Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Flyreise etter hjerneslag

Hei. Fikk 2 blodpropper i hjernen i januar. Går nå på blodfortynnende Marevan. Proppene er ikke helt borte enda. Er det farlig å fly da? Skal reise fra Evenes til Gardermoen neste uke.

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 30. august 2017
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Hei!

Marevan brukes etter et hjerneslag for å hindre at det dannes nye blodpropper, og brukes helst om det er påvist hjertesykdom som årsak til hjerneslaget. Marevan skal doseres individuelt, og følges opp med målinger av INR. Så lenge din Marevan er riktig dosert og du har kontrollert behandlingen med INR-målinger, er risikoen liten for å utvikle nytt hjerneslag i forbindelse med flyreise. Er du utrygg, bør du snakke med legen din før du drar.

God tur!
mvh

Marita L. Bjerke

Hjerte/kar

Arvelighet av hypertrofisk kardiomyopati

Hei. Jeg lurer på hvor arvelig hypertrofisk kardiomyopati er? Og hvor ofte bør man sjekke seg når man har en far som døde av dette i en alder av 28 år? Til informasjon så er jeg 25 år gammel.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

Hypertrofisk kardiomyopati er en arvelig sykdom. Det betyr ikke at alle som har en far eller mor som har hatt det(slik som deg) får den samme tilstanden, men muligheten er såpass stor at alle barn med foredre som har hatt dette skal testes for det. Du må derfor henvises til en hjertespesialist for å gjøre ultralyd av hjertet(ekkokardiografi). Hvor ofte du skal vurderes videre i årene som kommer avhenger av hva man finner ved ultralydundersøkelsen. Det er vanlig i dag også å ta en blodprøve for å avklare om du har en av de vanlige genforandringene som disponerer for å utvikle hypertrofisk kardiomyopati.

Hjerte/kar

Lipitor

Er Lipitor farlig? Er det forskning som indikerer at Lipitor kan være forbundet med ulike krefttyper, som f.eks. beinmargskreft? Håper på svar, og takker for det. Mvh Nyskjerrig.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

Lipitor er et såkalt statin, en type av kolesterolsenkende medisiner. Disse medisinene har nå vært i bruk i snart 30 år, og er testet ut i en lang rekke studier på mange titalls tusener av pasienter. Statiner er så vidt jeg vet de mest brukte medisiner på verdensbasis i dag, og brukes av mange millioner mennesker.

Både i studiene og i vanlig bruk overvåkes det om medisinene kan gi kreft eller andre alvorlige bivirkninger. Det er ikke sett økning i noen former for kreft på disse medisinene.

Hjerte/kar

Følsom etter ablasjon

Er det vanlig å føle seg ekstra følsom etter en ablasjon?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

Du spør om det er vanlig å føle seg "ekstra følsom" etter en ablasjon. Jeg er litt usikker på hva du legger i begrepet "ekstra følsom"? Det kan jo være at du med det mener at du generelt er mer følsom på det mentale plan, eller det kan bety at du er mer følsom for symptomer som hjertebank o.l.

Ablasjon er et inngrep som noen ganger kan ta flere timer. Det er en påkjenning å ligge våken på operasjonsbordet så lenge. At noen opplever dette som en psykisk belastning, og føler på dette i lengre tid etter inngrepet, er ikke uvanlig. Pasienter som har gjennomgått ablasjon har fortalt meg om dette, mens andre ikke opplevde inngrepet som særlig belastende.

At man eventuelt blir mer følsom for uregelmessigheter i hjerterytmen er også godt mulig. Det tror jeg henger sammen med at man tross alt har vært igjennom et betydelig kirurgisk inngrep, og derfor kjenner litt med frykt på symptomer som kan innebære at man eventuelt må inn til et nytt inngrep.

