Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Hjertebank av vin

Til hjertespesialist Zahid!! Eg er ei kvinne på 71 år, er frisk,har lavt BT og kvar gong eg tar eit glas rødvin (helst etter 2 glas) får eg litt ubehag i hjerteregionen, hjertet liksom" stopper litt opp , pause og går igjen". Skal inn til 24 t. EKG over jul. Har spurt fastlegen, men fekk ikkje noko svar?? Einaste søstra mi døde 23 år gamal, hadde hjerteflimmer. Er no litt engstleg!! På førehand takk!!!

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 16. desember 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Jeg synes det er bra at du utredes med 24timers EKG. Da kan man si mer om hva som er problemet. For meg høres dette mest ut som ekstraslag.

Ekstraslag, eller ekstrasystoler, kan oppstå både i atriene (supraventrikulære ekstrasystoler) og i ventriklene (ventrikulære ekstrasystoler). Iblant kan de skyldes en underliggende hjertesykdom, men i de aller fleste tilfellene forekommer de i helt normale hjerter.  De forekommer ofte i hvilefasen etter trening. Iblant kan kaffe og alkohol også forsterke ekstraslag. Hos kvinner kan de sees ved endringer i hormonnivåene under menstruasjon, svangerskap eller overgangsalder. Stress og angst er en annen viktig årsak til ekstraslag. Når kroppens fylles med stresshormoner, pisker disse på hjertet, noe som kan føre til litt ekstraslag.  

Siden ekstraslag kommer litt før det neste slaget egentlig skulle, tar hjertet en liten pause før det neste slaget, noe pasienten opplever som at hjertet stopper opp en stund. 

Iblant kan ekstrasystoler være et tegn på underliggende hjertesykdom. Hvis 24-timers-EKG-et viser at pasienten har mange ekstrasystoler, er det naturlig å utrede videre med flere undersøkelser for å identifisere eventuell underliggende sykdom. I første omgang gjøres arbeids-EKG for å se hva slags hjertekapasitet pasienten har ved anstrengelse og om det er mulig å provosere frem andre symptomer som brystsmerter, tungpustenhet eller svimmelhet. Det er også av interesse å se om mengden av ekstraslag øker med økende belastning, noe som kan være tegn på en mer alvorlig tilstand. Videre må pasienten undersøkes med ultralyd av hjertet, ekkokardiografi, for å se om pumpekraften er normal eller nedsatt, og om det er andre strukturelle feil i hjertet som kan forklare ekstraslagene. Hvis undersøkelsene avdekker ulike hjertefeil eller sykdommer, må legen selvsagt gå videre og behandle dem. 

Hvis utredningen viser normale funn er det svært lite sannsynlig at ekstraslagene har noen alvorlige årsaker. Da er det viktig å berolige pasienten. Alle har ekstraslag, men noen har bare flere enn andre, og noen har flere i enkelte perioder. De kan være ubehagelige men er ikke farlige. For de fleste personene er en kort utredning og beroligende ord nok til at de slår seg til ro og aksepterer plagene. For andre kan plagene i seg selv være så ubehagelige at de trenger medisinering for å minke på ekstraslagene.

Den vanligste medisinske behandlingen mot ekstrasystoler er bruk betablokkere (metoprolol, bisoprolol). Fungerer ikke disse bruker vi iblant flekainid (men dette må gjøres av en kardiolog). Kalsiumkanalblokkere som isoptin brukes også. For enkelte som er svært plaget, kan ablasjon (brenning inni hjertet) iblant være et alternativ.

 

Mvh

 

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Lunge

Flyreiser og fare for leggvenetrombose

Hei, jeg er i Hong Kong. Leste at det kan være sammenheng mellom lungefibrose og blodpropp ved mye reise og blodpropp i leggen. Noen anbefalinger?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 15. desember 2018
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei,

Det er økt sjanse for å få trombose i leggene hvis man sitter stille i flyet på reiser som varer mange timer. Det kan igjen medføre at det kan gå blodpropper til lungene. Det er ikke grunn til å anta at lungefibrose vil utvikles i denne forbindelse. Men lungeembolier kan medføre betydelig pustebesvær og brystsmerter. For å unngå dette bør man legge inn flere turer i midtgangen på flyet for å sikre best mulig blodsirkulasjon i leggene. Noen forebygger med å bruke stramme strømper som hindrer at det blir ansamling av blod i samleårene i leggen.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Slutte med plavix

Takk for hjelpen på forhånd. Jeg er 79 år , og fikk 29.11.2018 en stent. Har tatt Plavix siden det. Nå fikk jeg beskjed at jeg kunne slutte med dette.Siden jeg enda har tabletter igjen, og er blitt usikker ( lesing på Gooogle) om 1 år er nok, har jeg fortsatt å ta Plavix. I tillegg får jeg Xarelto , Emconcor, Candesertan, og Lipitor. Usikker på hva som er riktig for meg med hensyn til Plavix ( slutte eller bruke opp tablettene).Som medlem i LHL vil jeg igjen takke dere for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. desember 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Stemmer det at du fikk stenk 29.11.18? Dvs kun 2 uker siden? Kanskje du mente 2017? 

