Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

12 åring med høyt kolesterol

12-åring med høyt kolesterol Vår sønn på 12 år har fått målt kolesterolet til 6.2. Pappaen hans har også høyt kolesterol, så dette er nok arvet derfra. Gutten er sunn, slank og frisk og vi spiser rimelig sunt. Legen mener vi ikke behøver å forholde oss til dette før han er voksen. Hva mener dere?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 05. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Det høres ut som om dere er bevisst på en sunn og god livsstil. Dersom det ikke foreligger spesiell overhyppighet av hjerte-kar sykdom i slekten synes jeg ikke at dere skal bekymre dere for et kolesterol på 6,2 hos en 12-åring.

Dersom dere har overhyppighet av hjerte-kar-sykdom hos relativt unge familiemedlemmer kan kolesterolnivået hos barn ha betydning for planlegging av videre medisinsk oppfølging og eventuelt behandling. I en slik situasjon bør man også vurdere å gjøre en gentest av et voksent familiemedlem med sykdom og evt. barnet. Arveligheten av såkalt "familiær hyperkolesterolemi" er dominant, det vil si at barnet har 50% sjanse for å arve den høye risikoen fra mor eller far.  Den medisinske behandlingen for denne tilstanden er nå meget god, slik at når risikoen oppdages i tide og rett behandling blir gitt er prognosen utmerket.

Det er viktig å presisere at grensene for når moderat forhøyet kolesterol skal behandles er avhengig av andre risikofaktorer (arv, sukkersyke, høyt blodtrykk, røyking, etc). Dersom man kun har et moderat forhøyet kolesterol som eneste risikofaktor og ellers lever sunt er risikoen meget liten for hjerte-kar sykdom.

 

 

Hjerte/kar

Dement av statiner?

Er det tilfelle at man blir dement av medisinene Atorvastatin eller Simvastatin?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 04. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! De fleste får utskrevet atorvastatin eller simvastatin av en god grunn, - for å beskytte blodårene og senke kolesterolet og dermed redusere risikoen for hjerte/kar sykdom. Disse medisinene kan dessverre også ha bivirkninger, og noen typer bivirkninger er mer vanlige enn andre.

Øket glemsomhet er en sjelden, men registrert mulig bivirkning på begge disse medikamentene,-  kanskje noe mer ved simvastatin enn ved lipitor. Det foreligge en rekke rapporter om enkeltpersoner som har opplevd øket glemsomhet, men samtidig er det flere store forskningsstudier som ikke har funnet noen økning i demens ved bruk av statiner.

Alt i alt bør disse medisinene brukes i tråd med gjeldene retningslinjer som forebygging mot hjerte/kar sykdom, men ved øket glemsomhet eller andre mulige bivirkninger bør man kontakte lege for å vurdere skifte til annen type kolesterolenkende medisin.

Hjerte/kar

Mulige bivirkninger av pradaxa og lipitor etter hjerneslag.

Hei - Jeg ble rammet av hjerneslag august 2014. Ble 100% lam og mistet evnen til å tale skikkelig. Klarte å gjøre meg forståelig ved bruk av enkeltord (substantiver og verb), men maktet ikke å konstruere setninger.

Kom raskt til behandling, vellykket - går på Pradaxa (2x150 mg) samt Lipitor. Hadde endel småblødninger, synsforstyrrelser og ubehag i begynnelsen, men det har normalisert seg.

Men jeg har fått et slik utrolig høyt søvnbehov - kan sove opptil 10-11 timer i døgnet, mot 5-7 timer forut for hjerneslaget. - Jeg ønsker å komme i en normalisert situasjon, med 7-8 timers søvn.

- Skyldes søvnbehovet bivirkninger på medisinen, eller er det en kroppslig reaksjon etter hjerneslaget?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 04. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei! Flott at du har kommet deg såpass igjen etter hjerneslaget.

Som du er inn på, er det sannsynlig at noe ekstra trøtthet skyldes "reparasjonsprosessen" og den store omstillingen kropp og sjel har vært igjennom siden august. Slik sett er det er godt håp om at dette vil bedre seg etterhvert.

