Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Svimmelhet, hjertebank, og pustebesvær etter hjerteinfarkt

Hei! Jeg har hatt et hjerteinfarkt for ca 5 uker siden. Etter infarktet står jeg på både blodfortynnende og hjertemedisin. I de siste to ukene har jeg fått symptomer som ligner på hjerteflimmer, urgelmessig puls, svimmelhet, litt pustebesvær. Dette har økt på. Kan det være bivirkninger av hjertemedisinene jeg står på? SeloZok og Ramipril.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. mars 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Symptomene du beskriver kan skyldes flere ulike ting. Hjerteflimmer  kan være en av årsakene, men hjerteflimmer er ikke en typisk bivirkning av de medisinene du står på. Imidlertid kan enkelte pasienter få hjerteflimmer etter et infarkt. Dette må du få sjekket hos fastlegen din. 

Pustebesvær kan også være et resultat av et skadet hjerte etter et infarkt. Men pustebesvær kan også skyldes bivirkninger. Igjen må du til legen din for å få dette oppklart. 

Svimmelhet kan skyldes at du har for lavt blodtrykk. Både SeloZok og Ramipril senker blodtrykket, og det kan hende at du får for lavt blodtrykk. Dette må bekreftes hos legen din før det evt gjøres noen endringer i medisineringen. 

Som du ser, er det avgjørende at du raskt kontakter fastlegen din for å få oppklart hva alt dette skyldes, slik at de korrekte tiltakene kan iverksettes. Lykke til!

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Alternativ til statiner

Hei. Har noen spørsmål, sliter veldig med smerter av alle typer statiner jeg bruker. Selv bare 5 mg crestor. Nå hørte jeg at det er noen som har veldig god erfaring med noe som heter Hypocol gjærekstrakt av rød ris. Er resept belagt, kan gjerne få resept av legen for å prøve . Har også hørt om en kaktusarttype, tror den heter Nopal. Er veldig nøye med mat inntak ellers og ikke røker heller ikke noe fet mat, men er dessverre bærer av et gen i slekten slik at jeg produserer mye kolesetrol.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. mars 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Høyt kolesterol er en av risikofaktorene for hjertesykdom, og hvis legen din mener at dine verdier trenger medisink behandling, er det lurt å finne et alternativ som du kan tåle. Hvis du ikke tåler noen statiner, finnes det også andre typer kolesterolesenktende medisiner (resiner, fibrater, fettsyreestere). Du bør høre med lege din om du kan prøve noen av disse. 

Når det gjelder Hypocol, kan jeg lite om det, da det ikke markedsføres i Norge. Jeg vet at det inneholder et ekstrakt fra gjæret rød ris, som senker kolesterol. Det er forøvrig det samme stoffet som finnes i det kolesterolsenkende medikamentet lovastatin, som også er et statin. Så jeg vet ikke hvor mye hjelp det er i hypocol for deg. 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Blodtrykk

hei. jeg har 130/85 hva er det ? Er det bra eller kunne det vært bedre ???

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. mars 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Tallene "130/85" ser ut som en blodtrykksverdi. 130 er overtrykket (det systoliske trykket), og 85 er undertrykket (det diastoliske trykket). Jeg har ingen annen informasjon om din helse, men generelt sett vil jeg si at det høres ut som en ganske normal verdi. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bivirkninger

hei. *for 1 år siden startet jeg med Pradaxa etter en episode med arterieflimmer *ikke hatt noen tilsvarende episode *har ødem i ansiktet og antar at ødemet kommer fra denne medesinen *finnes tilsvarende medesin uten denne bivirkningen?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. mars 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dersom du mistenker at medisinene gir deg bivirkninger, må du kontakte legen din for å få vurdert dette, og eventuelt bytte til en annen type. Pradaxa tilhører en ny type blodfortynnende medisiner, som går under samlebetegnelsen NOAC. Det finnes flere ulike alternativer som du kan bytte til 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Hjerteinfarkt uten smerter

