Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Fysisk aktivitet

Gjesping under trening

Hei!
Jeg er en 17 år gammel jente som liker å trene, men plages veldig av gjesping, og følelsen av å ikke få puste ordentlig pga gjespinga. Dette skjer hovedsakelig mest når jeg trener hjemme, men jeg har opplevd gjesping i gymmen på skola også. Når jeg trener passer jeg alltid på å ha vinduet oppe lenge før, under og etter trening, fordi det ikke skal bli for varmt. Jeg har hatt dette problemet så lenge jeg har trent egentlig, men har aldri funnet ut hva det kommer av. Jeg trener til forskjellige tidspunkt, og opplever gjesping uansett. Gjespingen fører til at jeg føler jeg ikke får nok oksygen, og jeg har lett for å føle meg uvel og ekstra sliten pga dette. Hva kan det være som fører til at jeg gjesper?

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 14. november 2017
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Du er ikke alene om å oppleve gjesping under aktivitet og det er ikke lett å forklare hvorfor det oppstår. Det er forsket på om det kan være en sammenheng mellom gjesping og oksygenopptak uten å finne resultater som underbygger det. En annen teori er at når man gjesper så er det et uttrykk for at kroppen forbereder seg før trening med høy intensivitet fordi gjesping øker blodtrykket og hjertefrekevensen. Det er også lansert en teori på at gjesping senker temperaturen i hjernen og at man derfor gjesper mer i varme rom/omgivelser eller når kroppstemperaturen øker ved økt fysisk aktivitet. Er du uthvilt når du trener? Om man er sliten, er det naturlig å gjespe. Selv om gjespingen mest sannsynlig er ufarlig, kan det være greit å gå til legen for å avklare at det ikke er en underliggende sykdom som er årsaken.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Grethe Amdal

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Dekning av utgifter hos kiropraktor

Jeg har to åpne hjerteoperasjoner på et år - aorta disseksjon og ny mekanisk hjerteklaff. Har valgt å ta rehabilitering hjemme hos fysioterapeuten. Nå har jeg også tatt noen timer hos kiropraktor, men dette må jeg betale for selv. Vet dere om det finnes mulighet for å søke å få dekket også kiropraktor som den del av rehabiliteringsopplegget?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 06. november 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Er behandlingen av vesentlig betydning for din funksjonsevne, ytes det stønad fra folketrygden til behandling hos kiropraktor. Det er kiropraktoren som vurderer om vilkårene for stønad er oppfylt. Stønaden er 64 kroner per gang. Den utbetales fra Helfo til kiropraktoren. Det finnes ikke andre offentlige ordninger som dekker utgifter hos privatpraktiserende kiropraktor. 

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Kosthold, Fysisk aktivitet

Stress, livsstil og høyt blodtrykk

Hei. Min mann på 42 år har fått påvist høyt blodtrykk ved 2 anledninger ( har ikke verdiene, men legen sa at det var temmelig høyt- ikke litt høyt). Nå skal han gå med måler i ett døgn. Min mann mener at det høye blodtrykket kun skyldes stress og at dette ble bekreftet av legen. Derfor trenger han ikke gjøre noe med kostholdet og trening. Kan dette stemme? Jeg ønsker å ta dette på alvor og vil at min mann og jeg skal ha et langt liv sammen. Stresset synes jeg det er vanskelig å gjøre noe med, men har ikke mosjon, mat etc også innvirkning på blodtrykket? Litt om livsstilen; Min mann trener vekter 1 gang i uken og går 1 times tur en gang i uken. Ellers er han glad i kjøtt, fet mat, seter smør, ekte majones, rømme, fløte, fete sauser, kaker, chips osv. Han er noe overvektig med for høy BMI (29) og stor mage. Han går tidvis på lavkarbo og går ned litt i vekt. Når han slutter beholder han vanene med ekstra fett, men spiser i tillegg sukker og andre karbohydrater. Kan dette påvirke blodtrykket? Håper på noen råd .