Det kan heller ikke utelukkes at medisinene spiller en rolle. Trøtthet er en ikke helt uvanlig bivirkning av lipitor, og jeg vil anbefale at du tar blodprøver hos fastlegen din relatert til denne medisinen (leverprøver, kolesterol og CK). Dersom det er mistanke om bivirkninger bør man vurdere å skifte til en av flere andre mulige medisiner med lignende effekt. Pradaxa har også trøtthet registrert som en sjelden bivirkning, og man må dette i "bakhodet" når man har sjekket ut lipitor. Det finnes også andre mulige årsaker til trøtthet som må vurderes når du skal ta blodprøver (f.eks lav blodprosent, stoffskiftet, vitaminmangel etc).

Fortsatt god bedring!

Hjerte/kar

Forsnevring på halspulsårene

Fikk hjerteinfarkt for snart 10 år siden. Fikk blokket flere kransårer. Var til doppler undersøkelse av halsarterie 25.03.15 der det ble påvist "proksimale segmenter ACI på begge sider, morfologisk stenose opptil 40% uten hemodynamisk betydning". Hvilken betydning har dette for meg? Finnes noen behandling som kan avhjelpe problemet?

Les svaret

Vår ekspert, Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog svarer

Besvart 04. juni 2015
Morten Schei, Hjertespesialist/kardiolog

Hei!

Svaret du fikk på undersøkelsen av halsarteriene er formulert på "typisk doktorspråk". 

Jeg skal prøve å forklare: Proksimale segmenter av ACI betyr et område nederst på en blodåre som heter "arteria carotis interna". Denne blodåren begynner i øvre del av halsen som en av to greiner etter at den store halspulsåren deler seg i to deler. Delingsområdet er særlig utsatt for avleiringer eller "plaques" på grunn av ekstra turbulens i blodstrømmen. 40% stenose betyr at 40% av hulrommet i blodåren er tett på grunn av slike "plaques". Dette kan høres skremmende ut, men fakta er at man som hovedregel må ha minst 60% stenose på begge sider før det går ut over blodstrømmen til hodet. Når dette er sagt er det dessverre slik at også små "plaques" kan øke risikoen litt for  "drypp" eller hjerneslag. Denne risikoen kan reduseres betydelig ved at man ta medisiner som "beskytter overflaten" på innsiden av blodåren, og/eller medisiner som motvirker at det danner seg blodpropp på overflaten av et "plaque". Siden du har hatt hjerteinfarkt bruker du ganske sikkert allerede albyl-E, som motvirker blodpropp og et såkalt statin (f.eks simvastatin, atorvastatin el.) som "beskytter overflaten" på innsiden av årene og samtidig senker kolesterolet. Det er viktig at du har god oppfølging hos legen din i forhold til blodtrykk, blodsukker og kolesterol (det dårlige kolesterolet, LDL, bør være <1,8). Dersom du også kan holde bevissthet på fornuftig livsstil og trim, er det godt håp om at forandringene i halspulsårene holder seg stabile i årevis uten å ha noen negativ påvirkning på din helse. Dessverre er det ingen etablert medisinsk behandling som på overbevisende måte får forandringene til å¨forsvinne. Operasjon vil heldigvis ikke være aktuelt i ditt tilfelle.

Hjerte/kar

Arvelig disposisjon for hjerteinfarkt

Hva er sjansen for å få infarkt når far fikk det når han var 58 år? På 80 tallet. Jeg har høyt blodtrykk under kontroll. Røyker ikke, er tynn, spiser sunt og trener flere ganger i uken. Moren min er 84 år, men opererte hjerteklaff når hun var i 70 årene. Stresser litt av og til.

Les svaret

Vår ekspert, Inger Elling, sykepleier svarer

Besvart 04. juni 2015
Inger Elling, sykepleier

Hei!

Hvis en av foreldrene har hatt hjerteinfarkt før 55 årsalder bør man kartlegge risikofaktorene sine hos lege. Selve arven kan man jo ikke få gjort noe med, men ved å leve "hjertevennlig " kan man motvirke de arvelige faktorene. Livsstilsfaktorer som forebygger infarkt er å være røykfri,være i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag, spise sunt og ha en livvidde under 80 cm for kvinner og 94 cm for menn.
Det virker som du har en sunn livsstil i tråd med disse rådene Fortsett med det og og sørg for å sjekke blodtrykket og kolesterolverdiene dine med jevne mellomrom. 

Med vennlig hilsen

Inger Elling

Hjerte/kar, Kosthold

Flerumettet fett, omega-6 og inflammasjon

Hei! Jeg lurer bare litt på dette om flerumettet fett. Det finnes slik jeg forstår i planteoljer, slik som raps og solsikkeolje. Disse har mye flerumettet fett i seg. Dette er noe som er sunt og man skal derfor få i seg 5-10 prosent fett fra denne kilden. Jeg lurer imidlertid hvordan forholder det seg med balansen mellom omega 3 og omega 6 i slike fettkilder?

