Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Raske hjerteslag

Eg har vore igjennom fleire undersøkelser etter at eg deltok i ein studie der eg fekk utslag på Troponin nivå. CT av koronar, ultralyd, Holter registrering og Arbeids EKG. Alt ok. Det er allikevel 1 ting eg ikkje klarer å sleppe; (kanskje max 1 gong i veka, typisk på kvelden, Ofte etter ei treneningsøkt) Så får.eg ein serie med raske hjerteslag. Det varer typisk i 3-5 sek. Ingen andre sympt. Enn "hjerte i halsen ". Kva kan dette være? Bør eg igjen gå lege? Er det meir dei kan sjekke? Godt trent.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det kan hende at du har en eller annen lettere hjerterytmefeil som kommer i små og korte anfall. Det er ikke uvanlig. Ved slike rytmefeil gjør man nøyaktig den utredningen som du allerede så grundig har vært gjennom, for å se om det er en underliggende feil i hjertet som er årsaken. Hvis det ikke er det, gjør man ikke noe spesiell behandling med mindre du opplever rytmen som spesielt plagsom.

For å være helt sikker på hva det er du har, er det viktig at anfallet fanges opp på et EKG. Det er naturligvis vanskelig da det kun varer i noen sekunder og du rekker ikke å ta noe EKG før det er over igjen. En løsning kan da være å gjøre en 24 timers Holter og håpe at rytmen blir fanget opp. Da kan man analysere EKG-et og si presist hva slags rytmefeil det er snakk om. Snakk med legen din om en evt. ny henvisning.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Endokarditt

Stemmer det at endokarditt kan oppstå pga bakterier som streptokokker og sopp? I såfall, hva hvis man er plaget av sopp i underlivet, er man da enda mer utsatt for endokarditt? Hva hvis man har en revmatisk sykdom, som f.eks Bechterews, har man enda høyere risiko der også?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Streptokokker kan gi endokarditt, men at sopp gjør det er svært uvanlig. Sopp i underlivet er ikke en risikofaktor for endokarditt. Ved revmatisk sykdom er det i utgangspunktet ikke høyere risiko, men hvis man bruker medisiner som hemmer immunforsvaret, eller har syke hjerteklaffer grunnet revmatisme, kan man ha noe økt risiko.

Jeg har skrevet følgende tekst om endokarditt som kan være lærerik (fra boken min Hjerte for hjertet, Gyldendal 2018):


 


Endokarditt er en infeksjon som setter seg på strukturer inni hjer­tet, hovedsakelig på hjerteklaffene. Som regel skyldes betennelsen bakterier som kommer fra et annet sted i kroppen, for eksempel munn- og bukhulen, og som følger blodbanen og fester seg inni hjertet. Behandles ikke infeksjonen raskt, vil den kunne ødelegge hjerteklaffene og føre til livstruende komplikasjoner. Det er ikke alltid mulig å si hvorfor bakteriene angriper klaffene, men som regel har de en eller annen feil fra før som disponerer dem for betennelse. Enten slitasje og forkalking eller en medfødt defekt.


Sykdomsutviklingen ved endokarditt kan være både rask og treg, avhengig av hvor hissig bakterien er, og om pasienten har underliggende hjertesykdom eller ikke. Iblant utvikler tilstanden seg svært langsomt og med diffuse symptomer. Dette gjør at syk­dommen kan gå udiagnostisert i lang tid.


Vanlige plager og tegn ved endokarditt er influensaliknende symptomer, feber og frysninger, tretthet, muskel- og leddsmerter, nattesvette, tungpustethet og uforklarlig vekttap. Som du ser, er disse symptomene og tegnene nokså generelle og kan sees ved mange ulike infeksjoner. Legene må derfor foreta undersøkelser som kan styrke eller svekke mistanken om endokarditt. Personer med medfødte hjertefeil, kunstige klaffer og rusavhengige som setter stoff intravenøst, er mer utsatt. Betennelsen kan ødelegge en klaff og føre til turbulent blodflyt forbi den, noe som vil skape en bilyd. Når jeg møter en pasient med generelle infeksjonstegn som jeg mistenker har endokarditt, vil jeg lete spesielt etter en bilyd med stetoskopet mitt. Finner jeg en slik bilyd, er mistanken ytterligere styrket, og jeg prøver å få diagnosen bekreftet med ultralydunder­søkelse (ekkokardiografi) og dyrkning av bakterier i blodet. Bakteri­ene som angriper klaffene, kommer ofte fra munnhulen, og jeg vil derfor også se spesielt etter dårlig tannhygiene eller tannstatus.


