Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Behandling av atrieflutter

Hei! Jeg er operert for atrieflimmer. Jeg har også atrieflutter som ikke er operert, men bruker blodfortynnende og hjertemedisin. Jeg føler jeg blir gradvis verre.

Pulsen er for det meste grei, men når jeg legger meg blir det "kaos" i hjertet selv om pulsen er ganske normal. Det er spesielt når jeg ligger, og hjertebanken er såpass ille noen ganger at jeg er oppe om natta.

Av andre opplysninger som er viktige kan jeg fortelle at jeg fikk hjerteproblemene etter en ulykke i en gymtime, og flimmer og flutter ble først oppdaget i 2008 av OUS. Da var jeg så dårlig at jeg satt i en stor elektrisk rullestol og besvimte av bevegelser som å gre meg eller skjære brød. Det hadde fått utvikle seg gradvis og var kamuflert av andre plager.

Hvor viktig er det å gjøre noe med flutter? Jeg er ikke redd, takler det helt greit, men lurer på om noe bør gjøres med det?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Atrieflimmer og atrieflutter er begge rytmeforstyrrelser som oppstår i forkamrene. Selv om de har visse fellestrekk, skyldes de ulike mekanismer i hjertet. 

Den eneste fullstendige behandlingen av atrieflutter er ablsjon (brenning av elektriske baner i hjertet). Som er dette ganske enkelt og raskt utføre for atrieflutter. 

Siden du fortsatt opplever endel kaos i hjertet, kan det hende at det er atrieflutter du har da. Det kan hende du kan profittere på en ablasjon av atrieflutter. Snakk med legen din, og hør om du bør henvises til ny ablasjon. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Kalsiumtilskudd og hjertesykdom

De fleste voksne i min familie har hatt hjerteproblemer. Selv har jeg litt høyt blodtrykk or kolesterol som reguleres av tabletter. I tillegg bruker jeg en Calcigran om dagen. Nå har jeg lest at bruk av denne kan være ugunstig for hjertet. Stemmer det?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål

Det har vært noe usikkerhet rundt sammenhengen mellom tilskudd av kalsium (Calcigran) og risiko for hjertesykdom. Forskningsstudier har pekt i litt ulike retninger, og man vet ikke 100% sikkert. Imidlertid ser det ut til å gå i retning av at kalsiumtilskudd ikke øker risiko for hjertesykdom. Men mer forskning trengs før vi kan konkludere helt sikkert. 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

9-åring med høy puls og uvelhet

Gutt 9 år i god fysisk form (spiller fotball på sommeren og går langrenn på vinteren) har ved flere anledninger fått plutselig høy puls, smerter i brystet ble blek og følt seg uvel. Har gått over etter noen minutter. Har oppsøkt det lokale legesenter hvor det har blitt tatt EKG, men da virker det som alt var normalt igjen, hadde puls i 85. Er det noe man bør være OBS på når dette skjer i så ung alder? Bør man henvises til noen spesialister? Mvh morfar.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 10. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for viktig spørsmål.

Jeg oppfatter fra det du forklarer at pulsendringen kommer helt plutselig, uten noen naturlig forklaring i form av anstrengelse/spurting/psykisk stress eller lignende.

Dersom pulsen plutselig "skifter gear" til en vesentlig høyere takt og særlig dersom gutten samtidig blir uvel/dårlig vil vi anbefale at han blir henvist til vurdering hos en hjertelege/barnekardiolog. De vil vurdere å gjøre langtidsregistrering av hjerterytmen eller andre spesialundersøkelser. For å finne ut nøyaktig hva slags problem dette kan være må vi fange opp et anfall på EKG. Det ideelle hadde vært om han kom seg meget raskt til lege mens han fortsatt har anfallet, men det lar seg jo ikke alltid gjøre.

En mulig forklaring på plutselig høy puls hos et barn er en såkalt "medfødt ekstra ledningsbane" i hjertet. Slike anfall varer typisk i minutter, og hos noen barn kan anfallene utløses av visse bevegelser/situasjoner. Barna kan enkelte ganger lære seg "knep" for å få anfallet til å gå over (f.eks å bøye hodet fremover eller stryke seg på den ene siden av halsen og dermed påvirke neveforsyningen til hjertet). Anfall av denne typen kan være plagsomme, men er ikke farlige for unge mennesker utover øket risiko for besvimelse/uvelhet grunnet blodtrykksfall. Tilstanden kan behandles med såkalt "ablasjon" hvor den medfødte ekstra ledningsbanen settes ut av spill.

