Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Kraftige papillemuskler

Hei! Jeg er en aktiv og frisk kvinne på 28 år med påvist rytmeforstyrrelsen. På en nylig kontroll med ultralyd sa de at jeg hadde uvanlig kraftige og store papillemuskler i venstre ventrikkel og en mild mitralinsuffisiens. Har det siste året hatt flere episoder av nær-syncope. Er dette noe som burde bli mer utredet? Jeg har flere i nær familie med hjertesykdommer.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. april 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du har tre ting på hjertet:

1) rytmeforstyrrelse (du skriver ikke hvilken type, det finnes mange)
2) kraftige papillemuskler
3) liten mitrallekkasje

Dessuten har du hatt flere nestenbesvimelser og du skriver at det finnes hjertesykdommer i familien (du skriver ikke hvilke type hjertesykdommer). 

I sum er jo dette grunn til å ha en litt bredere vurdering. Dette er en jobb for en kardiolog. Vedkommende må også bestemme hva slags undersøkelser det skal gjøres videre. Feks om det er nødvendig med gentesting. 

Kraftige papillemuskler (PM hypertrophy) er et kjent fenomen, men vi vet enda for lite om hva den betyr. Mer forskning trengs. Den europeiske hjerteforeningen kom med denne uttalelsen i 2013:

http://ehjcimaging.oxfordjournals.org/content/early/2013/05/24/ehjci.jet102

Jeg synes du skal ha fortsatt kontakt med kardiologen din, og høre hvilke muligheter det er for videre utredning. På Rikshospitalet i Oslo har de spesiell kompetanse på fortykket hjertemuskulatur. Kanskje du kunne henvises dit for en vurdering. Nå har jeg for lite informasjon på deg til å vite at det faktiske er behov for, eller riktig med, en slik henvisning, men du bør i hvert høre med kardiologen din. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Flimmer og flutter etter operasjon

Hei. Klaffeoprert feb.16. Klaff fin men fikk flimmer og føtter. Og er ikke I Sinus rytme etter oprasjon. 7 uker siden. Har fått to el konvertering hjalp ikke. Multaq hjalp ikke. Går nå på Tambocorr tungpustet og nummen under beina. Kommer ikke I form med denne medisinen. De vurderer Cordarone noe jeg motsatte meg pga bi virkninger.lunger ,sol og jeg har hatt høyt stoffskifte. Vil Cordarone hjulet meg I forhold til pusten?de sa hovedledningeb I hjerte også var blitt svak. ..vil ikke Cordarone gjøre dette værre? Har nå angst for at de har rotet til hele hjertet mitt....,var mye sprekere Før oprasjon....kun noe tungpustet. Angrer på hele oprasjonen. Mvh Frustrert frue 48 år.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. april 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Flimmer og flutter etter en operasjon er ikke uvanlig. Når man skjærer i et hjerte, åpner det, reparerer etc, syr det igjen, er det ikke utenkelig at det oppstår forstyrrelser i ledningssystemet som kan påvirke hjerterytmen. Når du går med mye flimmer og flutter, kan du bli tungpustet. Jeg skjønner frustasjonen din over at du har blitt verre etter operasjonen. Men årsakene til plagene er ulike før og etter operasjonen. Før var det klaffefeilen som var årsaken til plagene, nå er det flimmeren. Selv om det for deg virker frustrerende at plagene ikke har blitt noe bedre, så er det viktig å huske at en alvorlig feil tross alt har blitt rettet på. En ubehandlet klaffefeil ville ha skadet hjertet ditt ytterligere over tid. Denne utviklingen er nå stoppet. 

Behandlingen du har fått for flimmer/flutter etter operasjonen er korrekt. Man forsøker konvertering, og hvis det ikke fungerer prøver man å stabilisere rytmen med medisiner (feks multaq, tambocor, cordarone). Det stemmer at cordarone kan ha bivirkninger, men det er ikke alle pasienter som opplever dette. Det er derfor verdt et forsøk. Gevinsten kan være mer stabil hjerterytme og derfor mindre tungpust. 

Selv om dette heller ikke skulle virke, er det flere alternativer. Kanskje du kan være en kandidat for ablasjon. Det er en prosedyre hvor spesialister brenner bort syke ledningsbaner i hjertet slik at du blir kvitt rytmeplagene. Snakk med kardiologen din om dette. En annen mulighet kan være pacemaker, men igjen er dette noe som må vurderes av hjertespesialist. 