Ved endokarditt vil blodprøvene vise tegn til infeksjon i kroppen, og dyrkning av blod vil kunne identifisere typiske endokarditt-bakterier. Disse er stafylokokkus aureus, viridans streptokokker, streptokokkus gallolytikus, hemofilus, aggregatibakter, cardiobac­terium, eikenella og kingella. I tillegg finnes det en rekke andre og mer sjeldne mikrober som også kan gi endokarditt, men i en del tilfeller klarer man aldri å identifisere bakterien.


Hvis mistanken om endokarditt er styrket, går jeg som sagt videre med ekkokardiografi-undersøkelse. Endokarditt-bakterier kan ofte sees som klumper og klaser festet til klaffene og svinger frem og tilbake i takt med hjerteslagene. Disse kalles vegetasjoner, og en stor fare ved dem er at de fungerer som små bakteriekanoner. Deler av dem kan nemlig løsne, følge blodbanen og spre infeksjo­nen til andre steder i kroppen. Spesielt skummelt blir det hvis en slik bakteriepropp drar opp til hjernen og kiler seg fast i en pulsåre der. Da får pasienten et hjerneslag i tillegg til å ha en alvorlig infeksjon i hjertet, og prognosen blir dårligere. Slike propper kan også følge blodstrømmen helt ut til huden og være synlige som ømme og mørke kuler (Oslers knuter) på hendene eller føttene.


Endokarditt krever langvarig antibiotisk behandling, og de fleste blir friske med det. Dersom man ikke får kontroll med betennelsen, eller om klaffen blir ødelagt, blir det nødvendig med operasjon, og en ny ventil blir satt inn.


Pasienthistorien til «Mette» er ganske betegnende for et typisk sykdomsforløp ved endokarditt:


«Mette» var åtteogtredve år gammel. Hun var heroinbruker, og det hadde hun vært de siste tolv årene. En vårdag oppsøkte hun legevakten etter å ha kjent seg i dårlig form i flere uker. Hun følte seg ikke veldig syk, men heller ikke helt frisk. Det kjentes litt som en mild og langvarig influensa. Litt høyere kroppstem­peratur, men ikke skikkelig feber. Smerter i muskler og ledd, kvalme, dårlig matlyst og tretthet. På legevakten mistenkte de en lungebetennelse, og «Mette» fikk resept på en antibiotika­kur. Etter noen dager var hun litt bedre. Kroppstemperaturen var normal, og trettheten og smertene mindre uttalt. Men en uke etter kuren ble hun igjen dårligere. Denne gangen mye dårligere. Feberen steg til niogtredve grader, pusten var tung, og sengetøyet ble vått av svette om nettene. I tillegg hadde hun fått noen rare, mørke flekker under neglene. Det ble en ny tur til legevakten, hvor legen stusset over hjertelydene, og «Mette» ble hasteinnlagt på sykehus.


På sykehuset lå «Mette» i en seng og pratet med en ung turnus­lege. Hun svarte på spørsmålene så godt hun kunne, men feberen og sykdomsfølelsen gjorde det vanskelig å huske alle detaljene. Midt under intervjuet merket legen noe spesielt. Den ene munn­viken til «Mette» hang ned, og hun snakket rart. Stemmen var klar og tydelig, men ordene og setningene ga ingen mening. Hun virket forvirret og redd.


Turnuslegen skjønte at noe alvorlig galt var i ferd med å skje, og droppet resten av intervjuet for å gå videre med undersøkelsen. «Mette» var glovarm, hadde en rask puls på 110 og et lavt blodtrykk på 85/55. Hun pustet raskt og anstrengt, og legen hørte også bilyden over hjertet. Dette funnet satte legen på sporet av endokarditt. Pasienten hadde hatt langvarig feber, det var avdekket en bilyd på hjertet, og nå hadde hun symptomer og tegn på hjerneslag. Puslebitene passet perfekt sammen. Feberen og den dårlige all­menntilstanden skyldtes en infeksjon. Bilyden på hjertet kunne skyldes at infeksjonen satt i en hjerteklaff og hadde ødelagt den. Det var sikkert klaser med bakterier på klaffen – vegetasjoner – og en av disse hadde løsnet og kilt seg fast i en åre til hjernen. Resul­tatet var et hjerneslag.


CT-undersøkelsen av hjernen viste ikke noe galt. Ved et ferskt hjerneslag ser man ikke alltid typiske funn på CT. Men siden mis­tanken var høy, fikk legene henvist henne til en MR-undersøkelse som skulle tas noen dager senere. I mellomtiden fikk «Mette» intensiv behandling. Hun ble trillet videre til intensivavdelingen hvor kardiologen stod klar med ekkokardiografiapparatet. Fasiten lyste opp på skjermen i det øyeblikket han satte ultralydproben ned på brystet hennes. På mitralklaffen mellom venstre for- og hovedkammer satt det en klase med små «druer» som hang og slang frem og tilbake mellom de to kamrene. Dette var klumper med bakterier – altså vegetasjoner. Det så skummelt ut. De hang der i en syltynn stilk og kunne løsne når som helst. En liten klase hadde som nevnt trolig gjort det allerede og gitt et mindre hjer­neslag som rammet talesenteret til «Mette». Hadde hele klasen løsnet, kunne det ført til et dødelig slag. I tillegg så klaffen fillete og ødelagt ut. Den gjorde overhodet ikke jobben sin og store mengder blod lekket bakover ved hvert hjerteslag.


«Mette» forble på overvåkningen de neste dagene for å motta intensivbehandling. MR av hodet noen dager senere viste et hjer­neslag på venstre side, akkurat der talesenteret sitter. Blodkultu­rene viste fremvekst av gule stafylokokker, typiske hudbakterier. Antageligvis hadde «Mette» brukt en uren nål for å injisere heroin og dermed overført bakterier inn i blodet. Disse hadde så festet seg til hjerteklaffen og skapt en alvorlig og livstruende infeksjon. «Mette» fikk hyppige doser med antibiotika og trengte store meng­der med væske og trykkøkende medisin for å opprettholde urin­produksjonen. Heldigvis sviktet ikke nyrene. Hadde det skjedd, kunne sykdommen blitt fatal. Etter hvert fikk legene kontroll med infeksjonen. Feberen gikk ned, og blodprøvene så bedre ut. Men klaffen var fullstendig destruert og ga hjertet store proble­mer. «Mette» kunne knapt røre seg uten at blodet overstrømmet lungene. Etter seks uker med intravenøs antibiotikabehandling ble hun overført til kirurgene. Hun gikk gjennom en omfattende operasjon hvor den gamle klaffen ble fjernet og en kunstig ventil av kalv ble satt inn.


«Mette» hadde flaks. Sykdommen kunne tatt en ny vending og endt livet hennes. Etter tre lange måneder ble hun erklært frisk og skrevet ut fra sykehuset, samtidig som det ble avtalt oppføl­ging innen rusomsorgen i kommunen. «Mette» fortsatte med intravenøs heroinbruk.


 


Endokarditt er altså en direkte infeksjon i hjerteklaffene som skyldes at bakterier kommer seg inn i kroppen og slår seg ned på klaffene. Inngangsporten kan være dårlige tenner, hudinfeksjoner eller intravenøs narkotikabruk med urene sprøyter, som i «Mettes» tilfelle. God tannstatus, forsiktighet ved rusbruk og generelt god hygiene kan være forebyggende for sykdommen, men det betyr jo selvsagt ikke at alle som får endokarditt, er rusavhengige eller har dårlig hygiene. Faktisk rammer infeksjonen oftest dem med helt normal livsførsel, og vi må stadig huske på betydningen av uflaks og tilfeldighetenes spill i medisinens verden.

Mvh

Wasim Zahid

 

Hjerte/kar

Blødninger med Lixiana

Jeg har problemer med Lixiana. Etter at jeg begynte å bruke medisinen høsten 2017 har følgende skjedd; Hb har falt fra 13,7 til 10. Blod i avføringen. Har vært gjennom coloskopi og gastroskopi uten at man finner hva blodet skyldes. Nyrefunksjonsverdiene er blitt betydelig verre. Blør en god del bare ved et lite stikk fra en nål. I tillegg til Lixiana spiser jeg AlbylE. Bør jeg avslutte behandlingen med Lixiana? Eventuelt hvilken annen medisin anbefales?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette er dessverre en bivirkning med blodfortynnende behandling. Det kan oppstå mikroskopiske blødninger i tarmen. Man ser ikke noe klart sår ved undersøkelse, men likevel kan det sive blod ut og gi lav blodprosent.

Jeg synes ikke du skal stoppe med noen av medisinene uten videre, men ta det opp med legen din. Det kan hende at Lixiana er litt for sterk for deg og at legen må vurdere et annet alternativ som passer bedre. Det finnes flere ulike muligheter.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Arr etter operasjon

Hei Wasim! Etter en operasjon hvor det er skåret i hovedpulsåren vil det dannes arr. Men når er denne arrdannelsen over - etter hvor lang tid ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 30. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Etter en operasjon oppstår det arr flere steder. Både der hovedpulsåren er operert, i huden og i vevet mellom de to. Dette er naturlig og en del av kroppens reparasjonsarbeid. Formålet med arret er å styrket området som har vært utsatt skjæring og skade. Arrdannelsene starter umiddelbart etter operasjonen. Det meste er gjort i løpet av noen uker, men prosessen kan fortsette i flere måneder. Etterhvert forblir det et stabilt arr resten av livet.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Høyt blodtrykk

Hei. Har fått ny fastlege som ved 3 anledninger samt 1 måling på legevakt har vist blodtrykk på 185/100, 167/98, 165/101, 176/103. Jeg måler hjemme 1 g i uka stillesittende og ligger oftest på 117/67. Lege vil nå ha meg på medisiner og refererer til helsekrav førerkort kl 2. Går på Marevan pga atrieflimmer paroxym. Er dette riktig gjort av lege siden jeg har målt gjennom 2 år uten medisiner med apparat av god kvalitet kjøpt Gymo.no 1200 kr.

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 30. januar 2019
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann!

Du har hatt flere forhøyede målinger hos fastlegen, men normale målinger på hjemmebane. Det kan tyde på at du har det vi kaller for "hvitfrakk syndrom", dvs at du reagerer med å få forhøyet blodtrykk når det måles av lege.

Jeg vil helt klart foreslå at det gjøres en 24-timers blodtrykksmåling hos deg. Da får du påsatt en blodtrykksmansjett som måler trykket hos deg gjennom et helt døgn, og dette gjøres hjemme og mens du er på jobb, slik at blodtrykket ditt fremstilles på en bedre måte. Da vil man fort få inntrykk av hvordan det gjennomsnittlige trykket ditt er gjennom både dag og natt.

Lykke til!

mvh
Marita. LHL 

Hjerte/kar

Intrakraniell aneurisme

Som 12 åring fikk jeg hjerneblødning, jeg fikk høre at årsaken var en medfødt utposning på en av blodårene i hjernestammen/nær hjernestammen. Jeg ble operert og det ble lagt inn dren, senere ble blodrester fjernet med laser. Siste kontroll var da jeg var 14 år tror jeg, og da så alt bra ut. Jeg er nå 34 år, frisk og har ingen senvirkninger. Har allikevel i det siste lurt på om det kan skje igjen, om det er noe som kan øke sjansen for en ny hjerneblødning, og om det kan være arvelig?

Les svaret

Vår ekspert, Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier svarer

Besvart 29. januar 2019
Marita Lysstad Bjerke, Sykepleier

Heisann, og takk for spørsmålet!

Et aneurisme er en medfødt svakhet i blodåreveggen i en blodåre i hjernen. Om denne brister kan den lage stor skade, og dette er en alvorlig sykdom. Heldigvis er du operert, og utposningen er sikret mot nye blødninger. Senere kontroller bekrefter at alt ser bra ut. Noen av disse tilstandene er faktisk arvelig, uten at jeg kan finne noe om i hvor stor grad. Har du hatt flere i familien med tilsvarende blødning, så kan det være en grunn til å ta denne bekymringen opp til diskusjon med fastlegen. Man bør tilstrebe å ikke gå med forhøyet blodtrykk, dessuten vet vi at røyking og bruk av sentralstimulerende midler kan øke risikoen for at et aneurisme brister.

Jeg forstår også at du nå har shunt, og dette er du sikkert oppmerksom på. Økende trøtthet, sløvhet og hodepine kan være symptom på at shunten/drenet ikke lenger drenerer og fungerer, slik at du er litt ekstra oppmerksom på det.

Diskuter gjerne bekymringene dine med fastlegen, slik at du ikke engster deg unødig. Jeg tenker at du er fulgt opp på riktig måte, og kontroller i spesialisthelsetjenesten er avsluttet fordi situasjonen er stabil.

Legger ved en tekst som du kan lese deg opp på.

mvh
Marita, LHL

Hjerte/kar

Sykemeldt 70%, blodtrykk svinger

Hei, har vært 70 % sykemeldt i ca 2 måneder for smerter/verk i ledd og muskler, bruker Brufen retarderte 800 g med bra effekt. Har brukt Fitbit-klokke i noen uker og ser at jeg har veldig høyt blodtrykk i hvile/natt f.eks i natt viste den kl 00.00 125/88, kl 01.00 141/101, kl 02.00 161/121, kl 03.00 118/78, kl 04.00 144/104, kl 05.00 146/106, k 06.00 126/86, kl 07.00 129/90, deretter har jeg våknet og stått opp. Har også trykk over bryst og øvre mage. Er mye trett/sliten. Har legetime 28/1.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Basert på målingene du skriver her, synes jeg ikke du har veldig høyt blodtrykk. Det er litt forhøyet og legen din må vurdere hva som er den beste måten å normalisere det på. Det kan være snakk om livstilsendringer, men også medisiner kan bli aktuelt.

At du har trykk i brystet og er trett og sliten må sjekkes ordentlig. Det er ikke sikkert at dette har noe med hjertet å gjøre, men det bør sjekkes ut skikkelig av en lege. Det er bra at du har bestilt time hos legen.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ekstraslag, dame 46 år

Hei Er en dame på 46 år som er sykemldt nå fordi jeg sliter ekstremt mye med hjertebank.Da mener jeg at hjertet stopper opp på hvert 3-5 slag og dette har vart i timesvis hver dag i snart 1 1/2 uke.Har vært hos hjertelege i mai i fjor og gikk også med Holter på og fanget opp «ufarlige» ekstraslag. Hadde da også ul av hjertet og alt var ok. Nå satte legen meg på 50 MG metropolol ,hjelper noe.Har nok en god del indre stress og masse bekymringer.Er dette farlig?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Iblant kan kaffe og alkohol også forsterke ekstraslag. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kols og røyking 14 år siden

Hei. Jeg har 2 autoimmune sykdommer. Ankyloserende spondylitt og morbus still. Fikk hjertepose betennelse og væske i lungene og rundt hjerte. Etter at dette var ordnet på sykehuset tok de en test av pusten min som var ekstremt dårlig. 33 i puste frekvens. Kols 3 var konklusjon. Du skal ikke ha så dårlig pust nå lenger. Sa de. Spørsmål: er det logisk å skylde på røyking 14 år siden? Kan det være betennelsene. Aorta utvider seg rask nå. Fra 3.7 til 4,7. Hvorfor det? Vet jeg er kompleks/vanskelig.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 29. januar 2019
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du har en sammensatt situasjon, og jeg kan ikke kommentere helheten uten å kjenne alle detaljene. Svarer derfor på det jeg klarer:

Røyking for 14 år siden kan ha gitt en skade på lungene, som nå viser seg som kols. Alle reagerer ulikt på røyking, og for noen skal det ikke så mye til før lungene svekkes.

Så bør man selvfølgelig vurdere andre årsaker til den dårlige pusten også. Hjertesykdom gir også ofte pustevansker. Jeg vil anta at legene dine har vurdert dette.

Hvis aorta utvider seg raskt, er det viktig at du er under tett oppfølging fra hjertelegene dine, slik at en evt. operasjon kan planlegges til rett tid. Dårlig kontroll på blodtrykket kan være en årsak til at den plutselig vokser. Derfor er det viktig at blodtrykket er godt regulert. Iblant kan autoimmune sykdommer også ramme aorta og gi utvidelse.

Mvh

Wasim Zahid