Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Planlagt svangerskap. Høyt blodtrykk og astma.

Hei Jeg er en kvinne med litt forhøyet blodtrykk som prøver å bli gravid. Har to barn tidligere der jeg har brukt Trandate gjennom hele svangerskapet, og nå Candersatan etterpå. Ha nå sluttet på Candersatan, og tenkte å bruke Trandate gjennom et mulig svangerskap. Forskjellen nå i forhold til siste svangerskap er at jeg nå har påvist astma, og bruker litt medisin for dette. Det er en mild form for astma, og jeg har ikke store plager. Så ser jeg i pakningsvedlegget for Trandate at man ikke skal bruke dette når man har astma. Hva bør jeg gjøre?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. juni 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Jeg vil anbefale at du snakker med legen din om en henvisning til samtale på fødeavdelingen for planlagt svangerskap i din situasjon. Lykke til! 

Hjerte/kar

Seroxat og metoprolol

Har brukt Metoprolol Zandos mot hjerteflimmer. Jeg bruker og Seroxat tabl og kombinasjonen av disse er ikke bra. Legen satte meg derfor opp på Selo-Zok i stedet for metoprolol men er ikke det samme virkestoff i disse? Litt forvirret.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. juni 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Det er riktig at seroxat og metoprolol ikke bør kombineres, da effekten (og bivirkninger) av metoprolol kan bli betydelig forsterket. Metoprolol og selo zok har samme virkestoff, og man bør vurdere å skifte til f.eks. en preparat type som heter verapamil dersom diagnose og symptomer tilsier det.

Hjerte/kar

Hjertebank, POTS?

Hei, Morten! Jeg er 20 år, og de siste 3 årene har jeg slitt med hjertebank, svimmelhet og en rekke andre symptomer. Jeg trodde lenge at disse symptomene var et resultat av helseangsten jeg hadde tidligere, da dette var det legene fortalte meg. Etter hvert begynte jeg å tenke at det måtte være feil, da jeg ikke følte at angsten og de fysiske symptomene hadde noen sammenheng. Da jeg i tillegg ble kvitt angsten, og symptomene fortsatte å komme, var jeg 99% sikker på at dette skyldtes noe annet enn angst. Derfor begynte jeg å forske litt på symptomene på egenhånd, og dette er hva jeg fant ut:

- Jeg får en pulsøkning på 30-60 BPM når jeg reiser meg opp
- Å stå/sitte oppreist for lenge gir meg hjertebank og ubehag i brystet
- Hvis hjertebanken/ubehaget i brystet kommer, kjenner jeg raskt bedring etter å ha lagt meg ned helt flatt
- Noen ganger blir jeg svimmel og kald
- Jeg har gode og dårlige perioder. I de gode periodene forsvinner hjertebanken etter å ha ligget i 5-20 minutter. I de dårlige periodene går ikke hjertebanken bort når jeg legger meg ned. Da føles det faktisk verre å ligge, siden jeg kjenner mer på hjertebanken.

Pulsøkningen når jeg reiser meg blir høyere og jeg blir fortere sliten ved aktivitet. En slik dårlig periode kan forsvinne over natten etter 3-7 dager. Etter å ha lest litt på nettet fant jeg noe som heter POTS, og da jeg leste om det syndromet kjente jeg meg veldig igjen. Dette gjorde at jeg dro til fastlegen min, hvor jeg tok en EKG mens jeg lå stille. Etter eget initiativ tok vi også EKG mens jeg reiste meg opp. Pulsen gikk raskt opp fra 70 til 120 BPM.

Ble sendt videre til kardiolog, hvor jeg tok ultralyd av hjertet og arbeids-EKG. Ingen funn på ultralyden. Arbeids-EKGen viste at jeg hadde et betydelig blodtrykksfall rett etter jeg stoppet å sykle. Jeg hadde fortalt han før testen at jeg ofte ble svimmel under trening, og han sa at arbeids-EKGen viste nettopp dette. Jeg tok også en 48-timers EKG, hvor det ikke var noe unormalt. Etter testene snakket jeg med kardiologen. Han ga meg aldri en spesiell diagnose, men han sa at det jeg hadde fortalt var en problematikk som han hadde sett hos andre pasienter. Videre fortalte han at dette er noe som vil gå over med årene. Jeg fikk også tips om hva jeg selv kunne gjøre for å føle meg bedre.

Problemet for min del er at jeg fortsatt ikke føler meg bra. Jeg er også veldig skuffet over at denne problematikken er noe legene virker å vite svært lite om. Hjertebanken er svært plagsom og ubehagelig i de verste periodene. Jeg har kommet i gang med trening, men må stadig ta en ukes pause fra trening fordi jeg kommer i en dårlig periode. Når hjertebanken er på sitt verste vil jeg ikke trene, da det tidligere har utløst flere dager med urolig hjerte. Ellers passer jeg på å drikke nok vann, jeg prøver å få i meg nok salt (men ikke for mye), jeg prøver på å bruke musklene i beina før jeg reiser meg, og jeg har begynt å prøve kompresjonsstrømper. Har du en formening om dette er POTS eller noe annet? Hva mer kan jeg gjøre for å føle meg bedre? Vet du om noen i Norge som forsker på nettopp denne problematikken? Jeg setter veldig pris på all informasjon som kan hjelpe meg. På forhånd takk!

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. juni 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Du har satt deg godt inn i temaet. Dette er jo en "ny diagnose", såvidt jeg vet nevnt første gang i USA i 1993. Forskning pågår, men er fortsatt mangelfull. Ulike behandlingsmåter testes ut.  Det er altså mye vi ikke vet om tilstaden. Blant diagnostiske kriteria er puls økning på  over 30 de første 10 min etter at man har reist seg opp (men da skal det ikke være samtidig blodtrykksfall). Prognosen er god, og det forskes på medikamenter (bl.a. ivabradin) som antas å kunne hjelpe sammen med andre tiltak som du nevner i teksten. Jeg kjenner dessverre ikke til noen som jobber spesielt med problemstillingen i Norge, men barneklinikken på Rikshospitalet har forsket på beslektede problemstillinger. Alle de store regionssykehusene vil ha en viss erfaring med problemstillingen. Hols motet oppe, det er gode muligheter for at symptomene vil bedres over tid! Det vil gradvis komme mer kunnskap om emnet.

Hjerte/kar

Kompresjonsstrømper

Har påvist to blodpropper, en i hver lunge som nå er under behandling med Xarelto. Skal ut å fly og hørt at bruk av kompresjonsstrømper kan være smart å benytte. Ser at det finner slike strømper i flere varianter både for sport, flyreiser og støtte. Med og uten fot. Gir alle den samme effekten eller er det noen som er bedre enn andre og ikke annbefalles?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. juni 2017
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Vi anbefaler støttestrømper ved lengre flyreiser når du har hatt blodpropp i leggen. Ditt tilfelle er spesielt siden du har hatt to propper i lungene. Det er sannsynlig at du skal bruke forebyggende blodfortynnende medisin fast. Blodpropp i lungen stammer ofte fra leggene og strømper er gunstig. Snakk med leverandør om størrelse og modell, - fot kan være gunstig. Ved flyreise anbefales klasse 2 som gir 20-30 mmhg kompresjon. Støttestrømper til daglig kan gi beskyttelse mot hevelse og sårdannelse i huden, men har liten effekt for å forhindre nye blodpropper.

Allergi, Hud

Nøtteallergi og oljer

Hei. Jeg er allergisk mot bjørk og har også utslag på hasselnøtt på blodprøver. Reagerer i pollensesongen også på mandel. Og her er det jeg lurer på: kan jeg bruke massasjeoljer som inneholder mandelolje. Evt. olje fra makadamianøtt. Takk :) Mvh Lisa

Les svaret

Vår ekspert, Helle S. Grøttum, Sykepleier svarer

Besvart 29. juni 2017
Helle S. Grøttum, Sykepleier

Hei

Takk for et godt spørsmål.

Hasselnøtt er en trenøtt. Mandel er en stenfrukt. Noen med nøtteallergi reagerer også på mandler men slett ikke alle.

Oljer av mandel er vanligvis reffinerte slik at de ikke inneholder proteiner fra mandel. Ved allergi er det proteinene man reagerer på og derfor tåler de aller fleste olje selv om de ikke tåler å spise maten.

Ved påføring på hud er riskoen ytterligere redusert, både fordi oljen neppe inneholder proteiner og fordi kontakt med hud ikke gir samme reaksjon som ved å spise det.

Etter all sansynlighet kan du bruke mandelolje til massasje uten å få allergisymteomer. Får du en reaksjon får du heller bytte til noe annet.

Lykke til, med vennlig hilsen Helle

Lunge

Kan det være astma?

Hei. Jeg er en 33 år gammel kvinne som har vært plaget av hoste og mye slim i halsen det siste året. Har hatt astmaliknende symptomer etter at jeg ble rammet av en kraftig bronkitt i fjor vinter. Har tatt allergitester uten noen funn for noe allergi. Jeg er forkjølet og tett i nesen opptil 7-8 ganger fra i vinter og til nå vår. Opplever at jeg ofte må kremte før jeg skal snakke da det er slim på stemmebånd. Den siste tiden har jeg opplevd at pusteproblemene øker drastisk når jeg er forkjølet, for så å bedre seg når jeg er bedre melleom forkjølelsene. Har i tillegg også lagt merke til at pustevanskene blir forverret etter kl åtte på kvelden og blir vedvarende natten igjennom. Om morgenen har jeg ofte mye lysegult slim som må hostes opp før hosten gir seg. Føler meg ofte da bedre utover dagen. Fuktig vær forverrer situasjonen. Hva kan feile meg? Mvh Cecilie

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. juni 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det virker som det kan være lurt å få sjekket ut om du kan ha fått astma. Det er ikke helt sjelden at det kan oppstå etter en kraftig luftveisinfeksjon, selv uten allergier. Variasjonen med forverring i pusten ved forkjølelser og fuktig vær samt økt slimdannelse stemmer god med dette. Hvis det er farge på slimet til vanlig kan det også være lurt å undersøke om det kan være rester av en bronkitt som ikke er helt bra. Ofte vil imidlertid medisiner for astma hjelpe også på dette. Men først bør du la legen sjekke lungene dine, blant annet med spirometri.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

Lurt å hoste opp slim?

Min far som bor hos meg er døende (ikke terminal) både fordi han er gammel og svekket muskulatur, og fordi han har mye slim i bronkiene og kanskje lunger . Han har ikke feber. Puster noe anstreng og høycostalt.

Spørsmål: Skal jeg hjelpe han å få hostet opp slim eller skal han bare la det være? Utfordringen er når han tar til seg væske - vann. Da hoster han. Om jeg gir små slurker kan han lure det ned uten for mye host. Og han drikker for han er tørst. Er virkelig i tvil om hva som er rett. Vet at det å hoste opp slim er slitsomt. Er det likevel best å få det opp. Han drikker ca 75 ml i løpet av dagen. Hva er mest skånsomt og hva er best i denne situasjonen?

Jeg er fysioterapeut sjøl - så ut i fra mitt synspunkt er det godt å få beveget kroppen / bli beveget - men lungen og slim og væske? Skal det ikke mobiliseres ?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. juni 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er vanskelige vurderinger hva som er best i en slik situasjon. Normalt sett vil det være fint å få opp slimet for å unngå at det hoper seg opp og gir lungebetennelse. Men det avhenger jo av hvor mye dette plager den syke. Det er en tilpasning som man bare kan gjøre i den enkelte situasjon. Helt mot slutten kan det ofte lurt å la det være, og heller eventuelt gi medisin som kan redusere slimdannelsen. Helt i sluttfasen er nok slimproblemene noe som ikke merkes så mye av den syke, men kan være vondt å høre på for de pårørende. Drikke som han ber om må man jo gi, og hvis han hoster da kommer det jo opp slim samtidig. I praksis er det vel lindring som blir det viktigste i en slik fase.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Lunge

"Perifer fibrose" og "emfysematøst preget lungeparenchym".

Hva betyr uttalt perifer lungefibrose? Og i tillegg emphysematøst preget lungeparenchym? Brev fra leger kan være en utfordring å lese når man ikke er lege selv.

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. juni 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Ja, det er ofte vanskelig språk i beskrivelse av røntgenundersøkelser! Perifer betyr at fibrosen ligger langt ute i lungene, altså ikke sentralt. Lette fibroseforandringer er arraktige forandringer som kan finnes ved flere kroniske lungesykdommer uten at det får merkbar betydning for lungefunksjonen. "Emfysematøst preget lungeparenchym" betyr at det finnes emfysemforandringer, dvs. noe større lungeblærer istedenfor normalt små blærer i lungevevet (=lungeparenchymet). 

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem 

Hjerte/kar

Fysisk aktivitet etter hjernestammeinfarkt

Hei. Jeg sitter i rullestol og har ingen fysisk aktivitet. Haddd hjernestammeinnfarkt i 08. Når jeg nå prater blir jeg svimmel. Kondis er 0. Jeg har stått på og kan nå stå oppreist hvis jeg holder meg i noe. Språk har blitt bedre. Var Locked-in. Står ca 6 minutt hver dag. Og har gjennombevegelse av bein på sykkel ( sittesykkel) med motor, 10 min annenhver dag. Kondisen økes ikke. Kortpustet og små lunger. Hva skal jeg gjøre? Er 52 år. Sporty før. Mvh

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. juni 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for viktig spørsmål

Det er klart at du har vært gjennom en svært alvorlig sykdomsperiode som har endret kroppen og formen din betydelig. Dette legger visse begrensninger på hvor aktiv du kan være. Likevel får jeg inntrykk av du har gjort store fremskritt etter infarktet. Du hadde locked-in-syndrom, men klarer nå å stå og ha en viss bevegelse av kroppen. Det er kjempebra! Alt du kan få til av fysisk aktivitet er en fordel. Selv om du ikke klarer å gjøre de tingene du gjorde før, synes jeg du har god grunn til å være stolt over det du har oppnådd. Dette må du bruke som inspirasjon og jobbe videre. I din situasjon er det viktig med fysioterapi og assistert aktivitet. Målet kan kanskje ikke være å få bedre kondisjon, men det er viktig at du får beveget på ledd og muskler så de ikke stivner. Endel fysioterapeuter har også spesiell kompetanse på lunger og kanskje kan behandling hos slike bedre pusten din? Diskuter med fastlegen din, hvilke muligheter som finnes der du bor. Jeg ønsker deg lykke til videre.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bivirkninger av Lipitor?

Jeg har hatt noen diffuse brystsmerter i en periode på noen måneder, og har vært på ultralyd og AEKG. Intet funn. Skal likevel på CT. I mellomtiden er jeg satt på Albyl-e og Lipitor 40 mg. Etter to uker fikk jeg store muskelsmerter og feber. CRP 47. Det ble ikke tatt andre prøver. Kuttet ut Lipitor en kveld, mye bedre den natta og feberfri neste dag. Tok så Lipitor igjen, ny natt med feber, muskelsmerter og veldig dårlig allmenntilstand. Etter det har jeg ikke turt å ta Lipitor, men har hørt med fastlegen om muligheten for å gå ned i styrke. Hva tror dere? Kan Lipitor gi så kraftige bivirkninger? Leser jo om rabdomyolyse, og synes det er litt skummelt.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 28. juni 2017
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Lipitor (og andre statiner) er stort sett godt tolerert og har lite bivirkninger. Men vi vet også at ingen medisiner er helt fri for bivirkninger og enkelte pasienter kan få betydelige plager av å ta medisinene. Musklesmerter rapporteres ofte ved statinbruk.

Hvis du får bivirkninger kan du i samråd med legen forsøke å redusere dosen. Ofte er det det som skal til. Hjelper ikke det, kan du også be om en annen type statin. Det er flere å velge mellom.

Hvis det likevel fortsatt er bivirkninger, må legen vurdere om det virkelig er stort behov for medisinen. Du skriver du skal til CT. Det er bra, for da får du en avklaring på om det er noe galt med hjertekransårene eller ikke. Hvis de er normale, har du kanskje ikke noe behov for Lipitor uansett.

Mvh

Wasim Zahid