Hopp direkte til innhold

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar

Søvproblemer og angst etter hjerneslag

Min mor på 67 år har nettopp kommet hjem fra sykehuset etter hjerneinfarkt. MR viste også at hun også har hatt 2 tidligere hjerneinfarkter som hun ikke har merket noe til. Heldigvis gikk alt fint, men nå sliter hun med søvnproblemer og angst. Hvordan kan vi hjelpe henne med dette? Mvh bekymret datter

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 25. november 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål.

Det er godt å høre at det ser ut til å ha gått fint med moren din etter hjerneslagene. Søvnproblemer og angst er viktig å ta tak i for at moren din kan ha det best mulig. Viktigst er det at man prøver å avklare hvorfor disse plagene har kommet nå. Da er det lettere å vite hvordan man kan håndtere situasjonen. Det kan være en reaksjon på at man har fått en sykdom og det sykdommen fører med seg, mangel på informasjon, nye medikamenter og mange andre ting. En samtale med fastlegen for å avklare dette kan være lurt. Kanskje du kan spørre moren din om det kan være nyttig at en pårørende er med på en slik legetime.

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Hjertebank, svimmelhet, tretthet og tiltaksløshet

Er medlem av LHL og driver trening med opplegg i laget. Ved siden av egentrening styrke og kondisjonstrening. Ved inntak av sukkerholdig drikke og f.eks alkohol(vin) får jeg voldsom bank/slag i hjerte med hvilepuls på 80. Denne tilstand er ikke merkbar ellers uten nevnte tilført påvirkning. Ved supersett trening blir jeg også noe svimmel i slutten av øvelsen. Generelt føler jeg å være i god form men er mye "uforklarlig trøtthet" (sliten) og tiltaksløs. Har dere en anbefaling til meg.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 24. november 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål!

Hjertebanken du kjenner er ikke helt uvanlig og et ufarlig fenomen ved tilførsel av sukker til kroppen gjennom ulike drikker som saft, juice og vin. At du blir svimmel under trening kan skyldes flere ting og er vanskelig å svare sikkert på uten flere opplysninger. Det er viktig å tilføre nok væske før, under og etter trening. Uforklarlig tretthet og tiltaksløshet kan være symptomer på mange tilstander og kan forekomme hos alle uten at man nødvendigvis er syk. Jeg vil anbefale å ta opp disse probemstillingene med fastlegen din som også har mulighet til å få ytterligere oppysninger om deg.

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

Hjerte/kar

Døgnmåling av blodtrykk

Hei ! Jeg har det siste døgnet gått med blodtrykksmåler. Fikk en utskrift fra sykepleieren og lurer på hvilke verdier det bør være på overtrykk/undertrykk/puls i løpet av en 24 timers måling. Min alder er 61 år og jeg er 164 cm høy og veier 97 kg og kvinne. Årsaken til at jeg har hatt denne testen oppstod i forbindelse med et inngrep på sykehuset for ca. 2 uker siden og da opplevde jeg et blodtrykksfall og fikk injisert Efedrin. Har alltid hatt lett for å besvime både som barn og voksen. På forhånd takk for svar!

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 24. november 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål!

Grensene for at man kaller et blodtrykk for høyt er ved døgnmåling noe lavere enn ved en vanlig enkel BT-måling i hvile (f.eks. på legekontoret). Da er grensen for høyt blodtrykk 140/90 mmHg. Man ser på både gjennomsnittet av alle målingene, gjennomsnittet av dagtidsmålingene og gjennomsnittet av måligene på natt. Man kan også bruke en slik døgnmåling til å se om det forekommer unormale fall i BT eller om blodtrykket generelt har tendens til å ligge lavere enn normalt. Det finnes ingen eksakte grenser for hva som kalles for lavt, men overtrykk ned mot 100 mmHg er lavt for de fleste. Gjennomsnittlig puls gjennom døgnet bør ligge mellom 60 og 80 slag per minutt. Grenser for hva som er høyt BT er:

Gjennomsnitt hele døgnet < 130/80 mmHg

Gjennomsnitt på dagtid < 135/85 mmHg

Gjennomsnitt på natt < 120/70 mmHg

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

Hjerte/kar

Vondt i brystet og blodig spytt

Hei. Jeg har ofte vondt midt på brystkassa og vondt i ryggen oppe ved skulderbladet og noen ganger spytter jeg opp blod. Hva kan dette være? Kan det ha med spenning i kroppen ved mange ting å tenke på og engste seg for?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 24. november 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmål!

