Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Kuldefølelse etter hjerteinfarkt

Etter hjerteinfarktet mitt, 8.desember 2014 fryser jeg så fælt! Er det vanlig? I tilfelle ja, hvorfor?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 09. januar 2015
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål.

Jeg kjenner ikke til at det er vanlig etter hjerteinfarkt. Enkelte medikamenter som ofte brukes etter et hjerteinfarkt kan nok gi slike plager. Det er f. eks velkjent at medikamentgruppen betablokkere kan gi kalde hender og føtter hos noen.

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

Hjerte/kar, Lunge

Sviktende fysisk og mental helse - hva skjer?

Hei. Min far (67) har fått diagnosen "Lungevev med fibrosering. Sannsynlig Usual Intestitiell Pneumoni" og har hatt dette i ett år eller to. I tillegg har han sykdommer som diabetes (usikker på hvilken type) og beinskjørhet. For å toppe det hele mistenker jeg at han er i ferd med å få demens. I løpet av denne perioden har han fort blitt veldig "gammel" i forhold til hans virkelige alder. Jeg lurer på: Hva vil skje videre? Vil han dø av sykdommen(e)? Hva gjør vi for å teste han for demens?

Les svaret

Vår ekspert, Olav Kåre Refvem, Overlege svarer

Besvart 06. januar 2015
Olav Kåre Refvem, Overlege

Hei og takk for spørsmålet!

Det virker som de viktigste tilstandene her er lungefibrosen og en mulig demensutvikling. Lungefibrosen kan gi pusteproblemer, men det er farten på sykdomsutviklingen som bestemmer graden av symptomer og om sykdommen blir så alvorlig at han vil få en redusert livslengde som følge av den. Diabetes kan som regel kontrolleres godt med kosthold og medikamenter, men gir økt sjanse for utvikling av hjerte- og karsykdom, eventuelt også gi økt fare for arteriosklerose også i blodkar til hjernen. Hvis hans oppførsel er klart endret, kan dette muligens være utslag av en begynnende demens. Det er jo ofte de nærmeste pårørende som vil merke dette først. For øvrig kan man også se at redusert surstoff til hjernen ved en betydelig redusert lungefunksjon kan medføre dårligere mental funksjon. Det er lurt å spørre hans lege om å vurdere dette ved relativt enkle undersøkelser/tester før eventuelt videre henvisning til spesialutredning.

Hjerte/kar

AV nodal reentry tachykardi

Hei. Jeg har AV nodal reentry takykardi (AVNRT) og får derfor plutselige anfall med høy puls opp til 280 slag i minuttet. Anfallene har vart fra 15-40 minutter. Hjertet mitt er strukturelt friskt. Hva er farene med dette? Hva konkret kan skje under et slikt anfall? Kan jeg få hjertestans?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 06. januar 2015
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål!

Med et strukturelt friskt hjerte er det liten fare forbundet med denne tilstanden. Komplikasjoner kan oppstå dersom et anfall varer over lang tid, som flere timer eller lengre. Og særlig dersom hjertefrekvensen er veldig rask. Det kan føre til en for stor belastning for hjertet, som ikke får gjort jobben sin ordentlig. Det utløses en hjertesvikt. Risikoen for slike komplikasjoner er svært liten i friske hjerter, men er høyere hos personer som har annen hjertesykdom i tillegg. Det vil kunne være en risiko for hjertestans dersom arytmien utløser hjertekomplikasjoner. Igjen så er AVNRT heldigvis en uskyldig tilstand, og særlig hos personer med et strukturelt normalt hjerte.

Anfall kan være plagsomme i det de ofte kommer brått uten forvarsel. Dersom anfall med arytmi vedvarer lenger enn vanlig eller man har brystsmerter, tungpust eller har følelsen av å skulle besvime skal man ta legekontakt med en gang.

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

 

Hjerte/kar

Plutselig BT-økning

Tidligere blodtrykk målt gjennom ett år. A-hus ,Feiring og privat . Fra okt 2013. til des 2014 gjennomsnitt 121 /72 -53 i puls ,har til tider vært så lav som 42 . Det ble også vurdert om det skulle settes inn pacemaker pga lav puls. 29.12.2014 oppsøker undertegnede legevakta med alvorlig hodepine, dette hadde oppstått i løpet av 5-6 dager. Blodtrykk ble målt av lege to ganger med resultat 160/100 ,ble umiddelbart satt på 16 mg Atacand. Hvordan kan 121/72-53 endre seg på 5-6 dager til 160/100, det må da finnes en logisk forklaring på dette .Undertegnede er meget streng med diett og røker ikke, er også avholds mann. Vil gjerne ha en diagnose og forklaring på dette.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 06. januar 2015
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål.

I de fleste tilfeller der blodtrykket er forhøyet finner man ingen årsak, og det kalles for essensiell hypertensjon. I mer sjeldne tilfeller ligger det en sykdom bak blodtrykksforhøyelsen. Økningen til unormalt høye verdier skjer som regel over noe tid, men noen ganger kan det skje ganske brått. Blodtrykket vårt påvirkes imidlertid lett av mange kroppslige tilstander fra stress til akutte sykdommer som f.eks. infeksjonssykdom. Da vil blodtrykksforhøyelsen være forbigående. Uten ytterligere opplysninger om deg og din helse er det vanskelig å spekulere i årsaken til at blodtrykket ditt har steget så raskt. Videre oppfølging hos fastlege vil være viktig for å vurdere effekt av behandling og lete etter årsak.