Ta opp disse tingene med kardiologen din, og hør hva som kan være aktuelt. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Endringer i BT

hei min kone har hatt 24 timer bt måling og fikk følgenede snitt for dag 139/55 og natt 139/55 i dag ble den målt til 180/70 hvorfor så stor forskjell ? hun tak den siste måling i forbindelse med undersøkelse hos øye avdelingen på ullvål.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. april 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er naturlig at blodtrykket svinger gjennom døgnet. Blodtrykket påvirkes av mange faktorer: Fysisk anstrengelse, uro og stress, dårlig søvn, og enkelte matvarer kan øke blodtrykket forbigående. Det er nettopp derfor at leger tar flere målinger, til ulike tider, for å finne pasientens sanne blodtrykk. 24-timers BT-måling er således en svært verdifull undersøkelse og gir det beste bildet av hvordan trykket til en pasient ligger. Ofte er det resultatene fra en slik undersøkelse som blir avgjørende for om pasienten skal få behandling med medisiner eller ikke. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hyppige fornemmelse av rytmeforstyrrelse

Hei! Jeg er en kvinne på 41 år. Har fra midten av 20-åra merket arytmi. Ganske skjelden tidligere, men økt etterhvert. Før mest som en bobling/kiling med palpable arytmier i pulsen (feks to raske og ett eller to langsomme slag) som varer noen få sekunder til halvminutt. Etterhvert merket jeg også takykardi som oftest kommer under trening. Trenger ikke være hardt. Opplever da jevnt veldig rask puls, kiling/bobling i brystet men ikke smerter. Roer seg ikke ned selv om jeg avbryter aktiviteten. Kan vedvare like raskt i flere minutter, men ofte litt kortere. Fra i høst etter en kneoperasjon (narkose, op. varte i to timer) har det vært betydelig værre. Har trent opp kneet igjen med styrketrening, og har da opplevd sistnevnte takykardi i ca 50% av treningene. Blitt noe svimmel, nær svartnet litt for meg. Har avbrutt treningsøkten. tilfellene har avtatt etterhvert igjen. Har en tvillingsøster som opplever samme type plager. I min mors familie har det vært endel hjerteproblemer. Forøvrig oppfatter jeg meg som sunn og frisk. Må nevne at jeg for ca6-7 år siden tok døgn ekg og sykkeltest uten funn. Legen min har tidligere bare sagt at jeg ikke trenger ta hensyn til arytmien under trening. Dette har som regel gått bra tidligere. Bare lagt meg/bøyd meg eller ventet litt så har jeg kunnet fortsette. Siste tid mer uvel og føltes uaktuelt å fortsette treningen. Høres dette ut som en type takykardi som kan være farlig og som burde behandles? Takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 02. april 2016
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

De aller fleste arytmier i din alder er ikke farlige, men med såpass hyppige og plagsomme anfall, og tidvis ledsagende svimmelhet vil jeg klart anbefale nye rytmeregistreringer og evt. full hjertesjekk med belastningstest. Da har vi gode muligheter til å avdekke nøyaktig hvilken type rytmeforstyrrelse dette dreier seg om og ta stilling til om dette er noe som bør behandles.

Hjerte/kar

Bra blodtrykk?

Hei. Jeg er en dame på 53 år og har et blodtrykk på 121/70. Min datter på 24 år har et blodtrykk på 120/82. Er dette bra?

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 30. mars 2016
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen din. Blodtrykket er bra hos dere begge to. Det går ingen skarp grense mellom det som kalles normalt blodtrykk og det som kalles unormalt høyt blodtrykk. Veldig generelt kan man si at overtrykket, det systoliske trykket er fint så lenge det er under ca. 140 mm Hg. Undertrykket, det diastoliske trykket, kan man si er fint når det er under ca. 85 mm Hg.

Hvis du ønsker å lese mer om blodtrykk , kan du gå inn på www.lhl.no

Med vennlig hilsen

Inger Elling

Hjerte/kar, Rettigheter

Legeuttalelse i uføresak

Mitt spørsmål dreier seg om hvem som har plikt til gi en medisinsk vurdering av min inntekts-/arbeidsevne.

Har deltatt på NAV tiltaket "Arbeidsrettet rehabilitering" som vurderte min arbeidsevne til inntil 50 % i tilrettelagt stilling. Dette samsvarer med mine erfaring etter over 2 år med arbeidsutprøving. Har en arvelig hjertesviktsykdom. Behandlinger med operative inngrep er utført på Rikshospitalet og er nå bare til rutinemessig oppfølging. Jeg får der forklaringer av spesialister p�� årsaker til min opplevelse av redusert arbeidsevne og muntlige anbefalinger om redusert arbeidstid på minst 50 %. Disse anbefalingene står ikke i epikrisene. Opplever motvilje til å uttale seg skriftlig om temaet.