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 18. oktober 2017
Helge Istad, Overlege

Stress kan medvirke til høyt blodtrykk, men at stress alene er årsaken til høyt blodtrykk er ikke sannsynlig. Mange er arvelig disponert for høyt blodtrykk, men det er og mange som ikke har slik disposisjon, og disse får ikke høyt blodtrykk selv om de opplever mye stress.

I vanlig norsk kosthold er det vanskelig å ikke få i seg mer salt enn vi har godt av. Salt øker blodtrykket. Mange av de matvarene du nevner at han er glad i inneholder mye salt. Alkohol har og en blodtrykksøkende effekt, og særlig er det veldig vanskelig å senke blodtrykket ved middels eller høyt alkoholforbruk. Regelmessig kondisjonstrening bidrar til å senke blodtrykket. Styrketrening har ikke denne blodtrykkssenkende effekten, men det kan være gunstig for å styrke muskulaturen slik at man bedre tåler kondisjonstrening.

Slik du framstiller det virker det som din mann sliter med å holde en sunn livsstil over tid. Han bør absolutt behandle sitt forhøyede blodtrykk. Dersom han senere klarer å legge om livsstilen mer varig og i veldig sunn retning så kan han prøve å klare seg uten medisiner.

 

Fysisk aktivitet

Blir fort sliten av jogging

Hei! Jeg jogger sjeldent, og jeg blir alltid sliten etter 1-2 minutter! Jeg jogger på asfalten og litt gjennom skogen. Hvordan kan jeg jogge lenger og ikke bli dødssliten etter noen minutter?

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 20. september 2017
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

Hei, takk for spørsmål.

Nå skriver du ikke noe om treningsgrunnlag ditt fra før av og/eller hvor ofte du trener i utgangspunktet.

Men hvis du blir sliten av 1-2 minutters jogging, kan det hende du starter for hardt ut. Det er viktig å varme opp i en 5-10.minutter før du starter selve løpingen, slik at kroppen er klar for økt belastning. Jeg vil anbefale deg å varme opp rolig først, før du løper 30.sekunder, går i 2.minutter eller mer før du løper 30.sekunder igjen. På denne måten trener du intervalltrening og det kan være en god måte å øke hjertets kapasitet på samt bedre kondisjonen om det er det som stopper deg.

Oppvarmning: 5-10.minutter

Jogging: 30.sekunder

Gå: 2.minutter

Jogging: 30.sekunder

Gå: 2.minutter

(Gjenta de 4.siste 2 ganger. Slik får du en økt på rundt 20.minutter som kan være en god start.)

Det at du blir så sliten kan være et tegn på at du trener opp imot makspuls, dette er bra hvis det er kondisjonen du ønsker å forbedre.

Om du ellers er sunn og frisk og ikke har noen sykdom som kan påvirke kondisjonsnivået ditt, kan det være lurt å ta kontakt med enten fastlege eller helsesøster hvis du ikke opplever noen framgang etter du har trent regelmessig over tid.

Lykke til med treningen, flott at du løper.

Mvh Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

Hjerte/kar, Lunge, Fysisk aktivitet

Høyt blodtrykk og trening for eldre

Kan man trene(trim for eldre) hvis man har for høyt blodtrykk? Hilsen 84 år

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 15. september 2017
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

Hei og takk for fint spørsmål

 

Noe av det viktigste du kan gjøre når du har høyt blodtrykk er å trene, så trim for eldre hørtes ut som en fin aktivitet.

 

Forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet, som trening og mosjon, motvirker utviklingen av høyt blodtrykk. Fysisk aktivitet er prioritert som behandlingsform ved høyt blodtrykk – dette fordi fysisk aktivitet senker blodtrykket markant. Faktisk er det sånn at en halv time med trening eller mosjon kan ha en blodtrykksenkende effekt i opptil ett døgn.

 

Etter dette forsvinner effekten, og det er nødvendig med en ny runde trening for å oppnå ny blodtrykkssenkende effekt. Dette fremhever hvor viktig det er å holde på med regelmessig trening eller mosjon, for å oppnå et lavere blodtrykk. 

