Hopp direkte til innhold

Korona

Se vår temaside om koronavirus

Viktig melding

Spør eksperten

LHLs eksperter svarer på dine spørsmål om hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, kosthold, astma, allergi, eksem, inneklima, sykdomsmestring og pasientrettigheter.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Sist besvarte spørsmål

Hjerte/kar, Rettigheter

Utredning av hjerteflimmer

Ubehagelig hjerteflimmer som helst kommer når jeg skal legge meg. Hvor lenge er det vanlig at en må vente for å få time på sykehus for videre utredning? Mest redd er jeg for hjerneblødning. Har ikke fått time, men i løpet av juli mnd får jeg beskjed om time ved NSS Bodø.

Har ei søster som har hatt to hjerteinfarkt, sitt første hjerteinfarkt 38 år gammel. Far døde 57 gammel av hjerteinfarkt. Bror som døde 25 år gammel av hjerneblødning. Mor hadde hjerneslag 38 år gammel. Dette gikk ut over hørsel og nærhusken de første åra. Hun klarte seg fint, og levde til hun var 85 år gammel. Selvfølgelig kommer disse hendingene for meg, særlig ved sengetid, og gjør meg urolig. Kanskje sitter det mest i hodet, men det familiære tilsier at jeg gjerne vil bli raskt undersøkt for å få ro i sjela. Vanskelig er det.

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 14. august 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Takk for henvendelsen.

Det er vanskelig å svare på hva vanlig ventetid er. Henvisningen vurderes først og fremst utfra tilstandens alvorlighetsgrad. De som har rett til å bli prioritert skal få nødvendig helsehjelp innen 3 mnd.. Vurderes det slik at man ikke har behov for helsehjelp innen 3 mnd, havner man på vanlig venteliste, og hvor raskt man får time vil avhenge av sykehusets kapasitet. Alle skal få et svar fra sykehuset man er henvist til om man er prioritert eller ikke. Det kan være kortere ventetid hos privatpraktiserende spesialister, men man må påregne å betale noe ekstra. Jeg håper du allerede har fått svar på når du har time, da jeg ser du skulle få det i løpet av juli måned. Hvis ikke vil jeg anbefale deg å kontakte sykehuset direkte, evt ta kontakt med fastlege. Dersom helsetilstanden din forverrer seg i ventetiden på konsultasjon ved sykehuset skal du ta kontakt med fastlege eller sykehuset.

Lykke til!

Hjerte/kar, Rettigheter

Pacemaker og førerkort for lastebil med henger

Hei du, kan man fortsette å kjøre langtransport CE etter at man har operert inn pacemaker? Hilsen ei bekymret dame, :)

Les svaret

Vår ekspert, Ellen Hilde Julsrud, lege svarer

Besvart 14. august 2014
Ellen Hilde Julsrud, lege

Hei og takk for spørsmål!

Ja, det kan man. Men først når man har fått sjekket at alt er ok etter implantasjonen av pacemakeren.

I forhold til om helsekravene for førerkort i klasse 2 og 3, dvs C, C1, D og D1 (med el uten henger, E), henviser jeg til Helsedirektoratets Retningslinjer for Fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker (IS-2070). Der står det at pasienter med pacemaker ansees å ha symptomgivende hjertesykdom og dermed ikke lenger oppfyller helsekravene for å inneha førerkort i klasse 2 og 3. Men det kan gis dispensasjon fra helsekravene fra Fylkesmannen. Det avhenger av risikoen for framtidig bevissthetstap, grunnsykdommen og pacemakerens funksjon. Dispensasjon kan først gis når pacemaker er kontrollert, funnet velfungerende etter implantasjon, og at behandlende spesialist mener pacemakeren har eliminert risikoen for bevissthetstap.

For å kunne fortsette å kjøre langtransport etter implantasjon av pacemaker er det viktig at man får en vurdering hos hjertespesialist som skriver en anbefaling om dispensasjon. Dispensasjonssøknad sendes Fylkesmannens kontor i hjemfylket, hvor det vil avgjøres om dispensasjon innvilges. Inntil det er gjort skal man ikke kjøre kjøretøy i klasse 2 og 3. Lykke til!

 

Hjerte/kar

Tilfredsstillende blodtrykk?

Jeg er 70 år og har blodtrykk på 132/66, er det tilfredsstillende? På forhånd takk for svaret.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er vanskelig å vurdere blodtrykket til en pasient kun basert på en enkeltmåling. Blodtrykksbehandling og vurdering krever flere målinger over tid. Dessuten med blodtrykket alltid sees i sammenheng med resten av helsetilstanden til pasienten. 

For å svare på spørsmålet ditt: Hvis verdien du oppgir er representativ for trykket ditt, vil jeg si at det generelt sett er et veldig tilfredsstillende nivå. 

