Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Astma og trening når en er tett

Hei.
Jeg er igang med endring av livsstil og har et spørsmål i den forbindelse. Jeg er midt i en pollenvaksinebehandling som virker veldig bra, noe som har gitt meg mye mindre allergiplager mot både bjørk og gress, selv om jeg bare vaksineres mot bjørk. Jeg har slitt med mye astma i allergisesongen, men er som sagt mye bedre. Jeg har også tatt tak i vekta mi, og har gått ned nesten 10 kg med kostomlegging. Har enda 10 igjen.

Nå ønsker jeg å begynne å trene for å få bedre kondisjon og bedre pust. Er det greit å trene, gå turer, på dager hvor jeg er litt tett i pusten, når jeg tar ekstra medisin? Kjenner meg ofte litt bedre etterpå, får opp slim når jeg trener. Men har hørt at jeg ikke bør trene når jeg er tett, stemmer dette?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 01. september 2017
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei
Takk for henvendelsen!
Først vil jeg gratulerer deg med hva du har oppnådd med kostholdsendringen! Godt jobba!
Fysisk trening bedrer kondisjonen og evnen til å mestre astma, derfor er det veldig fint at du er motivert for å sette i gang. Er tettheten du opplever normale svingninger eller kan det være at du ikke er godt nok medisinert? Hvis du ofte er tett, kan det være et tegn på at du trenger en ny gjennomgang av astmamedisinene dine. Det som er viktig å tenke på ved trening, er at du starter forsiktig og at du er gjennomvarm før du eventuelt øker intensiteten(løper)
Du kan godt trene på dager hvor du er litt tett selv om du har tatt ekstra medisiner såfremt du ikke har en luftveisinfeksjon. Da bør du ikke drive kondisjonstrening. Astma er en individuell sykdom og arter seg derfor ulikt fra person til person. Prøv deg fram med ulike aktiviteter og intensitet, start opp forsiktig og øk intensiteten etter hvert som du får bedre kondisjon og tilpass treningen etter dagsformen.
Unngå trening ute på dagen med stor pollenspredning(neste år)og traffikerte veier med mye forurensning. Kan også være lurt å ha med anfallmedisin i tilfelle du skulle få bruk for den.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Grethe Amdal

 

Hjerte/kar

Høyt kolesterol, men tåler ikke statiner.

Hei. Kvinne 57. Slank, daglig fysisk aktiv, trener x 2-3 u Bruker Atacand 5 mg ( hypertensjon i ca 20 år). Høyt kolesterol- ubehandlet rundt 9-10 tot kol. LDL 5-6. Mange i fam behandles ( start ung aller ) Hjerte, lunger OK. Bortsett fra periodevis atrieflimmer- lite plaget, valgt å ikke behandle meg for dette. Forsøkt alle statiner, bivirkn- hudkløe, leggkramper, hoste, tung pust. Fortsatt plaget med tung pust, hoste v/ fys. akt hvor pulsen øker til > ca 100. Har nå kuttet ut, bedre livskvalitet uten. Finnes det andre kolesterol med jeg kan bruke?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Totalkolesterol på 9-10 og LDL på 5-6 er høyt og øker faren for hjerteinfarkt. Spesielt hvis du har tilfeller av hjertesykdom i familien. Etter min mening er det veldig viktig at dette kolesterolnivået behandles. Det finnes alternativer til statiner. Ett medikament som ofte brukes, heter Ezetrol. Spør fastlegen din om du kan bruke dette.

Et annet nytt medikament er Repatha. Dette gis som månedlige injeksjoner og har i studier vist seg å være svært effektivt. Det er ganske dyrt og har til nå kun vært tilgjengelig for spesielle pasientgrupper. Det kan godt hende at du kan få dette godkjent med refusjon. Dette må vurderes av en hjertespesialist. Du må be fastlegen din om henvisning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