Det kan også finnes mer sjeldne årsaker til plutselig arytmi hos barn, som oftest relatert til en medfødt disposisjon. Slike symptomer må tas på alvor og utredes hos kvalifisert personell. Vi anbefaler at dere kontakter fastlegen for videre henvisning.

Hjerte/kar

Kvinne med autonom dysfunksjon/POTS, svingende puls og blodtrykk

POTS Jeg ønsker forslag til behandling. Diagnosen bekreftet hos kardiolog kort tid siden. Tror nok jeg har hatt dette siden 2010, falt etterhvert helt ut av jobb. Er 42 år, 167 høy og 55 kg. Hverken røyker eller drikker. Er psykisk frisk, ingen angst eller redsel forbundet med dette da jeg forstår at dette ikke er farlig. Men slitsomt! Trening må foregå på matte på gulvet som yoga, pilates, div styrkeøvelser. Ok å gå korte turer om jeg holder jevnt tempo og ikke blir stående. Har tatt ekg, ultralyd, holterregistrering og belastningstest. Tatt søvnregistrering i 24 timer. Normalt hjerte. Blodtrykk 140/90. Ble sagt at undertrykket ble høyt ved belastning, vet ikke hva det vil si. Pulsen holdt seg høyt lenge etter avsluttet test. Normal hvilepuls liggende. Går opp fra ca 60 til over 150 fra liggende til stående. Høy hvilepause om jeg blir sittende for lenge. Verst om morgenen, tar noen timer før noenlunde normal puls, veldig sterke brystsmerter i denne perioden. Knipende skarp smerte, samt tungt å puste. Må legge meg ned flere ganger pr dag for å unngå besvimelse, begynner å bli god på det etter mange år. Har hatt mange episoder med kramper der det føles som jeg delvis mister bevistheten. Skjer kun når jeg reiser meg fra liggende eller sittende. Det føles som nestenbesvimelse, men rekker ikke å sette meg ned. Blir "låst" i stillinga i noen sekunder, kan gjøre repeterende bevegelser med hendene som ikke er viljestyrte. Kan også gå formålsløst rundt, gå på vegg og dører. Hele seansen avsluttes med det som føles som kramper i armer og bein. Blir også forvirret når det pågår. Det hele tat ikke mange sekundene. Dette skjer vel pga av at hjerte og hjerne får for lite blod når jeg reiser meg. Det mest slitsomme jeg gjør er å dusje samt stå over tid, mareritt å gå på butikken samt lage mat. Har ellers mye av de symptomene jeg ser er beskrevet av tilstanden. Fikk zelo-sok av kardiolog, men tålte de dårlig da jeg fikk pustevansker. Hun henviste meg til nevrolog som ikke hadde noen forslag til behandling. Hadde en ryggepisode for en tid siden, fant ut at Tramadol normaliserte puls og blodtrykk (bekreftet hos fastlege ved ekg tatt med og uten medikamentet). Har fått lov til å ta 50 mg pr dag for å holde symptomene i sjakk. Nå kan jeg sitte i stedet for å ligge store deler av dagen, samt at jeg tåler å være mer i oppreist stilling. Men må vente et par timer på effekt når jeg tar dem, samt synkende effekt fra tidlig ettermiddag. Om effekten avtar så kommer jeg ikke til å øke dosen, men slutte. Har du noen forslag til behandling som vil vare hele døgnet? Ser at Ivabradine har vært prøvd i utlandet med gode erfaringer, kan det være rett medikament?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 10. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Du har havnet i en meget tøff livssituasjon. POTS (postural ortostathic tachykardia syndrome) er en relativt "ny tilstand" som nok ikke er godt kjent blant leger i Norge, og hvor man fortsatt vet lite om årsaksforhold og har begrensede behandlingsmuligheter. Forskning pågår, bl.a. ved enkelte amerikanske universiteter (f.eks. "The Autonomic Dysfunction Center "/ "Vanderbilt University Medical Center"),

POTS regnes som en form for "dysautonomi" eller svekket regulering av det autonome (automatiske) nervesystemet i kroppen som blant annet kan medføre at mange små blodårer i kroppen ikke trekker seg sammen på riktig måte og til riktig tid for å holde blodtrykk og puls passelig regulert. Tilstanden kan i krevende tilfeller utredes ved såkalt "vippetest" som tilbys ved enkelte større sykehus i Norge. Det er selvsagt også viktig å få vurdert andre mulige tilstander som kan forklare de mange forskjellige symptomene som kan være assosiert med POTS. Mange pasienter med mulig POTS har nok historisk fått angstdiagnoser eller ME/kronisk trøtthetsdiagnose.

