Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Behandling av barneastma

Hei!
Datteren min på 5,5 år fikk i sommer montelukast da den behandlingen hun fikk (ventoline, aerius og flutide) ikke var nok. Montelukast hadde en fantastisk virkning på astma og allergi, men hun fikk så mye bivirkninger at hun måtte slutte igjen. Noen av Bivirkningene hun fikk: muskelsmerter, svimmelhet, magesmerter, aggresjon.
Finnes det noe annet preparat som kan virke like bra som montelukast?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 06. september 2017
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen!

Dessverre finnes det ikke noe alternativ medisin tilsvarende Singulair(montelukast)men alternativet er å prøve ut langtidsvirkende beta2agonist som f,eks Serevent eller Oxis.
Hvis din datter har en astma som det er vanskelig å regulere, bør hun følges opp av barnelege eller allmennlege med spesiell kompetanse inntil astmaen er under kontroll. 
Du kan lese mer om astma hos barn her.

Du kan også ringe oss på vår 
rådgivningstelefon 67 023 023 om du har behov for det.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Grethe Amdal

Rettigheter

Kan jeg flytte til en annen kommune når jeg er på tiltak gjennom NAV?

Hei, Jeg har AAP på tredje året. Har jobbet 20% etter slag for 4 år siden. Er på vei inn i tiltak nr tre i år, denne gang heter det AFT. Det jeg lurer på er om jeg er låst i den kommunen jeg bor siden jeg skal i nytt tiltak nå, eller om jeg har lov til å flytte til en annen kommune/fylke? (I forhold til NAV). Har prøvd å holde meg i ro, men kjenner at det hadde vært godt å bo i lag med kjæresten (som bor langt unna). Håper på tilbakemelding.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 05. september 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det er ingen ting i veien for å flytte til en annen kommune/fylke selv om du er på tiltak og mottar AAP. AAP og de tiltakene du skal gjennomføre er statlige ordninger. De er derfor ikke spesifikt knyttet til en bestemt kommune. Men flytting kan få betydning for hvor tiltaket (AFT) skal gjennomføres. I tillegg vil du normalt bli overført til Nav-kontoret i den kommunen du flytter til.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Allergi

Pollenallergi og forkjølelse

Jeg bruker Aerius allergipille pga. pollenalergi. Bruker dette vanligvis fra april til august. Det er ikke påvist hva jeg reagerer på bjørk, burot osv. Jeg sluttet en periode i juli, for jeg trodde ikke jeg reagerte noe mer. Men bare noen dager etter, ble jeg forkjølet og i dårlig form. Tenkte at dette hadde sammenheng med allergitablettene jeg hadde sluttet med. Dette fordi jeg ikke har vært forkjølet siden jeg begynte med allergitabletter. Jeg begynte igjen å ta tabl. fram til sept (bor på Østlandet.) Fire dager etter jeg sluttet har jeg blitt forkjølet. Det er jo ikke noe pollen nå, så jeg bare lurer på om jeg skal fortsette og ta allergitabletter?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 05. september 2017
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Takk for henvendelsen!

Regner med at du har hatt en grundig gjennomgang av din fastlege når du skriver at det ikke er påvist hva du reagerer på av pollen? Hvis det er lenge siden, bør du få en ny gjennomgang eventuelt supplere med blodprøve eller prikktest.
Det kan også være at du reagerer på andre ting i ditt nærmiljø, på jobb eller hjemme. Da tenker jeg spesielt på om det kan være fukt/mugg, midd eller pelsdyrallergi? Som du skjønner, er det viktig å kartelgge alle mulige årsaker til hvorfor du har forkjølelsessymptomer når du slutter å ta allergitabletter.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Grethe Amdal

 

Hjerte/kar

Akupunktur og antibiotika

Hei, Jeg har forhøyet risiko for endokarditt pga en klafffeil (ikke operert) og skal bruke antibiotika forebyggende. Min fysioterapeut ønsker å bruke nåler (akupunktur?) i vond lårmuskel. Bør det tas antibiotika før dette?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

De faglige retningslinjene for forebyggende antibiotika mot endokarditt omtaler ikke akupunktur spesifikt, så her får man bare bruke klinisk skjønn og fornuft. Det retningslinjene sier noe om er operasjoner hvor det er mulighet for hudinfeksjoner. I utgangspunktet representerer ikke akupunktur noen stor infeksjonsfare. Nålene er tynne og skaden på huden minimal. Skjønt man vet jo aldri. Det kan tilkomme forurensning og bakterier kan overføres til huden. Skal man være helt sikker bør man kanskje ta antibiotika forebyggende. På en annen side er det ikke helt uproblematisk å ta antibiotika "uten grunn" heller. Det kan gi bivirkninger og endret bakterieflora i kroppen. Diare og mageproblemer kan bli et resultat. Det aller beste er kanskje å unngå akupunktur og heller oppsøke annen behandling av muskelen?