EDTA-klinikken i Danmark

Hei! Mine foreldre (80 og 81 år) ønsker nå å raskest mulig reise for å få behandling på edta-klinikken i Silkeborg, Danmark. Far har hjerteproblemer, infarkt flere ggr, hatt utblokking og har pacemaker. Mye angina, og nå blitt veldig redd fordi angina kommer også mens han sover. Han har fått meget god hjelp av norsk helsevesen, men nå får han vite at det er ikke mer å tilby ham. Redselen har nå bragt ham til å søke denne alternative klinikken. Jeg er redd for å ta fra ham dette håpet. Jeg har lest deres svar om edta-behandling og støtter og forstår deres holdning. I tillegg reagerer jeg på at behandlingen ved edta-klinikken sier 25-30 behandlinger, men da 5 i uken. Dette medfører at far må reise flere ggr til Danmark. Dette er svært ressurskrevende - på tid og penger: reise, opphold og behandling innebærer store summer. Hva bør mitt råd være?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Såvidt jeg vet har ikke slik behandling noen vitenskapelig dokumentasjon på effekt. Å gjennomføre behandlingen vil være tidkrevende, koste penger, og innebære mye reising. Hvis dette gjaldt foreldrene mine, hadde jeg helt klart frarådet dem å ta behandlingen. Angina kan avhjelpes med utblokking av kransårer. Når det ikke lenger er mulig har man kun medikamenter å ty til. Her har man ulike alternativer og kombinasjoner å spille på. Jeg ville anbefalt ham å ta en ny runde med hjertelegen for å se på mulighetene.

Så er det dessverre slik noen ganger at det ikke er mer å gjøre. Vitenskapen, kunnskapen, teknologien og behandlingen har sine begrensninger. Men å formidle dette til en som lider, og som har et håp om bedring er ingen lett oppgave. Du kan ikke gjøre annet enn å forklare ditt syn på en god måte, gjennom en god samtale. Men til syvende og sist er det jo han selv som bestemmer hva han ønsker å gjøre.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Dårlig form etter skifte av hjerteklaff

Jeg er 70 år og har hele livet vært i god form. Jeg fikk skiftet en hjerteklaff i begynnelsen av mars 2016. Det ble satt inn en 21 mm AVR Hancock. Det ble sagt at de egentlig ville satt inn en større, men ikke fikk plass. En uke etter operasjonen ble maks/middelgradient målt til 21/11 mmHg, max hastighet på blodstrømmen (Avmax) til 2,3 m/s og korrigert ventilareal (AVAI) til 0,91 cm2/m2. De første månedene så det ut til at alt fungerte bra. Formen bedret seg, jeg gikk fjellturer på rundt 1 time ca 2. hver dag med bedre og bedre resultat. I mai var jeg på hjerteopptreningskurs i regi av LHL. Det fungerte også veldig bra.

Ved kontroll i slutten av juni var de målte verdiene dårligere: 41/23 mmHG, 3,2 m/s og 0,63 cm2/m2, men formen bedret seg om sommeren og høsten, om enn ikke så raskt som jeg hadde forventet. Nye undersøkelser i november og desember viste omtrent samme resultat på de to første: 41/21 mmHG, 3,2 m/s, men 0,42 cm2/m2 på den siste verdien (antakelig kan målingen i juni ha vært feil her). Rundt årsskiftet 2016/17 begynte jeg å få brystsmerter, og måtte sette ned tempoet i oppoverbakkene, etterhvert ganske mye. I vår/sommer har formen gått jevnt og merkbart tilbake. Tiden på en distanse oppover der jeg brukte 32 minutter på er nå økt til godt over 40 minutter. Siste undersøkelse i juni viste 41/28 mmHG, 3,2 m/s og 0,33 cm2/m2.

Legene som har undersøkt meg sier at jeg har en velfungerende klaff, og at der ikke er merkbar svekkelse av hjertet. EF har stort sett ligget på 60-65 %. Jeg fikk betablokker Selo-sok 50 mg i juni.

Jeg har tre spørsmål: 1. Hva kan være forklaringen på at ventilarealet blir mindre og mindre?

2. Jeg har prøvd å lese meg til hvordan jeg skal tolke de målte verdiene, og er litt overrasket over utviklingen. Jeg ville vente at hastigheten på blodstrømmen gjennom ventilen (Avmax) skulle øke når det korrigerte ventilarealet (AVAI) minker, men det har ikke skjedd. Avmax på 3,2 m/s har holdt seg konstant og skulle tilsi en moderat stenose. Det korrigerte ventilarealet er etterhvert så lite at det skulle tilsi en meget alvorlig grad av stenose. Kan dere gi en forklaring på dette? Hvordan skal en tolke målingene, alvorlig eller moderat stenose?