Hei, Wasim. Kan man ha hjerteinfarkt uten å ta noe særlig notis av det, fordi man går på veldig sterke smertestillende midler mot andre plager, og vil det da være slik at man bare merker det når medisinene taper effekt? Jeg opplever de tingene dere beskriver som hjerteinfarkt her, bortsett fra kvalme og brekninger.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. mars 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er fullt mulig å ha et såkalt stille hjerteinfarkt (stum angina eller stum ischemi). Spesielt ser vi dette hos pasienter med diabetes, men også hos de uten diabetes. Hvorfor det er slik, vet man ikke helt. 

Det kan også tenkes at enkelte pasienter bruker såpass sterke smertestillende at det skjuler smertene ved et eventuelt infarkt. Hvis du mistenker at du har hjertesykdom, må du kontakte legen din for å få dette sjekket. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Varierende puls etter trening

Hei! Har vært utredet mye med hjertet mtp at jeg har vært plaget med mye VES ( holter, ultralyd, AEKG osv) som ikke har vist noe patologi. Er nok litt for mye opptatt av hjertet mitt desverre og er nå bekymret for puls etter trening. Løper cooper test ca 2300 m på 12 min og faller nærmere 30 slag etter 1 min opphørt trening...det er jo vel og bra men etter dette går pulsen ultraseint ned. Kan noen ganger ha 120 i puls 5 min etter avsluttet trening. Har som sagt blitt godt utredet uten at dette har blitt kommentert? Er dette patologisk? Engstelig

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 10. mars 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Du forteller at du har vært bredt utredet, uten at man har funnet noe galt. Videre skriver du at du kan løpe 2300 m på 12 minutter. Totalt sett tyder det på at du er i god form, og har sannsynligvis et helt normalt hjerte. 

Pulsen påvirkes av mange faktorer. Når du trener, krever kroppen en større leveranse av blod. Da går pulsen opp, for å møte dette behovet. Men pulsen kan gå opp også av andre ting. Feks hvis du ser en spennende film, eller er redd. Da er det masse stresshormoner i kroppen, som pisker opp hjertefrekvensen. 

Når du løper fort, har du mye adrenalin i kroppen. Adrenalin øker pulsen. Etter en treningsøkt henger adrenalinet litt igjen i kroppen, før det fjernes. Hastigheten på denne prosessen varierer fra person til person. Noen kvitter seg raskt med adrenalin, og da faller pulsen raskt. Andre er bare skrudd sammen litt annerledes og bruker litt lengre tid på å kvitte seg med adrenalinet. Da vil det også ta lengre tid å få ned pulsen. Dette er ikke tegn på noe sykdom, men rett og slett normal variasjon i vår fysiologi. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Plagsomme ekstraslag

