Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Takotsubo syndrom

Har nylig fått diagnosen uspesisifkk kardiomyopati, Takotsubo syndrom. 3 dager siden jeg ble utskrevet, når kan jeg begynne å trene igjen? Hilsen en utålmodig sjel.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 31. august 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei!

Takotsubo syndrom er en tilstand som vi stadig får mer kunnskap om. Noen mennesker, som utsettes for sterk psykisk eller fysisk stress (sterk sorg, dødsfall i nær omgangskrets, skade eller kirurgi), kan få dette syndromet. Da blir hjertet forbigående svekket og "lammet", og pumper dårlig. Pasienten opplever brystsmerter som ligner de ved et hjerteinfarkt, pusten blir dårlig. Men når pasientens kransårer undersøkes, er de gjerne helt normalt.

I tillegg til å bli svekket, inntar venstre hjertekammer en spesiell form som ligner på en felle/krukke (takotsubo) som brukes i Japan til å fange blekksprut. Tilstanden er oppkalt etter denne krukken. 

Det er fortsatt ikke fullstendig klarlagt hva som forårsaker Takotsubo, men sannsynligvis spiller stresshormoner en viktig rolle. 

 

Takotsubo syndrom krever behandling, men prognosen er som regel veldig god. Det er varierende hvor lang tid det går før man igjen er friskmeldt.  95% av pasientene blir helt bra innen 4-8 uker, og svært få får det igjen. 

Jeg antar at du skal tilbake til en kontroll på sykehuset om noen uker for å se om hjertet har normalisert seg igjen. Du bør vente med trening til du får klarsignal fra hjertespesialisten på sykehuset. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Prednisolon og mulige bivirkninger.

Jeg har en gammel far på 83 år med pacemaker. For en tid tilbake fikk han lungebetennelse og vann i lungene. Han fikk derfor vanndrivende og antibiotika. Han hadde i ettertid fremdeles åndenød og det ble konstatert fortetning i lungene av ukjent årsak og en kapasitet på 70%. Han fikk derfor Prednisolon (30 mg) og dette har medført hevelser i ansiktet, men også bena som dessuten har fått en blå misfarging. Han er i svært dårlig form og har en hvilepuls på 112, og et blodtrykk på 105/74. Kan dette være bivirkninger av kortisonen?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 30. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Fortvilende situasjon for dere og for din far! Noen ganger blir prednisolon brukt som betennelsesdempende medisin, særlig hvis man ikke har tilstrekkelig effekt av annen behandling. Dersom han fikk 30 mg predniolon over lang tid så er det mulig at han har fått bivirkninger i form av hevelser i ansiktet og endringer i huden. At han er i svært dårlig form med høy puls og lavt blodtrykk vil jeg anta har mer med grunnlidelsen/grunnsykdommen hans å gjøre. Jeg synes at du skal be om en grundig prat med en av legene som har ansvar for din far, og at du gjerne skriver opp alle spørsmål før samtalen.

Hjerte/kar

alkohol, marevan diabetes II

Hei Min mor hadde et hjerteinfarkt for fem år siden og har siden gått på blodfortynnende medisin, som jeg tror er Marevan. Det viser seg at hun etter dette har hatt et omfattende alkoholinntak i perioder, som tyder mye på alkoholisme. Jeg er bekymret for denne kombinasjonen av medisin og alkohol som hun utsetter seg for. Likevel har jeg ikke klart å få henne til å endre på dette. Er dette så farlig som jeg tror? Jeg har vurdert å snakke med hennes lege om dette, siden jeg mener det er vesentlig for medisineringen legen gir min mor. I tillegg har hun også utviklet diabetes to, men tar ikke medisin for dette. Kan dere gi meg noe fakta om dette?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 30. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for viktig spørsmål. Marevan og alkoholoverforruk er ingen god kombinasjon, og jeg synes du skal snakke med din mor om dette og evt. ta det opp med legen. Høyt og svingende alkoholinntak vil gjøre at den blodtynnende effekten av marevan blir mindre stabil, gjennom alkoholens påvirknng på leveren. Det beste vil selvsagt være å hjelpe din mor til å komme ut av problemene, men avhengig av hvor alvorlig alkoholmisbruket er, så kan man vurdere å skifte til en av de nyere blodfortynnende medisinene (plavix, eliquis eller xeralto) som er noe mer robuste i forhold til alhohol. Dersom misbruket er så alvorlig at hun glemmer å ta tabletter, evt. tar flere på en gang, er det kan hende bedre å kutte ut all blodfortynning.

