle

Hjerte/kar

Hyppige SVES og atrieflimmer

Fikk i 2016 påvist mye sves/ves der flere følger hverandre. Ble etter utredning satt på 10 mg Emconcor. Dette hadde effekt i begynnelsen, men er nå kommet tilbake tross behandling. Av behandling har jeg bivirkninger som vektøkning og kan ha tidvis følelsen av lavt blodsukker og føler jeg fort må ha mat/sukker. Siste halve året har jeg hatt mye urofølelse , hodepine og er sliten. Tilbakemelding sist fra lege var at jeg var utredet og dette er ikke farlig. For meg er dette svært plagsomt. Er kvinne , 40 år Tok nylig en rekke blodprøver og utslag var på P-PTH som var 10.8 og fs-Triglyserider som var 3.05 Har lest at mye sves kan være forløp til atrieflimmer. Syns jeg har løp med mye uregelmessig puls. Er det andre ting jeg bør tenke på eller sjekke ut? Takk for svar

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du har rett i hyppige SVES kan være et tegn på fremtidig atrieflimmer, men dette er vist hovedsaklig for personer over 65 år. Jeg synes uansett at du beskriver symptomer som er såpass plagsomme at det bør gjøres en ny utredning. Jeg tenker at det bør gjøres en 24-timers-EKG-registrering for å sjekke hva disse løpene med uregelmessig puls er. Er det bare veldig hyppige SVES eller har du faktisk flimmer. Det kan være viktig å vite mtp videre behandling.

Mvh

Wasim Zahid