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Er hypertrofisk kardiomyopati arvelig?

Hei! Hvor arvelig er hypertrofisk kardiomyopati? Jeg lurer også på hvor ofte man bør sjekke seg (24 timers EKG og ultralyd) hvis man har en far som døde av hypertrofisk kardiomyopati når han var 28 år? I obduksjonsrapporten kom det også frem at han hadde betent vev rundt hjertet. Jeg vet også at han hadde diabetes type I, som han fikk 1 år og 3 måneder før han gikk bort. Er det noe annet jeg bør sjekke meg for med tanke på dette? Til informasjon så er jeg ei jente 25 år. På forhånd takk

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hypertrofisk kardiomyopati følger såkalt autosomal dominant arvegang. Det betyr at en person som har genetisk mutasjon for sykdommen har 50% sjanse til å gi genene videre til barnet. Men det er ikke alle som arver de muterte genene som får sykdommen. Mange får aldri noen plager og lever normale liv.

Voksne som har arvet mutasjonen, men ikke utviklet fortykket hjertemuskel, bør undersøkes med ultralyd hvert tredje år.

Hvis du ønsker mer informasjon (og er konfortabel med engelsk) vil jeg anbefale denne siden:

https://www.uptodate.com/contents/hypertrophic-cardiomyopathy-beyond-the-basics

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Behandling av høyt blodtrykk

Hvorfor er det viktig å behandle forhøyet blodtrykk? Høyt blodtrykk øker risikoen for å få hjerneslag. Høyt blodtrykk gir økt fare for utvikling av hjertelidelser som angina pectoris, hjerteinfarkt og hjertesvikt. Hvis pasienten ikke føler ubehag av høyt blodtrykk behøves det vel ingen behandling?

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 04. september 2017
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!

Du påpeker det som noen tidligere tenkte: ingen symptomer betyr ingen behov for behandling. Mange studier og erfaringer viser imidlertid at denne teorien ikke stemmer, og dagens retningslinjer for behandling av høyt blodtrykk tufter på kunnskapen om at ubehandlet høyt blodtrykk på sikt vil føre til skader og slitasje på organer som hjerte, blodåresystem og nyrer. Vi vet at ubehandlet høyt blodtrykk gir økt risiko for alvorlig og livstruende sykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag, og medfører dessuten redusert livskvalitet og forkortede leveutsikter.

Høyt blodtrykk i seg selv gir ikke alltid symptomer, slik at den som er rammet kan gå flere år uten å vite at denne organskaden utviker seg. Om dette avdekkes etter års påvirkning, så kan man allerede ha utviklet arteriosklerose, slik at viktige organer som nyrer, øyne, hjertemuskulatur og hjerne har tatt skade. Noen kan oppleve svimmelhet og/eller hodepine som symptomer på høyt blodtrykk, men høyt blodtrykk kan også oppdages ved tilfeldig kontroll.

Når tiden er inne for å igangsette behandling for høyt blodtrykk avgjøres av mange ting. Har man forhøyet kolesterol, har diabetes eller om du røyker, alder, kjønn og familiær disposisjon vil være med å avgjøre tiltakene, SAMMEN med vurderingen av hvor høyt trykket er. Er blodtrykket lett forhøyet, kan det være man starter med anbefalinger om livsstilendringer: mosjon, røykekutt, vektnedgang, kostomlegging osv.

Her kan du lese mere om høyt blodtrykk og hvilke skadevirkninger det kan gi.

mvh
Marita L. Bjerke

Hjerte/kar

Utposning på aorta, bør det opereres?

Hei, jeg er en dame på 51 år. fikk i 2016 påvist utposning på aorta (ascendens) med 4,7 cm (CT). Ved kontroll i år (ultralyd), var den 5 cm. Sykehuset her sier at den ikke har vokst(!) og setter meg opp til kontroll om ett år igjen. Jeg har veldig mye imot åpen operasjon og har spurt (assistentlegen som jeg ble henvist til) om mulighet for operasjon via lyske. Han avviste at dette er en mulighet og sier at det er eksperimentell kirurgi og at jeg skal glemme det. Etter hva jeg forstår, er det ikke det, men den tryggeste måte pr. i dag er åpen. Spørsmålene mine er:

1) Er det eksperimentell kirurgi?
2) Når bør jeg opereres (er 1,77 m høy)?