Diabetes blir også forverret av alkoholmisbruk. Tidlige faser med relativt lavt gjennomsnittsblodsukker skal ikke nødvendigvis  behandles med medisiner. For slike pasienter er livsstilstiltak, inklusive reduksjon i alkoholinntak og mosjon første linje i behandlingen. Jeg ønsker deg lykke til med din mor og håper at dere evt. i samarbeid med legen finner brukbare løsninger.

Hjerte/kar

AVNRT og VES, mislykket ablasjon

Hei! Jeg har AVNRT og når et anfall kommer føler jeg først noen svært harde og raske hjerteslag (varer i kanskje 10 sekunder), deretter blir pulsen mye raskere men svakere og det føles mer ut som hjertet "rister". Pulsen er da på ca 280 slag i minuttet. Jeg har kun fått fanget på ekg når pulsen er svak og veldig rask men ikke de veldig harde og litt saktere hjerteslagene som kommer i begynnelsen av et anfall. Disse harde hjerteslagene føles veldig likt ventrikulære ekstraslag som kommer på rad, og jeg er derfor bekymret for at jeg har VT i tillegg til AVNRT og at anfallene begynner med VT og konverterer til AVNRT etterpå. Er dette mulig/vanlig? Eller kan AVNRT føles slik ut i begynnelsen? Jeg har vært til elektrofysiologisk undersøkelse og ablasjon (misslykket) og der avdekket de kun AVNRT og VES. Mvh kvinne i slutten av 20-årene

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 30. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Jeg forstår din bekymring. Det var synd at ablasjonsbehandlingen ikke var vellykket. Kanskje sitter den såkalte "ekstra ledningsbanen" hos deg forkjært plassert i forhold til "hovedledningsbanen" mellom forkamre og hovedkamre, slik at legene måtte være ekstra forsiktige under inngrepet.

Det er ikke vanlig å få VT (ventrikkel takykardi) i forkant av AVNRT (AV-nodal reentry tachykardi). VT har et helt annet utgangspunkt og kommer fra oftest syke hjertemuskelceller i hjertets hovedkamre (ventrikler), mens AVNRT har sammenheng  med en medfødt variant i hjertets "ledningssystem". Ut i fra det du forteller er det nok en variant av "begynnelsesfase" som oppleves annerledes enn seinere i anfallet. Dersom du har mye plager kan du diskutere med legen din å forsøke en rytmestabiliserende medisin.

Hjerte/kar

Hjertevikt og levealder (fortsettelse på tidligere spørsmål)

Sendte nettopp inn ett spørsmål ang min far med hjertesvikt og om hans levetid ettersom jeg nå fikk høre at etter du får sykdommen har du maks 10 år igjen å leve. Ønsker bare å legge til at han er rett over 50 år, og han sluttet å røyke samme dag han fikk hjerteinfarkt. Han har ikke hatt noe infarkt etter det første for 4 år siden. Håper du ser dette før du besvarer mitt første spørsmål.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 30. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei igjen! Har gitt et svar allerede, men de nye opplysningene du gir tilsier at han har økte muligheter til å leve et vesentlig lenger liv enn de max 10 årene som du fikk høre, - igjen avhengig av hvor alvolig hjertesvikten er. Livsstilen hans (bl.a. det at han har sluttet å røyke), alder og behandling/oppfølging vil ha betydning i forhold til hans forventede levealder.

Hjerte/kar

Hjertesvikt og levealder

Hei lhl, for fire år siden fikk min far hjerteinfarkt og lider nå av hjertesvikt. Han tar selvfølgelig medisiner for dette. Først nå får jeg høre at de som har alvorlig hjertesvikt dør 5-10 år etter de fikk det. Føler meg helt hjelpeløs og knust. Betyr virkelig dette at jeg bare har faren min maksimum 6 år til? Finner ingenting om dette på nettet. Men moren min kommenterte det plutselig i dag.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 30. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Skjønner at dette er fortvilende å tenke på, men fatt mot! Det finnes mange varianter av hjertesvikt og med riktige medisiner, fornuftig trening og livsstil vil man kunne leve godt lenger. Det er riktig at hjertesviktpasienter i gjennomsnitt lever kortere enn mennesker uten hjertesvikt, men for den enkelte pasient er det ingen som kan forutse akkurat hvor mange år man skal leve. Ingen av oss har jo noen garantier, så vi får prøve å leve fornuftig men godt, og sette pris på de dagene vi har sammen.

