Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Pacemaker etter hjertetransplantasjon

Hei Morten Schei. Jeg har en mann som er hjertetransplantert for 7 år siden. Hjerte kapasiteten hans er på 25 prosent har han fått vite at innen 14 dager skal dem sette inn pacemaker, jeg lurer veldig på hva om pacemakeren funker på hele hjertet og om det kan være risikabelt å sette inn pacemakeren på grunn av hans situasjon.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 10. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Det er flott at din mann har fått et liv etter transplantasjon. Det finnes flere typer pacemakere, og med en kapasitet på 25% kan det hende at han er i en gruppe hvor man vil forsøke å styrke hjertet med en spesiell type som hos enkelte (avhengig av EKG og andre funn) får hjertet til å slå på en mer effektiv måte (såkalt biventrikulær pacemaker for hele hjertet). Jeg vil også anta at den nye pacemakeren har en funksjon som kan gi automatisk elektrisk sjokk/defibrillering ved akutt hjertestans.

En slik maskin vil gi en ekstra sikkerhet og ha en viss mulighet for å bedre pumpefunksjonen. Hvis han har såkalte ledningsforstyrrelser/rytmeforstyrrelser i hjertet vil pacemakeren kunne gi ytterligere støtte.

Risikoen er liten ved et slikt inngrep og fordelene synes større enn ulempene slik du beskriver din manns situasjon.

Hjerte/kar

Lav puls, trang åpning ved klaffen.

Hei, jeg målt hvilepuls helt ned i 38, og det er trolig genetisk lav puls. (Min mor hadde veldig lav hvilepuls, men hadde også fått påvist lavt stoffskifte). Da jeg var yngre og kunne trene hardt, kunne det imidlertid ta lang tid (timevis) før pulsen ville roe seg, noe som trolig stammer fra farssiden (min far hadde det slik da han trente i yngre år).

Jeg har nå elendig kondisjon, særlig siden jeg har slitt med energinivået de siste årene, og har en ME/CFS-"diagnose" og står på venteliste vedr. "behandling" for dette (selv om jeg ikke synes alle tråder er nøstet opp - dette er tross alt en utelukkelsesdiagnose).
Stoffskifteprøver er tatt ca årlig og jeg har visstnok ikke lavt stoffskifte (Thyroideapoliklinikken avslo utredning der, til tross for at fastlege og sykehuset som har vurdert ME/CFS foreslo det).

Pga helsetilstanden har jeg ikke mulighet til å trene som sådan; trening slår meg ut. Spørsmålene mine relaterer seg til følgende: jeg har fått påvist en såkalt membranbro ved hjerteklaffen der blodet pumpes ut av hjertet. Det er altså litt trangere der enn det ideelt skulle vært. Når jeg i tillegg har så lav puls - ikke som følge av at jeg er topptrent, men av andre årsaker - må vel hjertet pumpe et langt større volum per slag enn det som er normalt "for folk flest"? Og utløpet er altså litt trangere enn "for folk flest". Da kan jeg ikke skjønne annet enn at hjertet har en uforholdsmessig tung jobb. Eller? Kan det også bidra til sliten-følelse?

Vil legge til at jeg har ca dobbelt av maks "anbefalt" nivå av Lp(a) som jo også øker risikoen for hjerte/kar-sykdom. Nivået av Lp(a) er trolig arvet fra farssiden (der det har vært en del dødsfall av hjerte/kar-sykdom helt ned i 40-årene, og en av min fars søstre var pasient på Lipidklinikken).

Kan jeg gjøre noe for å gi hjertet mitt en litt lettere jobb, når jeg ikke kan trene? I motsetning til mange med antatt ME/CFS har jeg en krevende, men interessant, jobb der jeg må forsøke å jobbe så mye jeg klarer (og det er ikke mye) for å overleve økonomisk, så livet består i å eksistere på et vis, og jeg har dermed ikke flust av fritid der jeg kan tilrettelegge for bedre helse; men kanskje dere har noen superenkle råd likevel?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. august 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål. Under følger tankene og svarene mine:

Hvilepulsen varierer fra person til person, og også hos samme person gjennom ulike faser av livet. Du har rett i at hvilepulsen avhenger av både arv/genetikk, og kondisjon. 