Hei. Jeg har de siste 5 - 6 årene vært plaget med ekstraslag i hjertet. EKG hos lege og kardiolog har vist at det er snakk om ventrikulære ekstraslag (VES). Jeg har vært til utredning hos hjertespesialist to ganger og gjennomført 24 timers holter-monitorering, ultralyd og sykkeltest. Jeg var sist hos hjertespesialist for ca 18 mnd siden. Sykkeltesten viste da at ekstraslagene forsvant under belastning, men at de var relativt hyppige i oppstartsfasen og i restitusjonsfasen. Holter-testen viste 84 ventrikulære ekstraslag på 24 timer. (jeg var i en god periode da undersøkelsen ble gjennomført) Jeg har ved begge konsultasjoner fått beskjed om at ekstraslagene mine er ufarlige, og at jeg er hjertefrisk. Problemet er at jeg ikke har klart å slå meg til ro med at disse ekstraslagene er ufarlige for meg fordi plagene er så tydelige. Ekstraslagene har dessuten økt kraftig i omfang siden forrige gang jeg var hos hjertespesialist, og jeg har dem nå hver dag flere perioder om dagen. Ekstraslagene kommer typisk i forbindelse med måltider, etter fysisk aktivitet, under gange, og når jeg slapper av om kvelden. De kommer anfallsvis, slik at jeg kan ha annet hvert og tredje hvert slag som ekstraslag i en begrenset periode. (kanskje en times-tid før ting roer seg igjen) Disse problemene er nå i ferd med å bli et stort problem for meg. Jeg har alltid vært i fysisk aktivitet og hatt stor glede av trening, men kvier meg nå bare for å gå en tur. Jeg har også alltid gledet meg over god mat, men gruer meg nå til hvert måltid fordi jeg vet at mat setter i gang en dårlig periode. Spørsmålet mitt til deg er om at jeg bør slå meg til ro med at jeg er hjertfrisk og akseptere at jeg er plaget med ekstraslag, eller bør jeg kontakte kardiolog for en tredje undersøkelse? Jeg klarer ikke helt kvitte meg med frykten for underliggende hjertesykdom som ARVC eller lignende. Hva med medisinering? Jeg går nå på en lav dose betablokker (20 mg pranolol hver morgen). Kan en økt dose hjelpe på ekstraslagene eller bør jeg eventuelt vurdere en annen type betablokkere? Selv en såpass lav dose som 20 mg sender hvilepulsen min ned til ca 50 slag i minuttet, men de har en viss positiv effekt på ekstraslagene. Hva med kondisjonstrening? Vil jevnlig kondisjonstrening kunne ha en positiv effekt mot ekstraslag, eller vil tilstanden kunne forverres? Jeg var som sagt i meget god form tidligere, men har helt slutt å trene de to siste årene pga plagene ekstraslagene gir meg. Som sagt er disse plagene blitt et stort problem for meg og jeg er takknemmlig for svar. mvh Mann 34 år.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. februar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Takk for detaljert spørsmål

Det er svært sjeldent at ekstraslag er et tegn på alvorlig sykdom. Dette avhenger blant annet av hvor i hjertet ekstraslagene oppstår. Ved å studere EKG'et ditt (som har fanget opp et ekstraslag) kan en kardiolog enkelt si hvor i hjertet ekstraslaget kommer fra, og således si noe om evt. fare. Hvis legene dine sier at ekstraslagene dine er ufarlige, har de sikkert god grunn til å si det, og det er grunn til å stole på vurderingene deres. 

Har man svært hyppige ekstraslag, kan det bli svært plagsomt. Når det gjelder medisinering, har vi flere alternativer. Både innenfor klassen betablokkere, og andre typer medisiner. De som ikke får hjelp av betablokkere, blir ofte anbefalt et middel som heter flekainid. Det finnes også andre medisiner. 

Noen pasienter opplever ikke tilfredstillende effekt til tross for all mulig medisinering. For disse er ablasjonsbehandling en mulighet. Dette innebærer at spesialiserte kardiologer kartlegger innsiden av hjertet ditt for å finne hvor ekstraslagene kommer fra, for så å brenne bort dette området.

Min anbefaling til deg er å få gjort en ny 24-timers måling for  se nøyaktig hvor mye plager du har nå. Du bør også kontakte en kardiolog for å vurdere andre behandlinger.

Mvh

Wasim Zahid 

Hjerte/kar

Symptomer på hjertesykdom?

Hei ! jeg har et spørsmål om smerte i hals regionen, dette kom for ca. et år siden, kom sakte og økte i smerte hver gang jeg trente, har fått undersøkt hjertet ved flere anledninger, men ingen tegn til dårlig eller tette årer, fungerer utmerket, blodtrykket er normalt 140/80 men jeg er litt plaget med hjertebank av og til og de smertene jeg får når det pågår er veldig lik det jeg får hvis jeg anstrenger meg litt. Har blitt undersøkt i trommel (MR tror jeg det heter det ) men ingen funn. Har forsøkt å få min lege til å foreta andre undersøkelser, men han henviser til at hjertet og min fysiske form er meget god, men det hjelper ikke når jeg ikke lenger får trent for å holde meg i form. Av medisiner bruker jeg Levaksin 75 mgr. ellers ingen andre medisiner, har normal vekt, er det noe håp om å få hjelp til dette, plager meg voldsomt....