Lykke til!

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

Hjerte/kar

Vitamin K2 og acetylsalisylsyre

Du sier at K2 hemmer effekten av Marevan. Hemmer det også bruk av acetylsalisylsyre?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 05. januar 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei. Det er ikke dokumentert at vitamin K2 påvirker effekten av acetylsalisylsyre. 

Hjerte/kar, Kosthold

Kokos og hjerte- og karsykdom

Hei, for 2 år siden hadde jeg et lite hjerteinfarkt og ble akutt innlagt i 5 dager. I etterkant deltok jeg på hjerteskole, og der fikk deltagerne b.l.a informasjon om at kokos burde vi ikke spise, da det var i samme kategori som palmefett og er uheldig for hjerte- kar sykdommer. Men jeg fant det i en oppskrift her på dere hjemmeside. Hva anbefaler LHL når det gjelder kokos?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 05. januar 2015
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, først vil jeg vise til dette spørsmålet på Spør eksperten fra 2014: "Er kokosfett bra eller farlig fett?"

Én av våre oppskrifter på hjemmesidene inneholder kokosmelk (lett) (http://lhl.no/kosthold/alle-matoppskrifter/kyllingretter/kylling-tikka-masala-med-fullkornris-og-salat/), som er en viktig ingrediens i en del asiatiske retter.

Kokosmelk inneholder relativt mye mettet fett sammenliknet med både helmelk og fløte. Men den lette kokosmelken inneholder bare 1/3 av det mettede fettet i vanlig kokosmelk. 

Vi vet ikke sikkert om det å spise mer kokosfett øker sannsynligheten for å få hjerte-karsykdom. Rent kokosfett inneholder mye mettet fett, faktisk mer enn meierismør. Generelt anbefales det å få mer umettet fett enn mettet fett i kostholdet, blant annet fordi et kosthold med mye mettet fett kan øke nivåene av LDL-kolesterol.

Denne effekten varierer fra person til person, men også hvor det mettede fettet kommer fra. Noen mettede fettsyrer har liten eller ingen effekt på kolesterolnivåene i blodet. 

Kokosfett inneholder særlig mye av en type mettet fettsyre (laurinsyre) som i hovedsak øker nivåene av HDL-kolesterol, ikke LDL. Høyere nivåer av HDL-kolesterol er ikke forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. 

Det vesentlige spørsmålet er: Hvilken effekt har kokosfett sammenliknet med andre typer fett? Kokosfett ser ut til å gi mindre kolesteroløkninger enn smør, men det har også vært vist at kokosfett øker LDL-kolesterolet sammenliknet med olivenolje.

LHL anbefaler å velge annet plantefett enn kokosfett, bl.a. fordi kokosfett har svært lite umettet fett og fettløselige vitaminer, og fordi olivenolje og rapsolje har vist seg å være gunstig for hjerte-kar-helsen. Dette betyr ikke at man trenger å unngå enhver mengde kokosfett, og litt kokosmelk er det også uproblematisk å spise av og til. 

Hjerte/kar

Ute i kulden etter hjerteinfarkt

Hvor kaldt ute kan en hjerteinfarkt pasient tåle?kan han gå ca 15 minutter?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 04. januar 2015
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Når, hvordan, og hvor mye en pasient kan være utendørs avhenger av mange faktorer. Alvorlighetsgraden av infarktet er selvfølgelig viktig. En pasient med et lite infarkt vil kunne være i aktivitet raskere og med høyere intensitet, enn en annen med et stort infarkt. Andre, samtidige sykdommer (komorbiditet) betyr også en del. 

Generelt sett har vi en ambisjon om at de fleste pasienter som får et hjerteinfarkt, igjen skal kunne gjenoppta normal livsførsel etter en stund. Det gjelder også aktivitet ute på vinteren. Men det er lurt å ta visse forhåndsregler. Visse studier indikerer at vinteren kan være en ekstra risikabel tid for hjertepasienter. Det er flere som opplever angina (brystsmerter), og det er muligens også noe høyere risiko for hjerteinfarkt. Årsakene kan være både den lave temperaturen som påvirker blodårene i kroppen, men også at man gjerne går med tyngre klær, tråkker i dyp/tung snø, eller gjør fysiske anstrengelser som å måke snø. Ta derfor visse forhåndsregler:

Kle deg godt og passende i henhold til vær og temperatur. Pass på å varme godt opp, slik at du unngår plutselig og harde anstrengelser i kulden. Kjenner du symptomer på hjerteplager som brystsmerter eller tungpust, bør du avbryte. Den første perioden etter et infarkt opplever mange det som en ekstra trygghet å ha med seg følge på turene.  