Mvh

Wasim

Hjerte/kar

Svekket pumpefunksjon i hjertet

hey. når ultralyd undersækelsen viser redusert pumpefjunksjon på venstre hjertekammer..EF 35-40 prosent. er spørsmålet . kan det bli bedre og kan jeg driver med fly hobby fremdeles. takk

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Svekket  pumpefunksjon (hjertesvikt) kan ha mange årsaker. Alt fra kransåresykdom, hjerterytmeforstyrrelser, høyt blodtrykk, klaffefeil til genetiske sykdommer. Om pumpefunksjonen kan bli bedre kommer ofte an på underliggende årsak, og hvor godt denne lar seg behandle. Medisiner kan også bedre hjertets pumpefunksjon. Pasienter med hjertesykdom må ha en spesialisterklæring for å kunne fly. 

Mvh

Wasim

Hjerte/kar

For høy puls av pacemaker?

Etter en hjerteoperasjon (skiftet aortaklaff og del av aorta) fikk jeg AV blokk og måtte derfor få operert inn en pacemaker, Medtronic sensa, i feb. 2014. Jeg har et rart spørsmål, jeg lurer på dersom man får innstillt pulsen for høyt ved en kontroll, kan man dø av for høy puls hvis noe slikt skjer ? Dette er et hypotetisk spørsmål, men undres om det er mulig? Håper å få et svar fra dere.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Dagens pacemakere er svært avanserte makiner og kan programmeres på mange ulike måter. En pacemakers hovedfunksjon er å forhindre at pulsen blir for lav. 

Noen pacemakere fungerer slik at de leser frekvensen i forkamrene, og overfører signalet til hovedkammeret. Det er frekvensen i hovedkammeret som avgjør pulsen. Teoretisk kan man tenke seg at en pasient får en hjerterytmeforstyrrelse i forkammeret og får en svært høy frekvens der. Pacemakeren vil da kunne lede denne frekvensen ned til hovedkammeret og gi høy puls. Men dette er altså teoretisk. For i praksis har pacemakere en innebygget funksjon for å forhindre nettopp en slik situasjon. Hvis pacemakeren merker at frekvens er for høy i forkamrene, leder den ikke signalene ned til hovedkammeret. 

Jeg har ikke opplevd at en pasient har dødd grunnet for høy puls fra en pacemaker. 

mvh

Wasim

Hjerte/kar

Bypass og PCI flere ganger?

Finnes det noen begrensinger for hvor mange ganger samme person kan få utført PCI / utblokking? Og kan samme person bli bypass operert flere ganger? Søker jeg på nettet ser det alltid ut som om en person er ferdig behandlet etter en vellykket utblokking, men i virkeligheten utvikler jo sykdommen seg videre..

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Det er i prinsippet ingen begrensning hvor ofte en pasient kan få utført PCI/utblokking av trange årer på hjertet. Sålenge pasienter har plager og det er teknisk mulig, blir slik behandling vurdert. Jeg opplever daglig pasienter som har hatt flere PCI-behandlinger. 

En person har blitt PCI-behandlet kan på et senere tidspunkt også blir bypass-operert dersom det er grunn til å gjøre en slik operasjon. Og en person som har blitt bypass-operert kan også bli PCI-behandlet senere, dersom han eller hun fortsatt har symptomer. 

Imidlertid er det sjeldent at en person som har blitt bypass-operert får ny bypass-operasjon (teknisk vanskelig). 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar

Lavgradig aortastenose

Hei. Min samboer på 63 år har hatt en kjent lavgradig aortastenose. Siste gang kontrollert i 2010, da med funn av en middelgradient på 27 mmHg og en aorta ascendens med diameter på 4 cm uten at dette sier meg så mye. Er behandlet for høyt blodtrykk og har høy hemoglobin på over 18. Er behandlet med atacand plus og albyl e 75 mg. Han har slitt med smerter i brystet idet han begynner fysisk aktivitet i en lang periode, men som går over etter en stund. Lever ellers sunt og røyker ikke, og mosjonerer.

I april i år fikk han et illebefinnende med besvimelse og ble langt inn på sykehus, der de var innom flere forskjellige diagnoser, deriblant TIA (noe de i ettertid antyder muligens ikke stemmer).

Etter denne hendelsen i april ble han satt på venting og fikk time i juli hos hjerte/kar poliklinikk med tanke på angina. Der finner de at han har alvorlig hjerteklaff-feil (alvorlig aortastenose) som bør opereres innen få uker og får beskjed om å ikke være fysisk aktiv inntil da. Altså har den tidligere diagnosen i 2010 blitt betydelig forverret.