Min far døde bare 67 år gammel og hans bror (noe eldre) av at utposning sprakk, så det er antagelig arvelig. Mitt sykehus følger ikke opp (må mase via fastlege for nødvendige kontroller) og opptrer temmelig arrogant når jeg spør. Tenker å få hjelp i det private, avhengig av hva jeg finner ut. Tør ikke mer med lokalt sykehus.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

1) Utposning på aorta ascendens skal behandles med åpen operasjon. Dette skyldes tekniske og anatomiske forhold. Utposninger andre steder i aorta kan gjøres via lysken.

2) Hvis du ikke har genetiske sykdommer som Marfan, Ehlers Danlos, Loeys Dietz, skal utposningen opereres når den er over 55 mm i diameter (målt med CT) eller hvis den vokser raskt (mer enn 3 mm per år). Sammenligningen av aorta fra år til år bør gjøres med samme teknikk og på samme sted i aorta.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Svimmel, uvel og stiv nakke

Hei. Jeg var innlagt pga av magesmerter, lavt blodtrykk,svimmel og uvel fra mandag til onsdag. Tirsdag gikk jeg fra en undersøkelse tilbake til rommet mitt. Vanligvis tar denne turen 5 min gange. Jeg hadde brukt 30 min. Rett før følte jeg meg uvel, plutselig slapp, svimmel og tungpustet. Mens jeg gikk stoppet jeg flere ganger.

Endelig på rommet, i senga blir jeg dårligere og dårligere. Nakken stivner. Så arm og foten, skjønner da det er noe galt. Rakk ikke tak i nød tråden. Lå slik over 1 time. Før det ble oppdaget. Etter hvert full panikk og undersøkelser. Ct vise ingenting, MR dagen etter ingenting.

Har etter dette kommet hjem dagen etter dette skjedde. Veldig lavt blodtrykk. Svimmel innimellom, prikker i kropp, stiv nakke, uvel. Fikk sagt det ikke var hjernedrypp, da alle prøver er fine. Sliter med å slå meg til ro da jeg har samme symptomer igjen i dag som timer før anfallet der jeg ble fullstendig lammet i ansikt, arm og fot. Høyre siden . Mistet taleevnen også. Når bør jeg kontakte lege igjen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. september 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si noe konkret om dette da jeg ikke kjenner til detaljene rundt undersøkelsene dine og prøveresultatene. Svimmelhet, slapphet og prikkninger i kroppen kan ha mange årsaker. Jeg synes du bør ringe tilbake til avdelingen du lå inne på og høre om hva du skal gjøre. Hvis du ikke kommer frem der, bør du oppsøke legevakt slik at du evt. kan innlegges på nytt.

Mvh

Wasim Zahid

Rettigheter

Stønad til oppvarming

Hvis man pga kronisk sykdom trenger mer varme (lengre dusjer, innetemp. på 24-26 grader) enn normalt på høst, vinter, vår for å forhindre smerter og ikke stivne til i leddene, er dette noen som grunnstønad eller en annen nav-stønad kan dekke ?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 04. september 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Denne type ekstrautgifter dekkes verken av grunnstønad eller andre ordninger. Tidligere var det mulig å få skattefradrag etter reglene om særfradrag for store sykdomsutgifter. Men fra 2012 er det kun de som fikk særfradrag i 2010 og 2011 som fortsatt kan få særfradrag for store sykdomsutgifter. 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Allergi

Nøtteallergi og luftbårne allergener

Kan nøtteallergikere få allergisk reaksjon på nøtter, uten å spise de? Altså, hvis de er i et rom med 40 andre, og alle de andre sitter med en pose nøtter og spiser?

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 04. september 2017
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Enkelte som allergisk mot nøtter kan reagere på svært små mengder. Små partiler fra nøtter og peanøtter kan sveve i luften. De med en svært alvorlig allergi overfor nøtter kan oppleve ubehag og få symptomer i slike tilfeller, men det gjelder svært få. Derfor har Helsdirektoratet  utarbeidet anbefalinger for håndtering av nøtter i skole og barnehage som sier at det kreves  legeattest fra spesialist som bekrefter at det er nødvendig med restriksjoner mot nøtter i ett klasserom.

Vennlig hilsen Helle