Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Rettigheter

Hyperkolesterolemi og grunnstønad

Hei, hva er sjansen for å få grunnstøtte til mat når en har familiær hyperkolestromi som student?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 06. januar 2019
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det kan innvilges grunnstønad til dekning av ekstrautgifter til kosthold når du har Familiær hyperkolestrolemi (FH). Diagnosen utløser ikke automatisk grunnstønad. Det fremgår av Nav`s rundskriv om grunnstønad hvilke krav som gjelder. Se punktet i rundskrivet "§ 6-3 Første ledd bokstav f - Fordyret kosthold ved diett" og underpunktet "Familiær hyperkolestrolemi (FH)."

Rundskriv: rundskriv

At du er student har ingen betydning.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

,

Hjerte/kar

AVNRT eller atrieflimmer

Hjarte arytmi. Eg har til no fått diagnosa AVNRT. Eg har inntrykk av at det er noko ueinigheit rundt dette. Nokre har meint at det er atrieflimmer. Eg har også forsøkt ablasjon for AVNRT, men ein klarte ikkje å få fram arytmien under elektrofysiologisk undersøking. Ablasjon vart difor ikkje gjennomført. Eit par veker etter dette fekk eg nytt anfall. Sjukehuset meinte likevel at dette var AVNRT. Er det mogleg å blande saman AVNRT og atrieflimmer på eit EKG?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Som regel er det ganske lett å skille atrieflimmer fra AVNRT på EKG, men i medisinen er det dessverre aldri "alltid" eller "aldri". Det finnes iblant grensetilfeller som gjør det vanskelig å distingvere de ulike arytmiene fra hverandre. Det typiske ved AVNRT er at pulsen ligger på rundt 150, er helt regelmessig, og man ser en p-bølge rett etter et QRS-kompleks. Ved atrieflimmer ser man ingen p-bølger og rytmen er uregelmessig. Men iblant kan det være vanskelig å se p-bølgene ved AVNRT og atrieflimmer kan også være regelmessig. I slike tilfeller kan det være vanskelig å skille dem fra hverandre. Løsningen da er å gjøre en elektrofysiologisk undersøkelse (i forbindelse med ablasjon), slik det ble forsøkt hos deg. Ved en slik undersøkelse kan man ta deltaljert EKG fra innsiden av hjertet og bedre definere hvilken arytmi du har. Dessverre fikk man aldri utløst noen arytmi hos deg under undersøkelsen, og kunne således heller ikke karakterisere den.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Utmattelse etter hjerteinfarkt

Hei, jeg lurer på om det er mulig å bli utmattet etter et hjerteinfarkt? Jeg fikk hjerteinfarkt som 46-åring i 2016 og har satt inn 2 stenter. Har gjort alle riktige grep rundt livsstil, også stumpet røyken. Likevel har jeg gått med en konstant følelse av å være utmattet, og føler nå at jeg nærmer meg den berømte veggen. Er i 100% jobb. Har tatt belastningstest og EKG som begge var normale. Fastlegen foreslår sykemelding, men jeg er skeptisk. Noen tanker rundt dette?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er ikke uvanlig å bli utmattet etter et hjerteinfarkt. Et hjerteinfarkt er en stor belastning på kroppen, både fysisk og psykisk. Dessuten kan enkelte medisiner også gir utmattethet som bivirkning.

Iblant kan skade på hjertet være såpass stor at det har gått utover pumpekraften. Da blir man fort andpusten og sliten ved anstrengelser. Du bør be fastlegen din om henvisning til ekkokardiografi (ultralyd av hjertet) for å se hvordan pumpekraften er og om det er noe "arr" etter infarktet. Hvis denne testen er normal er det gode nyheter for deg!

Du bør deretter gå gjennom medisinlisten din sammen med legen din. Kan utmattelsen skyldes bivirkninger? Fastlegen må vurdere om det er noe du kan slutte eller endre på av medisiner. Etter litt prøving og feiling kan man finne frem til den rette kombinasjonen av medisiner som gjør at du går det bedre. Men obs! Dette må kun gjøres i samråd med legen din, ikke på egenhånd. Medisinene kan være livsviktige og du skal ikke endre dem selv.

Så bør også det psykiske aspektet vurderes. For mange kan det være et betydelig psykisk traume å gå gjennom et infarkt. Dette kan påvirke kroppen igjen og føre til tretthet og slapphet. Snakk med legen din om dette også.