Det er generelt ikke farlig å ha for lav puls. Kun hvis pulsen blir så lav, at du blir svimmel eller kan besvime, vil lav puls være farlig. 

Du spør om hjertet ditt må pumpe ut langt større volum per slag enn andre. Mengden blod som pumpes ut av hjertet i løpet av et minutt (såkalt cardiac output), er et produkt av hjertefrekvens og slagvolum (mengde som pumpes per slag). Slagvolum avhenger av mengde blod som returnerer til hjertet mellom to slag, motstanden mot utpumpingen (blodtrykket), og hjertets evne til å pumpe (kontraktilitet). Det betyr at hjertefrekvens (i ditt tilfelle lav) påvirker i liten grad hvor mye blod som pumpes ut per hjerteslag. Lav puls vil resultere i at mengden blod som pumpes ut per minutt er noe lavere enn ved høyere puls.

Du sier at det er påvist en membranbro ved aortaklaffen, og spør om dette fører til en uforholdsmessig stor jobb for hjertet ditt. Ikke nødvendigvis. Det avhenger helt av hvor mye membranen snevrer åpningen. Hvis trangheten ikke er for stor, vil ikke hjertet belastes noe særlig, heller ikke om man har lav puls. Hvis det er veldig trangt, vil det innebære en belastning for hjertet, og kan også føre til slitenhet. Hvor trangt området er, hvorvidt det belaster hjertet, og hvor mye blod hjertet ditt pumper ut per slag, kan enkelt og presist måles av en kardiolog ved hjelp av ultralyd (ekkokardiografi). 

Du nevner at du har høye nivåer av Lp(a). Det stemmer at høye nivåer av Lp(a) er en såkalt risikofaktor, som er assosiert med hjertesykom, og vi vet ikke om Lp(a) i seg selv forårsaker hjertesykdom. Det går heller ikke an å senke Lp(a) med behandling eller medisiner. Men hjertesykdom har flere andre risikofaktorer også. Det gjelder derfor å gjøre noe med de man kan, slik at ens totale risiko går ned. Andre risikofaktorer er røyking, diabetes, arv, høyt blodtrykk, overvekt, høyt kolesterol, inaktivitet. Ønsker du bedre hjertehelse, og lavere risiko for å bli syk, må du unngå røykning, unngå overvekt og inaktivitet (for å redusere faren for å utvikle diabetes), holde kolesterolet i sjakk, og være aktiv (i den grad du klarer). 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Post infarktsvikt og store hevelser i beina.

Hei! Min mor er innlagt med store ødemer i underekstremitetene, type det lekker væske fra dem og har dannet seg store vannblemmer. Hun har kronisk hjertesvikt etter tidligere gjenomgåtte infarkt. For ca 1,5mnd siden hadde hun også væske på lungene. Har gått på flere ulike typer diuretika i etterkant, også kombinasjoner men beina har bare økt, det er lite som kommer ut. Kreatinin er ok(noe forhøyet men ikke nok til å si at det er de som er årsaken). Men nå er saken den at hun har vært innlagt og fått diuretika intravenøst siden fredag uten effekt. Siste nye er at de lar det gå kontinuerlig intravenøst. Foreløpig absolutt ingen effekt. Forsøkte å spørre ansvarlig sykepleier for henne men fikk kun svar at de ikke hadde plan b, at der ikke var noen plan videre annet enn håpe det virket. Er det virkelig så, ingenting annet? Jeg er sykepleier men jobber ikke med hjerte/kar så kan nok litt for lite. Hun er ikke så gammel, i 60-årene, men det kompliseres av at hun har lupus. Noen råd, tips, triks? Eller går det virkelig kun en vei og det raskt?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 07. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Trist å høre om din relativt unge mor som synes å ha alvorlig hjertesvikt etter hjerteinfarktet. I denne situasjonen tenker jeg at man må prøve seg frem forsiktig med alle relevante medisiner for hjertesvikt, og det finnes ulike kombinasjoner og styrker som må "skreddersyes" til den enkelte pasienten. Det er dessverre en utfordring at hun har forhøyet kreatinin, da noen hjertesviktmedisiner kan forverre nyresituasjonen. Vanndrivende medisin er altså bare en av mange mulige brikker i behandlingsopplegget og det er håp om gradvis bedring litt og litt. I forhold til de massive hevelsene i beina så må man utelukke at hun har for lav albumin i blodet (et protein som har med ernæringsstatus å gjøre og binder vann inne i blodårene). Hun må selvsagt ha føttene høyt så mye som mulig og støttestrømper må tilpasses. Ut i fra det du forteller så virker det ikke som om du har fått så mye informasjon. Hvis jeg var deg, så ville jeg bedt om en grundig prat med en av de ansvarlige legene, helst en overlege. Lykke til, ikke fortvil!