3. Jeg føler meg mer og mer tungpustet og har brystsmerter, har vel aldri i hele mitt liv vært i så dårlig form, selv ikke like før jeg fikk skiftet hjerteklaff eller forsåvidt noen måneder etter. Legen som undersøkte meg sist sa at en er veldig forsiktig med å gjennomføre en ny operasjon, og sier forøvrig at hjertet fungerer greit. Men i forkant av operasjonen jeg tok i 2016 fikk jeg vite at når en hadde målinger som viste alvorlig stenose og symptomer av typen tungpustethet eller brystsmerter så var det veldig viktig å operere raskt. Uten operasjon var gjennomsnittlig levealder 2,5 år. Kan dere si noe om dette med ny operasjon og prognoser uten operasjon?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og  takk for svært detaljert spørsmål. Du viser en eksepsjonell stor forståelse for fysikken og matematikken.

Jeg stusset også over at trykk- og hastighetsmålingene var de samme, men at arealen stadig ble mindre. Den mest logiske forklaringen på dette er usikkerhet i noen av de andre målene som brukes for å beregne arealet. Spesielt vil jeg trekke frem LVOT-målet (diameteren i utløpet rett før ventilen). Det kan være ganske utfordrende å måle denne diameteren presist, og vi ser ofte at det er målt ulik diameter fra gang til gang. Dette kan gi feilaktige mål på arealet. En annen feilkilde er pulsedoppler-signalet i samme utløp. Dette signalet brukes også i arealberegningen. Det kan også være vanskelig å fremstille et optimalt dopplersignal, og et noe upresist signal kan fort gi videre følgefeil i beregningen av arealet.

Det jeg lurer på er om alle dine ekkokardiografier er utført ved samme avdeling, eller ved ulike avdelinger. Det er en fordel - spesielt for pasienter som har vært operert - at undersøkelsene gjøres samme sted. Du bør be legen (neste gang) sjekke hva som er notert som LVOT-mål ved de ulike undersøkelsene (mars, mai, juni, november etc). Det skal være samme tall hver gang. Du kan også be legen sammenligne de ulike pulsedopplersignalene i LVOT på de ulike undersøkelsene og se om de er noenlunde like.

Hvis du føler deg mer tungpustet og har brystsmerter, er det god grunn til å utrede deg på nytt. Gjerne ved samme avdeling som opererte deg. Be om henvisning dit. Man vil helst unngå å operere hjertet flere ganger, men blir det helt nødvendig kan man gjøre det. Jeg kan ikke si noe om prognose med og uten nye operasjon, da jeg ikke har deltaljert kunnskap om tilstanden din. Men dette må operasjonsavdelingen kunne gi et svar på.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ujevne hjerteslag av og til

Jeg er altså en jente på 23 år, som driver aktivt med utholdenhets-idrett. Jeg trener hver dag, ganske hardt i blant. Vet ikke om det er relevant, men hadde anoreksi i noen år, ble frisk for tre år siden! Men da hadde jeg hvilepuls på rundt 35, og var ikke noe særlig tess. I det siste har jeg merket at hjertet slår ''ujevnt'', det varer kanskje i ti minutter, og skjer gjerne på kvelden, etter en lang dag med hard trening. Det kan være litt tungt å puste også, men det gir seg hvis jeg går og gjør noe, eller spiser eller annet som får hjertet til å slå. Hva er dette for noe? Det skjer kanskje annenhver uke, er det bare helt normalt? Jeg har sånn fancy pulsklokke som kan måle RR-intervaller, kan jeg sjekke med den for eksempel? Håper på svar!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si presist hva dette er. Det kan være helt normalt for en som trener mye, men det kan også være en eller annen form for hjerterytmeforstyrrelse. Jeg vil råde deg til å få dette utredet nærmere. Be fastlegen om henvisning. Det kan være aktuelt med både arbeids-EKG for å sjekke hvordan hjertet ditt reagerer på belastning og langtids-ekg for å se hvordan pulsen din ligger over tid (feks 2-4 døgn). Det er viktig at det tas et ekg mens du har plagene, slik at man kan fange opp rytmen din. Kun da kan man si sikkert hva det er og hva som bør gjøres. En pulsklokke kan være nyttig, men for medisinsk utredning er det nok ikke godt nok.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lekkasje i hjertet

Hei, jeg har fått påvist en liten lekkasje på hjertet. Trenger man virkelig ikke å gjøre noe med det? Pulsen min er nede i 34 slag om natten og til tider tungpustet.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg antar at du mener en lekkasje i en hjerteklaff. Det er som regel ikke nødvendig å gjøre noe med en lekkasje, med mindre den er stor, påvirker hjertefunksjonen og gir plager i form av tungpusthet og tretthet.