Mvh

Wasim Zahid 

Hjerte/kar

Smerter i brystet hos ung kvinne

Hei Jeg er 31 år gammel kvinne. Har fire barn og har god helse. Jeg sliter med smerter i venstre side på brystkassa. Disse smertene varer i noen minutter og fører til vanskeligheter med å puste. Det hender noen ganger at jeg ikke klarer å puste i det hele tatt på grunn av steke smerter og må holde pusten inn til smerten er borte. Jeg spurte fastlegen min en gang og fikk svar på at det er bare muskler. Dette kan skjer 1-2 ganger i mnd. Jeg har i det siste slet med høy CRP. Takk på forhånd.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 06. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ut i fra beskrivelsen din høres dette ikke ut som smerter relatert til hjertet. Hjerteårsaker til brystsmerter er trange kransårer (åreforkalkning), betennelse i hjerteposen, betennelse i hjertemuskelen og alvorlige sykdommer i hjerteklaffene. Så finnes det mange andre årsaker til brystsmerter som ikke har noe med hjertet å gjøre. Alt fra betennelse i spiserøret, lungebetennelse, lungehinnebetennelse, lungeblodropp til muskelsmerter, skjellettsmerter og andre tilstander.

Det er svært sjeldent at unge mennesker har åreforklalkning, slik at det virker veldig lite sannsynlig.

I og med at smertene dine er tett relatert til pusting, er det naturlig å tenke på lungene. Hvis pusting gjør vondt, kan det hende at det er noe som gnir og irriteres hver gang du puster inn og ut. Lungehinnen beveges ved inn og utpust. En betennels i lungehinnen kan være en mulig årsak til slike smerter. Lungehinnebetennelse skyldes som regel virus, og går over av seg selv. Musklene og skjellettet i brystet beveger seg også med pusten, og irritasjon og betennelse kan også gir puste-relaterte smerter.

At du har høy CRP tyder også på at det er en eller annen form betennelsesreaksjon på gang i kroppen. CRP er en ganske uspesifikk prøve som dessverre ikke sier så mye om årsak. Både bakterier og autoimmune sykdommer (feks revatimsme) kan gi høy CRP.

Jeg synes du skal gå tilbake til legen din og be om ytterligere utredning siden du fortsatt er plaget.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodpropp og smerter

Jeg lurer på om blopropp gjør vondt?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det avhenger blant annet av størrelsen på proppen og hvor i kroppen den sitter. Men det generelle svaret er nok: Ja, det gjør vondt å få en blodpropp. Men smertene kan variere. Noen merker lite eller ingenting, mens andre får sterke smerter. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

betablokker i høy dose

Hei, Går det an å utvikle toleranse for betablokkere? Jeg er ganske sterkt plaget med supraventrikulære ekstraslag, både enkeltvis og i korte serier. Har siden 2010 brukt betablokker, og hatt effekt av det. Startet med 25 mg Selo-zok. Har tatt flere Holter som samtlige kun viser et fåtall SVES (10-20 stk/24t) med behandling. Det som imidlertid er rart, er at jeg stadig må øke dosen betablokker for å opprettholde effekten. Økte til 50, 100, 150, 200 og nå står jeg på 350 mg/dag. Det som er enda rarere, er at denne høye dosen verken påvirker blodtrykk, maxpuls eller hvilepuls nevneverdig. Kan fortsatt ha 150-160 i puls ved jogging og 190 i maxpuls. Blodtrykket er, og har alltid vært, i nedre del av skalaen men jeg har ingen plager med dette. Siste Holter viste en normal snittpuls på 66 om dagen og 58 om natten. Fastlegen min er litt betenkt over dosene, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det normalt at det er slik? Må jeg belage meg på å ta enda større doser med årene? Jeg har et helt normalt hjerte og normal arbeidskapasitet og lungefunksjon.

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 04. januar 2019
Helge Istad, Overlege

Det høres ut som om du har et helt normalt hjerte, og en del SVES(ekstraslag) som vanligvis ikke er uttrykk for hjertesykdom. Du synes allikevel det er ubehagelig med disse ekstraslagene, og har brukt betablokker i økende doser. Vanligvis doseres ikke betablokkeren metoprolol i høyere dose enn 200 mg i døgnet.

Jeg er sterkt i tvil om du i det hele tatt trenger å ta betablokker. I første omgang synes jeg at du bør gå ned til maks.dosen på 200 mg/døgn. Kanskje du bør henvises til hjertespesialist på nytt, og diskutere med denne om du ikke helt kan slutte med betablokker. Mange kjenner ekstraslag, men hvis man får beskjed om at dette ikke er uttrykk for hjertesykdom så vil de fleste venne seg til å leve med dette uten å bekymre seg for det.