Hjerte/kar

Pacemaker. Har symptomer og føler seg usikker.

Har pacemaker på grunn av total AV-blokk. Er veldig usikker på grunn av følelse av hjertet i halsen og en del tung pust, særlig om natta. Har vært til flere kontroller, men legen sier det ikke er farlig. Jeg blir fort sliten og er ikke som før, og er engstelig for at det er noe mer. Tror du det kan være det? Fikk innsatt pacemaker i februar i år.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 07. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Det er viktig at du er åpen med legene som kontrollerer pacemakeren din om symptomene som du har. Det er jo et godt tegn at de ikke har funnet noe galt, og mest sannsynlig er pacemakeren i orden slik at man må leite andre steder atter årsaker til plagene dine. Som kjent kan bekymring og engstelse i seg selv påvirke hjerterytme og nattesøvn. Når det er sagt, så må man også tenke nøye igjennom om det kan være noe med innstillingene på pacemakeren som ikke er optimale. Det finnes en tilstand som kalles "pacemakersyndrom" hvor forkamrene og hovedkamrene i hjertet ikke er helt "samkjørte". Dette er ikke egentlig farlig for et ellers friskt hjerte, men kan gi opphav til en rekke ulike symptomer og er ofte underdiagnostisert. Dersom du fortsetter å ha uforklarlige plager av typen du beskriver så synes jeg du skal be om en ny kontroll med grundig gjennomgang ved hjertespesialist.

Hjerte/kar

TIA. Medisinvalg etter bivirkning.

Fikk diagnosen TIA selv om de ikke fant noen ting. Fikk persantin, men det tålte ikke kroppen (diare i 3 uker), så en ny nevrolog ba meg slutte med den.

Mitt spørsmål er: Er det vanlig å prøve seg frem på medisiner? Jeg tenker mye på om det var smart å kutte den ut, men samtidig var reaksjonen så slitsomt for kroppen at jeg vil helst ikke begynne med den igjen.

Går nå på albyl E, kolestrolsenkende medisin og vanlig blodtrykksmedisin.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 07. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet. Det er ikke uvanlig at medisinbruk må endres på grunn av bivirkninger. Du bruker albyl-E som i henhold til norske og amerikanske retningslinjer regnes som god forebygging mot eventuelle nye anfall med TIA, - så du er godt beskyttet også uten persantin.

For å unngå nye anfall er det også viktig å være oppmerksom på livsstilen og å holde risikofaktorer som blodtrykk og kolesterol "i sjakk". Anbefaler at du tar en regelmessig sjekk hos fastlegen, ser om du kan justere litt på trening, kosthold og evt. stress og prøver å ikke tenke for mye på den episoden du hadde.

Hjerte/kar

Henvendelse fra EDTA pasientforeningen Danmark

Niels Højgaard kasserer EDTA-patientforeningen i Danmark. Se www.edta-patientforeningen.dk Selvfølgelig virker edta behandlingen. Det er derfor foreningen har medlemmer fra Danmark, Norge, Sverige og Færøerne. Klinikkerne i Danmark kan fremvise masser af eksempler på data, der viser f.eks. ankeltryk, der stiger fra 30 til 90 eller derover eller AMD tør hvor synet bliver normalt igen. Den seneste patient fik sit kørekort igen, da syns% steg fra 60 til over 90. I er velkomne til at besøge de meget travle klinikker, vi har i Danmark. Spørgsmålet er derfor vil I: besøge klinikkerne i Danmark? snakke med patienterne, medens de sidder til behandling, hvilket nogle har gjort i mere end 25 år? arbejde for det hurtigst muligt bliver en mulighed i Norge? Endelig vil jeg gøre opmærksom på at patienterne i nævnte lande næsten alle er veluddannede mennesker, der har taget ansvar for eget helbred. De har dermed driblet udenom jer som læger, da de ikke har tillid til jer. Mangler I penge til at starte for, tror jeg nogle af vore norske medlemmer, gerne vil hjælpe jer i gang ;-)

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 07. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for henvendelse og invitasjon til EDTA klinikker i Danmark. I LHL prøver vi å være åpensinnede og nytenkende, men må selvsagt basere oss på vitenskapelig dokumentasjon når vi anbefaler behandlingsmetoder. Dessverre mangler etter mitt kjennskap slik dokumentasjon for denne behandlingsmetoden til tross for flere tiårs utprøving. Kanskje det kunne være interessant for dere å se på dokumentasjonen deres sammen med en forsker og evt. planlegger en forskningsstudie som systematisk evaluerer resultatene av behandingen i henhold til godkjent forskningsprotokoll?

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Hva er høyt blodtrykk? Betydning av overvekt.

Jeg har lavt stoffskifte og spiser levaxin hver dag. Forrige gang jeg var hos legen spurte jeg om jeg hadde høyt blodtrykk og ja, fikk tabletter for det. Nå har jeg ikke spist de på en stund, men sliter med migrene litt vel ofte og veldig urolig hjerte. Har kjøpt blodtrykksmåler og vil prøve å følge med, men hva er normalt blodtrykk? Jeg er 178 cm og 100 kg, altså 22 kg for mye. Påvirker dette blodtrykket mitt? Beveger meg ikke mye i jobbsammenheng, men går i fjellet om kvelden.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 07. august 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmål. Noen kilo overvekt øker risikoen for at blodtrykket blir høyt, og vektnedgang vil hos mange bidra til at medisindosene kan reduseres. Det er imidlertid også viktig å være oppmerksom på at blodtrykket lett kan måles falskt forhøyet hvis du f.eks. har større overarmer enn gjennomsnittet,- da bør du bruke såkalt "stor mansjett" for å få riktige mål. Grensen for normalt blodtrykk på legekontoret settes i de fleste tilfeller til 140/90, mens grensen ved hjemmemålinger (når du ofte er litt mer avslappet) gjerne settes til 135/80 som et gjennomsnitt av flere målinger. Det er viktig at blodtrykk måles flere ganger, og på en systematisk måte (gjerne morgen, midt på dagen og kveld, tre dager på rad). Fjellturer er supert og virker positivt på blodtrykket. Så lenge stoffskiftet ditt er godt regulert skal ikke levaxin ha noen negativ betydning.

Du nevner migrene og hjertebank,- man kan forsøke å "slå flere fluer i en smekk" ved å forsøke en blodtrykksmedisin som også kan hjelpe for dette (f.eks en såkalt betablokker).

Hjerte/kar, Kosthold

Medisiner og blåbær

Hei. Jeg er en mann på 63 og ble hjerteoperert (bypass) for et år siden. Jeg tar Albyl E og statiner. Er det noe problem at jeg tar en stor spiseskje med blåbær i havregrøten hver morgen?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 04. august 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Nei, det kan du nyte med god samvittighet.  

