Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Kolesterolmedisin etter infarkt

Hei. Jeg hadde hjerteinfarkt for ca. 2 og et halvt år siden . Går på Albyl-E, Lipitor, Selozok og Ramipril. Har hatt en del muskel/leddplager etter det. Mistenker at det er Lipitor, som er årsaken til det. Spurte fastlegen min, om jeg kunne bytte de med et annet slag av kolestrolsenkende. Men han mente at Lipitor var de beste. Hva mener dere: kan jeg bytte til et annet slag, og kanskje slippe de muskel/leddsmertene?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Etter et hjerteinfarkt er det enkelte medisiner som er svært viktige. Funksjonen til disse er å redusere faren for nye infarkter. Medisingruppen som samlet kalles for statiner (også kalt kolesterolsenkende) en av de viktigste. Mye forskning viser at disse medisinene både gir færre infarkter, og reduserer faren for tidlig død. Det er derfor viktig at du bruker et statin. Lipitor er et statin, men det finnes også andre statiner. 

Fastlegen din har nok rett i at det er Lipitor som har best dokumentert effekt. Men forskjellen til de andre statinene er liten. Det viktigste er faktisk ikke at du bruker Lipitor, men at du bruker et eller annet statin. 

Det er ikke uvanlig at pasienter få bivirkninger i form av muskel- og leddsmerter når de går på statiner. Det vi pleier å gjøre da, er å bytte til et annet statin, og forsøke det en stund. Gir det også bivirkninger, kan vi prøve enda et annet. Slik kan vi holde på til vi finner et middel som passer deg. 

Jeg synes du skal snakke med legen din igjen, og be om et annet alternativ enn lipitor. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Slutte med blodfortynnende før operasjon

Må man slutte med xarelto 15 mg før en operasjon? I dette tilfellet er det snakk om en liten operasjon av øyelokkene. Hvis man må slutte med dem, hvor mange dager før operasjonen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Mange hjertepasienter bruker blodfortynnende behandling. Grunnene til slik behandling kan være ulike. Behandlingen er viktig, og forebygger blodpropper. Dette fører selvfølgelig til at blodet blir "tynnere", dvs. du har lettere for blø, og det tar også lengre tid å stoppen en evt. blødning.

Slik blodfortynning er i utgangspunktet en ønsket effekt, men kan i visse situasjoner by på utfordringer. Operasjon er en slik situasjon. Når det skjæres i huden og kroppen under en operasjon, blør man. Og er man blodfortynnet, for eksempel med Xarelto, kan det oppstå en større blødning, og pasienten kan miste mye blod. Dette er selvsagt et problem ved større operasjoner inni kroppen, og der blødningsrisikoen er høy. Ved mindre inngrep i huden (feks på øyelokkene) er dette sjeldent noe praktisk problem.

Om du trenger å stoppe med Xarelto, og evt hvor lenge før og etter du skal pause, avhenger av hvorfor du bruker Xarelto. For noen pasienter er blodfortynningen svært viktig, og kan ikke pauses. Disse må heller opereres uten å stoppe blodfortynningen. Hos andre vil en pause være uten betydning, og pasienten kan trygt stoppe i de dagene det er nødvendig.

Generelt gjelder: Ved større operasjoner er det vanlig å stoppe Xarelto to dager før inngrepet, og starte igjen så snart som mulig etter at sårene er skikkelige lukket og tette. Dette er gjerne 1-2 dager etter operasjonen. Men som sagt, ved mindre inngrep i huden, kan pasienter ofte opereres uten å måtte stoppe Xarelto. 

Hva som er best i ditt tilfelle må bestemmes av de involverte legene. 

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Flutter og flimmer

Hvis en har fibrioflutter eller kronisk flimmer og anfallsvis flutter, kan dette behandles? Jeg har hatt flimmer i 30 år de siste 10 årene har der vert kronisk, men jeg har en forholdsvis behagelig rytme, bortsett fra når jeg får flutter eller fibrioflutter. Dette siste plager meg en del, hva kan gjøres med dette og har jeg fritt sykehusvalg? som t.d. Feiring?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 20. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Både atrieflimmer (populært kalt hjerteflimmer) og atrieflutter rytmeforstyrrelser som har sitt opphav i forkamrene (atriene). Likevel har de nokså ulike mekanismer, og behandlingen på de to er noe ulik. 

Du forteller at din flimmer er velbehandlet og ikke gir deg noen spesielle plager. Detter er flott. Men innimellom får du flutter, og da får hjertet fort. Dette kan gi endel plager som hjertebank, slapp- og matthet, tungpusthet, og hos noen også brystsmerter. 

