Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Rettigheter

Sykemelding og AFP

Jeg er sykemeldt i 50 %. 1. Mai 2017 har jeg vært sykemeldt i ett år. Kan jeg da gå av med AFP? Hvis jeg nå blir sykemeldt i 100 %, hvordan blir det da? Har stått i full stilling og har full opptjening.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 02. januar 2017
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

 

Hei,

I privat sektor gjelder dette: De siste tre årene før uttak kan du ikke ha mer enn 52 uker til sammen med 100 prosent sykepenger. Så lenge du har jobbet minst 20 prosent, telles ikke ukene med gradert sykmelding. Har du det må du gjennoppta arbeidet minst 20 % og jobbe så lenge at du oppfyller kravet om ikke mer enn 52 uker med 100 prosent ytelse siste tre år.

I offentlig sektor gjelder dette: Du må være i lønnet arbeid dagen før du mottar AFP. Det kan ikke være noe opphold mellom siste arbeidsdag og første dag med AFP.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Etterlattepensjon og AFP

Vil etterlattepensjon (Gullenkepensjon) bli samordnet ved uttak av AFP ved fylte 66 år? Offentlig ansatt (KLP).

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 15. desember 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Folketrygdens ytelser utbetales fullt ut. Pensjonen fra den offentlige tjenestepensjonen reduseres med et samordningsfradrag. Tjenestepensjonsordningen din vil kunne gi svar på hvor mye et eventuelt samordningsfradrag vil bli.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

 

 

Rettigheter

Førerkort etter hjerneslag

Hei. Har en far som har hatt hjerneinfarkt og skal nå ha sertifikatet sitt tilbake. Hvordan er fremgangsmåten og kan han velge kjørelærer selv? Mvh hilsen sønn.

Les svaret

Vår ekspert, Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier svarer

Besvart 13. desember 2016
Torgeir Solberg Mathisen, Slagsykepleier

Hei. Hvordan han må gå frem for å få tilbake førekortet tilbake er avhengig av årsaken til hvorfor han har fått kjøreforbud. Dersom han har blitt helt symptomfri igjen og er i gang med medisiner som skal forebygge nye hjerneslag trengs ingen ny oppkjøring men en godkjennelse fra fastlegen. Det er vanlig med et kjøreforbud på tre måneder dersom han har hatt noe vedvarende plager etter hjerneslaget.

Om han fortsatt har følgetilstander etter hjerneslaget må dette utredes av spesialist på området. Det kan være synsforstyrrelser, orienteringsvansker, lammelser og liknende som gjør at kjøreferdigheter må vurderes nøye ved ulike tester og eventuellt en praktisk kjøreprøve. Det anbefales at det gjøres med en kjørelærer med spesiell kompetanse i slike vurderinger.

Ta gjerne kontakt på rådgivingstelefonen vår på 67 023 023 for å få mer konkrete råd i forhold til din fars situasjon.

Rettigheter

Sykepenger og AFP

Om man nå overskrider 52 sykemeldings uker før 62 år,men forsetter å jobbe etter 62 år. Kan man likevel oppnå AFP. Hvor lenge må mann jobbe da.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 08. desember 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I privat sektor gjelder dette: De siste tre årene før uttak kan du ikke ha mer enn 52 uker til sammen med 100 prosent sykepenger. Så lenge du har jobbet minst 20 prosent, telles ikke ukene med gradert sykmelding. Har du det må du gjennoppta arbeidet minst 20 % og jobbe så lenge at du oppfyller kravet om ikke mer enn 52 uker med 100 prosent ytelse siste tre år.