Tilstanden er vanskelig å behandle, men prognosen er ofte god med gradvis bedring i symptomer over tid. Det anbefales å drikke minst 2-2,5 liter væske per dag og gjerne øke saltinntaket (10-20gram/dag). Av medikamenter så finnes det kun såkalt eksperimentell behandling (lite uttestet) som enkelte spesialister velger å teste ut hos enkelte pasienter, f.eks midodrine (brukt noe ved episoder med lavt bodtrykk). Ivabradine, som du nevner er en spennende mulighet. En italiensk studie har vist effekt på pasienter med for høy puls, men man må være grundig utredet for andre årsaker til rytmeforstyrrelse, og bør nok ikke ha for store forventninger før denne medisinen evt. testes ut, siden det foreligger lite erfaring med preparatet på din tilstand. Ønsker deg god bedring og en god sommer.

Hjerte/kar

Hoppende hjerte

Hei. Jeg er en 21 år gammel mann, som trener fotball 2-3 dager i uken. Jeg har over lengre tid vært plaget med svimmelhet (såkalt nautisk vertigo) som noen kalte det. Jeg vært hos lege, tatt masse forskjellige blodprøver. De har testet meg for alt mulig (sier de). Ingen funn, annet enn D-vitamin mangel.

Over tid har jeg blitt mer og mer engstelig for hjertet mitt da jeg - som mange ville sagt - blir automatisk mer obs på mye annet. Hjertet pumper og går, tatt 5 minutters EKG 2-3 ganger, ingen funn. Ellers har jeg blodtrykk 135/90 (noe de ikke mener er vits å gjøre noe med). Men her om dagen, var jeg på fotballtrening. Merket fort at hjertet slo som normalt, men plutselig så hoppet det over veldig mange slag på kort tid. Jeg kjente det veldig godt. Samt med smerter i brystet som forøvrig gav seg da Jeg satt meg ned.

Jeg ble engstelig, trakk meg unna og roet ned. 2-3 timer etterpå hadde jeg hvilepuls på over 100-110 pr minutt. Ringte legevakten for å rådføre meg da jeg syntes dette var merkelig. De mente dette var noe jeg burde sjekket opp i med fast legen, men var på ingen måte noe de trengte å ta en titt på akutt med tanke på at de andre EKG har sett fin ut. Nå løper pulsen LØPSK. Alt ifra fort til sakte, hele tiden. Konstant. Aldri noe stopp. Dette begynte etter en hard fotball trening her om dagen.

Legen vil ikke ta meg inn igjen på kontoret. Da de mener de har gjort det de kan. Jeg føler ikke jeg blir tatt seriøst, og er livredd. Kan hjertet plutselig begynne å slå annerledes? Det føles veldig slikt. Samtidig som jeg generelt sett har mye forskjellig ubehag i brystet. Som om det er alt ifra stikking, stråling, knekking av bein osv.

Legen mener det er musklene. Men muskelterapeuten min sier det er normale muskler og jeg kjenner forskjell på indre smerter og muskelsmerter.

En annen ting ang dette som gjerne er verdt å nevne, er at jeg av og til merker at det virker som om at hjertet får en slags 'minikrampe' og fyrer ut 5-6-7 slag før det neste skikkelige kommer. Jeg er innforstått med at det finnes ekstraslag. Men 5-6-7 på rad før det har gått 1-2 sekunder? Hva kan jeg gjøre med tenke på dette når jeg ikke føler at jeg blir tatt på alvor? Legen mener dette må være regn psyke. Og det skremmer meg at han ikke vil en gang ta imot meg på kontoret lenger. Og JA, en del er nok psykisk, men det nettopp pga. det som feiler meg fra før.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 09. juni 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for godt spørsmål!

Jeg synes du beskriver symptomer som det er god grunn til å utrede videre. Det er ikke sikkert at det ligger noe alvorlig bak, og sannsynligvis har du et friskt og godt hjerte. Likevel kan det være lurt ta noen ekstra prøver, som kan gi deg større sikkerhet slik at du evt. kan legge dette bak deg. 