 

 

Hjerte/kar

Valg av sykehus for hjerteklaffoperasjon

Hei, Det er mulig jeg må ta en hjerteklaffoperasjon, og vil gjerne ha en tilbakemelding på om dere har noen synspunkter, evt. anbefalinger, på hvilket sykehus jeg bør opereres på; Ullevål eller Rikshospitalet. Det er en av de to som er aktuelle for mitt tilfelle (i forhold til der jeg bor). Jeg ser fra helsenorge.no at Ullevål utførte litt i overkant av 230 operasjoner i 2016, mens Rikshospitalet utførte noe over 600. Om disse operasjonstallene skyldes ulik kapasitet på disse to sykehusene kjenner jeg ikke til. Men Ullevål er jo et gammelt sykehus og virker litt nedslitt, mens Rikshospitalet er jo ganske nytt og må antas å være mer teknisk moderne og kanskje bedre utrustet sykehus? Det som er viktig er jo at sykehusenes operasjonssal og overvåkingsrommene med tilhørende utstyr etc., er utrustet med utstyr av god kvalitet. Og det jeg bla. ønsker en tilbakemelding på er om det er noen forskjeller mellom Ullevål og Rikshospitalet på dette.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

Du nevner at du muligens må gjennomgå en hjerteklaffeoperasjon. Vi har fire hjerteklaffer, men de hyppigste klaffene det opereres på er aortaklaffen(klaffen mellom hjertets venstre hovedkammer og hovedpulsåren) og mitralklaffen(klaffen mellom venstre forkammer og venstre hovedkammer). Det er i tillegg forskjellige metoder man kan bruke ved operasjoner på begge disse klaffene, og det kan være forskjellig vanskelighetsgrad ved operasjonene.

Generelt vil jeg si at begge disse store sykehusene opererer så mange pasienter som trenger hjerteklaffeoperasjon at jeg ville føle meg trygg begge steder. Allikevel kan det være naturlig for deg som pasient å spørre om disse to samarbeidende sykehusene har etablert rutiner som innebærer at visse typer av operasjoner på hjerteklaffer i all hovedsak skjer på ett av sykehusene.

Jeg tror du kan føle deg helt trygg for at utstyret på begge sykehusene fullt ut er tilfredsstillende. Sykehusenes alder har ikke noe å si for kvaliteten.

diabetes-blodtrykk

Hei. Lurer på hva som er årsaken at blodtrykket er forhøyet hos personer med diabetes type 2, altså hva er det som skjer i kroppen at det stiger?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

Diabetes type 2 i seg selv gir ikke høyere blodtrykk. Dersom man har hatt diabetes type 2 i mange år kan det hos en god del føre tl en viss grad av redusert nyrefunksjon, og det igjen gir økning i blodtrykket.

Pasienter med diabetes type 2 tåler dårligere forhøyet blodtrykk enn de som ikke har diabetes. Særlig er nyrene veldig følsomme for høyt blodtrykk, slik at blodtrykksnivåer vi ville tenkt på som akseptable hos andre kan være skadelig hos diabetikere.

Ved diabetes 2 er både små og store pulsårer(arterier) i kroppen utsatt for en raskere åreforkalkningsprosess(aterosklerose), og denne prosessen speedes opp hvis blodtrykket er bare lett forhøyet. Dette er bakgrunnen for at vi har laget retningslinjer for legene som sier at diabetikere skal ligge noe lavere i blodtrykk enn hva som er tilfelle for andre pasientgrupper.

Hjerte/kar

Blodfortynnende mot høyt blodtrykk og blodprosent?

Jeg er en kvinne som fikk DVT i leggen. Jeg har bestandig hatt høyt jernlager, høy blodprosent og høyt blodtrykk de siste 5 år. Har gått på medisin for blodtrykket. Gikk på Eliquis i 3,5 mnd. Jeg trodde at jeg fikk en del blåmerker spesielt da jeg skulle ta noen blodprøver da jeg gikk på blodfortynnende. Men det skjedde ikke. Det merkeligste er at blodtrykket mitt har blitt normalt. Lurer på om det er Eliquis som er årsaken til dette? Blodprosenten min har også gått litt ned. Det jeg lurer på er om Eliquis er en medisin jeg burde fortsette med. Hva mener dere?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

Eliquis er en medisin som bremser blodlevringen(koagulasjonen), og som på denne måten bremser utviklingen av blodpropper. Det er enda tre typer av disse medisinene(NOACs) på det norske markedet, og de har i betydelig grad erstattet marevan som man tidligere brukte på samme indikasjon.