Min fastlege sier til NAV at han mangler spesialisterklæringer med vurdering av arbeidsevne og vil derfor ikke gi sin vurdering. Jeg har fått gode medisinske behandlinger, forklaringer og opplever støtte. Men opplever så langt liten vilje til å skriftlig å gi en medisinsk arbeidsevne vurdering. NAV trenger en slik medisinsk vurdering for å behandle en søknad om uførepensjon. Hvem har plikt til å gjøre dette?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 29. mars 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Mange fastleger ville nok gitt en vurdering basert på sitt kjennskap til pasienten. Men mener fastlegen at dette må vurderes av spesialist, er dette innenfor fastlegen sitt mandat.

Når "Arbeidsrettet rehabilitering" konkluderer med at din arbeidsevne er 50 % i tilrettelagt stilling, er dette noe Nav skal legge stor vekt på. Er Nav usikker på om vurderingen er korrekt, kan de innhente en medisinsk vurdering fra Rikshospitalet eller fra spesialist et annet sted. Dette blir da en del av grunnlaget for å vurdere om du oppfyller vilkårene for 50 % uføretrygd.

Med vennlig hilsen Atle Larsen 

Hjerte/kar

Interaksjoner

Vedr. Atrovastatin / Albyl-e og interaksjoner:

- Er det OK å ta B-vitaminer (m/niacin) som tilskudd og samtidig bruke Atrovastatin?
- Er det OK å kombinere Atrovastatin med magnesiumtabletter? I pakningsvedlegget står det at man skal være forsiktig med å ta Atrovastatin sammen med "syrenøytraliserende legemidler (mot sur mage, inneholder aluminium eller magnesium)".
- Er det OK med tilskudd av hvitløk / omega 3 samtidig med bruk av Albyl-e?
- Vil bruk av mørkegrønne grønnsaker i kosten (inneholder vitamin K) redusere effekten av Albyl-e så mye at det er farlig? Jeg spiser mye brokkoli, grønnkål m.m. fordi jeg vet dette generelt er bra for helsa (forebygger kreft m.m.) og jeg vil gjerne fortsette med det. Er det OK?
- Vil bruk av statiner medføre at jeg har større risiko for tannkjøttsykdommer m.m. pga redusert produksjon av Q10 ? Bør jeg ta tilskudd av Q 10?
-Vil bruk av statiner redusere vitamin D i kroppen i så stor grad at det er behov for å ta tilskudd?

Takk for svar

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mars 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei 

Jeg limer inne spørsmålene dine og skriver svarene mine under hvert spørsmål:

- Er det OK å ta B-vitaminer (m/niacin) som tilskudd og samtidig bruke Atrovastatin? 
Ja, det er ok. 

- Er det OK å kombinere Atrovastatin med magnesiumtabletter? I pakningsvedlegget står det at man skal være forsiktig med å ta Atrovastatin sammen med "syrenøytraliserende legemidler (mot sur mage, inneholder aluminium eller magnesium)".
Ja, sålenge du bruker normale doser er det greit.  

- Er det OK med tilskudd av hvitløk / omega 3 samtidig med bruk av Albyl-e?
Ja, det er ok.  

- Vil bruk av mørkegrønne grønnsaker i kosten (inneholder vitamin K) redusere effekten av Albyl-e så mye at det er farlig? Jeg spiser mye brokkoli, grønnkål m.m. fordi jeg vet dette generelt er bra for helsa (forebygger kreft m.m.) og jeg vil gjerne fortsette med det. Er det OK?
Mørke grønnsaker kan påvirke effekten av Marevan (en annen type blodfortynnende), men ikke albyl. Du kan trygt fortsette å spise grønnsakene.  

- Vil bruk av statiner medføre at jeg har større risiko for tannkjøttsykdommer m.m. pga redusert produksjon av Q10 ? Bør jeg ta tilskudd av Q 10?
Nei. God tannhygiene er det viktigste for å forebygge tannkjøttsykdomm.  

-Vil bruk av statiner redusere vitamin D i kroppen i så stor grad at det er behov for å ta tilskudd? 
Nei, statiner påvirker ikke vitamin D. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kan dø av sorg?