Plavix skal som regel brukes i 12 måneder etter stent. Men i enkelte tilfeller kan legene anbefale kortere behandlingslengde. Feks ved spesiell stor fare for blødning. Hvis legene dine har sagt at du skal slutte med plavix, bør du absolutt slutte. At du fortsatt har piller igjen spiller ingen rolle. Hvis du er usikker på om du skal slutte eller fortsette, må du kontakte legen din og få et sikkert svar. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodfortynnende behandling hos pasient i Thailand

Blodfortynn, blodtrykksfall varme 68år. Nov.17 blodpropp i lunger i Thai Bangkok Hosp. Xarelto30mg Jan.2018 feiring satt 4 stent i kransårer, Plavix 75mg. redusert xarelto20mg.Thai Apr18 for probl blod endetarm. Bang Hosp redu Xarelto10mg, blod endeta stop.Til Norge mai hjertesp. Sirnes Juni,Stopp med Xarelto begyn med Albyle e75 Skal gå på Plavix og Albyle resten livet. Går på Olmetec30 må redu til 10mg i varmen har da 130/80. Nå Thai blod avfø m Al75, begynn ta Al75 anvædag blod stop Bra?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. desember 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dette virker som en litt komplisert historie og min sterkeste anbefaling er at du forholder deg til en hovedlege som holder oversikten. 

Blodfortynnende medisiner er et toegget sverd. På den ene siden beskytter de mot blodpropper, på den andre siden øker de faren for blødning. 

Du fikk Xarelto for blodpropp i lungene. Som regel er slik behandling tidsbegrenset. Det vil således være riktig å stoppe med denne medisinen etter en viss tid. 

Du har fått stent i kransårene. Da skal man bruke Albyl og Plavix i 12 måneder, men hos enkelte pasienter (feks i ditt tilfelle) kan det bli aktuelt med livslang behandling. 

Du går nå på Albyl kun annenhver dag. Det er i utgangspunktet ikke korrekt behandling. Albyl skal brukes daglig. Men siden du får blødninger har legene dine i Thailand antageligvis kommet med denne løsningen. Jeg kan ikke annet enn å stole på at de har tenkt fornuftig.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Atrieflimmer og bivirkninger

Takk for denne siden og muligheten til å stille spørsmål. Jeg er en mann på 32 år som fikk for snart 2 år siden et atrieflimmer noe som var helt nytt for meg. Jeg går til daglig på 2xTambocor 100mg pr dag og blir fulgt opp av en hjertespesialist. Men det er så mye bivirkninger! Angst, synsforstyrrelser til de grader og svimmelhet for å nevne de værste. Jeg vurderer å slutte medisinering, men tør ikke i redsel for å få dette fenomenet på nytt. Kan du dele noe erfaring og tanker rundt dette? Takk.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. desember 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Har du hatt anfall med atrieflimmer kun én gang? I så fall kan det være verdt et forsøk å prøve uten medisiner og se om du får flimmer igjen eller ikke. Men IKKE gjør dette på egenhånd. Snakk med kardiologen din først. 

Dersom du har hatt flimmeranfall flere ganger før og kardiologen din har vurdert det dithen at du er avhengig av medisinering, kan du vurderes for såkalt ablasjon. Dvs at man går inn i hjertet med katetere og brenner bort de områdene som flimmeret kommer fra. Dette kan i beste fall være en mer permanent løsning og du kan slippe medisiner helt. Kardiologen din må vurdere dette og evt. henvise deg til ablasjonsbehandling. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Voksende hjerte

Er 66 år, har fått påvist forstørret hjerte for 10 år siden, ny røntgen nå som forteller at det har vokst videre. Røntgen av lungene ble tatt på grunn av langvarig hoste. Mor hadde angina, spiste nitroglyserin. Fars søster hadde en arvelig hjertefeil, ble operert som 65-åring og levde i 20 år etterpå. Har begynt med støttestrømper, det har gitt meg et bedre liv og hosten er nesten borte. Mitt spørsmål er, hva gjør jeg så videre? Fastlegen har ikke tid og jeg har begynt å bli litt redd.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. desember 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Basert på innlegget ditt er det vanskelig for meg å vite hva som er gjort av utredning. Hvis det kun er røntgen, er det nok for lite. Du bør i alle fall henvises til en hjertespesialist for å gjøre ultralyd av hjertet. Da kan man se nøyaktig hvor stort hjertet er og hvilke deler som er forstørret. Hjertespesialisten vil også prøve å finne årsaken til forstørrelsen og sette igang behandling dersom det er nødvendig. Be fastlegen din om en henvisning.