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Trening etter hjertestans

Hei Jeg er en mann, 66 år som hadde hjertteinfarkt med påfølgende hjertestans i 2008/09 Etter en del problemer fikk jeg innsatt hjertestarter i 2012. Jeg trener ca 6 ganger i uken, mest spinning, og makspulsen er satt til 145. Dette kommer jeg relativt lett opp i, og spørsmålet blir da om det kan være skadelig å jobbe på makspuls over lengre perioder.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. desember 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Generelt er mosjon og trening (også av høy intensitet) en fordel for hjertepasienter, også de med ICD. Dette skal du bare fortsette med. 

Det er hovedsakelig to ting man er redd for, når det gjelder ICD og høyintensitetstrening. Det ene er at den høye intensiteten i seg selv kan utløse en hjertestans, eller en forløper til hjertestans, ventrikkeltakykardi (VT). Det er selvfølgelig individuelt hvor stor denne faren er, og avhenger blant annet av hvor mye hjertet ble skadet under infarktet. Jeg får inntrykk av at du trener veldig mye. Det tyder på at hjertet ditt tross alt er "sterkt" og fungerer bra. Da er kanskje ikke risikoen for at treningen i seg selv skal utløse VT eller hjertestans så stor. 

Det andre man er redd for er at ICDen skal misforstå, og forveksle din høye treningspuls med en farlig hjerterytme, feks VT. ICDen tar feil, og tror du er i ferd med å få en hjertestans. Da risikerer man at ICDen prøver å stoppe dette og gir det et kraftig elektrisk sjokk. Dette er i alle fall svært ubehagelig. Derfor er det viktig at du kjenner programmeringen til din ICD. Det er kardiologen din som bestemmer når ICDen skal oppfatte en hjerterytme som vanlig. Holder du deg godt under denne grensen, er det ingen fare for å få sjokk. 

For å svare på spørsmålet ditt: Det er ikke farlig for deg å holde den bestemte makspulsen over lengre perioder, så lenge den er et godt stykke unna deteksjonsgrensen for din ICD. 

Hvis du er flink til å lese engelsk, vil jeg anbefale deg denne informasjonsbrosjyren. Du finne mange svar der:

http://www.heartrhythmcharity.org.uk/Documents/Booklets/Physical_activity_for_ICD.pdf

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Farlig å røyke?

Hvor farlig er det egentling å røyke 20 rullings daglig? Fremreveggsinfarkt i 2003, ble stentet, komlisert forløp med bruk av aortaballongpumpe. Stenet senere samme år. Forandringer i alle kargebet, endte med CABG-operasjon i 2005 fikk LIMA til LAD samt venebypass til diagonal og PDA. Infarkt i 2009 med STEMI nedrevegg PCI med stent. 2014 ustabil angina, angiografi viser okkludert midtre del av CX blir stentet. Etter MR blir det satt inn stent i høyre kransåre, ellers er det flere andre trange partier som ikke blir stentet. Bruker selo-zok, albyl-e, cozaar, plavix , inegy og cipralex. Er gift og i full jobb, en del sliten (periodevis deprimert) men har det tross alt bra. Har ikke klart å slutte å røyke, men lurer nå på (etter 12 år) hvor farlig er det egentlig? 55 år gammel

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. desember 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei og takk for viktig spørsmål

Jeg synes det er flott at du vurderer å slutte å røyke. Husk, dersom du synes det er vanskelig, finnes det mange hjelpemidler. Snakk med legen din om dette. 

Hvor farlig er det å røyke? Det generelle svaret er at det er svært helseskadelig, og fører til mange sykdommer. Hjertesykdom, kreft og KOLS er blant de viktigste og farligste. Så er det jo slik at vi er alle ulike. Noen tåler røyk bedre enn andre. Vi ser mennesker som røyker hele livet uten å bli syke, og vi ser røykere som blir svært syke og dør i ung alder. 

Du er 55 år. I min bok er du fortsatt ung og skal ha mange gode leveår til. Du har ganske omfattende hjertesykdom, og bør gjøre det du kan for å redusere risikoen for at den utvikler seg videre. Du tar gode medisiner. Det er flott! Men du kan gjøre mer.

Hjertesykdom er et resultat av arv og livsstil. Arven, genene dine, får du ikke gjort noe med. Derimot bør du gjøre alt du kan for å ha en så gunstig livsstil som mulig. Røyking er en viktig årsak til utvikling av hjertesykdom, og dersom du klarer å slutte vil det helt klart bremse utviklingen av hjertesykdommen. Du vil etterhvert også få bedre pust og kondis. Et gunstig kosthold og mosjon er også viktig når det kommer til hjertevennlig livsstil.

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid 

Hjerte/kar

Hvilepuls

jeg er en mann på 71 år har puls på 48 . Hva kan det være ?

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. desember 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hvilepulsen varierer fra person til person. Hos de fleste ligger den på rundt 70, men noen har lavere, og andre høyere. Enktelte medikamenter kan påvirke hvillepulsen. En hvilepuls på 48 kan godt være helt normalt. Hvis du ikke har noen plager, og EKGet ditt er normalt (spør legen), trenger det ikke bety noe som helst. 

Med vennlig hilsen

Wasim Zahid