I offentlig sektor gjelder dette: Du må være i lønnet arbeid dagen før du mottar AFP. Det kan ikke være noe opphold mellom siste arbeidsdag og første dag med AFP.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Økonomisk sosialhjelp

Hei. Uføretrygdet, mottar både grunn og hjelpestønad . p.g.a Høye boutgifter har vedkommende søkt om supplerende hjelp til livsopphold og husleie. Nav har i sin beregning tatt grunn og hjelpestønad som inntekt, er dette riktig? på forhånd takk

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 08. desember 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Dette står i rundskrivet til lov om sosialetjenester i arbeids- og veldferdsforvaltningen:

Ytelser som er ment å dekke særlige kostnader, for eksempel til dekning av utgifter knyttet til sykdom eller funksjonshemming eller materiell i forbindelse med utdanning, skal kun tas med som inntekt i stønadsberegningen i den utstrekning den økonomiske stønaden er ment å dekke samme formål

Grunnstønad er innvilget til dekning av utgifter knyttet til sykdom og skal derfor ikke regnes som inntekt. Men kan tas hensyn til om det søkes om økonomisk sosialhjelp for å dekke de samme utgiftene.

Hjelpestønad er innvilget for å betale for privat pleie/tilsyn. Jeg mener derfor at heller ikke hjelpestønad skal regnes som inntekt.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Hjerte/kar, Rettigheter

Rett til arbeid etter hjertestans

Hei, er 80 % ufør , pga. artrose i ryggen. Fikk hjertestans mars 2016, mistet retten til å kjøre buss og persontransport, som har vært mitt levebrød siste 20-årene. Jeg blir 61 år i januar. Er innkalt til arbeidsavklaring. Hva kan jeg lovlig utdanne meg til? Er utdannet innen murerfaget ,men får heller ikke lov til å praktisere dette nå.

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 29. november 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Har du 80 % uføretrygd fra tidligere, vil jeg anta at det ikke blir noen omfattende arbeidsavklaring. Du kan nok heller ikke regne med at Nav vil innvilge arbeidsrettede tiltak av særlig omfang. Er du ikke uføretrygdet og uførheten på 80 % kan være midlertidig, vil nok Nav foreta en grundigere arbeidsavklaring. Men på grunn av din alder er det lite trolig at de innvilger langvarige arbeidsrettede tiltak.

Når det gjelder hva du kan utdanne deg til lovlig, er det kun noen få yrker som krever helseattest. For din del handler det om hva du selv mener du klarer, hvilke type arbeid som er forenlig med din helsetilstand. For eksempel kan det se ut som tyngre fysisk arbeid ikke er noe for deg.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Rett til AFP

Man kan ikke være sykemeldt 100% når man søker AFP? Hvor mange prosent sykemeldt kan man være for å få full AFP?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 28. november 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

I privat sektor gjelder dette: De siste tre årene før uttak kan du ikke ha mer enn 52 uker til sammen med 100 prosent sykepenger. Så lenge du har jobbet minst 20 prosent, telles ikke ukene med gradert sykmelding. Har du det må du gjennoppta arbeidet minst 20 % og jobbe så lenge at du oppfyller kravet om ikke mer enn 52 uker med 100 prosent ytelse siste tre år.

I offentlig sektor gjelder dette: Du må være i lønnet arbeid dagen før du mottar AFP. Det kan ikke være noe opphold mellom siste arbeidsdag og første dag med AFP.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Dekning av utgifter til kremer og salver

Hva er egenandelen for kremer og salver ?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 28. november 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Hvis krem/salve ikke dekkes på blå resept, er det en ordning i folketrygdloven § 5-22 som gjør at det kan gis bidrag til dekning av utgifter til krem/salve. Dette står i rundskrivet:

Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter til reseptfrie salver, kremer og oljer, til bruk i behandling av betydelige (utbredte) og kroniske hudlidelser med uttørring av huden (herunder brannskader og pustulosis palma-plantaris). Det er et vilkår at behov for tilførsel av salver, kremer og oljer er / forventes å bli, varig (to år eller mer).

Ved oppstart av behandling og deretter hvert tredje år, skal behandlingsbehovet og aktuelle produkter (spesifisert med produktnavn/type) godtgjøres ved erklæring fra spesialist i dermatologi eller pediatri.

Det er ikke krav om at kremene er solgt på apotek. Det som dekkes er 90 % av årlige utgifter som overstiger 1775 kroner.