Mvh

Wasim Zahid.

Hjerte/kar

Angst for trening - hjertebank

Hei! Jeg har utviklet en angst for å trene og presse kroppen og hjertet etter årevis med ekstraslag og «hjerteangst». Jeg er utredet med EKG (belastning og 24-timers) og ultralyd og er hjertefrisk. Nå er terskelen min for å trene kun psykisk. Hva er det som gjør at noen faller om med hjertesvikt under trening? Kan uregelmessig hjerterytme være en risikofaktor?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. desember 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Er det farlig å trene hardt? Kan unge mennesker falle om og dø av hjertestans?

 

Det korte svaret er, nei, det er ikke farlig å trene hardt og det er svært sjelden at unge mennesker dør av plutselig hjertestans. Friske og unge hjerter stanser ikke av hard trening. Når de likevel gjør det, viser obduksjoner etter døden at personen hadde en eller annen uoppdaget hjertefeil, gjerne en genetisk tilstand, som var årsaken.

 

 

Med jevne mellomrom leser vi om unge og tilsynelatende friske idrettsmenn (og sjeldnere –kvinner) som faller døde om på banen. De har vært like muskuløse og raske som de andre på laget. Hatt bedre kondis enn de fleste i befolkningen, og løpt og trent i timevis daglig uten å vise noen tegn til sykdom. Likevel har de plutselig og uventet segnet om under en kamp eller på trening.

 

Hvordan kan det ha seg? Kan idrett være farlig for hjertet? Nei, selvsagt ikke. Akutt hjertestans forekommer egentlig svært sjeldent hos unge mennesker. Men siden det er så tragisk og dramatisk når det skjer, slås det forståelig nok opp i media hver gang, og vi får inntrykk av det forekommer mye hyppigere enn det egentlig gjør.

 

 

Definisjonen på akutt hjertestans er at hjertet plutselig slutter å pumpe. Årsakene til hjertestans er ulike og avhenger av alder. Det går et ganske klart skille før og etter 35-årsalder.

 

Hos yngre mennesker skyldes hjertestans som regel en eller annen medfødt eller genetisk hjertesykdom. Med økende alder er kransåresykdom og hjerteinfarkt den klart hyppigste årsaken. Forekomsten av hjertestans er langt høyere i eldre aldersgrupper.

 

Friske hjerter stanser ikke av trening. Heller ikke hard trening. Ofte har idrettspersoner som rammes av hjertestans, en eller annen underliggende årsak til stansen. Obduksjoner og undersøkelser etter døden avslører som regel at de hadde en hjertesykdom, men at den ikke var blitt oppdaget. Den harde treningen spiller en mer indirekte rolle. Den tvinger frem hjertestans fordi disse hjertene ikke tåler den høye belastningen over tid, slik normale hjerter gjør. Personer med de samme hjertesykdommene som idrettsutøverne vil kanskje aldri få en hjertestans fordi de ikke presser hjertet like mye.

 

Men dette er ingen grunn til at du skal slutte å trene. Som vi skal se, er forekomsten av både hjertestans hos unge mennesker og de underliggende sykdommene svært lav. Mattestykket er enkelt. Det er mer risikabelt å være inaktiv enn å trene hardt.

 

Det finnes litt ulike statistikker om akutt hjertestans. Danske tall publisert i 2014 har vist at den årlige forekomsten av plutselig hjertedød blant yngre mennesker (alder 1–35 år) er 2,3 av 100.000. I aldersgruppen 35–49 år var forekomsten ti ganger høyere. En studie fra Nederland (2013) så spesielt på plutselig hjertedød i forbindelse med fysisk aktivitet, og fant at forekomsten var på kun 0,3 per 100.000 blant de under 35 år. Amerikanske registre viser tilsvarende funn. Vi ser altså at en akutt hjertestans blant yngre mennesker under trening er ekstremt sjeldent, men ikke desto mindre tragisk.

 

En underliggende hjertesykdom forårsaker en hjertestans ved å fremtvinge en farlig hjerterytmeforstyrrelse som raskt fører til at hjertet stanser. Sykdommene som kan gi hjertestans er både arvelige og ikke-arvelige. De arvelige består i hovedsak av to typer: kardiomyopatier (sykdommer som rammer hjertemuskulaturen) og kanalopatier (sykdommer som gir feil i ion-kanalene i muskelcellene).

 

Hjertet er et elektrisk organ. Bevegelsene og sammentrekningene i hjertet både genererer og er avhengig av elektrisk aktivitet og spenningsforskjeller. Sentralt i disse aktivitetene er ulike kanaler som sitter i veggene til de bitte små hjertemuskelcellene. Disse kanalene regulerer konsentrasjonene av forskjellige ioner på innsiden og utsiden av cellen. Ulike ioner har ulike kanaler, og «oppskriften» på hvordan kanalen skal lages, ligger i genene våre. Feil og mutasjoner i disse genene vil forkludre oppskriften, og kanalene som dannes gjør ikke jobben sin ordentlig. Sykdommer som skyldes dårlige ione-kanaler, kalles kanalopatier, og de kan også utløse hjertestans.

 

Tilstandene vi ser hyppigst (og det er ikke spesielt hyppig), er lang QT-syndrom (LQTS), Brugada syndrom og katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi (CPVT). 

 

Ved CPVT fører en genetisk mutasjon til at defekte kanaler slipper kalsium inn i muskelcellene i avslapningsfasen, noe som gir hyppige ekstraslag. Disse ekstraslagene kan iblant ta over hjerterytmen fullstendig og føre til ventrikkeltakykardi og hjertestans. Dette skjer spesielt ved fysiske anstrengelser som øker adrenalinnivået i kroppen.

 

Medfødte hjertefeil og unormalt forløpende kransårer kan forstyrre hjertets normale aktivitet og iblant føre til hjertestans. Et hjerte som er rammet og svekket av betennelse (myokarditt), kan også stanse, og en sjelden gang vil kraftig traume mot brystkassen, for eksempel i en bilulykke, kunne utløse hjertestans også i et friskt hjerte.

 

Fra 35-årsalderen og oppover er kransåresykdom den dominerende årsaken til hjertestans. Avleiringer i kransårene utvikler seg over flere år og gir som regel plager først i 40-årene. Når et infarkt rammer hjertet, dør det muskelceller. Dette kan utløse en alvorlig hjerterytmefeil under selve infarktet og føre til hjertestans. En middelaldrende mann som faller om i skiløypen eller under snømåking, er et eksempel på dette.

 

Hjertestans hos unge mennesker er svært sjeldent, og enda sjeldnere under fysisk aktivitet. Trening – heller ikke hard trening – er ikke farlig. Helsefarene ved fysisk inaktivitet er mye større enn ved trening. Hvis du ikke trener, men ønsker å begynne med det, trenger du ikke å snakke med lege først. Er du hjertefrisk, kan du bare begynne.

 

Er du derimot en hjertepasient, bør du snakke med legen din for å høre hva slags trening du kan drive med, og hvor mye du kan trene. Hvordan vet du om du er hjertefrisk? Hvis normal fysisk aktivitet og trening ikke gir deg noen spesielle plager, er du høyst sannsynlig hjertefrisk.

 

Du skriver i spørsmålet ditt at du er grundig utredet og funnet å være hjertefrisk. Da tilhører ikke du noen risikogruppe og det skal være trygt for deg å trene. Hvis du likevel kjenner på angst, kan det være en ide å komme i gang i en treningsgruppe eller sammen med en personlig trener. Har du folk rundt deg vil du kjenne deg tryggere. 

 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Trykkbølgebehandling

Jeg har hatt blodpropp i leggen for 2 år siden. Har fått påvist betennelse i hoften. Den samme hoften/foten som jeg fikk påvist blodpropp i. Fysoteraputen min vil anbefale at jeg begynner med trykkbølge behandling til hoften for å få bukt med betennelsen. Av medisiner bruker jeg kun candersartan for høyt blodtrykk. Vil dere anbefale at dette er trygg behandling for meg å begynne med trykkbølgebehandling. Jeg er kvinne 65 år

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. desember 2018
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Såvidt jeg vet skal ikke denne type behandling ha noe å si for blodpropp i leggen eller høyt blodtrykk.

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Ezetrol og kreftsykdom

Er det noe nytt omkring Ezetrol sammen med statiner, og mulig forhøyet risiko for utvikling av kreftsykdom?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 12. desember 2018
Helge Istad, Overlege

Økt risiko for kreft ved bruk av ezetrol eller statiner er ikke påvist. Tvert om er disse medisinene svært grundig testet ut, og brukt av veldig mange mennesker over lang tid, uten at kreft er kommet opp som noe man bekymrer seg for.

Hjerte/kar

høyt undertrykk

Hva skal en fjøre ved høyt undertrykk bare ta medisiner?

Les svaret

Vår ekspert, Helge Istad, Overlege svarer

Besvart 12. desember 2018
Helge Istad, Overlege

Høyt undertrykk(uten at overtrykket samtidig er høyt) skal behandles med blodtrykkssenkende medisiner til man opppnår et normalt undertrykk.