Dette er vanskelig å svare på uten flere opplysninger om deg og din helsesituasjon. Dessuten er det viktig å kunne få gjort undersøkelser av deg på et legekontor om nødvendig. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med fastlegen for å finne ut av dette.

Lykke til!

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

Hjerte/kar

Nsaids og hjerteinfarkt

Mindre hjerteinfarkt for ca. 1 år iden. Pga av slitasjeplager fra et kne sto jeg på Voltaren 50 mg x2, god effekt på kneplagene, da infarktet skjedde. I forbindelse med infarktet ble jeg frarådd å bruke Voltaren da det kunne forverre min hjertesykdom. Kneslitasjen er blitt adskillig verre uten Voltaren! Hva er mekanismen med Voltaren(N-said) ved koronar hjertelidelse?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 24. november 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål!

Dette er litt komplisert å svare på, men jeg skal prøve å gjøre det enkelt. Det er 3 grunner til at man fraråder bruk av Nsaids (som Voltaren) ved påvist hjerte-/karsykdom som f.eks. hjerteinfarkt. Nsaids er medikamenter som virker ved å hemme 2 enzymer som heter COX-1 og COX-2 og på den måten dempe betennelser i kroppen.

1. Studier har vist at en undergruppe av Nsaids (COX-2-hemmere) øker risikoen for koronar hjertesykdom/hjerteinfarkt. Denne typen nyere Nsaids bør ikke brukes hos personer som har påvist kransåresykdom eller gjennomgått hjerteinfarkt. Det ser ut til fra studier at det er den COX-2-hemmende effekten av medisinene som påvirker blodproppdannelsen i blodkar og som kan gi f.eks. hjerteinfarkt. Det anbefales generelt forsiktighet også ved bruk av andre Nsaids dersom man har påvist hjerte-/karsykdom. Andre Nsaids som i hovedsak virker hemmende på COX-1 virker i varierende grad også COX-2-hemmende. Voltaren virker både på COX-1 og COX-2. Nyere studier har vist at Voltaren også øker risikoen for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Voltaren skal av den grunn ikke brukes hos personer som allerede har diagnostisert slik sykdom. 

2. Alle med gjennomgått hjerteinfarkt får videre forebyggende behandling med et antitrombotisk medikament (medikament som hindrer blodpropp). Det medikamentet som brukes hos de aller fleste er acetylsalisylsyre, og det virker som Nsaids. Både acetylsalisylsyre og Nsaids øker begge risikoen noe for blødning (en tilsiktet effekt hos acetylsalisylsyre), og begge gir noe mindre beskyttelse av mage- og tarmslimhinnen mot skader/sår. Derfor frarådes samtidig bruk av disse medikamentene om man ikke må.

3. Nsaids kan gi tendens til at vann holdes igjen i kroppen noe som kan forverre en hjertesvikt hos de som har fått det, f.eks etter et hjerteinfarkt. Pasienter med hjertesvikt bør derfor være forsiktige med bruk av Nsaids.

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

Hjerte/kar

Øresus og ekstraslag

Lite hjerteinfarkt for 8 år siden. Utblokket 2ggr. ved Ullevål og en gang ved Feiringklinikken. For snart 2 år siden hadde jeg et rekreasjonsopphold ved Feiring på 2 uker (er nå 74 år). Trener bra og er blitt mye bedre, men har et problem; pulsererende øresus på ve. side, hvor jeg ble operert for basalcellecarcinom på baksiden av ve. øre. Dessuten i perioder urolig hjerte (ekstraslag), nå verst i forbindelse med sex. Dette varer fra 10-14 timer og er mest plagsomt når jeg skal sove. Jeg bruker Metoprolol 50mg, Lisinopril 5mg, Lipitor 10mg og Albyl-E 75mg. dgl. Kan endringer i medikasjonen hjelpe?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 24. november 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for spørsmål!