 

Hjerte/kar

Implanterbar rytmeovervåker

Hei! Er det mulig å operere inn en implanterbar rytmeovervåker et annet sted enn på ene brystet nesten midt i utringningen? Går det heller an å operere den inn et annet sted, fks på undersiden av brystet eller nedenfor den ene skulderen (nesten samme sted som man setter inn pacaker)? Jeg har sett at sistnevnte gjøres i utlandet, men kan dette gjøres i Norge? Jeg må mest sansynlig operere inn en slik, men vil helst unngå arr som vises i utringede klær. Mvh kvinne i 20-årene

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Forstår meget godt at du ikke ønske synlige arr i dette området. Opptakeren må plaseres så nært hjertet at gode signaler blir fanget opp, men normalt bør det være mulig med en plassering lenger mot venstre/på siden av brystkassen eller under brystet mot venstre. Lykke til.

Hjerte/kar

Anfall med høy puls og nærbesvimelser (POTS, IST?)

Hei! Jeg har fått diagnosen inappropriate sinus tackycardi. Før jeg fikk denne diagnosen gikk jeg lenge med plutselige svimmelhetsanfall/nærbesvimelser som kom plutselig flere ganger i uken. Nærbesvimelsesanfallene ga meg tåkesyn, høyspendt lyd i hodet, nummenhet i armer og bein og en følelse av at beina mine var som «gele» og at jeg kunne kolapse når som helst. Det eneste som kunne lindre det var å ligge med beina høyt og få noen til å åpne vinduet og drikke mye vann. Samtidig hadde jeg veldig høy hvilepuls (mellom 100-115 liggende) som økte raskt med den minste form for fysisk aktivitet. Fks kunne jeg få 170 i puls bare av å gå fra stuen til kjøkkenet, eller av kun å sitte i sofaen og snakke med venner. Men da jeg fikk atenolol 25 mg pr dag (for AVNRT som plutselig også dukket opp) forsvant nærbesvimelsene nærmest på dagen. Og da jeg sluttet på atenolol (for å ta en ablasjon mot AVNRT) kom symptomene tilbake to dager etter at jeg sluttet, og forvsvant igjen med en gang jeg startet opp med atenololen igjen. Jeg har spurt hjertesepesialisten om hvorfor jeg har disse anfallene med nærbesvimelser, men han har ikke gitt med noe svar bortsett fra at det ikke har sammenheng med IST. Og jeg har lest i ettertid i journalen min at han mener det kan være psykisk. Men svimmelhetsanfallene har ikke kommet i sammenheng med redsel eller sterke følelser, og jeg er ikke plaget med angst. Så jeg er overbevist om at dette er fysisk. Har du noen tanker om hva dette kan være? Hvordan mener du at jeg bør gå frem for å komme til bunns i dette? Jeg tenker selv at jeg kan ha pots siden det er vanlig å ha både pots og ist. Jeg tenker også at svimmelhetsanfallene kan komme av at jeg gikk med så høy puls over tid pga IST og at det kan ha ført til svingninger i blodtrykket som igjen fører til nærbesvimelsene, men hjertespesialisten mener jo at IST ikke fører til nærbesvimelser. Jeg tenker også at jeg kan ha en uoppdaget rytmeforstyrrelse. Hva tenker du om disse teoriene mine? Mvh kvinne 28 år

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! IST(inapropriate sinus tachykardia) og POTS (postural ortostathic tachykardia syndrome) er en relativt "nye tilstander" som nok ikke er godt kjent blant leger i Norge, og hvor man fortsatt vet lite om årsaksforhold og har begrensede behandlingsmuligheter. Forskning pågår, bl.a. ved enkelte amerikanske universiteter (f.eks. "The Autonomic Dysfunction Center "/ "Vanderbilt University Medical Center"),

Tilstandene regnes som en form for "dysautonomi" eller svekket regulering av det autonome (automatiske) nervesystemet i kroppen som blant annet kan medføre at mange små blodårer i kroppen ikke trekker seg sammen på riktig måte og til riktig tid for å holde blodtrykk og puls passelig regulert. Kan i krevende tilfeller utredes ved såkalt "vippetest" som tilbys ved enkelte større sykehus i Norge. Undersøkelsen er omdiskutert. Det er selvsagt også viktig å få vurdert andre mulige tilstander som kan forklare de mange forskjellige symptomene som kan være assosiert med POTS. Mange pasienter med mulig POTS har nok historisk fått angstdiagnoser eller ME/kronisk trøtthetsdiagnose.