 

Kondisjonstrening er den beste treningsformen for personer med høyt blodtrykk. Du bør da å ligge på et moderat nivå, som tilsvarer ca. 50-85% av maksimalt puls. Dette fordi belastningen vil være stor nok til å gi både akutt blodtrykkssenkning, samt mer langvarigetrykksenkning.

 

Det kan likevel være greit å være oppmerksom på følgende; Hvis du har veldig høyt blodtrykk, trykk over 200mm HG systolisk eller 115mm HG diastolisk, skal du ikke utføre fysisk trening før disse nivåene er stabilisert med blodtrykksenkende medisin. Men det går jeg utifra at du ikke har.

 

Kjempeflott at du ønsker å holde deg i aktivitet, lykke til med det!

 

Med vennlig hilsen

 

Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

Lunge, Fysisk aktivitet

Astma og idrett

Hei.
Jeg er en ung mann på 22. Jeg flyttet inn med faren min i et halvt år, han har generelt dårlig innemiljø og røyker til tider inne. Da jeg flyttet tilbake hos han så begynte jeg å bli plaget av sterk dyspnoe og jeg fikk astmamedisin og kortison. Og fikk time hos spesialist. Denne timen avlyste jeg da jeg ikke ønsker å få utredet meg selv, om det skulle være noe så vil dette begrense mulighetene der jeg er nå.

Trening (styrke) i dag går helt fint og jeg trener hver dag, men når jeg skal løpe går pusten i hundre samtidig som jeg bare ligger i sone 3 stort sett. Er det farlig å presse seg selv da? Jeg har også vært tidligere toppidrettsutøver i kontaktsport og aldri merket noen til det da.

Les svaret

Vår ekspert, Grethe Amdal, Sykepleier svarer

Besvart 23. august 2017
Grethe Amdal, Sykepleier

Hei!

Astma skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Typisk miljøfaktor er at man blir utsatt for passiv røyking. De siste årene har det også kommet mer kunnskap som tyder på at fuktskader og muggsopp i inneklimaet kan være knyttet til utvikling av astma og allergi.
Du skriver ikke noe om effekten av medisinene du har prøvd ut. Fungerte de? Om du har utviklet en astma, så vil en underbehandlet eller ubehandlet astma gi mye plager, som tung pust og belastningen vil gi skader som tap av elastisk vev i lungene og kronisk trange luftveier. Da vil lungefunksjonen bli dårligere og på sikt kan sykdomsbildet bli som ved kronisk obstruktiv lungesykdom- kols.

Anbefaler deg sterkt å få en utredning slik at en eventuell lungesykdom ikke behøver å gi deg begrensninger i det daglige og som toppidrettsutøver og aller mest for at du skal unngå permanente skader i luftveiene. Det finnes mange eksempler på norske idrettsutøvere med astma som er i toppen av sin idrett internasjonalt.

Hvis du fortsatt bor hos din far, bør han gjøre noen grep for å bedre innemiljøet(ihvertfall ikke røyke innendørs), ellers bør du om mulig flytte til en annen bolig.  

Vennlig hilsen
Grethe Amdal 

Hjerte/kar, Kosthold, Fysisk aktivitet

Kosthold og trening med fatigue etter hjerneslag

Hei! Jeg har hatt hjerneslag og som følge av det fått uttalt fatigue som styrer hverdagen min. Det har blitt mye stillesitting/hvile og problemer med å få i meg riktig mat. Måltider er vanskelig grunnet mye kvalme, det fører til småspising. dermed har kiloene blitt altfor mange. Prøver å gå en tur, litt styrke o.l. Men det blir ikke lenge nok og ofte nok til at jeg klarer å,gå ned. Fatiguen setter store begrensninger i forhold til aktivitet. Hvordan kan jeg komme ut av denne onde sirkelen?

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 06. juni 2017
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

Hei

Tusen takk for godt og relevant spørsmål, det er en viktig problemstilling du tar opp.

Det at du er så bevisst på problemstillingen vil jeg si er første skritt på veien allerede.

Når det gjelder kosthold er det viktig å spise til faste regelmessige tider. Spis mest mulig plantebasert mat. Fem eller flere porsjoner frukt og grønt, grove kornprodukter og/eller belgvekster. Du kan lese flere gode råd om kosthold her.