Den pulserende øresusen er det vanskelig å svare mer på uten flere opplysninger. En undersøkelse av ørene hos fastlegen er en naturlig start. Jeg tror ikke øresusen behøver å ha noe med hjertet å gjøre. Urolig hjerte/ekstraslag behøver ikke være farlig, men siden det varer over såpass lang tid kan det være lurt å få sjekket ut nærmere. Fastlege kan henvise deg til en rytmeregistrering gjennom et døgn. Ved plagsomme ekstraslag kan det hjelpe å bruke medisiner som kan dempe dem. Jeg vil anbefale deg å ta dette opp med fastlege og gjøre evt medikamentendringer under oppfølging hos legen din.

Lykke til!

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

Hjerte/kar, Kosthold, Fysisk aktivitet

Blodtrykksmedisiner

Hei, jeg er en kvinne på 45 år som har startet behandling mot høyt blodtrykk. Det høye trykket ble oppdaget da jeg tok kontakt med lege etter synsforstyrrelser, samtidig som jeg følte meg uvel og opplevde et trykk i hodet. Lege mistenkte TIA og sendte meg til sykehus. Blodtrykk ble målt til ca. 210/110. På sykehus ble det tatt flere blodprøver, EKG, CT av hjerne, røntgen av lunger og ultralyd av nyrer. Ingen unormale funn avdekket. Jeg ble satt på Triatec 2,5 og tar nå en tablett hver morgen og kveld. Etter et døgn med hvile og medisin så ble trykket målt til 159/98. Om en uke skal jeg til fastlege for kontroll av blodtrykk, samt ta stilling til videre behandling. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til sterke medisiner - preparatomtalen til Triatec er jo egnet til å skremme vannet av hver og en.... Min innstilling er å behandle blodtrykket med lavest mulig doser og med medisiner som gir minst mulig bivirkninger. For meg er livskvalitet av vesentlig større betydning enn "evig liv" med plager som følge av bivirkninger. Har dere noen anbefalinger i forhold til behandling og hvilke medisiner som kan være verdt å prøve ut? Kan nevne at jeg er normalvektig, røyker ikke, trimmer jevnlig, jobber mye, formen oppleves som god. Har sannsynligvis hatt høyt blodtrykk over en lengre periode. Muligens genetisk disponert for hjerte- og karsykdommer.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 24. november 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei

Triatec er blant de mest brukte blodtrykkssenkende medikamentene vi har. Behandlingen er veldokumentert og min erfaring er at de aller fleste tolererer denne medisinen godt og har lite eller ingen bivirkninger. Så min vurdering er at du har fått bra behandling så langt for ditt høye blodtrykk. Dosen av ethvert medikament vil justeres i forhold til behandlingsrespons og man har et behandlingsmål man styrer etter. Målet for blodtrykksbehandlingen er hos ellers friske < 140/90 mmHg. Dersom man får bivirkninger av ett medikament er det mange andre mulige man kan bytte til. Noen ganger når man ikke behandlingsmålet med bare ett medikament, og det kan være bedre å behandle med to eller flere i middels dose framfor ett i maksimal dose. Flere blodtrykksmedisiner finnes av den grunn også sammen i kombinasjonspreparater slik at man kan få to blodtrykksmedisiner i en tablett. Du har middels dose av Triatec. Håper du kan slippe mer eller flere medikamenter og at du tåler medisinen bra. Dersom legen mener du bør ha mer medisin skal det ligge en god vurdering bak den avgjørelsen.