Disse medisinene har vært igjennom omfattende testprogrammer på mange tusen pasienter før de ble godkjent. I alle slike studier måler man også blodtrykket.Det er ikke sett av disse medisinene i seg selv senker blodtrykket.

Små blødninger i tarmen forekommer ofte hos pasienter som bruker disse medisinene. Det kan gi lavere blodprosent. Samtidig kan lavere blodprosent være med å gjøre at blodtrykket blir lavere. For å holde blodtrykket under kontroll er det allikevel mye sikrere at du bruker vanlige blodtrykkssenkende medisiner.

Hvor lenge man skal bruke koagulasjonshemmende medisiner som Eliquis etter en DVT(dyp venetrombose i leggen) er litt omdiskutert. Legen din må gjøre en vurdering av hvor høy risiko det er for at du kan få dette igjen. Er du spesielt arvelig disponert(kan måles i blodprøver) så skal du bruke Eliquis over lengre tid.

 

Hjerte/kar

Kjøre bil etter utblokking

Hei, Har hatt utblokking av hovedåre til hjertet, jobber som taxisjåfør, når kan jeg kjøre taxi etter utblokkingen i juli?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

Siden du jobber som taxisjåfør så er kravene strengere for når du kan starte opp igjen og kjøre i jobbsammenheng enn for de som ikke er yrkessjåfører. Dette er fordi du frakter andre personer i bilen din, og fordi du oppholder deg lengre enn andre i trafikken.

Jeg vet ikke om du har hatt et hjerteinfarkt, eller om du ble blokket ut på grunn av angina pectoris(hjertekrampe). Du må uansett til en hjertespesialist. Han må gjøre belastningstest av deg(på sykkel eller tredemølle), du må gjøre ultralyd av hjertet(ekkokardiografi), og sannsynligvis  må du også gjøre døgnmåling av hjerterytmen din.

Hjerte/kar

Ekstra hjerteslag, hjerteflimmer?

Hei er en mann på 34 år som har en liten aorta-innsuffisiens. De siste to månedene har jeg merket ekstraslag/hjertet slår fort to til tre ganger om dagen, Er dette farlig tro? Leser om symptomer på nettet, der står det at det kan være flimmer. Håper på et raskt svar.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

En liten aortainsuffisiens er noe man finner hos svært mange når man gjør ultralyd av hjertet/ekkokardiografi). Vanligvis trengs dette ikke å kontrolleres.

Ekstraslag og kortvarige peisoder hvor man føler at hjertet slår fort en også svært vanlig forekommende. Hvis du opplever dette øker på, eller særlig hvis det gir ledsagende symptomer som svimmelhet, bør du til spesialist som kan sette på deg et apparat som følger pulsen gjennom ett eller flere døgn. Da vil man som oftest avklare om dette er forkammerflimmer(atrieflimmer) eller ufarlige ekstraslag.

Hjerte/kar

Aspirin vs. dispril

Hei! Er aspirin like effektivt? Altså ikke dispril oppløst. På forhånd takk.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 29. august 2017
Helge Istad, Overlege

Acetylsalisylsyre er det kjemiske navnet på stoffet som er i Dispril og Aspirin. Det kan enten tas som en tablett, eller det kan alternativt løses opp i vann før det svelges. Stort sett er det personer(barn og andre) som synes det er vanskelig å svelge en tablett som velger å ta det opløst i vann.

Effekten av medisinene er helt den samme, enten man tar det som tablett eller tar det oppløst i vann.