Når det gjelder trening er det slik at alle monner drar, all aktivitet er bedre enn ingen aktivitet. Jeg vil anbefale deg å starte rolig med 10-15.minutters gåturer annenhver dag. Etter hvert kan du øke disse med 5.minutter eller øke intensiteten på treningen. Organiser dagen slik at du setter av tid til å hvile i forkant eller etterkant av krevende aktiviteter. Fysisk aktivitet og trening kan være nyttig og gi bedre søvnkvalitet i etterkant. Velg gjerne aktivitet du kjenner fra tidligere hvis dette var lystbetont, men start på et lavt nivå og tilpass deretter. Blir du utmattet og sliten har du startet for hardt. Avslutt trening og aktivitet i god tid før du skal legge deg. Flere råd og tips i en hverdag med fatigue finner du her.

Flott at du trener litt styrke, desto mer muskulatur vi har på kroppen, desto mer forbrenner kroppen vår av kalorier også i hvile. Klarer du dette 1-2 ganger i uken er det flott.

Snakk med legen din om eventuelle bivirkninger fra medisiner du bruker, eller om du har andre sykdommer som ikke er optimalt behandlet. Dette kan og i noen tilfeller bidra til fatigue.

I første omgang kan det være at endringer i kostholdet er der du har mest å hente. Ved å spise sunnere, mer regelmessig og redusere småspisingen vil energiinntaket bli mindre. Er energiinntaket mindre enn forbruket vil du automatisk gå ned i vekt noe som igjen vil kunne ha en positiv effekt med tanke på at det blir lettere å bevege seg.

Er det lettere å motivere seg ved å trene sammen med andre kan det å delta på trening i regi av LHL være et alternativ. De forskjellige aktivitetene til hvert lokallag finner du her.

Jeg vil også anbefale deg å lese dette tidligere svaret, som på mange måter samsvarer godt med tanke på din problemstilling. Her får du et forslag på hvordan du kan bygge opp treningen i starten.:) 

Husk at vi i LHL heier på degJ

Masse lykke til!

Med vennlig hilsen

 

Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

Hjerte/kar, Lunge, Kosthold, Fysisk aktivitet

Å komme igang med trening ved overvekt

Hvordan kan man øke kondisen og i det hele tatt komme i normal form når man er i så dårlig form at det er slitsomt bare å gå en kort spasertur? Blir andpusten, sliten, "gele" i beina. Er 30 kilo overvektig og trenger å gå ned i vekt, men inaktivitet over flere år i tillegg til overvekten gjør at det føles håpløst ut. Kostholdsendring er allerede i gang, nå er det formen som må bli bedre.

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 09. mai 2017
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

Tusen takk for godt spørsmål.

Så flott at du har bestemt deg for å endre livsstil. Jeg vil anbefale deg å starte i det "små" og gradvis bygge deg opp for å unngå at du starter for hardt ut og mister motivasjonen underveis.

Det er anbefalt å bevege seg 30.minutter av døgnets 24 timer. Disse minuttene trenger ikke å være sammenhengende, men kan godt deles opp i små bolker alle 10.minutter x 3 feks. Kanskje kan det være motiverende å vite at de som er i dårligst fysisk form er de som vil merke bedring i den fysiske formen raskest når man begynner å bevege seg regelmessig. Små forbedringer, som for eksempel en økning av kaloriforbruket hver dag på 50-100 kcal kan føre til en forbedring så lenge det vedvarer. Til sammenligning vil en gjennomsnittelig person forbrenne ca 150kcal ved 30.minutters lett gange. Om du klarer å trene 2 ganger i uken i starten er det en kjempefin start, litt trening er alltid bedre enn ingen trening.

Ved fysisk aktivitet stimuleres også kroppens eget "lykkehormon" endorfinene, som kan føre til at man føler seg lettere til sinns og dermed mer motivert til å holde seg i videre aktivitet.