Kan man dø av å være lei seg, fordi man diskuterer med ektefellen sin?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mars 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er svært sjeldent at sorg, konflikter eller krangel fører til dødsfall. Spesielt hvis man i utgangspunktet er frisk. En pasient som derimot har hjertesykdom, kan oppleve slike stressreaksjoner som ekstra plagsomme, og de kan også utløse hjerteplager hos disse pasientene. 

Så finnes det en tilstand som heter Takotsubo kardiomyopati. Det er en tilstand som spesielt rammer eldre kvinner som utsettes for kraftig emosjonell stress. Vi vet ikke helt hvorfor, men slik stress kan føre til at hjertet midlertidig svekkes. Symptomene kan ligne på de ved et akutt hjerteinfarkt: brystsmerter, pustevansker, kaldsvett, kvalme. Tilstanden er godartet, går over med behandling, men krever sykehusinnleggelse. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Pacemaker og rask puls

Hei, Jeg skriver denne meldingen på vegne av min mor. Hun er 61 år og har nylig fått innsatt en pacemaker. Hun har hatt rask hjertebank over en tid (ca 2 år) og har gått på Metroprolol sandez en tablet daglig. Disse har hun ikke tatt hver dag siden hun fikk disse. Senest en uke tilbake merket hun smerter i magen og ble innlagt på Ullevål sykehus. Der ble det også informert om at min mor har rask hjertebank. De tok EKG (maskin hun gikk med for å måle hjerterytmen). I følge rapporten viste det seg for at hun har lav hjertebank som lå på 33. Den var ikke på 33 hele tiden, men i løpet av 2 dagers test oppdaget de dette. Så fikk hun innsatt en pacemaker.

Første spørsmålet mitt er om hun virkelig trengte en pacemaker? Det virket som om hun sliter mest med rask puls og en gangs tilfelle der hun fikk en puls på 33 har ført til at legene har operert inn en pacemaker. Metroprolol har jo et av bivirkninger som langsom puls.

Det andre spørsmålet er hva skjer med den raske pulsen? Det er tydeligvis det hun sleit mest med. Skal pacemaker også hjelpe mot rask hjertebank? Legen har bedt henne om å fortsette å ta metroprolol, men er jeg er redd denne vil bare gi henne enda mer langsom puls? hun har også blitt bedt om å ta xaralto som er blodfortynnende. Kan disse tas samtidig uten problem? Takk for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mars 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Noen pasienter har et såkalt tachybradyproblem. Det betyr at de sliter med både høy og lav puls. Behandlingen på den høye pulsen er medisiner som metoprolol. Problemet med metoprolol hos slike pasienter er at de i blant kan få alt for lav puls. Da blir de svimle og kan besvime. For å bøte på dette problemet setter man inn pacemaker. Den sørger for at hjertet aldri går under en viss pulsfrekvens, feks 50 eller 60 (avhengig av hva man programmerer pacemakeren til). Når pacemakeren er på plass, kan man trygt gi høyere doser av metoprolol for å dempe den høye pulsen hennes (som jo er hennes største problem) uten å være redd for at pulsen skal bli for lav. 

Håper dette økte forståelsen. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

NT-proBNP - Del 1.

Hei. Jeg tok en blodprøve: NT-proBNP i 2014 som viste 52 (ref 0-129). Tok en ny NT-proBNP i mars 2016. Resultatet var 86 (ref 0-129) Er det normalt med slike svingninger? Kan du si noe om målingen er utført i enhet: pmo/L? Burde jeg snakke med legen om en mer grundig undersøkelse av hjertet? Eller er alt ok siden det er innenfor referanseverdiene? Hilsen dame

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. mars 2016
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål.

En blodprøve må alltid tolkes i lys av den kliniske tilstanden; sykdomsforløpet, sympotmene og tegnene. En tallverdi i seg selv sier ikke nødvendigvis så mye. NT-proBNP er en prøve som brukes i både diagnostisering og monitorering av hjertesvikt. Det er vanskelig å gjøre en god vurdering av verdier som svinger innenfor normalområdet. Slike endringer kan være tegn på en svak forverring av hjertetilstanden, men det kan også være en helt tilfeldig endring. Derfor må svarene sees i lys av hvordan du har det. Har du samtidig hatt en forverring av symptomene dine?

Uavhenging av prøvesvarene, bør du snakke med legen din om hjertet ditt. Hvorfor ble prøven tatt til å begynne med? Hadde legen mistanke om hjertesykdom? I så fall må dette forfølges videre.

Lykke til!

Mvh

 

Wasim Zahid