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. februar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Halssmerter ved anstrengelse kan være et tegn på hjertesykdom. Du sier at hjertet har blitt sjekket allerede, og funnet friskt. Jeg vet ikke hva slags undersøkelser du har vært på, men ved mistanke om hjertekarsykdom er arbeids-EKG (AEKG) det første man utfører. Testen viser hvor god treningskapasitet du faktisk har, og på hvilket nivå du utvikler symptomer. Denne testen bør du også få utført. 

Hvis du plages av hjertebank, er det viktig å få kartlagt hva slag hjertebank det er. Eller rettere sagt hva slags hjerterytme du har mens du har symptomer. Du kan be om å bli henvist til en 24-timers EKG. Da blir hjerterytmen din monitorert et helt døgn, og evt rytmeforstyrrelser vil vise seg. En ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) kan også være aktuelt senere. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Bivirkninger

kan stopp på medisin for høyt kolesterol ,føre til plutselig sine og mye iritasjon på en 50 åring

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. februar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Medisiner mot høyt kolesterol kan ha bivirkninger. De fleste av disse har med fordøyelse og muskler å gjøre. Svært sjeldent kan pasienter oppleve psykiske plager i form av mareritt. 

Men jeg har aldri lest eller erfart at stopp av slike medisiner gir psykiske symptomer som sinne og irritasjon. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Arvelig belastet?

Arvelig belastet? Min onkel, farmor og farfar døde alle av hjerteproblemer (alle i aldersgruppen 70-85). Min mor har blodpropp og kommer til å gå på blodfortynnende resten av livet. Jeg mistet nylig min far (71) pga hjerteinfarkt. Jeg kjenner daglig på angsten for at jeg bærer på ett ufordelaktig gen. Prøver å fokuserer på ett kosthold uten salt og sukker. Røyker selvsagt ikke. Drikker minimalt alkohol. Trener ikke, men går mye. Finnes det blodprøver jeg kan ta? Genetiske tester jeg kan få gjort? Andre ting jeg bør være obs på?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. februar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for viktig spørsmål!

Når det gjelder hjertesykdom, snakker vi om risikofaktorer for utvikle sykdom. For å vurdere om en gitt person (feks deg) har økt risiko for få hjertesykdom, vurderer vi hvor mange risikofaktorer den personen har. De viktigste risikofaktorene er:

Røyking, arv, diabetes, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, og fedme. 

Når det gjelder arv/genetikk, er det ikke slik at det er ett spesielt gen som øker faren for hjertesykdom. Det er snarere et samspill mellom mange ulike gener. Det er per i dag ikke mulig å gjøre en gentest for å finne ut av om man er disponert for hjertekarsykdom. 

Det vi vet er at risiko for hjertekarsykdom øker dersom man har førstegradsslektninger (mor, far, eller søsken) som har fått hjertekarsykdom før 65 årsalder. 

Genene sine kan man uansett ikke gjøre noe med, og  da må man sette inn tiltakene der det hjelper. At du ikke røyker er veldig bra. Har du diabetes, er det viktig at den behandles godt. Har du ikke diabetes, er det viktig at du gjør det du kan for å forebygge diabetes. Her gjelder de samme gode reglene som sunt kosthold, og fysisk aktivitet, og unngå overvekt. Spesielt er det viktig å unngå å utvikle fett rundt buken. 

Du bør kontakte legen din for å måle kolesterol, og måle blodtrykket. Legen din kan også ta andre blodprøver som sier noe om risiko for å utvikle hjertesykdom. Du bør også diskutere med legen hvorvidt du bør ha forebyggende medisiner. 

Lykke til!

Wasim Zahid