Lav puls på natten er ikke uvanlig, spesielt ikke hos veltrente personer.

Du skriver at du iblant er tungpustet. Dette må sjekkes nærmere. Ta kontakt med fastlegen din for nærmere utredning av dette.

Mvh

Wasim Zahidd

Hjerte/kar

Ekstraslag og bilyd

Hei, Var ho en turnuslege og ble påvist ekstra hjerteslag med bilyd.. og nå i det siste har jeg begynt å kjenne litt i brystet , burde jeg ringe legen igjen eller er dette noe som går over? Mvh

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Både ekstraslag og bilyd kan forekomme uten at det er noe galt med hjertet. Mange har dette.

Men hvis du kjenner ubehag i brystet eller er bekymret, synes jeg det er grunn til å sjekke dette nærmere. Ta kontakt med fastlegen din og be om utredning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Myokarditt og forsikring

Hei, min kone har fått avslag på søknad om uførepensjon ifm myokarditt med følgende grunnlag: Det innvilges ikke uførepensjon for uførhet som inntrer innen 2 år etter innmelding i pensjonsordningen. Dette gjelder når uførheten skyldes sykdom, skade eller lyte som den forsikrede hadde og må antaes å ha kjent til ved innmeldingen. Før innmeldingen hadde hun hatt myokarditt 1 gang. Hun ble friskmeldt med beskjed om at det ikke var noe grunn til at hun skulle trenge å bekymre seg for å få det igjen. Ett år etter innmelding fikk hun 2 myokarditter like etter hverandre og har vært ute av stand til å arbeide siden. Har ett par spørsmål ifm avslaget; - Er det rimelig å si at en person som har hatt myokarditt en gang (uten påvist skade på hjertet) i ettertid har en sykdom, lyte eller skade? - Vårt etterlatte inntrykk etter den første myokarditten var at dette dreide seg om en betennelse på linje med andre typer betennelser. Var det uriktig at vi tenkte på myokarditt som noe man kunne bli friskmeldt fra? - Er det større sjanse for at en person som har hatt myokarditt en gang får det igjen, enn en person som ikke har hatt det? (Dette ble vi fortalt at det ikke var) - Det er ikke mulig å si hva som er årsaken til myokardittene uten en biopsi. Kan man argumentere at de senere myokardittene muligens kan ha hatt en annen årsak ettersom det ikke er kjent hvorfor hun har fått noen av disse betennelsene? - Om årsaken skulle bli kjent ved biopsi, f.eks sarkoidose, kan det være utslagsgivende ifht forsikring da hun vil ha en ny diagnose? Håper du kan svare på noe av dette!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Myokarditt er en veldig varierende tilstand. Mange kan ha et så mildt forløp og så liten skade av hjertet, at de aldri merker at de har hatt det. Andre kan ha et stormende forløp med rask utvikling av hjertesvikt og død. De fleste som kommer på sykehus har et relativt moderat forløp med feber og brystsmerter, men blir friske igjen etter noen dager eller uker. Det er ofte også utfordrende å stille diagnosen presist og årsakene bak kan også være mange. Dette i sum gjør at vi egentlig ikke vet nok om langtidsforløpet etter myokarditt.

Hvis man har hatt et lett forløp og raskt blir bra igjen, kan det være rimelig å anta at det hele bare var et engangstilfelle. Skjønt, helt sikkert vet man jo ikke. Personlig vil jeg si at en person med et lett forløp og rask og fullstendig restitusjon og uten påviselig hjerteskade, må kunne erklæres frisk og sykdommen kunne anses som et engangstilfelle. Men andre fagpersoner kan være uenig.

Virus er en vanlig årsak til myokarditt. Hvis viruset blir helt borte fra hjertemuskelcellene etter behandling, er langtidsprognosen bedre. Men hvis viruset vedvarer i cellene, kan sykdommen blusse opp igjen flere år senere og gi hjertesvikt. Endel fagpersoner anbefaler at pasienten bør undersøkes igjen tre eller flere år etter sykdommen for å se etter hjerteskade.