Flermumettet fett slik jeg forstår, har høye mengder med omega 6, siden de er plantebaserte. Slik jeg forstår kan dette føre til inflammasjon. Stemmer det?

I tillegg står det at omega-3-fettsyrene skal utgjøre minst 1 %. Da vil fordelingen mellom omega 3 og omega 6, bli opp i mot 1:10, med mindre planteoljer inneholder noe omega- 3. Jeg er litt usikker på dette forholdet og det hadde vært kjempefint å få en liten oppklaring.

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 28. mai 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Det er mange som lurer på dette for tiden. Anbefalingene om flerumettet fett er at det bør utgjør 5 til 10 prosent av det totale kaloriinntaket og ca. 1/3 av fettinntaket. 

Flerumettet fett finnes i både plantemat og animalsk mat, men i et vanlig kosthold vil plantefett være største kilde. I det norske kosholdet er de største kildene majones, margarin og matolje, brød, kjøtt og fisk. 

Du finner også omega-3 i planteoljer, rapsolje er spesielt rik på det. Når det gjelder balansen mellom omega-6 og omega-3 i ulike fettyper, ligger den på ca. 11:1 i olivenolje, 2:1 i rapsolje, 5:1 i smør og 7:1 i soyaolje. Men man kan ikke fastslå hvor sunn en matvarer bare ut fra denne verdien. 

Forholdet mellom omega-6 og omega-3-fettsyrer?

Av individuelle flerumettede fettsyrer finner vi i hovedsak fettsyrer i gruppene omega-3 og omega-6. Det er muligens viktig med en balanse mellom disse i kostholdet, men hvor viktig det er, og det nøyaktige forholdet mellom dem, er ukjent. Den eneste offisielle anbefalingen jeg kjenner til er fra Frankrike, hvor helsemyndighetene i 2001 anbefalte et forhold på 5:1. Undersøkelser av nordmenns kosthold har vist at balansen mellom omega-6 og omega-3-fettsyrer er mellom ca.  4:1 og 5:1, slik som i andre nordiske land. Det har ikke vært vist at dette forholdet er skadelig for mennesker. Men et ekstremt høyt og ubalansert inntak av enhver matvare eller næringsstoff kan naturligvis være skadelig. 

En av grunnene til at noen har fremhevet denne balansen er at omega-6 har vært ansett som inflammasjons-fremmende, mens omega-3 har vært ansett som anti-inflammatorisk, slik du nevner. Nyere tolkning av forskningen tyder imidlertid på at dette synet er overforenklet. Det har vært gjort et titalls kontrollerte forsøk på mennesker som ikke har klart å vise at den viktigste omega-6-fettsyren, linolsyre, fremmer inflammasjon, slik som i en svensk 10-ukers studie fra 2012 hvor en diett med mye solsikkeolje ble sammenliknet med smør. De fleste av disse studiene har derimot vist at linolsyre reduserer markører på inflammasjon. 

I store befolkningsstudier finner man videre at både omega-6-fettsyrer (i hovedsak linolsyre) og omega-3 er gunstig mot hjerte- og karsykdom, særlig dersom de erstatter mettet fett og "raske" karbohydrater, noe som delvis kan forklares med at linolsyre senker LDL-kolesterolnivåene.. 

Hjerte/kar, Lunge

Kols og hjertesykdom

Hei Jeg er en kvinne på 41 år som sommeren 2014 fikk beskjed om begynnende kols. I desember 2014 ble det tatt et røntgenbilde av meg med beskjed om at det viste klart og tydlig at jeg hadde kols. Sluttet å røyke på dagen. Men har blitt mye verre det siste halvåret, venter på time hos lungelege. Burde jeg ikke fått time raskere? Hvor lenge er det akseptabelt å vente? Jeg har vært storrøyker i over 20 år og har de to siste årene vært syk med nattesvette, vekttap, utmattet mm. Føler jeg ikke blir tatt på alvor. Min mor hadde begynnede kols, hun døde av hjertestopp 54 år gammel, kan dette skje meg?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. mai 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det er et godt utgangspunkt at det er en begynnende kols. Da kan du oppnå mye, og røykeslutt er det aller viktigste og mest virkningsfulle tiltaket for å stoppe videre utvikling av sykdommen. Medisiner kan hjelpe til ytterligere på lungefunksjonen, men er ikke så viktige for å forebygge. Hvis du er blitt mye verre, kan du eventuelt be legen din purre på time hos spesialist. Det er erfaringsmessig lang ventetid, og prioriteringer i køen tar utgangspunkt i alvorlighetsgraden og graden av nedsatt lungefunksjon. Hjertesykdom følger ikke sjelden med kols, men hvis du ikke opplever smerter eller ubehag i brystet i forbindelse med anstrengelser og heller ikke har høyt blodtrykk, bør du ikke bekymre deg så mye for det. Røykeslutt er også her veldig positivt. Og det er veldig lurt å trimme litt regelmessig. 

