Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Lunge

Akutte stikninger i brystet.

Jente 30 år. For noen dager siden våknet jeg av stikking i brystet, som ble verre ved innpust. Det ga seg etter ca 2 min. I ettertid har jeg slitt med tung pust. Legevaktslege mente dette ikke var farlig. SpO2 94-100%, puls 64-100 og blodtrykk 128/89. Det kjennes ut som om noe blokkerer luften for å komme ned i lungene(noe som stenger for). Det blir en slags panikkfølelse, og jeg blir svimmel av det. Hva kan dette være? Vil lungeemboli være vondt hele tiden? Hvilke målinger indikerer lungeemboli?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 31. januar 2019
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Stikninger i brystet er vanligvis smerter fra brystveggen, for eksempel muskelsmerter. Andre ganger kan det være smerter fra irritasjon av brysthinnen, og det kan gi kraftig ubehag på innpust. Disse tingene går vanligvis over etter minutter og timer. Enkelte ganger kan det oppstå ved en spontan lekkasje i lungen, pneumothorax. Hvis ubehaget fortsetter tar man ofte et røntgenbilde av lungene, og en pustetest (spirometri) hos fastlegen.

Lungeemboli vil som regel gi akutt pustebesvær, men kan også gi smerter, evt. hoste. Oftest går dette gradvis tilbake, men pusteproblemene kan også bestå. Diagnosen lungeemboli kan være vanskelig å stille, og man må ofte ty til CT-undersøkelse med kontast for å finne dette ut sikkert. Sjansen øker hvis man er eller har vært hoven og øm i en legg som tegn på årebetennelse. Det er nok lurt å sjekke dette nærmere hos fastlegen hvis plagene fortsetter.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Kosthold

Mat som forebygger hjerneslag

I følge Google så er det forskning som hevder at hvitløk, tomater og nøtter vil redusere faren for hjerneslag betydelig. Er dette riktig?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 31. januar 2019
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Det er ikke spesielt sterke belegg for at enkeltmatvarer alene forebygger hjerneslag. Men kostholdet generelt har sannsynligvis en stor betydning for risikoen.

Hvitløk, tomat og nøtter er alle bestanddeler av det tradisjonelle middelhavskostholdet, som er et eksempel på kostholdsmønstere som er knyttet til lavere risiko for hjerneslag. Et slikt kosthold er i hovedsak plantebasert, dvs. mye grønnsaker, frukt, belgvekster, nøtter og grove kornprodukter, veldig lite rødt kjøtt og smør, til fordel for olivenolje. 

Les mer om forebygging av hjerneslag her:

Rettigheter

Behandling i Norge når man bor i utlandet

Kan person som får dialyse og som er i respirator fraktes med fly til Norge for behandling i Norge istedenfor i Spania? Har også fått et mindre infarkt men i følge legene er dette ikke alvorlig.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 30. januar 2019
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Jeg har for lite informasjon til å gi et konkret svar. Er han bosatt i Spania og har fulle rettigheter i det spanske helsevesenet, følger det av EU`s pasientdirektiv at han kan velge å få tilsvarende behandling i et annet EU/EØS-land. Men Spania er ikke forpliktet til å dekket utgifter utover det som behandlingen dekkes med i Spania. Reise- og oppholdsutgifter dekkes heller ikke. Skal han utover dette få planlagt behandling i Norge må han være medlem av folketrygden med rett til helsehjelp i Norge.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Lunge

Behandling ved sentral søvnapné

Samboeren min har obstruktiv søvnapné og bruker CPAP-maskin med god effekt. I dag på kontroll av maskinen (på grunn av feil på en av delene) gjort av tekniker ble det funnet 4 pustestopp i natt blant annet som var forenelig med sentral søvnapné der maskinen ikke hadde klart å kontre pustestoppen. Dette har jeg også merket da jeg har måtte dytte borti han på natten for å få han til å puste. Hvordan behandles sentral søvnapné? Han har bestilt time hos lege for henvisning til søvnsenteret igjen.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 30. januar 2019
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Ved sentral søvnapné er det flere alternativer, men det fins maskiner som reagerer bedre på dette enn de vanlige CPAP-maskiner, dvs. reponderer med høyere trykk når dette er nødvendig. Uansett er det riktig å gå veien om søvnsenteret igjen for å sjekke status og dermed vurdere behovet for annen maskintype.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Uventet dårlig form lenge etter lungepunktering