En fin måte å følge med på sitt daglige aktivitets nivå er å feks bruke en aktivitetsmåler/pulsklokke som mange har idag og/eller følge med på "Helsedata" som de fleste mobiltelefoner automatisk registrere idag. Her kan du blant annet se antall skritt, det er anbefalt å gå 10.000 skritt om dagen og det kan være et langsiktig mål. Start med 2500 daglige skritt feks, og øk gradvis med 500 skritt pr uke.

Feks: Uke 1: 2500 daglige skritt.

Uke 2: 3000 daglige skritt

Uke 3: 3500 daglige skritt osv.

Et annet alternativ kan være å gå en kort fast rute et par ganger i uken, ta tiden på seg selv fra gang til gang og loggføre dette for å se framgangen svart på hvitt.

Enkelt forklart oppstår overvekt når energiinntaket overstiger energiforbruket, derfor er det veldig bra at du er i gang med kostholdsendringer også. Hvis man feks hver dag ligger tre sukkerbiter (ca 42 kcal) over dagsbehovet sitt hver dag, gir det et halvt kilo ekstra fettvev på kroppen per år.

Man kan også prøve å legge inn helt små endringer i hverdagen, eksempler på det kan være; å stå istedenfor å sitte ved pulten på jobb om man har mulighet/stå når du ser på nyhetene på TV feks - slike endringer er små, men vil ha en positiv effekt på det daglige energiforbruket. Gå til matbutikken og bær handleposene hjem, la bilen stå. Ta alltid trappa der hvor det er heis, slike små endringer i hverdagen har betydning.

Har du en kollega, venn, eller familie du kan gå tur med? Ikke nøl med å spørr, det kan føles lettere å gjennomføre trening ved å ha en fast ukentlig treningsavtale sammen med noen andre.

LHLs 250 lokallag har også ca 10.000 som trener på forskjellige arenaer sammen hver eneste uke, her er alt fra gåturer, bassengtrening, yoga, styrketrening osv. Aktiviteter som er mindre belastende på ledd er feks sykling og trening i basseng. Kanskje kan en ide være å sjekke ut lokallaget der du bor? LHLs lokallag finner du her.

Husk at vi heier på deg, masse lykke til:)

Med vennlig hilsen

Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

 

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med pacemaker

Hei Etter et hjerteinfarkt (mai 2016) med påfølgende innsetting av hjertestarter / pacemaker (September 2016) er jeg nå på egenhånd i gang med trening. Hvor ofte må jeg trene hver uke får å oppnå en helsegevinst, uten at det blir for mye?

Les svaret

Vår ekspert, Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut svarer

Besvart 08. mai 2017
Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

Tusen takk for spørsmål og så flott at du ønsker å fortsette å trene.

De første ukene etter operasjonen skal man være litt forsiktig, men etter første kontroll hvor det blir sjekket om alt fungerer som det skal kan man stort sett trene fritt. Dagens moderne pacemakere er frekvensvariable, slik at hjerterytmen styres etter brukerens aktivitetsnivå noe som er veldig positivt.  

Får å oppnå helsegevinst ved trening vil jeg anbefale deg å følge helsedirektoratets anbefalinger om 3o.minutter aktivitet om dagen på moderat intensitet eller 3 1/2 time samlet trening i løpet av en uke.

Om du utfører denne treningsmengden i gående moderat tempo vil det kunne gi helsegevinst, moderat intensitet kan beskrives som å ligge på et nivå hvor du blir litt andpusten og litt svett ved trening. Utover det vil intensitet på økten, hvor mange ganger du trener i løpet av en uke samt tidbruk pr økt spille inn. Den forebyggende effekten øker med økende aktivitetsnivå og intensitet.

Feks tilsvarer moderat gange i 30.minutter ca.150 forbrennte kalorier. Energiforbruk utover disse kaloriene vil gi en ytterligere helsegevinst. Feks vil jogging i 30.minutter(intensiteten økes) tilsvare ca dobbelt så høyt energiforbruk og dermed høyne helsegevinsten innenfor samme tidsperspektiv. 