Det kan jo selvfølgelig hende at årsaken til myokardittene til kona de har vært ulike hver gang, men tatt i betraktning hvor spesiell (og sjelden) myokarditt er, ville det vært svært tilfeldig med ulike årsaker hver gang. Jeg tror nok de fleste fagpersoner vil mene at når myokarditt rammer flere ganger innen få år, må det være en sammenheng mellom tilfellene.

Dersom dere føler at forsikringsselskapet deres har behandlet saken urimelig, vil jeg anbefale dere å ta kontakt med behandlende sykehus og be om en skikkelig uttalelse om nettopp de spørsmålene dere tar opp her. Jeg kjenner ikke detaljene og kan kun svare generelt. Behandlende sykehus/lege vil nok kunne gi mye bedre svar.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Oversett hjerteinfarkt?

Hei Jeg hadde idag mårres i 06.00 tia en hel del smerter i ryggen/under begge skuldreblad og fram under armene / ribbene.venstre arm var litt doven og jeg følte nervene ut i armen. Det må nevnes at jeg har ostegenesis imperfecta type 3 med stor skoliose i ryggen(54 grader). Har også fått påvist at nerver ut til venstre arm ligger litt i klem i ryggen på MR. Følte meg ellers ikke uvel , men litt tung i pusten (har skeiv og hevet brystkasse) og naturlig nok angstfylt. Jeg ble veldig redd for infarkt og oppsøkte legevakten straks. Der lytter han på meg og sa d hørtes fint ut, tok en EkG som var helt normal og lik en jeg hadde tatt tidligere samt temperatur, oksygenmetning (99 prosent) puls og blodtrykk. Blodtrykk og puls var litt høyt siden jeg var redd(bruker ofte bli høyere). Jeg fikk også lov og ta troponinblodprøver og CKM , disse ble tatt kl 08 ca 2 timer etter jeg hadde begynt å kjenne smertene.... prøvene sa legen var helt fine og jeg kunne dra hjem. Likevel plager en tanke meg, alle steder jeg leser på nett står det at evt infarkt ikke vil vises på troponiner før 4-6 timer etter smertedebut og jeg tok dem 2 timer etter. Kan jeg være trygg på at dette ikke er et infarkt av noe slag? Legevaktslegen sier at d ville vært lekket troponiner i blodet uansett ved et infarkt, tidlig eller sent. Jeg har forøvrig ikke følt meg verre etter at jeg kom hjem (nå er kl 15). Legen mener smertene skyldes diagnosen, skjelett og skoliose....

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Takk for godt spørsmål. Nei, det er ikke lett å gi et presist svar her og du griper i kjernen av det som er problemet. De europeiske retningslinjene tilsier følgende:

Hvis smertene har vart i mer enn seks timer og den første troponinprøven som tas er normal (og pasienten ellers er i grei form) kan man utelukke infarkt. Hvis smertene har vart i kortere enn seks timer (slik tilfellet var hos deg), og første troponinprøve er normal, skal det tas en ny prøve TRE timer senere. Hvis denne også er normal (og pasienten er i grei form) kan man utelukke infarkt. Så ideelt sett skulle prøven vært gjentatt etter rundt kl 11 hos deg.

Når det er sagt, så er det viktig å understreke at retningslinjer kun skal vise retning. De er ikke ufravikelige lover som må følges til punkt og prikke. Det kliniske bildet må tas i betraktning, og det vil alltid være en subjektiv vurdering fra legen også. Det kan hende at basert på det totale bildet var legevaktslegen svært sikker på at det ikke forelå noe infarkt, og følte at det var trygt å sende deg hjem.

Men hvis du er bekymret for at du har hjertesykdom, eller står i fare for å få hjerteinfarkt, er det viktig at du oppsøker fastlegen din og får deg henvist til en skikkelig utredning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk og protein i urinen under svangerskap

Hei. Er i uke 31 av svangerskapet. Har protein i urinen og forhøyet blodtrykk. Har du tips for å senke blodtrykket uten medisiner?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Høyt blodtrykk og proteiner i urinen kan være tegn på svangerskapsforgiftning, noe som er en alvorlig komplikasjon til svangerskapet. Jeg har ikke grunnlag for å hevde at du har det, men slike funn i et svangerskap skal følges tett av legen din. Det beste er derfor at du følger de rådene du får fra legen din.

Mvh

Wasim Zahid