Hopp direkte til innhold

Korona

Se vår temaside om koronavirus

Viktig melding

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Lav oksygenmetning ved hjertesvikt.

Mannen min har hatt lav metning i 1,5 mnd. Metning er 91 med 3 liter oksygen. Han var født med hjertefeil men operert 3 ganger med veldig god resultat. Han fungerte veldig bra i det daglige liv i veldig mange år, har jobbet og har levd vanlig. Han har hatt lav blodprosent i den siste tiden og lav metning. De sier at hjertesvikten er "optimalisert". Han har pulmonal hypertensjon. Kan vi be om utredning av hjerte og lunge på et annet sykehus? Der han er nå fikk vi ikke noen svar hva er årsaken til den lave metningen, selv om det gikk 1,5 måned.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ja, dere har anledning til å be om såkalt "second opinion". Be fastlegen om henvisning til det stedet dere ønsker utredning.

Ut i fra det du skriver kan det være flere årsaker til lav oksygenmetning. Pulmonal hypertensjon betyr at det er høyt trykk i lungene. Både hjertesvikt og lungesykdom kan gir pulmonal hypertensjon. Ved pulmonal hypertensjon er det ikke uvanlig at oksygenmetningen kan være lav. Du skrive også at han har hatt medfødt hjertefeil, men at han har vært vellykket operert flere ganger. Likevel ser vi ofte hos slike pasienter at hjertet med årene blir svekket og gir plager. Da prøver man å behandle med medisiner så godt det lar seg gjøre. Ofte vil det gi endel bedring, men det er ikke mulig å love 100% restitusjon.

Du skriver at han også har lav blodprosent. Det er viktig å finne årsaken til dette. Kroniske sykdommer som hjertesvikt og pulmonal hypertensjon kan i seg selv gi lav blodprosent, men det kan også mange andre tilstander gjøre. Dette bør derfor avklares nærmere.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Utredning for angina - angiografi

hva betyr det når arbeids-ekg viser signifikante st-depresjoner under belastning? henvises til koronar angiografi. Tre sett tropinin-t negativ og ingen iskemitegn . blodtrykk 170 mmhg. startet med kolestrolmedisiner selv om jeg har lavt kolesterol. LDL er 1, er det farlig at det er for lavt? Tar Atacand 4 mg og abyl-e. utredes for angina Bekymrer meg mye og gruer meg veldig til angriografi da det står på helsenorge sine sider at man kan få blodpropp .....bivirkning av undersøkelsen? Jeg har vært mye syk og har hatt i overkant av 20 operasjoner pga mb chron. Har ileostomikomplikasjoner, fistler....nå tenker jeg at kroppen min ikke tåler mer.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hjertet pumper ut blod til alle organene i hele kroppen. Blodet transporterer oksygen og næringsstoffer som er nødvendige for at organene skal fungere. Hjertet er også et organ som er avhenig av blodforsyning. Dette blodet leveres via blodårer som omkranser hjertet. De heter hjertekransårer. Du kan tenke på disse årene som små tuneller. Hos enkelte personer kan det danne seg avleiringer på innsiden av årene. Da blir årene trangere og det går mindre blod gjennom dem. Denne avleiringen kalles aterosklerose. Hvis årene blir veldig trange, får ikke hjertemuskelen så mye blod som den trenger. Da får pasienten vondt i brystet, noe som kalles angina.

Hvis du har smerter i brystet (under eller uten fysisk anstrengelse) kan det hende at det skyldes trange kransårer. Men det kan også være mange andre årsaker til brystsmerter. Derfor må du gjennom ulike tester for å finne ut om du har trange årer eller ikke. Arbeids-ekg er en slik test. Her undersøkes hjertet med EKG mens du belaster kroppen. Legen ser hvordan hjertet reagerer på belastningen. ST-depresjoner er noe man kan se på EKG. Det kan tyde på at hjertemuskelen får for lite blod, og styrker mistanken om trange årer. Men arbeids-EKG gir ikke noen fasit. Skal man virkelig finne ut hvordan kransårene ser ut, må man undersøke dem direkte. Det gjøres med angiografi.

Angiografi gjøres kun på enkelte større sykehus og gjøres som regel av en hjertespesialist. Legen fører et kateter (plastrør) inn i pulsåren på håndleddet, og fører det helt inn til hjertet. Gjennom dette røret settes det inn kontrasvæske i kransårene, samtidig som man filmer med røntgen. Dette gjør at man kan se nøyaktig hvordan årene ser ut. Om de er åpne og normale, eller om det finnes trange og tette partier. En angiografi er i seg selv ikke smertefullt.