Mitt spørsmål er: Burde ikke min samboer vært fulgt opp hvert år etter han fikk diagnosen lavgradig aortastenose for å følge utviklingen? Han har ikke vært på noen kontroll siden 2010. Personlig synes jeg ikke min samboer er fulgt opp slik han burde, og noe er oversett på veien i sykdomsbildet hans. Vi er svært engstelig og dette tar på psykisk, samt gå å vente på time for operasjon som vi synes trekker ut. Har også en datter som er kjemperedd for sin pappa. Takker så mye for tilbakemelding

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Aortastenose er den vanligste formen for klaffefeil. Det er klaffen mellom venstre hovedkammer og hovedpulsåren som rammes. Tilstanden graderes fra mild, via moderat, til alvorlig, avhengig av hvor trang klaffen er. Tilstanden er som regel progressiv, og klaffen blir gradvis trangere. Men denne prossessen vil for de fleste pasienter ta mange år. De fleste merker verken symptomer eller begrensninger i sin fysiske yteevne før den har blitt svært trang (alvorlig grad). Den endelige behandlingen er operasjon, hvor den ødelagte klaffen skjæres ut og erstattes med en klaffeprotese. 

Hvis en pasient får påvist en lavgradig aortastenose (mild grad) er det vanligvis ikke nøvendig med noen ny kontroll før 2 år. Dette fordi utviklingen går tregt for de fleste. 

Jeg har stor forståelse for deres bekymring. Samtidig er det betryggende å vite at dere nå er i systemet, og at han snart vil få behandling. I og med at dere har fått ventetid på noen uker, vil jeg anta at dette er medisinsk sett forsvarlig, og at beslutningen er tatt etter en nøye vurdering av tilstanden til mannen din. Men dersom han skulle bli verre, er det viktig at dere tar kontakt med legen deres, slik at evt fremskynding av operasjon kan vurderes. Jeg ønsker dere lykke til.

Mvh

Wasim

Hjerte/kar, Fysisk aktivitet

Trening med artostenose

Hei! Jeg fikk påvist aorta stenose etter en strepptokokk infeksjon for 6 mnd siden. Jeg lurer på om det ligger noe begrensninger i forhold til trening. Er ingen treningsnarkoman men liker å sykle, gå på ski, svømme osv. Stiller gjerne opp på et sykkelritt i ny og ne. Har blitt litt bekymret for å presse hjerte for mye etter dette. Har ikke merket noe når jeg har vært ute og trent så langt. I følge lege som satte diagnosen, var innsnevringen minimal og jeg fikk beskjed om å komme tilbake om ett til to år for å ta en ny ultralyd for å sikre at det ikke er blitt verre.

Les svaret

Vår ekspert, Wasim Zahid, Hjertespesialist svarer

Besvart 12. august 2014
Wasim Zahid, Hjertespesialist

Hei

Aortastenose er den vanligste formen for klaffefeil. Det er klaffen mellom venstre hovedkammer og hovedpulsåren som rammes. Den graderes fra mild, via moderat, til alvorlig, avhengig av hvor trang klaffen er. Tilstanden er som regel progressiv, og klaffen blir gradvis trangere. Men denne prossessen kan ta mange år. De fleste merker verken symptomer eller begrensninger i sin fysiske yteevne før den har blitt svært trang (alvorlig grad). Den endelige behandlingen er operasjon, hvor den ødelagte klaffen skjæres ut og erstattes med en klaffeprotese. 

Du trenger ikke å være redd for å presse deg i treningen. Det vil ikke forverre tilstanden din. Du bør leve så normalt som mulig, følge rådene til legene dine angående kontroller og videre behandling. 

Mvh

Wasim Zahid

Hjerte/kar, Kosthold

Plantebasert kosthold

Hei!

Jeg har nå lest gjennom samtlige av artiklene som er lagt ut på ernæring og helse-siden (http://www.lhl.no/kosthold/ernaring-og-helse1/). Der opplever jeg at det er mye god informasjon, men at det er for mye detaljer til at hovedbudskapet blir klart nok. Hovedrådet er rett og slett alt for diffust, tvetydig og generelt: "Det beste kostrådet er å spise alt med måte." Hva dette betyr er vanskelig å si, hvis man ikke vet hva "med måte" innebærer (uprossesert/hel belgfrukt, korn, nøtter, frukt, grønnsaker og vann har vel f.eks. større "med måte"-toleranse – iaf målt i antall gram pr dag – enn f.eks. salt, sukker, mettet fett og alkohol?).

Derfor blir spørsmålet mitt: Hva er årsaken til at LHL ikke simpelthen anbefaler et 100 % plantebasert, helt og naturlig kosthold, uten tilsatt (prosesserte) karbohydrater, fett og alkohol, som det beste kostrådet? Det er etter min mening konkret, lett å forholde seg til, og oppnår – så vidt jeg kan se – samtlige av de elleve kostholdskomponentene du skrev om at forskerne ved Harvard Medical School har kunnet måle med harde tall (http://www.lhl.no/kosthold/ernaring-og-helse/bedre-kosthold-etter-hjerteinfarkt-kan-gi-lengre-liv/), med unntak av komponent nummer seks ("omega-3-fettsyrer fra fisk").