Et annet eksempel er feks å øke varigheten på økten fra 30 til 45.minutter, dette vil føre til økt energiforbruk og dermed høyere helsegevinst.Det er også viktig å ta med seg at mange små økter kan gi like god effekt som en lang sammenhengende økt.

Hvor ofte skal jeg trene? Nå skriver du ikke noe om hvor vant du er til trening fra før eller om du er i god form eller ikke. Men som et utgangspunkt vil jeg si at hvis du klarer å trene 2-3 ganger i uken eventuellt øke etter hvert er det en god start.

Generellt:

  • Jo oftere større energiforbruk over tid - jo større helsegevinst.
  • Helsegevinsene kan ikke settes i banken, men må vedlikeholdes jevnt og trutt gjennom regelmessige treningsøkter.
  • Størst helsegevinst oppnås hos de som er i dårlig fysisk form.
  • Helsegevinsten gjelder også for de som begynner å trene i godt voksen alder.
  • Helsegevinstene har ingen nedre grense så lenge du er i aktivitet -det vil si at all trening/bevegelse er bedre enn ingen trening.

Det er også viktig med restitusjon/hvile mellom treningsøktene, slik at kroppen får tid til å hente seg inn igjen og bygge større kapasitet.

Masse lykke til med treningen!

Med vennlig hilsen

Iselin Løvhøiden, Spesialfysioterapeut

 

 

 

 

  

Hjerte/kar, Lunge, Fysisk aktivitet

Trener mye, men føler at formen blir dårligere

Hei! Under følger en litt lang tekst - håper du har mulighet til å gi noen svar på dette! På forhånd takk! Jeg er en 20 år gammel godt trent mann. Ved siden av studier/skole har jeg satset hardt på langrenn de siste 5 årene. Jeg har en makspuls på 180, og en hvilepuls på ca 35. Jeg er 193cm høy og veier 81 kg. Jeg har et målt oksygenopptak på 75/kg og har dermed et literopptak på over 6l. Det siste året (6-12 måneder) har jeg støtt på et problem; jeg kommer ikke opp i puls under harde treningsøkter. På de fleste (minst 4/5) hardøkter kommer jeg ikke høyere enn 155 i puls, uavhengig av hvor hardt jeg presser. Selv om farten er som den skal være på akkurat denne pulsen (altså ca 155), greier jeg ikke holde denne i nærheten av så lenge jeg har pleid. Etter 1 minutt på denne pulsen, er jeg helt ferdig. Nesten som om dette er min "nye" makspuls. Allikevel er det enkelte ganger (sjeldent - kanskje 1/10) kroppen funker som normalt. Jeg er nesten aldri syk. Blodprøver viser ingen ting galt. Jeg skal til fastlegen neste uke. Der skal jeg be om henvisning til både hjerte/lunge-spesialist, slik at jeg får sjekket dette ordentlig. Lurer på om du har noen tips utover dette? Noen tester jeg burde be om? Har du hørt om dette før, og har du noen konkret råd knyttet til dette? Som du skjønner begrenser dette veldig mulighetene mine innen langrenn, og jeg hadde dermed satt veldig pris på svar! På forhånd takk! Hilsen frustrert skiløper

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 08. mai 2017
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det ble, som du nevner, en lang tekst, veldig informativ, men jeg har kuttet noe ned på den.

Du er bekymret over redusert makspuls og slitenhet i dagliglivet til tross for intens og hyppig trening. Jeg forstår ikke helt hvorfor du har sluttet med astmamedisiner hvis du hadde fått diagnostisert anstrengelsesastma. Men i ditt tilfelle er det absolutt på sin plass med en nærmere utredning av både hjerte og lunger. Ikke minst er å anbefale en hjerte/lungebelastning på tredemølle under samtidig måling av arterielle blodgasser og lungefunksjon samt blodtrykk og EKG. Regner også med at det bør gjøres en ekkoundersøkelse av hjertet. Det er først under belastning at man kan få frem de samme symptomer og måle hva som skjer. Ellers er det alltid lurt å tenke på mulige uønskede effekter av medisiner du bruker samtidig.

Ønsker deg lykke til med videre utredning!

Vennlig hilsen Olav Kåre Refvem