Hjerte/kar

Hjertesvikt

Har hjertesvikt. Etter flere år med hjerteflimmer fikk jeg pacemaker i mars i år. Tok abelasjon med avbrenning av sinusknuten. Alt har gått bra,men siden slutten av oktober har jeg blitt mer og mer tungpustet, bare jeg går på flat vei. Var hos fastlegen i går, blodtrykk og puls fint,men hun trodde det var litt vann i lungene. Jeg bruker 1 - 2 Burinex annenhver dag +en halv Spirex, 2 Carvedellol, 2 Triatek og 1 Exarellto. Jeg er 73 år. Fikk ingen råd videre for pusten så jeg vet ikke hva jeg gjør

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 04. januar 2019
Helge Istad, Overlege

Medisinene du bruker(Burinex+Spirix+Carvedilol og Triatec) viser at du har noen grad av hjertesvikt. Tung pust og økt slitenhet er vanlige symptomer ved hjertesvikt, og siden du i økende grad har kjent dette de siste månedene tyder dette på at du har fått en viss forverring av din hjertesvikt. At fastlegen din lurte på om du og hadde fått vann i lungene tuyder i samme retning.

Det er veldig viktig med riktig dosering av medisiner ved hjertesvikt, og i ditt tilfelle tror jeg asbolutt du bør inn til en ny vurdering hos hjertespesialist hvor denne blant annet gjør ultralydundersøkelse av hjertet ditt. En slik undersøkelse vil avklare om hjertesvikten er forverret. Ofte kan en justering av medisinene bedre symptomene ved hjertesvikt.

Hjerte/kar

Pacemaker og utenlandsreise

Min samboer som er født i 47, fikk pacemaker i mars 2018. Han har hatt noe flimmer som nå er under kontroll, og pm fungerer godt. Han tar ingen hjertemedisiner, men BT-medisiner. Hvilke råd gjelder for utenlandsreiser medisinsk, og i forhold til reiseforsikring? Han måtte få pm-operasjonen under ferie i Sveits, og det var en ubehagelig opplevelse å måtte krangle med forsikringsselskapet om dette.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

For pasienter med pacemaker er det som hovedregel helt trygt å reise til utlandet, det være seg meg fly, bil, båt eller tog. Forutsetningen er selvfølgelig at tilstanden og stabil og velbehandlet. På flyplasser er det trygt å passere gjennom metalldetektor-porter, men det er viktig at man sier i fra til sikkerhetspersonellet at man har pacemaker. De håndholdte metalldetektorene bør ikke brukes på pacemakere. Husk ellers på å ha med deg nok av medisiner når du er i utlandet. Skulle man likevel være uheldig å miste medisinene sine, går det som regel greit å få tak i disse i utlandet, men da er det viktig at du har med en fullstendig og deltaljert liste over hva du bruker. Det kan også være lurt å finne ut på forhånd hvor du kan oppsøke legehjelp om det skulle bli behov.

Når det gjelder forsikring, bør det selvsagt være ordnet før du reiser. Her gjelder det å vise 100 prosent åpenhet om hvilke tilstander du har slik at det ikke blir noe konflikt i etterkant.

God tur!

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Behandling for høyt blodtrykk og kolesterol?

Målt blodtrykk 150/78. Kolesterol 7.2. Ville du anbefalt medisinering?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hvorvidt man skal behandle høyt blodtrykk og kolesterol, og evt. når man skal gjøre det avgjøres alltid på basis av en individuell vurdering. I denne vurderingen inngår kjønn, alder, røykestatus, blodtrykk, kolesterol, familiehistorikk, etnisitet, kroppsvekt og andre sykdommer. Norske helsemyndigheter har utviklet en egen kalkulator for å beregne risiko for fremtidig hjerte- og karsykdom. Du finner den kalkulatoren her:

http://hjerterisiko.helsedirektoratet.no/

Med denne kan du beregne din risiko og få svar på om du bør medisineres eller ikke.

Hjerte/kar

Aortastenose, ikke TAVI-kandidtat

Kvinne. 83 år diagnostisert med alvorlig/moderat grad av aortastenose. Kortpustet, føler seg veldig svak, kan kun gå korte strekninger, dårlig balanse, tretthet, må jevnlig sove hele dager. I det siste har hun også blitt veldig svimmel. Tok nylig ultralyd og kardiolog bestemte at hun ikke var TAVI-kandidat da hun ikke var dekompensert - han utførte ikke arbeids EKG. Fant ikke andre årsaker til symptomene, henvist til neurolog grunnet ufrivillige bevegelser i hendene. Er du enig med kardiolog?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 03. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å ta stilling til dette konkrete tilfellet uten å kjenne til detaljene. En trang aortaklaff skal normalt ikke opereres får den klassifiseres som alvorlig, og pasienten har klare symptomer. Det virker som om denne 83 år gamle damen kommer helt i grenseland. Hun har moderat til alvorlig aortastenose, og ikke helt karakteristiske symptomer. Det er således ikke sikkert at hennes plager har noe med aortaklaffen å gjøre i det hele tatt. Da sier det seg selv at det blir feil å behandle klaffen nå.

Det er uansett viktig at denne kvinnen følges tett av kardiolog og fastlege fremover. Når symptomene begynner å bli typiske (først og fremst tungpust ved anstrengelse, dernest brystsmerter), må hun henvises til ny vurdering.

Mvh

Wasim Zahid