I trente hender er angiografi en trygg undersøkelse. Det er veldig sjeldent at alvorlige komplikasjoner oppstår. Legene tar alle forhåndsregler for å unngå komplikasjoner. Man kan selvsagt ikke få en 100% garanti, og det vil alltid være en viss mulighet for komplikasjoner. I Norge oppstår det komplikasjoner i ca. 1 av 1000 undersøkelser. Skulle du være så uheldig å være en av de få som får komplikasjoner, vil det som regel bli håndtert med en gang da du allerede er på sykehus.

Hva slags behandling du skal få etter angiografien, avhenger av funnene der. Det er ulike muligheter. Hvis det viser seg at kransårene er helt normale, må legen din se etter andre årsaker til brystsmertene. Hvis det viser seg at det er trange eller tette årer, vil du enten bli tilbudt medisinsk behandling, hjerteoperasjon, eller såkalt stenting av årene. Hva du får tilbud om, avhenger av hva man finner på kransårene dine.

Mvh

Wasim Zahid

Kols

Kols og oksygen

Hei Min mor har hatt kols og hjerteproblemer i mange år. Hun har nå 20% kapasitet igjen. Det hun forteller meg er at oksygen inntaket ligger på 96%. Dette kan jeg ikke forstå, da hun knapt kan gå opp en liten trapp før hun må hvile. Mitt spørsmål er vel, om oksygen apparat vil kunne hjelpe henne. Slik jeg oppfatter er inntaket kun på 96% når hun sitter helt stille. Men, det gjør man jo ikke. Kan et oksygen apparat hjelpe henne i hverdagen. Føler at legen ikke gjør en god nok jobb for henne.

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 31. august 2017
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Det er vanskelig for fastlegen å avgjøre om din mor kan ha nytte av oskygen. Det er spesielle kriterier som må oppfylles, og det er en lungelege som kan avgjøre dette. Dere kan be om en henvisning fra fastlegen til en lungelege på grunnlag av at dere ønsker en utredning for oksygen. Din mor kan fint ha 96% oksygenmettning når hun sitter i ro, men har hun målt oksygenmettningen når hun beveger seg? Den kan gå betydelig ned under aktivitet. Din mor trenger ikke å ha et oksygenbehov, selvom hun har en langtkommen kols. Det beste  å gjøre er  en undersøkelse av oksygeninnholdet i blodet, for å kartlegge. Ta det opp med fastlegen, kanskje er en slik undersøkelse allerede gjort.

Lykke til!

Mvh Hilde

Hjerte/kar

Rask puls

Hei!
Hjertet mitt pumper fort når jeg sitter i timen, vet ikke hva det kan være. Når jeg er i gymmen så pumper det ekstra fort. Vet noen hva det kan være og hva jeg kan gjøre for at det skal bli bedre? Takk for svar

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 31. august 2017
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Hei!

Normal puls hos voksne kan variere mellom 50-80 pulsslag i minuttet, og påvirkes av mange ting: hvor godt trent man er, hvilken aktivitet man har, stress osv. Barn har raskere puls, mellom 80 - 100 pulsslag i minuttet. Det er normalt at pulsen blir raskere når du har gym. Mange, og kanskje særlig unge, drikker koffeindrikker/energidrikker. Disse kan påvirke pulsen slik at den stiger, og det anbefales å begrense inntak av disse. Snuser du? Snus øker blodtrykk og puls. Hos de som er godt trent, så kan pulsen være lavere. Så hvis du selv vil påvirke pulsen din, så bør du sørge for å være i aktivitet.
Hvis du grubler på noe, og bekymrer deg for rask puls, så kan det også være med å øke den. Som du ser, så kan det være mange forklaringer på at du opplever at hjertet ditt pumper fort. Er du bekymret, så kan du ta en prat med helsesøster på skolen, evt med fastlegen din.

Lykke til!

mvh

Marita

Rettigheter

Etterlattepensjon

Jeg er såkalt "gullenke" og har frem til nå mottatt ikke ervervsprøvet etterlattepensjon. Først som arbeidstaker og senere som afp mottaker. Som Afp mottaker har jeg måttet si fra meg etterlattepensjon fra Nav, men STP kompenserte slik at jeg fortsatt har 60% av avdøde manns pensjon. Imidlertid fyller jeg 67 år neste år og er da ikke helt inneforstått med hvordan situasjonen blir. Har sjekket på nett, lest side opp og ned, men er i grunnen like klok. Synes reglene er vanskelige å forstå. Hva menes med tjenestepensjon? Håper på god hjelp!

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 30. august 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Du vil fortsatt få etterlattepensjon fra SPK når du selv går over på alderspensjon.