En flutter kan absolutt behandles selv om du har flimmer. Det gjøres med såkalt ablasjon, hvor man går inn i hjertet og "svir av" den elektriske banen som gir atrieflutter. Slik behandling utføres ved flere sykehus i Norge, og siden det ikke er akutt behandling, har du fritt sykehusvalg. Be fastlegen din henvise deg til et senter som utfører slik behandling for å få vurdering/behandling. 

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjerteinfarkt og mitralplastikk. Hjertesvikt i endring?

Hei.Min mann 68 år har hjertesvikt 2,operert for miteralklaffe sydd med sink og plastikk 2004.Fikk hjerteinfarkt 2004,Går på Maravan og blodtrykksmedisin,hjertemedisin.Kan hjertesvikten utvikle seg,og varer klaffen slik at det ikke kan komme nye lekkasjer i klaffen? Mvh

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 20. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spoersmaal paa vegne av din mann. (Beklager PC med amerikansk alfabet i dag). Mitralplastikk betyr at den ene hjerteklaffen paa venstre side av hjertet (mitralklaffen) er reparert og ikke skiftet ut (som er et vanligere alternativ). Dessverre kan baade klaffelekkasjen og derved hjertesvikten forvaerres over tid. Hjetesviktsymptomene kan i din manns tilfelle skyldes baade oekende lekkasje i klaffen og ha sammenheng med skaden han fikk i hjertet i forbindelse med infarktet. Dette begynner jo aa bli noen aar siden, og jeg vil anbefale at han kommer til kontroll hos hjertespesialist med ultralyd og eventuelt en belastningstest av hjertet. I mange tilfeller kan vi bedre symptomene ved aa justere paa hjertemedisinene. Oensker dere en flott sommer!

Hjerte/kar

ADD ADHD og bruk av sentralstimulerende. Langtidseffekter?

Jeg er 28 år og diagnostisert med ADD, tar 20mg metamina (dexamfetamin) hver dag og føler meg ganske avhengig av preparatet i arbeidslivet. Jeg er imidlertid bekymret for langtidseffekten av å stå på sentralstimulerende gjennom livet med tanke på hjertet. Bør jeg være det?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 20. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei, og takk for sporsmaalet (beklager skrivemaaten, er paa en PC med amerikansk keyboard uten norske bokstaver).

Du har fatt metamina av en god grunn, og hvis medisinen virker etter hensikten synes jeg at vi skal legge mest vekt paa det.

Medisinen er et saakalt "sympatikomimetika" dvs den "hermer" etter den delen av kroppens automatiske nervesystem som blir aktivert naar man f.eks. skal trene eller slaass (sympatikusnervesystemet). Vi vet at aktivering av dette nervesystemet gjerne medfoerer hoeyere puls og litt oeket risiko for "hjertebank" av ulike typer. Mest sannsynlig vil du alikevel ikke merke noe slikt. Paa lengre sikt er det nok litt ekstra viktig for deg aa passe paa aa ha en sunn livsstil fordi medisinen oeker risikonen litt for aa faa hoeyt blodtrykk. Hvis du er bevisst paa livsstilen din og har regelmessige kontroller hos lege saa synes jeg at du skal legge bekymringen tilside. Ha en flott sommer!

Hjerte/kar

Angina pectoris og lengre flyreiser

Hei Jeg har hatt to infarkt, er stentet tre ganger. Er fortsatt plaget med angina. Jeg går med 120 mg Imdur fast, og sper på med vanlige nitroglyserintabletter ved behov. Min fastlege er, pga. min angina, skeptisk til at jeg planlegger reiser både til USA og Filippinene. Han begrunner sin skepsis med at flyselskapene senker trykket i kabinen ved slike lange reiser, og det vil medføre redusert oksygenopptak slik at jeg lettere kan få anginaanfall. Er dette en korrekt vurdering fra ham, eller har dere andre erfaringer slik at dere eventuelt kan si at det ikke medfører økt risiko for meg?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 18. juni 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det er en korrekt vurdering fra din lege. Ved lengre flyreiser i stor høyde senkes lufttrykket til det man har på Galdhøpiggen. Det skjer i alle fly selv om de har trykkabin. Da vil det være større fare for å utvikle angina selv ved små anstrengelser. Det er ikke mulig å si om dette kan medføre fare eller bare ubehag. Hvis man skal teste dette skikkelig på forhånd kan man eventuelt få utført en simulasjonstest med pusting i luftblanding som har samme mengde oksygen som i flyet når det flyr i stor høyde. Dette kalles HAST, og testen utføres ved flere sykehus.