Salve eller krem som er godkjent som legemiddel og som er reseptbelagt, kan også være omfattes av bidragsbestemmelsen når de gis på hvit resept.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

Rettigheter

Rett til sykepenger?

Hei. Jeg refererer til et spørsmål stilt i januar 2016, med ref.nr 9754. Jeg er i samme situasjon, men var dessverre sykemeldt en stund før helt frem til fødselspermisjonen. Har jeg de samme rettigheter som i ref.nr 9754? Og er arbeidsgiver ferdig med å betale de 16 første dagene eller må de betale meg på nytt? Det er ikke samme sykemelding, om det skulle ha noe å si. Evt er det nav som skal betale meg nå?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 22. november 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Det følger av folketrygdloven § 8-2 at den perioden du mottar fødselspenger er likestilt med yrkesaktivitet. I Nav`s rundskriv står:

"Vilkåret om fire ukers opptjeningstid gjelder således ikke for personer som umiddelbart før har hatt rett til sykepenger i tilsvarende tid, slik at det ikke har vært noe brudd i retten til sykepenger."

Har du vært helt arbeidsfør i minst 16 dager siden forrige gang arbeidsgiver betalte sykepenger, skal arbeidsgiver igjen betale de første 16 dagene.

Med vennlig hilsen Atle Larsen

 

Rettigheter

Vurdering av uføretrygd

Jeg vurderer om jeg skal søke 50 eller 100 % uføretrygd. Legen min mener at jeg vil få innvilget 100 % uføretrygd om jeg ønsker det. Jeg har imidlertid forsøkt å holde på jobben lengst mulig da denne betyr svært mye for meg. Jeg har en enestående arbeidsgiver som lar meg få tilpasse arbeidssituasjonen til helsa. Men jeg vet at jeg også gjør en bra jobb og det er svært tilfredsstillende. Men jeg blir sliten og legen min mener at å fortsette i jobben ikke er bra for helsa og utviklingen av min alvorlige lungesykdom.

Mitt spørsmål nå er hvilken økonomisk betydning det vil ha for meg om jeg velger å først ta 50% uføretrygd og deretter om litt gå over til 100 %? Når jeg da etter 1-2 år går fra 50-100% uføretrygd, vil den siste halvparten av uføretrygden da bli beregnet fra en inntekt på 50%lønn og 50% trygd?

Vil det økonomisk sett lønne seg for meg å gå til 100% uføretrygd rett fra 100% arbeidsinntekt?

Les svaret

Vår ekspert, Atle Larsen, Pasientombud i LHL svarer

Besvart 14. november 2016
Atle Larsen, Pasientombud i LHL

Hei,

Økonomisk vil det nesten alltid lønne seg å jobbe fremfor å ha uføretrygd. Det betyr at du vil tjene på å starte med 50 % og eventuelt få 100 % uføretrygd senere.

Når uføregraden økes, beregnes uføretrygden slik:

For år da en person har mottatt uføretrygd, skal pensjonsgivende inntekt, og en inntekt som svarer til beregningsgrunnlaget for uføretrygden justert for fastsatt uføregrad, inngå i grunnlaget. Samlet inntekt kan likevel ikke overstige det som er høyest av beregningsgrunnlaget og den pensjonsgivende inntekten.

Nav har dette eksempelet:

En person mottar 60 prosent uføretrygd. Det oppregulerte beregningsgrunnlaget  for denne uføretrygden er 350 000 kroner. Pensjonsgivende inntekt er 250 000 kroner. Beregningen blir slik: 

250 000 + (350 000 x 0,6) = 460 000 kr 

Den samlede inntekten er høyere enn både beregningsgrunnlaget og pensjonsgivende inntekt. Inntekten for kalenderåret begrenses og settes her lik det tidligere fastsatte beregningsgrunnlaget på 350 000 kroner fordi dette var høyere enn den pensjonsgivende inntekten.

Med vennlig hilsen Atle Larsen