Bortsett fra vitamin b12, vitamin d og nettopp omega-3 – som befolkningen (i USA, jeg har ikke slått opp Norge) uansett burde ta tilskudd av, fordi de fleste får i seg for lite – er vel samtlige av næringsstoffene vi trenger godt dekket av et slikt allsidig, 100 % plantebasert, helt og naturlig kosthold?

Les svaret

Vår ekspert, Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring svarer

Besvart 11. august 2014
Erik Arnesen, Rådgiver, kosthold og ernæring

Hei, takk for et godt innspill og en interessant problemstilling.

Jeg kan godt forstå at råd om “moderasjon” og “balanse” virker abstrakt og upresist. Men det er fordi vi vet mest om det grunnleggende, selv om det finnes en rekke måter å variere dette på etter individuelle behov og preferanser.

LHL anbefaler et plantebasert kosthold, i betydningen et kosthold hvor hovedtyngden utgjøres av næringstett mat fra planteriket. Vi forholder oss til målene i den nasjonale og nordiske ernæringspolitikken, som innebærer et redusert inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og et økt inntak av fisk og sjømat.

Men jeg antar at du med “plantebasert” mener et kosthold som ekskluderer all animalsk mat, inkludert fisk, egg og meieriprodukter. Dette ble tidligere sett på som eksentrisk og sært, men vi ser at det begynner å bli mer anerkjent (for eksempel gikk den nye presidenten av American College of Cardiology ut og anbefalte pasienter å spise et vegankosthold).

Et godt planlagt og balansert vegetarkosthold kan være ernæringsmessig adekvat, helsefremmende og bidra til å forebygge bl.a. hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom. Lakto-ovo-vegetariske kosthold (som inkluderer melk- og eggeprodukter) er forbundet med høyere levealder og mindre dødelighet av hjertesykdom, samt lavere kolesterol og blodtrykk.  Det har til og med vist seg å kunne bidra til å reversere koronarsykdom.

Næringsstoffer

På den annen side er det en viss risiko for at det å utelukke flere store matvaregrupper fører til et ubalansert og utilstrekkelig kosthold, dersom man ikke setter seg godt inn i det man gjør og velger riktig. I et typisk norsk kosthold står eksempelvis melk/yoghurt, kjøtt og ost for ca. 50 prosent av vitamin B2-inntaket, melk og ost står for 65 prosent av kalsium. Dette er riktignok næringsstoffer man kan få i seg fra plantemat alene. Slik er det imidlertid ikke med vitamin B12 og vitamin D, som du påpeker. Fisk og kjøtt er også viktige kilder til selen.

Andre næringsstoffer finnes i relativt store mengder i plantemat, men tas ikke like godt opp i kroppen som når de kommer fra animalsk mat (eksempler er jern og sink).

En pragmatisk holdning

Det finnes med andre ord utfordringer knyttet til et rent vegetarkosthold, noe som gjør at det ikke passer for alle. En annen ting vi må ta hensyn til er om kostholdet er kulturelt og sosialt akseptabelt. Ofte er det lite bærekraftig å endre kostholdet dersom man blir nødt til å spise og leve annerledes enn alle andre man omgir seg med, eller man må spise mat som er vesentlig forskjellig fra det som er lett tilgjengelig. Dette skaper enda en barriere mot å anbefale alle et 100 % vegetarkosthold.

Jeg vil også påpeke at LHLs kostholdsråd ikke bare skal gjelde for hjertesyke. I vår målgruppe finnes også de som er i ernæringsmessig risiko på grunn av sin alder og/eller sykdom, og som har som største utfordring å få i seg nok mat. Vi ønsker heller ikke bare å gi “terapeutiske” kostholdsråd, men også fremme et kosthold som er helsefremmende og positivt for majoriteten av befolkningen. Dette må selvsagt til enhver tid vurderes i lys av ny forskning. 

Vekt på helheten

Som sagt kan et fullstendig plantebasert kosthold være et veldig godt valg, men vi mener det ikke finnes et overbevisende grunnlag for en sort/hvitt-tilnærming mht. animalsk mat. Kjøtt er ikke kategorisk "bra" eller "farlig", men noen typer kjøtt er bedre enn andre. Et middelhavskosthold, eller et sunt nordisk kosthold, er for eksempel ernærings- og helsemessig sett vel så bra som et vegetarisk kosthold, og disse inneholder fisk og mindre mengder kjøtt - men mye mer frukt og grønnsaker enn det de fleste i dag spiser. Vårt hovedbudskap er at helsa blir mest påvirket av summen av det totale kostholdet, fremfor av enkeltvise matvarer og næringsstoffer.