Vennlig hilsen Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar, Lunge

Atrieflimmer og betennelse

Jeg er en 51 år gammel kvinne. Har psoriasis, lichen sclerosis. I flere år vært plaget av moderate/lette smerter i øvre rygg og bekken. Er normalvektig, røyker ikke, normalt aktiv. Mitt BT er 100/50 i hvile. Hatt episoder med hjertebank, opptil 12 timer - som har gått over av seg selv.

Aktuelt: Luftveisinfeksjon, startet for 3 uker siden. Mye nattlig hoste. Anfall av atrieflimmer som førte til elektrokonvertering, 1 uke siden. Ukomplisert, har nå sinusrytme. Ingen risikofaktorer for Afib, bortsett fra heriditet, så ingen medisinering. Symptomer på inflammasjon i iliosakralledd, smerter begge sider hofter, startet for 4 dager siden. Klarer ikke være uten sm.still, bruker Voltaren.

Spørsmål: Er det sannsynlig at atrieflimmeren kan ha blitt utløst av inflammasjonstilstand i kroppen? Kan mitt lave blodtrykk ha noen betydning? Hvor sannsynlig er det at Afib kommer tilbake? Har noen gode råd om videre plan?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. mai 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Atrieflimmer (Afib) er en tilstand som skyldes forstyrrelser i hjertets ledningssystem. Arv kan spille en rolle. Det er også sett en sannsynlig sammenheng mellom betennelsesreaksjoner i kroppen og atrieflimmer, men den eventuelle mekanismen er ikke kjent. Muligens er det slik at inflammasjon kan bidra til at Afib opptrer oftere, men ikke nødvendigvis er årsak til at Afib oppstår. Behandlingsopplegget må vurderes i hvert enkelt tilfelle av kompetent lege som kjenner pasienten godt. Blodtrykket ditt har nok ikke noen negativ effekt på dette. Afib kan komme tilbake, men sjeldnere hvis det ikke foreligger annen hjertesykdom.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

 

Hjerte/kar

Kan pace-maker kombineres med vagusstimulator?

Jeg har hatt hjerteflimmer i 25 år, men nå har jeg fått en veldig effektiv vagusstimulator mot min tidligere "..vanskelig traktable epilepsi .." (legesitat). Greier legene implantere i meg en hjertepacemaker når jeg har en vagusstimulator før? Hvis min hjerteflimmer blir mye mer alvorlig er jeg kanskje villig til å være en forsøkskanin?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 28. mai 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei, og takk for spørsmålet!

Det er hyggelig å vite at du får god effekt av den implanterte vagusstimuleringen. En pace-maker for hjertet vil påvirke hjertet direkte gjennom elektroder. Det burde i utgangspunktet ikke komme i veien for vagusstimulatoren. Men dette er spesielle ting som uansett vil bli vurdert nøye hvis det blir aktuelt å implantere en pace-maker for hjertet ditt.

Vennlig hilsen

Olav Kåre Refvem

Hjerte/kar

Hjertesvik og forsikring

Angående forsikringer. Jeg ser bl.a at trygg forsikring ikke har dekning på hjertesvikt, men andre opplistede sykdommer bl.a hjerteinfarkt. Det er flere selskaper som ikke har hjertesvikt i sin liste over sykdommer de ikke dekker. Er hjertesvikt pasienter ikke ivaretatt i forsikringer i arbeidslivet. ?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 26. mai 2015
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Forsikringsproduktene vil kunne variere mellom forsikringsselskapene. Etter forsikringsavtaleloven må nektelse av å tilby forsikring eller begrensninger i dekningsområdet være saklig begrunnet. Et avslag eller begrensning kan påklages til Finansklagenemnda. Se: www.finkn.no

Med vennlig hilsen Atle Larsen