Jeg synes du bør be fastlegen din om en henvisning til en en hjertespesialist. Det er spesielt to undersøkelser som kan være aktuelle. Den ene kalles AEKG (arbeids-EKG). Hensikten med denne testen er å sjekke hvordan hjertet ditt reagerer på belastninger. Du blir satt på en ergometersykkel, eller tredemølle, samtidig som du kobles til en EKG-maskin. Deretter belastes du i økende grad til du når makspuls, eller får symptomer og plager. Legen følger samtidig med på EKG'et kontinuerlig for å se om det forekommer noen "hopp", pauser, rytmeforstyrrelser, eller andre feil. 

Den andre testen som kan være fornuftig kalles langtids-EKG (også kalt Holter). Her går du med en båndspiller som registrerer EKG'et ditt i opptil flere dager. Hvis det i denne perioden forekommer en forstyrrelse av hjerterytmen, blir det lagret og kan leses av av legen når du avslutter testen. 

Som sagt må fastlegen din henvise deg til en spesialist som kan gjøre disse testene. 

Lykke til!

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening etter hjerneslag

Hvilket treningopplegg bør en som har hatt hjerneslag ha? Har sterkt nedsatt kraft i venstre ben og ingen kraft i venstre arm.

Les svaret

Vår ekspert, Margrethe Sellæg, fysioterapeut svarer

Besvart 08. juni 2015
Margrethe Sellæg, fysioterapeut

Hei. Og takk for spørsmålet.

Du skriver lite om din situasjon, ut over hvilke fysiske utfall du har fått etter hjerneslaget, så det blir vanskelig å gi noen konkrete råd i akkurat ditt tilfelle. Men på et generelt grunnlag kan jeg si litt om trening etter et hjerneslag. Det er påvist at prognosene etter et hjeneslag bedres jo fortere en kommer i gang med opptrening i etterkant, helst så fort situasjonen er avklart og stabil - og behandlende lege har gitt grønt lys for at en kan sett i gang. Opplegget kan variere noe, men ofte dreier det seg å øve på funksjoner som "gir mening" for eksempel å reise/ sette seg, spise, gange- alt som er viktig for å fungere i hverdagen.

Etter hvert som en kommer ut i rehabiliteringsforløpet er det ikke uvanlig å komme i gang med mer "tradisjonell" trening slik som styrketrening, utholdenhetstrening, koordinasjon, balanse osv. Dvs alt som kan være med på å bedre funksjonen og gi overskudd til å mestre dagliglivets krav.

Rehabiliteringen etter et hjerneslag dreier seg ikke bare om å trene opp tapte funksjoner rent fysisk, men også andre funksjoner som vi gjerne kaller kognitive. Med det mener vi funksjoner som språk, tale, hukommelse etc. Derfor bør rehabiliteringen helst være tverrfaglig, og  rehabiliteringsteamene består ofte av både fysioterapeut, ergoterapeut, logoped og lege for å nevne noen faggrupper.

Hvis du ikke allerede er i kontakt med en fysioterapeut i forhold til treningsopplegg, , vil jeg anbefale deg å få en henvisning til en som kan gjøre en grundig undersøkelse av deg, og at dere sammen finner fram til et opplegg som bidrar til at du kan nå de målene dere setter sammen for treningen.

Lykke til med videre trening! Vennlig hilsen Margrethe

Hjerte/kar

Ung kvinne med tungpust, høy puls og effekt av metoprolol

Hei Er det noen hjertesykdommer/tilstander som ikke kan avsløres på Hvile- Ekg? Jeg er en ung jente I slutten av 20 årene .Mine utpregede symptomer er blandet annet tungpusthet særlig når jeg går og gjør lett tyngre og tyngre arbeid eller går i bakker,høy puls,bryststraminger,konstant kvalmenhet, av og til stramninger rundt anklene.Symtomene minsker ved bruk av metoprolol depo. Takker for svar.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 07. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Målet må være at du som ung kvinne skal få slippe å gå og kjenne på ubehag og engste deg for hjertet! I følge statistikken er sjansene for at du skal ha alvorlig hjertesykdom meget små, men vi må ta alle symptomer på alvor.

Hvile-EKG gir begrenset informasjon og er bare en av flere undersøkelser som kan være aktuelle ved mistanke om hjertesykdom. Jeg forstår at du har fått utskrevet hjertemedisinen metoprolol, og har mye plager av ulik karakter. Alt i alt vil jeg foreslå at du blir vurdert av en hjertelege (enten ved henvisning fra fastlege eller ved at du kontakter et privat tilbud hvor henvisning ikke er nødvendig), der vil du få gjort ultralyd av hjertet ditt, en test av hvordan hjertet oppfører seg under belastning (arbeids-EKG) og eventuelt langtidsregistrering av hjerterytmen din. Mest sannsynlig er alt normalt med hjertet og du kan rolig sammen med fastlegen din jobbe videre med å finne andre, mindre farlige forklaringer på symptomene dine og etterhvert bli frisk.