Hjerte/kar

sick-sinus syndrom med svimmelhet

Hei. Da jeg var på sesjon ble det avdekket at jeg hadde lav puls og jeg ble sendt videre til hjertespesialist på SUS. Da jeg ble innkalt der måtte jeg først gå med 24t EKG, før resultatene ble analysert og de plasserte meg på en ergometersykkel hvor de nesten fremprovoserte en besvimelse. Jeg fikk diagnosen "Sick Sinus Syndrome". I etterkant har jeg følt at informasjonen og oppfølgningen har vært dårlig. Jeg fikk så og si ingen info om sykdommen annet enn diagnosen og jeg fikk ingen medisiner. Hjertelegene sa at det var "både-og" om jeg ønsket pacemaker. De trakk på skuldrene og sa at det var noe jeg kunne velge selv. Jeg har hatt noen av de kjente bivirkningene av lav puls, som at jeg til tider har vært slapp og demotivert, og jeg har noen få ganger opplevd besvimelsestendenser, men uten at jeg mister bevisstheten totalt. Enkelte ganger har hjerteslagene hatt flere sekunders mellomrom. Dette har ført til svimmelhet og at jeg har lagt meg ned på bakken, etterfulgt av hjertebank. Dette skjer som regel ved at jeg øker fysisk aktivitet. Det er vanskelig å få en skikkelig uttalelse fra kompetente folk om denne sykdommen.

Da diagnosen ble stilt var jeg i dårlig fysisk form og spiste dårlig. De siste årene har aktivitetsnivået mitt økt og kostholdet endret seg men jeg har fortsatt sykdommen i bakhodet.

Plagene har avtatt noe og hvilepulsen har økt fra 40-45 til 65, målt med pulsklokke. Det jeg lurer på er hvor mye man vet om "Sick Sinus Syndrome" eller hjerterytmeforstyrrelser og hvilke alternativer jeg har, og hvilke råd dere gir til personer med denne diagnosen. Jeg røyker ikke og snuser ikke.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 16. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Du har levd med denne tilstanden fra ung alder, og det er meget beklagelig at du ikke opplever å fått noe særlig informasjon utover selve diagnosen. Jeg skal forsøke å gi noen stikkord under:

Sinusknuten er hjertets naturlige "pacemaker", og når denne ikke virker blir det ikke laget nødvendige elektriske impulser for å få hjertet til å slå. Resultatet kan bli langsom puls og pauser mellom hjerteslagene som kan medføre for lite blod til hodet og dermed svimmelhet og noen ganger besvimelse.

Det finnes også andre typer forstyrrelser i hjertets elektriske system som kan gi langsom puls eller puls-pauser, og "sick sinus" hører til de mest godartede.

Tilstanden skal hovedsaklig kun behandles hvis man har symptomer, og det finnes per idag ingen godkjent/effektiv behandlingsform utover mekanisk pacemaker.

De fleste tilfeller av sykdommen er såkalt "idiopatiske",- det er et fint ord for at man ikke kjenner årsaken. Hos eldre personer kan det være sammenheng med  kransåresykdom og/eller arr i hjertet, eller bruk av visse typer medikamenter.

I ditt tilfelle høres det ut som om det var et klart grunnlag for å vurdere pacemaker, slik som situasjonen var da du ble innlagt ved SUS (med forbehold om hvordan EKG så ut mens du hadde symptomer). En pacemaker operasjon er et relativt lite inngrep og er meget effektivt mot symptomer fra langsom puls/pauser. Det høres heldigvis ut som om du har blitt gradvis bedre og at du har hatt positiv effekt av å komme i bedre form. Dersom du ikke har symptomer lengre, trenger du heller ikke pacemaker. Det kan godt tenkes at du ikke kommer til å oppleve mer plager med pulsen, men dersom symptomer alikevel skulle dukke opp igjen kan det være greit å vite at det finnes god behandling.

 

Hjerte/kar

Mann med høyt blodtrykk og lite effekt av medisin

Hei. Jeg er en mann på 44 som i et par år har slitt med høyt blodtrykk. Det siste året har jeg tatt triatec, men jeg synes ikke det hjelper noe særlig. Annet enn at jeg må drikke 3-4 liter vann om dagen for å unngå de verste hjertebank anfallene om natten. Høyt blodtrykk ligger i familien på farssiden. Både far og eldre søster fikk høyt blodtrykk i samme alder. Er jo bekymret for hva slags bivirkninger dette vil føre til. Har begynt å løpe, og endret kosthold til saltfattig.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 15. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei. Flott at du har begynt å trene,- mange paienter får effekt på blodtrykket av trening, og du får uansett gleden av å komme i form og av bedre helse på sikt.