Hei! Jeg punkterte en lunge for 14 dager siden. Lå med dren i 4 dager på sykehuset. Skal etter planen begynne å jobbe igjen om 3 dager, men føler meg i elendig form. Går greit å sitte stille, men orket bare et liten runde med hunden rundt borettslaget. Prøvde meg på en litt lengre tur, men da ble jeg svimmel og uvel og følte meg helt utslitt etterpå. Er det vanlig at det tar så lang tid før man blir frisk igjen?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 30. januar 2019
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Slike ting kan jo ta litt tid, men det kan kanskje være lurt å sjekke om du kan ha fått en infeksjon. Særlig hvis du ikke føler bedring. Da bør du nok la fastlegen sjekke deg nærmere.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Vanskelig INR

Hei. Hva er grunnen til at inr variere veldig, uten at jeg spiser eller drikker noe utenom vanlig? Har tatt inr annen hver dag i 2 uker uten noen bedring. Ene dagen 1,7 og øker til 5 tabletter daglig. Etter 2 dager er den 2,7. Går da ned til 2 og 3 tabletter. Prøven etter 2 dager viser 2. Grunnen ti at jeg går på Marevan er at jeg har metall klaff og inr skal være på 2,5-3

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette finnes det dessverre ikke noe godt svar på. Hos enkelte personer er det bare vanskelig å få til stabil INR. Vi vet kan kosthold kan påvirke INR og effekten av Marevan. Du bør passe på hva du spiser. Sjekk følgende artikkel for nærmere informasjon:

https://www.lhl.no/et-sunnere-liv/ernaring-mat-og-helse/spis-riktig-nar-du-bruker-marevan/

Videre kan endel medisiner også forstyrre effekten av marevan. Snakk med legen din for å høre om det er noen interaksjoner man bør ta hensyn til.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Paroxysmal atrieflimmer

Hei. Lurer på om Paroxymal Atrieflimmer klassifiserer som en sykdom? Har utført flere ablasjoner i 2018 men symptomer kommer som før under fysisk anstrengelse som i går under kraftig snøfall der jeg jobbet med motorisert snøfreser men og under en situasjon der jeg måtte trekke en bil opp av grøfta. Måtte bøye meg ned feste tau etc...sliter med mye bivirkninger tross forsøk med mange typer som gjør hverdagen vanskeligere enn normalt.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hva som klassifiserer som en sykdom og ikke kan være en vanskelig diskusjon. Paroxysmal atrieflimmer er i hvert fall en diagnose og en medisinsk tilstand. Men siden plagene kun kommer i anfall, og man føler seg helt bra når man ikke har anfallene, så kan det vel ikke kalles en sykdom. Har man derimot daglige anfall og dårlig livskvalitet hele tiden, kan man snakke om en sykdom.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Harde hjerteslag etter måltider.

Hei. Jeg har hatt høyt blodtrykk dette er nå under kontroll m medisin. I det siste har jeg oppevd at hjertet slår veldig hardt etter måltider. Det er ikke snakk om gedigne posjoner. Hva kan dette være.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å si sikkert hva dette er og du bør helst snakke med legen din. Umiddelbart får jeg litt mistanke om såkalte ekstraslag eller ekstrasystoler.

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Iblant kan kaffe og alkohol også forsterke ekstraslag. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Disseksjon av halspulsårene

Hei. Jeg har veldig stiv muskulatur på halsen (sternocleidomastoid). Jeg tøyer og strekker mye på disse. Samt massasje. Kan dette medføre disseksjon i noen av halspulsårene?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det skal ganske mye til før man klarer å skape en disseksjon i en halspulsåre grunnet strekking og tøyning. Et unntak er dersom man har syke og forkalkede kar. Slike kar har lettere å dissikere.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjertebank og høy puls

Hei! Jeg har siden barneskolealder (er nå 27) slitt med hjertebank og gøy puls. Dette er anfall som kommer plutselig, både ved hvile og aktivitet. Anfallene består av høh puls og hjertebank, svimmelhet og noen ganger tåkesyn (kan være pga svimmelhet). Anfallene varer i 1-3 minutter. Noen ganger lenger, og noen ganger forsvinner symptomene for så å komme tilbske etter få minutter. Jeg har normal bmi, godt kosthold. Føler jeg ikke blir tatt på alvor hos lege. Har tatt ekg. Hilsen kvinne 27

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette kan høres ut som en eller annen hjerterytmefeil som kommer i anfall. De fleste slik er ufarlige, men kan være plagsomme. For å slå fast nøyaktig hvilken rytmefeil det er snakk om, må den fanges opp på et EKG. Dvs at EKG-et må tas akkurat i det du har den høye pulsen og hjertebankingen. Det er naturligvis ikke så lett å få til. Et alternativ kan da være å gå rundt med en 24-timers EKG-måling. Da er sjansene større for at rytmen blir fanget opp. Blir den det kan kardiologen analysere EKG-et og slå fast nøyaktiv hvilken rytmefeil det er og om det er nødvendig med ytterligere utredning eller behandling. Be fastlegen din om en henvisning til slik undersøkelse.

Mvh

Wasim Zahid