Tilstanden er vanskelig å behandle, men prognosen er ofte god med gradvis bedring i symptomer over tid. Det anbefales å drikke minst 2-2,5 liter væske per dag og gjerne øke saltinntaket (10-20gram/dag). Av medikamenter så finnes det kun såkalt eksperimentell behandling (lite uttestet) som enkelte spesialister velger å teste ut hos enkelte pasienter.  Som du forståer er jeg altså enig med deg i at både POTS og IST kan påvirke blodtrykket og at tilstandene i seg selv ofte går sammen med svakere regulering av blodtrykket. Når det gjelder dine tanker om en uoppdaget rytmeforstyrrelse, så er det nok heldigvis ikke veldig sannsynlig, gitt de undersøkelsene som du alt har vært igjennom.

Ønsker deg lykke til og god bedring, du har et godt håp om at plagene skal bli bedre etterhvert.

Hjerte/kar

Ung mann med flimmer etter tøff trening

Atrieflimmer og atrieflutter - tilbakefall og trening Jeg er en mann på 22 år, og i denne alder har jeg allerede opplevd atrieflimmer + atrieflutter (sammen) én gang. Anfallet skjedde etter ganske hard trening, i form av ro-øvelser over flere timer - med et lavt vanninntak og annet. Forøvrig har jeg hatt uregelmessig puls før dette, men dette ble ikke fikset/sjekket/etc. Anfallet skjedde plutselig foran PC'en senere på kvelden uten noe forvarsel. Ved sykehuset: Funn ved innkomst: God AT. BT 132/57, puls 132 urgm, t 35,5, RF 11-13. spO2 99% med 1 liter O2. Foruten uregm aksjon over hjerte er det normal kliniske funn. Supplerende undersøkelser: EKG: Aterieflimmer. Hjertefrekvens 116/min. Lab: Senkning 1, CRP

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Du er yngre enn de fleste som får slike anfall, men anfallet kommer i en ganske typisk situasjon, relatert til hard trening og kanskje uttørking/dehydrering (selv om du også fikk dette i hvile seinere samme dag). Du har en øket risiko for å få anfall igjen på et eller annet tidspunkt, men den gode nyheten er at det kan gå år. Vi vil i utgangspunktet være forsiktig med å anbefale operasjon eller medisiner basert på din sykehistorie (med så få sikre anfall og relasjon til uvanlig tøff belastning før anfallet), men dersom du skulle være uheldig å få flere anfall i løpet av kortere tid så skal du vite at det finnes god behandling. Dersom du skulle kjenne uregelmessig puls igjen bør du gå til lege og ta et EKG. Det er antagelig fornuftig å unngå de mest ekstreme fysiske påkjenningene i din situasjon, men vi vet fortsatt ikke nok til å gi helt spesifikke råd om trening og flimmer (forskning pågår). Jeg vil råde deg til å forsøke å ikke tenke for mye på dette, men prøve å leve så normalt som mulig. Dersom et nytt anfall skulle komme så er det ikke er farlig når du har et ellers ungt og sprekt hjerte.

Hjerte/kar

Smerter i ve.del av brystet etter hjertekirurgi

Jeg ble bypassoperert for 5 1/2 mnd. siden Det meste har gått veldig bra, men jeg har hele tiden hatt smerter/ubehag/klemming/stramming i og på venstre side av brystbenet. Hele området føles (men er det ikke) opphovna og stivt. Var inne på lokalsykehus i mai og fikk avkrefta at det var infarkt. Prøvde fysioterapi i juni uten resultat. Var igjen på lokalsykehus denne uka, men det resulterte kun i en CT time om noen uker. Kan det være tråden som sitter i brystbenet som er årsaken? Kan denne fjernes? Hvordan går jeg i tilfelle fram? Føler et stort behov for en ordentlig gjennomgang hos hjertespesialist (Feiring eller RH). Hvordan får jeg det?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 29. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Mange pasienter får ulike fornemmelser i huden rundt operasjonssåret fordi en rekke hudnerver ble kuttet over i forbindelse med operasjonen og bruker tid på å gro ut igjen. Som oftest blir slike fenomener gradvis bedre. En sjelden gang iblant kan det også være utfordringer med selve arret eller strengen som ble brukt. Jeg vil anbefale at du får fastlegen din til å henvise deg til en kontroll hos hjertekirurg på Feiring eller ved RH, helst hos den kirurgen som opererte deg og har ansvaret for at inngrepet skal være vellykket. Mest sannsynig blir du helt kvitt disse plagene etterhvert.