Når det gjelder blodtrykksmedisinen din, så høres jo ikke dette optimalt ut. Vi leger har en ganske fyldig "verktøykasse", og kommer som oftest til målet etter litt individuell "skreddersøm" med medisintyper og styrker.

Noen "kjøreregler" for tilpasning av medisin:

1) Jeg ville valgt en medisin som tar hensyn til eventuelle tilleggsplager/sykdommer,- du nevner nattlig hjertebank. Her vil en såkalt betablokker (f.eks selo-zok) kunne virke gunstig både på blodtrykk og hjertebank, men kan gi endel bivirkninger særlig i høyere doser. Her vil jeg nok først anbefale at du får gjennomført en døgnregistrering av hjerterytmen din (hos privat hjertespesialist, eller etter henvisning fra fastlegen din). Dersom du har hatt høyt blodtrykk lenge kan det også være nyttig å få gjort en ultralydundersøkelse for å vurdere om hjertet er påvirket.

2) Ved bivirkninger skfte til annen type medisin

3) Ved manglende effekt justere styrke/dose.

4) Regelmessig kontroll, evt. med blodprøver for å sikre at kroppen tolererer medisinen.

Hjerte/kar, Rettigheter

Rett til rehabilitering?

Hei! Min mann har fått hjertestans i to timer. Han fikk snarlig HLR men har fått en alvorlig hjerneskade. Han har ligget i koma i over 4 uker men har nå våknet med en alvorlig hjerneskade. Han har ligget på lungeavdelingen på lokale sykehuset og har ikke fått nevrologisk oppfølging. Det er søkt inn på Sunnås men tilbakemeldingen er at de ikke har plass der foreløpig. Han har et stort rehabiliteringspotensiale selv om han er sterkt pleietrengende. De vil nå i stedet for å gi han et tilbud i spesialisthelsetjenesten tilbakeføre han til et langt dårligere tilbud i kommunen hvor han sannsynligvis vil få en stopp i sin gode utvikling. Det er kynisk, tragisk og helt ufattelig. Har han ikke rett på rehabilitering?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 14. juni 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Han kan ha rett til rehabilitering. Men ikke nødvendigvis på Sunnås. Samtidig har han krav på å få forsvarlig helsehjelp. Det gjelder også for rehabilitering. Spørsmålet er om det tilbudet han nå får er i samsvar med god medisinsk praksis. Ut fra opplysningene du gir, kan det reises tvil om det er tilfelle. Dere kan klage til Fylkesmannen på mangelfull helsehjelp. Men det løser sannsynligvis ikke noe på kort sikt.

Etter pasient- og brukerrettighetsloven kan ha rett til å få en ny vurdering:

§ 2-3.Rett til fornyet vurdering

"Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand."

Mitt råd er at du tar dette opp med hans fastlege.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

 

Hjerte/kar

Hjertebank og svimmelhet

Hei, Jeg har vært i sykehuset for undersøkelse på uregelmessig puls. Jeg var på 24 timers overvåkning med hjerte/puls måler. De tok røntgen bilder fra lungene og blodprøver. Alt var i orden. Bare de snakket om en ekstra puls. Nå som jeg er hjemme en uke igjen, blir jeg svimmel mest på morgen tidlig. Ikke hver morgen men de fleste. Når jeg er svimmel surrer hele rommet rundt. Det tar et par sekunder til et halvt minutt før det blir normalt igjen. Også pulsen er hele tiden ustabil. Det er hver tredje til femte puls at kommer et ekstra slag. Hva må jeg gjøre? Med Vennlige Hilsen Frank

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du forteller om svimmelhet i form av at rommet går rundt og rundt og uregelmessig puls samtidig. Da er naturlig å undersøke om de er i sammenheng med hverandre; altså at svimmelheten skyldes hjerterytmeforstyrrelse. Det kan være lurt å utføre langtids-EKG (24-72 timer) for å kartlegge rytmen ytterligere. Ved svimmelhet er det også lurt å kartlegge blodtrykket. En ide kan være å gjøre 24-timers BT-måling. Snakk med fastlegen din om dette. 

Så må det også legges til at svimmelhet kan ha mange andre årsaker, og fastlegen bør gjøre en bred vurdering/undersøkelse. 

Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid