Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Lunge, Rettigheter

Utgifter til forstøver

Må man selv dekke utgiftene ved kjøp av forstøver når man har KOLS?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 05. mars 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Hvis lege rekvirerer forstøverapparat for deg, utleveres det gratis fra Behandlingshjelpemiddelsentralen på sykehuset du tilhører.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

AFP etter 67 år

Kan man vente med å ta ut AFP til man fyller 67 år?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 02. mars 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Er du omfattet av AFP- ordningen i privat sektor kan du ta ut AFP etter fylte 67 år. For AFP i offentlig sektor er dette ikke mulig.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Rettigheter

Hjerneslag, krav på erstatning?

Hei! Jeg fikk hjerneslag 2013 og lurer på har jeg krav på erstatning . Var i jobb, men etter ble det mindre med inntekt da. Jeg er nå snart 64 år.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 02. mars 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Skal du få yrkesskadeerstatning må hjerneslaget skyldes yrkespåvirkning. Jeg kjenner ikke til saker hvor hjerneslag er godkjent som yrkesskade.

Kunne hjerneslaget vært unngått eller følgende av hjerneslaget blitt mindre om du hadde fått adekvat helsehjelp, kan du ha rett til pasientskadeerstatning. Grunnkravet for å få pasientskadeerstatning er at det kan påvises en svikt ved helsehjelpen.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Rett til uføretrygd når vært hjemmearbeidende?

Har en som er 65 år som har vært hjemmeværende i alle år rett på uføretrygd. Hun prøvde seg som vaskehjelp en gang i tiden, men kunne ikle brukes. Mannen har forsørget henne. Nå skal han på sykehjem og inntekter blir redusert. Hva kan hun gjøre?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 24. februar 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Hvis hun ikke har rett til uttak av hel alderspensjon i folketrygden, kan hun ha rett til uføretrygd om vilkårene ellers er oppfylt. Vilkårene for å få uføretrygd er at hennes inntektsevne er varig redusert med minst 50 % på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Rett til etterlattepensjon?

Hei. Min kone døde i fjor. Vi var gift i 23 år. To felles barn på 22 og 18 år. Jeg har inntekt på ca 750 000 per år. Min kone ca 380 000 har jeg rett på etterlatt pensjon?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 21. februar 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Etterlattepensjon i folketrygden reduseres med 40 pst. av inntekt over halvparten av grunnbeløpet. Etterlattepensjonen (gjenlevendepensjon) utgjør 55 % av avdødes tilleggspensjon + 1G (92576). Ut fra inntekten din vil jeg anta at du ikke vil ha rett til etterlattepensjon. Men du kan få dette vurdert av Nav som sitter på de aktuelle pensjonstallene.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Uføretrygd og ekteskap

Jeg ble 100 % ung ufør i 1988 og tenker på å inngå ekteskap med en som også er 100% ufør og ble det i 1984. Vil endring i sivilstatus medføre endringer i utbetaling som gift i henhold til enslig? Noen har påstått det ikke medfører noe inntektstap, andre mener det vil bli mindre utbetalt.Hva er riktig?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 21. februar 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Etter de nye reglene om uføretrygd som kom i 2015, vil ekteskap/samboerskap kun ha betydning for størrelsen på uføretrygden om dere mottar minste årlig ytelse. Dvs. minstepensjon eller uføretrygd beregnet etter reglene for unge uføre. Er uføretrygden beregnet etter egen inntekt vil den ikke bli redusert. Har du uføretrygd etter reglene for ung ufør har du som enslig 2,91 G (269 396). Får du ektefelle eller samboer blir pensjonen redusert til 2,66 G (246 252).

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Organtransplantasjon i utlandet

Har norske borgere rett til etterbehandling i Norge når de har hatt organtransplantasjon i utlandet?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 20. februar 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Etter pasient- og brukerrettighetsloven har du rett til nødvendig helsehjelp. Dette gjelder også for pasienter som er behandlet i utlandet og behandlingen ikke er dekket av den norske stat. Men i noen tilfeller vil behandling som er gitt i utlandet ikke være anerkjent som behandling i Norge. I slike tilfeller vil nok utgangspunktet være at det offentlige helsevesenet i Norge ikke nødvendigvis vil gi den samme etterbehandlingen som behandlingsstedet i utlandet ville gjort. Når det gjelder dekning av utgifter til nødvendige medisiner etter en transplantasjon, kan jeg ikke se at du ikke skal få dekket dette om du er medlem av folketrygden.  Den begrensningen som gjelder her er at legemidler som brukes i forbindelse med behandling i utlandet hvor behandlingen ikke dekkes av folketrygden, ikke dekkes.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet, Rettigheter

Hjemmebesøk og fysioterapi

Har man muligheter for hjemmebesøk av fysioterapeut etter noen mindre hjerneinfarkt. Vedkommende orker ikke sosialt samvær i noen særlig grad lenger, har mange fysiske skader i rygg og skuldre, og er nå noe lammet i venstre hånd og fot. Er tidligere operert, og har skiftet 5 årer rundt hjertet. Behandles for høyt blodtrykk og kolesterol.