Hjerte/kar

Farer ved for lavt kolesterol

Hvilke farer medfører for lavt kolesterol?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 06. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

De fleste retningslinjer for medisinsk behandling er klare på at kolesterolet ikke bør være for høyt, - dette er bygget på en rekke store forskningsstudier.

Noe forskning tyder imidlertid også på at svært lave kolesterolverdier kan settes i sammenheng med ulike sykdomstilstander som visse typer kreft, depresjon og angst. Det er også påvist tendens til lav fødselsvekt hos barnet hvis mor har svært lave kolesterolverdier. Ikke alle disse forskningsstudiene er like store/sikre, og man bør være oppmerksom på at en "tredje faktor" noen ganger kan forklare både det lave kolesterolet og sykdommen, f.eks har kan hende personer med "tredje faktoren" "svært lav kroppsvekt" både lavere kolesterol og høyere risiko for å få barn med lav fødselsvekt. Gode forskningsstudier kan til en viss grad ta høyde for slike "forstyrrende faktorer".

Dagens retningslinjer for kolesterolbehandling prøver å ta hensyn til mulige uheldige effekter ved for lavt kolesterol, og anbefaler ikke at kolesterolet skal senkes så lavt som mulig. I de pasientengruppene som har aller høyest risiko (f.eks gjennomgått hjerteinfarkt) anbefaler den europeiske hjerteorganisasjonen (ESC) at det dårlige kolesterolet (LDL) senkes til 1,8. Ved lite risiko kan LDL på 3,5 være en tilstrekkelig lav verdi.

 

Hjerte/kar

Tette årer etter hjerteoperasjon, kan ikke stentes

Er hjerteoperert i år 2000, skiftet 5 årer. Sjekket i år, er tett i en del årer. Det kan ikke settes stent. 2 årer er åpne ifølge lege. Jeg er 83 år gammel og er urolig, hvor lenge kan disse årene holde?.

Lever normalt, er noe tungpustet, tar hjertemedisiner + nitroglyserin.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 06. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Takk for spørsmålet, jeg forstår din uro. I de fleste tilfeller holder slike årer seg åpne i årevis. Optimal bruk av hjertemedisiner og ikke minst en aktiv og sunn livsstil vil bidra til å forsinke åreforkalkningsprosessen. Noen hjertemedisiner bidrar effektivt til å beskytte innsiden av blodårene mot nye forkalkninger og blodpropper (statiner og blodplatehemmere), andre reduserer hjertets surstoffbehov slik at en trang åre får mindre å si for hjertets funksjon (betablokkere), atter andre utvider eksisterende blodårer og tilfører på den måten hjertet mer blod (som nitroglycerin).  I ditt tilfelle er det viktig å gå til regelmessige legekontroller, gjerne hos hjertespesialist, for å "skreddersy" medisinene og passe på blodtrykk, blodsukker og kolesterol. Hvis du fortsetter å leve normalt/sunt og sørger for god medisinsk oppfølging så har du de beste muligheter til å leve godt i mange år med dine to åpne årer i hjertet. 

Hjerte/kar

Fortsette med kolesterolmedisin når årene er åpne?

Kan jeg slutte med kolesterolmedisin når jeg har vært på ultralyd og fikk der vite at alle årer var åpne og fine? Har ikke høgt blodtrykk, er ikke overvektig , men har arvelige gener for hjertesykdom.

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 05. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

Det kommer stadig ny forskning, informasjon og synspunkter rundt grensene for hvem som bør ha kolesterolmedisin eller ikke. Det finnes europeiske og andre retningslinjer som oppdateres regelmessig, men den enkelte leges skjønn i samtale med pasienten har betydning for valget. For å kunne gi et konkret råd i ditt tilfelle hadde det vært nyttig å vite hvor høyt kolesterolet ditt (og særlig det såkalte "dårlige kolesterolet" - LDL) var før du begynte med medisin. Du nevner arv som en risikofaktor, - her har det betydning om sykdommen hos familiemedlemmer oppstod i yngre aldersgrupper og om det var nære familiemedlemmer. Du nevner ikke om du røyker eller har røykt?

Dersom kolesterolet ditt ikke er spesielt høyt bør det være gode muligheter for at du kan avslutte kolesterolbehandlingen, særlig dersom du fortsetter å leve sunt.