Hjerte/kar

Hjertesvikt hos ektemann

Min mann har vært innlagt på sykehus noen dager, han ble innlagt på grunn av vann i lungene. Det viste seg da de tok ultralyd av hjertet at venstre hjertekammer har svikt, og at det er væske i hjerteposen. Han lå på sykehuset i 4 dager, men skrev seg selv ut fordi han ikke ville gå igjennom den undersøkelsen hjertespesialisten foreskrev. I løpet av de fire dagene gikk han ned omlag 5 kilo, etter å ha blitt satt på vanndrivende. Han fikk med seg resept på vanndrivende, betablokker og diabetesmedisin da han reiste fra sykehuset.

Han har hentet ut diabetesmedisinene og de vanndrivende, men vil ikke ta betablokkerne. Han hoster mye, og sier selv at det er slim som kommer opp. Jeg er bekymret og redd, og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til alt dette. Han er ikke i jobb, mens jeg arbeider 100%. Han er snart 60 år, normal vekt og trener jevnlig. Hva skal jeg se etter av symptomer? Hva har jeg som ektefelle krav på å få vite om hans helsetilstand?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. august 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for spørsmål

Du berører flere viktige temaer, og jeg skal prøve å sortere svarene. Jeg skjønner at du er i en fortvilet situasjon og ønsker det beste for mannen din. 

Hjertesvikt er en alvorlig tilstand og må både utredes og behandles skikkelig. Hjertesvikt kan forårsakes av ulike tilstander og det er derfor viktig å gjøre alle undersøkelsene som anbefales, slik at korrekt behandling kan gis. Jeg synes det er synd at mannen din skrev seg selv ut før fullført utredning, og han bør overbevises om å følge rådene til hjertespesialisten. Kanskje han kunne pratet med fastlegen sin for å bli sikrere? 

Behandling av hjertesvikt er også viktig å følge opp skikkelig. Betablokker er en viktig del av behandlingen og rådene til hjertespesialisten bør følges nøye. 

Det viktigste i denne situasjonen er at han kommer tilbake til hjertespesialisten, får fullført utredningen, og følger behandlingen nøye. Som ektefelle har du ikke noe formell krav på å få vite noe om helsetilstanden hans.

Jeg håper ting ordner seg, og ønsker dere lykke til. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Mekanisk eller biologisk hjerteventil

Hei, hvordan er prioriteringen mht hvem som får mekanisk hjerteklaff kontra biologisk hjerteklaff? Er det ene bedre en det andre?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. august 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Hjertet inneholder totalt 4 klaffer. Grunnet ulike sykdommer kan en klaff bli skadet/ødelagt og fungere dårlig. Den kan enten bli for trang, slik at blodet hindres i å flyte forbi, eller den kan begynne å lekke. Noen ganger kan plagene lettes med medisiner, mens ofte kan det bli behov for operasjon. Da vil kirurgen prøve å reparere klaffen hvis det er mulig, eller bytte den ut med ny ventil. Disse nye ventilene kan være laget av enten biologisk materiale (ku, svin, menneske), eller metall. 

Det er mange faktorer som avgjør om en pasient skal ha biologisk eller metallisk ventil, og hvert tilfelle diskuteres individuelt. Fordelen med en biologisk ventil er at du slipper blodfortynnende behandling. Derfor kan en slik biologisk ventil være et alternativ for de som av ulike grunner ikke kan ta blodfortynnende medisiner. Ulempen med biologisk ventil er at den har kortere levetid, og vil med årene igjen bli slitt. Da kan man trenge ny hjerteoperasjon. Derfor kan det være en ide å gi biologisk ventil til de eldste pasientene, som ikke forventes å leve "lengre enn ventilen". 

Metallventiler har fordelen at de varer "evig". De kan derfor være et godt alternativ for unge pasienter, som kan da kan leve i flere tiår uten å ha behov for ny opersjon. Ulempen er at pasienten må gå livslangt på blodfortynnende behandling. 

I tillegg kommer flere andre faktorer med i vurderingen også. Dette kan være helsen forøvrig, livssituasjon, og hvilke andre sykdommer pasienten har. Du har selvfølgelig også rett til å være med og påvirke hvilken type ventil du skal ha.

Mvh,

Wasim Zahid