I tillegg er det flere ting man kan gjøre selv for å bidra til lavere BT og bedre blodtrykksregulering. Du nevner at du allerede gjør flere av disse tingene, fortsette med det! Det er viktig å ikke røyke eller snuse, trene regelmessig, holde seg normalvektig, ikke overdrive alkoholinntak, sunt kosthold med mye frukt og grønt og helst lavt saltinntak og begrense stress. Vi har alle ulik sårbarhet for å utvikle risikotilstander og sykdomstilstander. Dersom du har flere i nærmeste familie med høyt blodtrykk og/eller hjerte-/karsykdom, særlig i ung alder, er det desto viktigere å komme tidlig i gang med behandling av et høyt blodtrykk, både livsstil og medikamenter. Dette for å forebygge komplikasjoner av et høyt blodtrykk over tid.

Lykke til!

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

 

Hjerte/kar

Stikninger i brystet

Hei, jeg har stikkende smerter på utsiden av høyre bryst som kommer og går. Hva kan det være? Kjenner ingen kuler i brystet.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 24. november 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei

Ut fra de få opplysningene jeg har om dine plager og uten en ordentlig undersøkelse av deg er det umulig å gi et sikkert svar. Slike stikninger som kommer og går kan godt komme fra muskulaturen, men andre årsaker bør også vurderes/utelukkes. Jeg anbefaler deg å ta det opp med fastlegen din.

Vennlig hilsen

Ellen H. Julsrud

Hjerte/kar

Blodproppløsende medisiner/antitrombotika

Hva er "proppløsende" medisiner?

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 24. november 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål.

Det finnes mange ulike typer "proppløsende" medisiner, som du skriver. På fagspråket kaller man dem gjerne antitrombotiske medisiner, dvs medisiner som motvirker dannelse av en blodpropp. Noen medisiner løser opp blodpropper som allerede er dannet. De ulike typene av antitrombotisk medisiner påvirker ulike steder i blodlevringsprosessen. Mest brukt er medisiner for å forebygge hjerteinfarkt (som skyldes en blodpropp i en kransåre til hjertet).

Vennlig hilsen Ellen H. Julsrud

Hjerte/kar

Pacing hele tiden

Kan man leve godt med en pacemaker når forbindelsen mellom sinusknuten og Avknuten er brutt? Altså når en pacer hele tiden, og er det mange som har en slik løsning.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 23. november 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Enkelte pasienter er så plaget med hjerterytmeforstyrrelser at det ikke lar seg behandle med medisiner. Det gjelder spesielt atrieflimmer (hjerteflimmer). Denne hjerterytmeforstyrrelsen oppstår i forkamrene og forplanter seg ned i hovedkamrene. Resultatet kan blir svært høy puls. Som regel kan denne høye pulsen bremses med medisiner, men hos noen lar ikke dette seg gjør. Og når man øker dosen medisinen kan pasienten i perioder få alt for lav puls. Det blir veldig lite tilfredsstillende for pasienten. Løsningen kan da bli bryte hjertets forbindelse mellom forkamrene og hovedkamrene (ablasjon). Da kan ikke lenger hjerterytmeforstyrrelser i forkamre ledes ned i hovedkamrene, og pasienten unngår den høye pulsen. Men samtidig mister hjertet også sin evne til å ha en normal puls, og etter en slik prosedyre vil pulsen bli for lav hele tiden. Derfor opererer man inn samtidig en pacemaker. Denne sikrer at pulsen ikke blir for lav. Konsekvensen er at pacemakeren fungerer hele tiden, dvs det blir 100% pacing. 

Det er en god del pasienter som har denne løsningen, og mange blir fornøyd med den. Rytmen blir mye mer stabil. Men i og med at slik pacing er litt "kunstig", kan den hos noen føre til at hjertet ikke jobber like effektivt som et som har en egen og normal rytme. Sammentrekningene i hjertet kan bli såkalt "dyssynkrone", dvs "usymmetriske". For noen pasienter kan dette i seg selv blir et problem og gi plager som tungpust og tretthet. Men det er altså ikke sikkert at dette skjer, og mange pasienter vil føle at den stabile pulsen som behandlingen gir er svært tilfredsstillende. 

For de pasientene som opplever denne dyssynkronien og får plager, finnes det mer avanserte pacemakere som kan bøte på problemet (såkalt CRT). Det blir opp til hjertespsesialisten å avgjøre hvem som egner seg for en slik behandling. 

Med vennlig hilsen,

Wasim Zahid