Tjenestepensjon er pensjon som opparbeides i et arbeidsforhold. Den blir utbetalt i tillegg til pensjon fra folketrygden. Det er flere typer tjenestepensjoner. I offentlig sektor har de i all hovedsak samme ordning om man jobber i kommunen, fylkeskommunen eller staten.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hud

Seboroisk eksem

Hei. Har en samboer som sliter veldig med seboreisk eksem i ansiktet. Det blir veldig rødt rundt neseområdet og dette er noe som plager han og påvirker hverdagen hans ofte. Er det noe annet som kan brukes for å minske rødheten? Har prøvd fungoral.

Les svaret

Vår ekspert, Rose Lyngra, Helsesøster svarer

Besvart 30. august 2017
Rose Lyngra, Helsesøster

Hei

Din samboer bør ta kontakt med fastlegen slik at han / hun kan vurdere eksemet og gi en evt. behandling. Noen ganger kan sopp være årsaken og den må behandles.

Lykke til.

Mvh

Rose Lyngra Otterbech

Kols

Kols og vaksine

Hei.Hvis en tar vaksine mot lungebetennelse, er ikke det en god sikring. influensavasine er vel for og ikke få bronkitt eller er det missforstått. Har opplevd og være 1 av 50 tusen som ikke kan bruke en medisin, er defor veldig skeptisk til influensavaksine. Det er vel ikke noen annen måte og finne ut om en tåler vaksinen.

Les svaret

Vår ekspert, Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut svarer

Besvart 30. august 2017
Hilde Tretterud Næss, Sykepleier og familieterapeut

Hei!

Vaksine mot lungebetennelse og vaksine mot influensa er to forskjellige vaksiner. Lungebetennelse forårsakes av en bakterie, men influensa forårsakes av et virus. Influensa vaksinen lages ny hvert år, og må tas hvert år. De som har egg allergi skal ikke ta denne vaksinen, noe annet som du kan reagere på vet jeg ikke om. Lungebetennelse vaksinen trenger du ikke å ta like ofte, den har lenger varinghet, men det er legen som avgjør hvor ofte du trenger å ta denne vaksinen.

Ta kontakt med fastlegen din for å få vite mere om hvordan akkurat  du bør forholde deg til influensavaksine.

Mvh Hilde

Flyreise etter hjerneslag

Hei. Fikk 2 blodpropper i hjernen i januar. Går nå på blodfortynnende Marevan. Proppene er ikke helt borte enda. Er det farlig å fly da? Skal reise fra Evenes til Gardermoen neste uke.

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 30. august 2017
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Hei!

Marevan brukes etter et hjerneslag for å hindre at det dannes nye blodpropper, og brukes helst om det er påvist hjertesykdom som årsak til hjerneslaget. Marevan skal doseres individuelt, og følges opp med målinger av INR. Så lenge din Marevan er riktig dosert og du har kontrollert behandlingen med INR-målinger, er risikoen liten for å utvikle nytt hjerneslag i forbindelse med flyreise. Er du utrygg, bør du snakke med legen din før du drar.

God tur!
mvh

Marita L. Bjerke

Hjerte/kar

Arvelighet av hypertrofisk kardiomyopati

Hei. Jeg lurer på hvor arvelig hypertrofisk kardiomyopati er? Og hvor ofte bør man sjekke seg når man har en far som døde av dette i en alder av 28 år? Til informasjon så er jeg 25 år gammel.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

Hypertrofisk kardiomyopati er en arvelig sykdom. Det betyr ikke at alle som har en far eller mor som har hatt det(slik som deg) får den samme tilstanden, men muligheten er såpass stor at alle barn med foredre som har hatt dette skal testes for det. Du må derfor henvises til en hjertespesialist for å gjøre ultralyd av hjertet(ekkokardiografi). Hvor ofte du skal vurderes videre i årene som kommer avhenger av hva man finner ved ultralydundersøkelsen. Det er vanlig i dag også å ta en blodprøve for å avklare om du har en av de vanlige genforandringene som disponerer for å utvikle hypertrofisk kardiomyopati.

Hjerte/kar

Lipitor

Er Lipitor farlig? Er det forskning som indikerer at Lipitor kan være forbundet med ulike krefttyper, som f.eks. beinmargskreft? Håper på svar, og takker for det. Mvh Nyskjerrig.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

Lipitor er et såkalt statin, en type av kolesterolsenkende medisiner. Disse medisinene har nå vært i bruk i snart 30 år, og er testet ut i en lang rekke studier på mange titalls tusener av pasienter. Statiner er så vidt jeg vet de mest brukte medisiner på verdensbasis i dag, og brukes av mange millioner mennesker.

Både i studiene og i vanlig bruk overvåkes det om medisinene kan gi kreft eller andre alvorlige bivirkninger. Det er ikke sett økning i noen former for kreft på disse medisinene.