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 20. februar 2017
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

Hei

Takk for spørsmål.

Via individuell plan, kan han/hun ha mulighet til å få hjemmebesøk av fysioterapeut. Men det forutsetter at det er en til tjeneste inne i bilde som feks hjemmesykepleie. For å få indviduell plan - må den aktuelle bruker ha to forskjellige hjelpebehov - noe jeg vil anta brukeren kanskje har her.  

Nå skriver du ikke noe om hvor lenge siden det er siden sist hjerneinfarkt, men mange slagrammede har behov for, og rett til, en indviduell plan. Men mange er ikke klar over denne muligheten. I tillegg blir få tilbudt opprettelse av individuell plan selv om helsepersonell skal informere om den. En slik plan opprettes for de som har et lengrevarende behov for koordinerte tjenester i kommunen.Ta kontakt med koordinerende enhet i kommunen for å få opprettet en individuell plan. Mer om indviduell plan kan du lese her. 

Trening er spesiellt viktig med tanke på at det ikke bare kan bedre det fysiske funksjonsnivået, men at det også kan ha en gunstig effekt på både blodtrykk samt kolesterolverdiene.

Lykke til - flott at du tar initativ som pårørende.

Med vennlig hilsen

Spesialfysioterapeut, Iselin Løvhøiden

Rettigheter

Uføretrygd og boliglån

Jeg er ufør og har ca 15 000 kroner pr måneder. Kan jeg kjøpe hus ?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 19. februar 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

En bank vil på vanlig måte gjøre en vurdering av hvor stort lån du kan betjene. Det er også krav om at du har egenkapital når skal kjøpe bolig. Du kan også undersøke med kommunen om du kan få startlån gjennom Husbanken.

Her finner du informasjon om startlån: startlån

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Når er en pasientskadesak foreldet?

Hei Har fått konstantert kompresjonsbrudd i en ryggvirvel. I følge MR, så har bruddet grodd feil,slik at nedre del av ryggsøylen er blitt skjev. Noe som i dag gir mye smerte. Det antas at bruddet skjedde i 2004. Da var jeg involvert i en trafikkulykke der bland annet lårbenet ble "knust". I følge opplysninger jeg nå har fått fra A-hus, ble det den gang ikke tatt røntgen av ryggen, men bare av det skadde benet og nakken. Bildene er for makulert etter 10 år. Opplysningen fikk jeg fra røntgenavdelingen ved A-hus nylig. Etter min mening ble de gjort en grov feil, da det ikke ble tatt røntgen av ryggen den gang . Ryggen var antagelig av, men det kjente jo ikke jeg som var neddopet av smertestillende. Nå sliter jeg med skaden i ettertid, men er saken for gammel?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 14. februar 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år. Et krav om pasientskadeserstatning foreldes tre år etter den dagen da du fikk eller burde skaffet deg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.

Du må ha kunnskap om skaden, at du har fått en pasientskade som følge av helsehjelpen. Du må også ha kunnskap om at denne skaden har gitt eller vil gi et økonomisk tap (for eksempel tap i inntekter eller ekstra utgifter) eller et vesentlig og varig medisinsk men. Det er ikke noe krav om at det er stilt en konkret diagnose, eller at størrelsen på skaden og det økonomiske tapet er helt klarlagt.

Du må ha kunnskap om den ansvarlige. For eksempel hvilket sykehus. Du må vite at pasientskaden kan gi rett til erstatning (kunnskap om ansvarsgrunnlaget og om årsakssammenheng) og hvem kravet kan rettes mot.

Kunnskapen må være slik at det objektivt sett ga deg en oppfordring til å melde et krav om erstatning til Norsk pasientskadeerstatning  Du må ha nok informasjon til å kunne vurdere om et krav om erstatning har mulighet for å føre frem, for eksempel konkrete opplysninger i retning av at skaden kan skyldes svikt i helsehjelpen. At du selv har en egen mening om hva som er årsaken til skaden, er normalt ikke nok.

Undersøkelsesplikt. I lovens formulering «burde skaffet seg» kunnskap, ligger det at du har en aktsomhetsplikt, det vil si en plikt til å gjøre undersøkelser for å avklare mulig skade og ansvarlig. I forarbeidene til loven er dette beskrevet slik:

«Det bør være tilstrekkelig at skadelidte har fått kunnskap om slike omstendigheter at det vil være naturlig for ham å undersøke om skade er lidt og om hvem som er ansvarlig for den, forutsatt en slik undersøkelse kan føre frem uten urimelig besvær».

Spørsmålet blir altså på hvilket tidspunkt burde du senest forstått at du kunne sette frem krav om pasientskadeerstatning. Fra dette tidspunktet har du tre år på deg. Ellers er det slik at en pasientskadesak vil være foreldet om det er mer enn 20 år siden skadehendelsen inntraff. 

Med vennlig hilsen Atle Larsen